Agder University Research Archive
Not a member yet
9366 research outputs found
Sort by
Film som forsoningsarbeid i skolen
Get PDFI denne masteroppgaven har jeg analysert de to samiske samtidsfilmene Ellos eatnu – La elva leve (2023) og Stöld (2024). Analysen er narratologisk og komparativ. Jeg har undersøkt hvordan filmene gjennom filmatiske grep, fremstiller konsekvenser av assimileringen av samer. Psykiske konsekvenser og selvmord er temaer jeg har hatt særlig fokus på i analysen. Jeg har lagt hovedvekt på analysedelen hvor jeg anvender psykoanalytisk filmteori for å forstå hvordan kompleks tematikk som skam, ubehag, håpløshet, selvmord og håp kommer til uttrykk. I diskusjonen diskuterer jeg funnene og bruker kognitiv filmteori i tillegg psykoanalytisk filmteori. Dette har en hensikt med å bringe diskusjonen videre til hvordan filmene kan brukes didaktisk i undervisning på ungdomstrinnet. Målet med masteroppgaven er å undersøke hvordan man kan begrunne bruken av filmene i norskundervisning på ungdomstrinnet for å lære å snakke om konsekvenser som følge av assimileringen av samer
Hvis alle ser at du har feil, det er jo ikke så gøy
Get PDFMotivasjon er en sentral del av matematikkfaget og er viktig for at elevene skal legge inn innsats i faget. I den overordnede delen av læreplanen (Utdanningsdirektoratet, 2017) legges det vekt på å fremme elevenes motivasjon og at de skal forstå sine egne læringsprosesser. Teoretiske perspektiver innenfor matematikkdidaktikk understreker også betydningen av at alle elever får tilbakemeldinger utenom vurderingssituasjoner, samt at det gis mulighet til å gjøre feil uten at dette påvirker karaktersetting.
I løpet av de siste årene har det blitt lansert flere digitale verktøy som legger til rette for elevmedvirkning og deling av løsninger i undervisningen. Slike verktøy muliggjør blant annet anonym deling av elevenes løsninger i klasserommet. På bakgrunn av dette har vi gjort en kvalitativ casestudie hvor vi gjennomførte et undervisningsopplegg med bruk av det digitale verktøyet Curipod i en klasse med 1T-elever. Studien tar utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål:
Hvordan beskriver elever sin egen motivasjon i matematikk ved bruk av det digitale samhandlingsverktøyet Curipod, i videregående skole?
Studien er basert på tre undervisningsøkter med Curipod, etterfulgt av semi-strukturerte intervju med fire elever og en gruppe på tre. I tillegg gjennomførte hele klassen en spørreskjemaundersøkelse. Med intervjuene ble det gjennomført en refleksiv tematisk analyse som ble kvantifisert opp mot spørreskjemaundersøkelsen. Her ble det identifisert fem temaer: 1) Anonymitet skapte en trygghet i klasserommet, 2) Nyttig å se hverandres løsninger og lære av feil, 3) Et flertall hadde følelse av deltakelse i timen, 4) Elevene følte på tidspress og 5) Et flertall følte på mestring. Analysen viste at de fleste elevene opplevde det som trygt å dele løsninger anonymt, og at det var nyttig å lære av hverandres feil og løsninger. Flere av elevene følte på tidspress på grunn av nedtellingsklokken og liten tid, samtidig som det var en variert følelse av mestring og mestringsoversikt
Optimization of Battery Energy Storage Systems in the Norwegian Distribution Grid: A Comparative Study of Operational Strategies and Value Stacking for Invest- ment Viability
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan batteribaserte energilagringssystemer (BESS) kan fungere som et strategisk alternativ til tradisjonelle nettforsterkninger ved å bidra til å utsette behovet for kapasitetsutvidelser i det norske distribusjonsnettet. Med transformatorstasjonen på Timenes i Kristiansand som case, analyseres hvordan et mellomstort litium-ion-batteri (12 MWh / 2 MW) kan bidra til effekttopping og flaskehalshåndtering under perioder med høy belastning. Fem ulike driftsstrategier og eiermodeller sammenlignes gjennom optimaliseringsmodeller som tar hensyn til tekniske begrensninger, økonomiske faktorer og gjeldende reguleringer.
Resultatene viser at BESS kan gi betydelige tekniske fordeler, særlig når det gjelder lokal håndtering av flaskehalser i nettet. Samtidig er lønnsomheten svært sensitiv for investeringskostnader, batteridegradering og tilgangen til markedsinntekter. Av de undersøkte strategiene er det kun deltakelse i fleksibilitetsmarkedet under gunstige tariffbetingelser som gir marginal lønnsomhet over en periode på ti år. Funnene peker på viktigheten av bedre insentivordninger og samspill mellom nettselskaper og tredjepartsoperatører
Havvindutvikling i Agder: en casestudie av regionale utvikling og ringvirkninger
No full textHovedformålet med denne studien er å undersøke hvordan havvindutbygging kan skape ringvirkninger og bidra til regional verdiskaping og næringsutvikling i Agder. Fokuset er rettet mot hvordan etablerte industrielle strukturer, geografiske fortrinn og samarbeid mellom regionale aktører kan legge grunnlaget for en ny havvindnæring. Oppgaven er gjennomført som en kvalitativ casestudie basert på fire intervjuer med sentrale aktører fra akademia, næringsliv og offentlig sektor. Følgende forskerspørsmål ble utarbeidet.
1.Hvilke lokaliseringsfaktorer lå til grunn for at Agder ble valgt som lokasjon for ny havvindsatsning Norge?
2.Hvilke næringsmessige og industrielle aktiviteter kan skape ringvirkninger for havvindindustrien i Agder på kort og lang sikt?
Teoretiske Spørsmål
3.Hvordan kan teorier om lokaliseringsfaktorer og regionale innovasjonssystem bidra til å forklare fremveksten av havvindindustrien?
Handlingsorientert spørsmål
4.Hvordan kan regionale innovasjonssystemer rigges for å fremme økonomisk vekst, kunnskapsutvikling og samarbeid i havvindsektoren?
Teoretisk bygger oppgaven på både klassisk lokaliseringsteori og nyere perspektiver som RIS og CoRIS. For å kunne knytte teori til funnene i drøftingen, ble det laget et analytisk rammeverk. Dette rammeverket hjelper oss å forstå hvordan ulike aktører og forhold i regionen spiller sammen og påvirker utviklingen. CoRIS modellen viser at når mange aktører samarbeider og jobber mot felles mål, kan det styrke både samhandling og utvikling i regionen. På denne måten gir kombinasjonen av lokaliseringsteori og innovasjonsteori en forklaring på hvordan Agder kan bli en sterk og ledende region innen havvind.
Funnene fra analysen viser at Agder har flere sterke lokaliseringsfaktorer. Nærhet til Sørlige Nordsjø II, utviklingen av ny E39 og godt utbygd infrastruktur gir regionen et konkurransefortrinn. I tillegg trekkes lang erfaring fra offshoreindustri og en solid leverandørindustri frem som viktige ressurser. Samtidig ble det utrykket et økende behovet for mer spesialisert arbeidskraft, spesielt innen montasje, drift og vedlikehold, som en mulig utfordring.
Et sentralt funn er betydningen av agglomerasjonseffekter, der geografisk nærhet mellom aktører kan stimulere til innovasjon. For at dette skal lykkes, må det også være sosial nærhet og tillit mellom aktørene. Regionen har allerede deler av et velfungerende regionalt innovasjonssystem, spesielt i større byer. Men svakere tilknytninger i mindre byer trekkes frem som en utfordring.
For å lykkes må hele regionen kobles sammen, og dem mindre lokalsamfunnene må inkluderes i arbeidet.
Videre peker funnene på at havvind kan bidra til økt sysselsetting, utvikling av nye kompetansemiljøer og styrket FoU-aktivitet. Samtidig må regionen evne å beholde og tiltrekke aktører over tid. Dette forutsetter en langsiktig strategi for både arbeidsplasser og næringsmiljøer.
Studien viser at CoRIS rammeverket kan brukes til å forstå hvordan regioner kan møte store utfordringer som det grønne skiftet. Når flere aktører samarbeider og trekker i samme retning, blir det lettere å bygge opp både samarbeid, kapasitet og utvikling i regionen. Ved å bruke både lokaliseringsteori og innovasjonsteori kan vi bedre forstå hvordan Agder kan bli en sterk havvindregion.
Samlet sett viser studien at Agder har gode forutsetninger for å lykkes, men dette krever målrettet innsats, koordinering og evne til å bygge tillit og samarbeid på tvers av sektorer og geografi
Inkluderingsprinsippets rolle i opplæringen: Hvordan fremmes inkluderingsprinsippet i dokumentene i lovarbeidet frem mot ny opplæringslov, og i den nye loven? – En dokumentanalyse
Get PDFHøsten 2024 ble opplæringsloven fra 1998 erstattet med en ny lov. Opplæringsloven er av avgjørende betydning for skolens praksis, og en ny lov vil derfor kunne være med på å fremme eller hemme inkluderende opplæring. Denne masteroppgaven søker å undersøke fenomenet inkludering i lovforarbeidene, lovvedtaket og selve opplæringsloven, gjennom å se på hvordan inkluderingsprinsippet fremmes i de aktuelle dokumentene. Studien har følgende problemstilling: Hvordan fremmes inkluderingsprinsippet i dokumentene i lovarbeidet frem mot ny opplæringslov, og i den nye loven? Det har blitt gjennomført en dokumentanalyse som i hovedsak er en kvalitativ innholdsanalyse, men deler av analyseprosessen har også en kvantitativ tilnærming. Gjennom en dekonstruksjon av inkluderingsbegrepet, med utgangspunkt i teori, har det blitt etablert søkeord for å gjennomføre søk i dokumentene. Søkeordene dekker ulike deler av innholdet i inkluderingsprinsippet, og favner til sammen helheten i prinsippet.
Resultatene fra studien viser at inkluderingsbegrepet har fått plass i den nye lovteksten, noe det ikke hadde i forrige lov. Samtidig kommer det frem at begrepet kun brukes i lovteksten i sammenheng med systemnivå, og nevnes ikke i beskrivelsen av individuelt tilrettelagt opplæring. Resultatene kan også indikere at inkluderingsperspektivet for elever med særlige behov i opplæringen forsvinner litt i mengden av andre sårbare grupper. I tillegg gir resultatene fra studien signaler om at vurdering av elevenes læringsutbytte har høy prioritet, og formidler et kunnskapssyn som i stor grad vektlegger prestasjoner og resultater, fremfor danningsprosesser. Dette kan få negative følger for inkluderende opplæring (Bachmann et al., 2010), og studien peker på at dette gir økt behov for et tydelig fokus på inkludering av elever med individuelt tilrettelagt opplæring. Resultatene viser videre at elevenes rett til medvirkning blir løftet frem i dokumentene, noe som står sentralt i inkluderingsprinsippet. Studien peker også på at flere av de sentrale begrepene i inkluderingsprinsippet som brukes i loven, kun er å finne i formålsparagrafen. Plasseringen signaliserer at begrepene er sentrale i opplæringen, men samtidig kan plasseringen også være uheldig. Forskning viser at ansatte i skolen har lite kjennskap til regelverkene (Herlofsen & Lie, 2022), og det er dermed ikke selvfølgelig at de forholder seg til denne overordnede paragrafen. Resultatene fra studien viser at begrepene som til sammen definerer inkluderende opplæring, er tydelig til stede og fremmer inkluderingsprinsippet i forarbeidene. Samtidig viser studien at inkluderingsprinsippet ikke fremmes tydelig nok i lovteksten for «ikke-juristene» i skolen som skal ta loven i bruk
Vis meg dine fjær og jeg skal si deg hvem du er.
Get PDFUnder studier av mytemønster hos lappugle (Solheim 2011a), hubro (Solheim 2011b) og snøugle (Solheim 2012) ble jeg klar over at mønstre i disse store uglenes vinge og stjertfjær er svært særegne, og like individuelle som våre fingeravtrykk. Ved hjelp av bilder av vingene på lappugler og snøugler innfanget under ringmerking, og fluktbilder av disse store uglene, har jeg beskrevet hvordan slike karakterer kan brukes for å gjenkjenne individene når de ikke er fanget eller merket (Solheim 2016).
Jeg har også anvendt denne metodikken i ulike feltstudier av lappugle (Solheim 2014) og snøugle (Solheim og Sokolov 2021). For å vise hvor effektivt dette kan brukes som verktøy har jeg tatt fram to interessante tilfeller av lappuglers opptreden i 2019.publishedVersio
Contract & Supplier Termination: Factors Affecting Supplier Risk Management Across Industries
Get PDFThird-party risk management (TPRM) extends beyond traditional financial and operational domains, requiring strategies to manage various risks of organisations' outsourced services. This involves managing supplier relationships and evaluating the dynamics between the acquirer and the supplier, in addition to the contract terms. However, the need for exit strategies depends on the criticality of the supplier relationship, which is governed by factors such as supplier costs, service quality, and the availability of alternative providers. As technology adoption accelerates, organisations increasingly depend on third-party providers to access developing technologies, acquire specialised expertise, and maintain operational agility in a competitive landscape. Through a qualitative study with semi-structured interviews, fourteen IT and risk management specialists from different countries and industries have identified key challenges within the termination phase of the TPRM lifecycle. Due to the current cyber landscape and geopolitical situation, this area has attracted growing attention. Regulatory focus from the EU and local authorities, such as data protection authorities in the Nordics, has recently recommended implementing exit strategies for certain services under certain conditions. Despite increased attention, participants in this study highlighted that the termination phase remains an underdeveloped aspect of the TPRM lifecycle. The significance of this issue becomes particularly apparent when strategic partners from long-standing strategic partners challenge democratic values that diverge from established Western norms. In scenarios where outsourcing is unavoidable, the matter of whom to collaborate with and place trust in assumes greater importance
«Som et lite sandkorn i en stor ørken». En kvalitativ studie om læreres erfaringer og opplevelser med sin deltakelse i et spesialpedagogisk kompetanseutviklingsprosjekt.
Get PDFEt økende fokus på kompetanseutvikling, og interessen for læreres spesialpedagogiske kompetanse i skolen, har vært gjeldende de siste årene. Dette viser seg i Stortingsmelding 6 (Meld. St. 6 (2019-2020)) tilskuddsordninger (Utdanningsdirektoratet, 2023b) og rapporter (Nordahl, 2018) som har blitt publisert. Dette har lagt grunnlaget for gjennomføringen av ulike kompetanseutviklingsprosjekter på skolene i Norge.
Hensikten med denne studien er å undersøke hvordan ungdomsskolelærere har erfart og opplevd å ta del i et kompetanseutviklingsprosjekt hvor de skal heve sin spesialpedagogiske kompetanse. Med denne bakgrunnen ble følgende problemstillingen utarbeidet: Hvilke erfaringer og opplevelser har ungdomsskolelærere med sin deltakelse i et spesialpedagogisk kompetanseutviklingsprosjekt? Studien har valgt en kvalitativ tilnærming hvor datamaterialet har blitt innhentet gjennom semi-strukturerte intervjuer av seks ungdomsskolelærere. Studien tok utgangspunkt i to teoretiske perspektiver: menneskelig utvikling gjennom Bronfenbrenner sin utviklingsøkologiske modell (1979) og selvbestemmelsesteorien av Ryan og Deci (2017).
Presentasjon av funn ble fremlagt gjennom tre kategorier: motivasjon for deltakelse i prosjektet, arbeidsmetode og samarbeid fra prosjektet og utvikling av kompetanse i prosjektet. Det kommer frem at noen av lærerne har god motivasjon, mens andre har mindre motivasjon fordi de ser prosjektet som stress og ekstra arbeid. Fra erfaringer beskriver lærerne prosjektet som nyttig og relevant for lærerprofesjonen. Det viser seg at lærerne sitter igjen med kompetanse i å bruke pedagogisk analyse, men ønsker mer kompetanse til å møte mangfoldet i skolen.
Studien viser at ledelsen har stor påvirkning inn i kompetanseutviklingsprosjektet. Dette har påvirkning på læreres motivasjon og engasjement. Samarbeidet sees som verdifullt, samtidig beskriver lærerne samarbeidets verdi ulikt ut ifra hvilke av aktørene de samarbeider med. Betydningen av at kompetanseutviklingsprosjektet er relevant for lærerprofesjonen, står sterkt hos deltakerne i denne studien. Studien konkluderer med at læreres erfaringer og opplevelser viser til viktigheten av en støttende og aktiv ledelse som legger til rette for følelse av autonomi, og et godt samarbeid som gir en følelse av tilhørighet. Samtidig bør prosjektet ligge nært læreres hverdag slik at de kan kjenne på en kompetanse i møte med utviklingsarbeidet
Bak rapportens fasade: Organisering i møte med et bevegelig mål
Get PDFNæringslivet står ovenfor økende forventinger om å rapportere på bærekraft som følge av nye regulatoriske krav, og store, ikke børsnoterte foretak er intet unntak. EUs bærekraftsdirektivet, CSRD, er en omfattende regulering som disse selskapene etter planen skulle rapportert på fra regnskapsåret 2025. Som et resultat har mange bedrifter gjort tiltak og interne prosesser for å imøtekomme de nye kravene. Med omnibusforslaget, som ble lagt frem i februar 2025, har imidlertid rapporteringskravet blitt utsatt. Likevel hadde mange bedrifter allerede gjort betydelige forberedelser og organisatoriske endringer. Målet med denne oppgaven har vært å undersøke hvordan store, ikke børsnoterte foretak har organisert arbeidet med bærekraftsarbeidet på veien mot CSRD rapportering, samt å se hvordan dette arbeidet påvirkes videre i lys av omnibusforslaget.
Det er i denne oppgaven er det benyttet kvalitativ metode for å besvare vår problemstilling. Det er gjennomført datainnsamling ved hjelp av semistrukturerte intervjuer med seks store, ikke børsnoterte foretak. Den innsamlede dataen er så analysert ved hjelp av Gioia metode som passer bra i en eksplorativ, og induktiv studie som denne. Gjennom bruk av Gioia metode så er det utarbeidet en datastruktur som legger til rette for å diskutere funnene opp mot forskningsspørsmålene og allerede eksisterende litteratur.
Studiens funn tyder på at bedrifter har løst bærekraftsrapportering ulikt inn mot implementeringen av CSRD. Vi ser at ansvar og arbeidet med rapporteringen er plassert i ulike avdelinger, og at det har vært ulik bruk av konsulenter. Vi ser noen fellesnevnere knyttet til bruken av bærekraftsteam, samt at alle informantene rapporterer om samme utfordringer knyttet til rapporteringen. Siden omnibus forslaget fra EU ble publisert før vi startet vår datainnsamling ga dette oss mulighet til å stille informantene spørsmål om deres reaksjoner og endringer knyttet til dette forslaget. Vi ser at alle våre informanter reagerer positivt på omnibus forslaget og rapporterer om at dette frigir kapasitet til annet bærekraftsarbeidet. Dobbelvesentlighetsanalysen som en del av forberedelsene mot CSRD rapportering gis en videre rolle som strategiarbeid, selv om CSRD rapporteringen legges på is.
Oppgaven har bidratt til å øke forståelse av organisering av bærekraftsrapportering og hvilke faktorer som spiller inn i organiseringen. Denne har også gitt innblikk i hva bedriftene tenker å gjøre nå etter omnibusforslaget
Kontaktlæreren i spenningsfeltet: Tverrprofesjonelt samarbeid om elever med behov for individuell tilrettelegging
Get PDFFormålet med denne masteroppgaven er å utforske hvordan kontaktlærere i grunnskolen erfarer tverrprofesjonelt samarbeid, med særlig fokus på samarbeidet med pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), skoleledelsen, kollegaer og foresatte til elever med behov for individuell tilrettelegging.
Problemstilling:
Betydningen av tverrprofesjonelt samarbeid i grunnskolen: Lærernes erfaringer av samarbeid med pedagogisk-psykologisk tjeneste, ledelsen, kollegaer og foresatte til elever med behov for individuell tilrettelegging.
Denne studien er et forsøk på å identifisere faktorer som fremmer og hemmer tverrprofesjonelt samarbeid i grunnskolen rundt elever med elever med behov for individuell tilrettelegging. Studien bygger på en kvalitativ metode og har et fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. Det empiriske materialet er samlet inn gjennom semistrukturerte intervjuer med seks kontaktlærere fra ulike deler av landet, og er analysert ved hjelp av tematisk analysemetode, beskrevet av Braun og Clarke (2006). Det teoretiske rammeverket er basert på Bronfenbrenners (1979) bioøkologiske modell og Luhmanns (1984) systemteori.
Funnene viser at kontaktlærerne opplever tverrprofesjonelt samarbeid som både meningsfullt og utfordrende. De beskriver seg selv som sentrale bindeledd med tett kjennskap til elevens hverdag og behov, men peker samtidig på utfordringer knyttet til manglende ressurser, uklar rollefordeling, begrenset støtte og skjev maktbalanse – særlig i samarbeidet med PPT og foresatte. Studien viser også at strukturelle og relasjonelle faktorer spiller en viktig rolle for hvordan samarbeidet fungerer i praksis.
Kontaktlærerne fremhever betydningen av felles mål, gjensidig tillit og åpen kommunikasjon for å lykkes med samarbeidet. Når ulike aktører klarer å etablere felles forståelse og fordele ansvar på en balansert måte, oppleves samarbeidet som konstruktivt og til beste for eleven. Samtidig etterlyses bedre strukturelle rammer, tydeligere ledelse, og ikke minst mer støtte og avlastning – kontaktlærerne uttrykker et behov for å kunne dele på ansvar og oppgaver i arbeidet med elever som har behov for individuell tilrettelegging