Agder University Research Archive
Not a member yet
9366 research outputs found
Sort by
Vitenskapsformidling i en digital æra: En retorisk analyse av YouTube-kanalen Kurzgesagt – In a Nutshell
Full text linkNorsk:
Denne masteroppgaven undersøker hvordan den populære YouTube-kanalen Kurzgesagt – In a Nutshell benytter seg av retoriske og multimodale strategier for å undervise og underholde seere. Ved bruk av klassiske retoriske strategier og multimodalitet, analyserer oppgaven tre representative Kurzgesagt videoer. En kvalitativ retorisk analyse av videoene er gjennomført for å identifisere hvordan Kurzgesagt balanserer mellom vitenskapsformidling og underholdning.
Kurzgesagt etablerer etos gjennom nøye forskning, transparente kilder og en konsistent visuell merkevare. Patos kommer fra bruk av historiefortelling, metaforer og analogier for å gjøre abstrakte, eller komplekse, konsepter relaterbare. Logos stammer hovedsakelig fra logisk strukturerte forklaringer og dokumenterte fakta.
Denne oppgaven bidrar til å forstå teknikkene som blir brukt av moderne vitenskapsformidlere i et digitalt landskap.
English:
This master’s thesis examines how the popular YouTube-channel Kurzgesagt – In a Nutshell employs rhetorical and multimodal strategies in order to educate and entertain viewers. By using classic rhetorical strategies and multimodality, this thesis analyses three representative Kurzgesagt videos. A qualitative rhetorical analysis of the videos has been conducted to identify how Kurzgesagt maintain the balance between science education and entertainment.
Kurzgesagt establishes ethos through rigorous research, transparency in their sources and a consistent visual brand. Pathos stems from use of storytelling, metaphors, and analogies to make abstract, or hard to grasp, concepts relatable. Logos mainly stems from logically structured explanations and proven facts.
This thesis contributes to understanding the techniques employed by modern science educators in an increasingly digital landscape
The Role of Generative Artificial Intelligence in Formative Self-Assessment in the English Classroom
Full text linkAbstract in English
Generative Artificial Intelligence (GAI) has experienced rapid global growth in usage, prompting the education sector to consider its implications, particularly in English as a Second Language (ESL) classrooms. While emerging research explores the integration of GAI in education, limited attention has been given to pupils’ experiences and the role of GAI in providing formative self-assessment. This study addresses that gap by investigating how pupils perceive and interact with GAI as a feedback tool and offers practical insights for educators seeking to implement it effectively. We gathered data from focus group interviews and screen recordings. The findings suggest that pupils are both skeptical and curious about the potential of GAI. While some find it helpful for improving structure and generating ideas, others struggle with its limitations and reliability. Crucially, the study underscores the importance of teacher guidance: pupils need explicit instruction on how to use GAI effectively, rather than being left to explore its use independently.
Sammendrag på norsk
Generativ kunstig intelligens (GAI) har opplevd en rask global vekst, noe som har fått utdanningssektoren til å vurdere hvordan det kan bli brukt i skolen, spesielt i engelskundervisningen. Selv om det er noe forskning på integreringen av GAI i utdanning, har det blitt gitt lite oppmerksomhet til elevenes erfaringer og rollen GAI har i å gi formativ egenvurdering. Denne studien adresserer dette forskningshullet ved å undersøke hvordan elever oppfatter og bruker GAI som et tilbakemeldingsverktøy. Denne studien gir praktisk innsikt for lærere som ønsker å implementere GAI effektivt i deres arbeid. Vi har samlet data fra fokusgruppeintervjuer og skjermopptak. Funnene antyder at elever er både skeptiske og nysgjerrige på potensialet til GAI. Mens noen mener det er et nyttig verktøy for å forbedre struktur og generere ideer, sliter andre med begrensningene og påliteligheten med GAI. Denne studien understreker betydningen av lærerveiledning: elever trenger opplæring i hvordan de kan bruke GAI hensiktsmessig og effektivt, i stedet for å bli etterlatt til å utforske bruken på egenhånd
Airbnb og korttidsutleies påvirkning på boligleiemarkedet: evidens fra Tromsø
Full text linkSammendrag
Tromsø har de siste årene vært preget av en betydelig vekst i internasjonal turisme, hvor reisende kommer for å se nordlys og oppleve det arktiske klimaet. Parallelt med dette opplever byen et stadig mer presset boligmarked, og økende leiepriser. Den økte etterspørselen etter korttidsutleie har ført til en markant økning i antall boliger som tilbys gjennom plattformer som Airbnb. Denne utviklingen har reist spørsmål om hvorvidt korttidsutleie påvirker det tradisjonelle bolig- og leiemarkedet i Tromsø. Formålet med denne oppgaven ble dermed å undersøke i hvilken grad økt Airbnb-aktivitet påvirker leiemarkedet i Tromsø, og hvordan konsekvenser dette har for prisdannelse og boligtilgjengelighet.
Den metodiske tilnærmingen tar for seg omfattende data fra flere kilder, hvor det er benyttet en OLS-regresjon i kombinasjon med deskriptiv statistikk for å estimere effekter av mulige forhold som påvirker leiemarkedet. Resultatene viser at en økning i Airbnb-aktivitet er positivt assosiert med høyere leiepriser i langtidsleiemarkedet. Samtidig finner vi indikasjoner på at det skjer en strukturell omfordeling av utleiebolig fra langtidsleiemarkedet, til korttidsleiemarkedet. Effekten fremstår som signifikant, men moderat i størrelse. Videre byr utredningen på interessante og uventede funn, hvor sekundærboliger er positivt assosiert med leiepriser, noe som er motstridende til teori.
Oppgaven konkluderer med at korttidsutleie gjennom Airbnb har målbare effekter på Tromsøs leiemarked, og at dette særlig kommer til uttrykk gjennom redusert tilbud av langtidsleieboliger og et forsterket press på leieprisene
Helhet og sammenheng gjennom Rekomp satsingen? En studie av Rekomp satsingen blandt styrerne i Venneslabarnehagene
Full text linkI denne masteroppgaven har vi undersøkt hvordan Regional ordning for kompetanseutvikling (Rekomp) har bidratt til at styrerne opplever helhet og sammenheng i Rekomp satsingen i Venneslabarnehagene. I tillegg ønsket vi å finne ut om Rekomp satsingen har bidratt til kollektiv kompetanseutvikling for personalet i barnehagene.
Kunnskapsdepartementet har tatt i bruk Rekomp som et styringsverktøy barnehagebasert kompetanseutvikling. Målet er økt kvalitet i hele barnehagesektoren. Satsingen finansieres nasjonalt og organiseres regionalt ut fra lokale behov. Vårt fokus er hvordan Rekomp satsingen har fungert lokalt i Venneslabarnehagene. Styrerens rolle i endrings- og utviklingsarbeid er viktig i arbeidet for et barnehagetilbud av høy kvalitet. Vi har derfor utarbeidet problemstillingene:
1. «I hvilken grad opplever styrerne i Venneslabarnehagene helhet og sammenheng i Rekomp satsingen i Vennesla kommune?”.
2. “I hvilken grad opplever styrerne i Venneslabarnehagene at Rekomp satsingen har bidratt til kollektiv kompetanseutvikling for personalet i egen barnehage?”.
Vi utarbeidet en kvantitativ undersøkelse for å finne svar på oppgavens problemstilling 1, med en kvalitativ del i undersøkelsen for å finne svar på oppgavens problemstilling 2. Det teoretiske grunnlaget tar utgangspunkt i Fullan og Quinns (2017) modell for helhetlig skoleutvikling. Vi har latt oss inspirere av Foss og Trygstad (2023) sin masteroppgave om Helhet og sammenheng i samarbeidet mellom skole og PPT. Alle styrerne i Vennesla kommune ble invitert til å delta i vår undersøkelse som ble gjennomført februar 2025. Målet med vår masteroppgave var å finne ut om Rekomp satsingen i Venneslabarnehagene har fungert etter intensjonene fra nasjonalt hold. Funn i vår undersøkelse viser at styrerne opplever lav grad av helhet og sammenheng i Rekomp satsingen i Vennesla kommune. Styrerne opplever i noen grad at deltakelse i Rekomp satsingen har bidratt til kollektiv kompetanseutvikling i egen enhet. Det kan synes som om tiden det tok fra kartlegging av behov til vi kom i gang med satsingen, nettverkstanken og at man nå skal jobbe barnehagebasert, utskiftninger i den lokale utviklingsgruppen og at de pågikk to store satsinger samtidig er medvirkende årsaker til dette resultatet. Vi håper våre funn kan bidra i utviklingen av Venneslabarnehagene videre og i videre forskning om Rekomp satsingen regionalt og nasjonalt
Fra endring til handling - samspillet mellom systemiske endringer og aktørers respons: En kvalitativ studie av industri 5.0 på et lokalt, regionalt nivå
Full text linkVi lever i en verden med stor usikkerhet og stadig større endringspress, noe som gjør seg synlig gjennom EU sitt Bridges-prosjekt, gjennom flere rapporter, slik som Draghi-rapporten fra 2024 og det generelle bildet i samfunnet hvor utfordringer snakkes om og diskuteres høyt og lavt. Det er store utfordringer som venter for både Europa og Norge, det er strukturelle endringer som omfatter teknologi, geostrategiske endringer, klimaendringer og demografi. Vi vil være nødt til å ha evne til å se retningene fremover, men også omsette dette til konkrete handlinger.
I denne oppgaven er det undersøkt hvordan samspillet er mellom systemiske endringer og aktørers (på ulik nivå) respons er på slik endringer. Spesifikt er det sett på hvordan disse transformasjonene treffer industrien i Agder. For å besvare denne problemstillingen er det gått nærmere inn på hvordan aktører oppfatter utfordringene og deretter hvordan de responderer på de systemiske endringene. Det teoretiske rammeverket for masteroppgaven er utarbeidet for best mulig å kunne svare på oppgavens problemstilling og omhandler generell endringsteori, agency i endringsprosesser, teori om innovasjonssystemer og bedrifts- og systemaktører.
Det er benyttet en kvalitativ forskningsmetode og empirien er samlet inn gjennom observasjon i kurset Transformasjonsledelse i industrien og ved intervju av en bedrifts- og en systemaktør.
Funnene i denne masteroppgaven viser hvordan de ulike aktørenes forskjellige motivasjon gjør seg synlig både gjennom hvordan de tolker utfordringene og hvordan de responderer på disse. Oppgaven viser også hvordan samspillet mellom ulike aktører vil bli enda viktigere i møte med større endringer, da det er en kontinuerlig prosess som formes gjennom utvikling av ressurser, handling og samhandling på tvers
The Publication History of the Discoveries in the Judaean Desert Series: A Book Historical Investigation
No full textThe Discoveries in the Judaean Desert series (DJD) consists of 40 volumes published between 1955 and 2010. It is recognized as the official publication series of the Dead Sea Scrolls. Besides manuscript editions, the series includes publications of other artifacts. The DJD series has provided the scholarly community with extensive knowledge and insights into the Dead Sea Scrolls. It has significantly contributed to our understanding of Second Temple Judaism and offered new insights for biblical studies regarding the pluriform text tradition.
As the official publication series of the Dead Sea Scrolls, DJD has been, and remains, an important tool for Scrolls research. It is in many cases the main resource for scholars who study the Scrolls. Even those who primarily consult other resources before, or instead of, DJD normally build to some extent upon the work presented in DJD, because elements like identifications, sigla, names, paleographical dating, and transcriptions are often adopted in later editions and other resources.
This thesis, informed especially by book history explores DJD and its publication history. Drawing on archival sources and publications, the thesis first examines the roles of contextual factors, individuals, and their practices. This involves analyzing the organization of research, contributors, developed practices, resource limitations, political circumstances, technological advances, and other relevant contexts and agents. Secondly, the thesis investigates how these factors have influenced the knowledge produced in DJD. This includes examining both the content and physical form of the series, as well as the practices and approaches reflected in both.
The 55-year publication period saw several contextual changes. For example, the publication continued under different national authorities due to changing borders and political instability, transitioning from Jordanian to Israeli control. The series also experienced leadership changes, with four editors-in-chief overseeing its publication: Roland de Vaux (1952–1971), Pierre Benoit (1971–1986), John Strugnell (1984–1990), and Emanuel Tov (1990–2010).
Initially, the group of DJD editors was small, with the choice of editors-in-chief and other editors being partly contextually determined. Organic growth occurred throughout the publication period. The most significant expansion in the number of editors happened during a major reorganization initiated by the Israel Antiquities Authority in the early 1990s, led by Tov. Demographics among DJD editors remained relatively consistent. However, more female scholars became involved from 1979 onward, and Jewish scholars were invited to publish in DJD after being formally banned under Jordanian leadership.
Infrastructural factors such as varying funding, technological advancements, and the available tools and facilities shaped both the publication process and the final product. Two key infrastructural elements especially accelerated the publication pace of the series: advancements in computer technology and the initiation of renewed and more organized funding efforts.
The publication project was largely organized ad hoc, especially until the reorganization in the early 1990s. When the project began, the scope of the material, the number of scholars that would be needed, and the duration of the publication process were all unknown. Practices developed over time, shaped by circumstances that sometimes presented limitations and other times opportunities. The individuals involved made decisions they considered best or necessary under the given conditions. This pragmatism is an inherent part of DJD’s publication history and has shaped the series.
The presentation of DJD manuscript editions and the knowledge produced were influenced by many factors, including the nature of the material being published, such as its preservation state and whether the text on the fragments represented a known composition. The content of each edition also depended on the often implicit theoretical and methodological approach of the scholar who prepared it, as well as the resources and tools available to them. In addition to editors being afforded a significant degree of scholarly freedom, there were implicit expectations regarding what a DJD edition should be.
DJD editors have explored materiality in different ways and to varying degrees, but the primary focus of the manuscript editions is generally textual. This differs from the focus in the series’ publications of non-inscribed artifacts that devote more attention to materiality and use. The main reason for the textual focus in the manuscript editions is that the text is the most accessible and obvious way to learn about the past from the relevant manuscripts. Additionally, most editors were textual scholars.
Through investigating the book history of the DJD series, this thesis seeks to contribute to an appreciation of earlier Scrolls research. The thesis also considers what future directions the field could benefit from taking. Recognizing that manuscript editions in the series are provisional and subjective not only in their reconstructions or commentary, but also in the very foundational work of piecing together the fragmentary manuscripts, this thesis urges scholars to engage critically with DJD.publishedVersio
Bak rapportens fasade: Organisering i møte med et bevegelig mål.
Full text linkNæringslivet står ovenfor økende forventinger om å rapportere på bærekraft som følge av nye regulatoriske krav, og store, ikke børsnoterte foretak er intet unntak. EUs bærekraftsdirektivet, CSRD, er en omfattende regulering som disse selskapene etter planen skulle rapportert på fra regnskapsåret 2025. Som et resultat har mange bedrifter gjort tiltak og interne prosesser for å imøtekomme de nye kravene. Med omnibusforslaget, som ble lagt frem i februar 2025, har imidlertid rapporteringskravet blitt utsatt. Likevel hadde mange bedrifter allerede gjort betydelige forberedelser og organisatoriske endringer. Målet med denne oppgaven har vært å undersøke hvordan store, ikke børsnoterte foretak har organisert arbeidet med bærekraftsarbeidet på veien mot CSRD rapportering, samt å se hvordan dette arbeidet påvirkes videre i lys av omnibusforslaget.
Det er i denne oppgaven er det benyttet kvalitativ metode for å besvare vår problemstilling. Det er gjennomført datainnsamling ved hjelp av semistrukturerte intervjuer med seks store, ikke børsnoterte foretak. Den innsamlede dataen er så analysert ved hjelp av Gioia metode som passer bra i en eksplorativ, og induktiv studie som denne. Gjennom bruk av Gioia metode så er det utarbeidet en datastruktur som legger til rette for å diskutere funnene opp mot forskningsspørsmålene og allerede eksisterende litteratur.
Studiens funn tyder på at bedrifter har løst bærekraftsrapportering ulikt inn mot implementeringen av CSRD. Vi ser at ansvar og arbeidet med rapporteringen er plassert i ulike avdelinger, og at det har vært ulik bruk av konsulenter. Vi ser noen fellesnevnere knyttet til bruken av bærekraftsteam, samt at alle informantene rapporterer om samme utfordringer knyttet til rapporteringen. Siden omnibus forslaget fra EU ble publisert før vi startet vår datainnsamling ga dette oss mulighet til å stille informantene spørsmål om deres reaksjoner og endringer knyttet til dette forslaget. Vi ser at alle våre informanter reagerer positivt på omnibus forslaget og rapporterer om at dette frigir kapasitet til annet bærekraftsarbeidet. Dobbelvesentlighetsanalysen som en del av forberedelsene mot CSRD rapportering gis en videre rolle som strategiarbeid, selv om CSRD rapporteringen legges på is.
Oppgaven har bidratt til å øke forståelse av organisering av bærekraftsrapportering og hvilke faktorer som spiller inn i organiseringen. Denne har også gitt innblikk i hva bedriftene tenker å gjøre nå etter omnibusforslaget
Sangdiktning i norskfaget: Et utforskende møte med språk, lek og elevmedvirkning
No full textDenne masteroppgaven utforsker hva som kan oppstå når elever på første trinn inviteres til å delta i kreativ sangdiktning i norskfaget. Studien er forankret i pedagogisk design-forskning og består av tre iterative sykluser med planlegging, gjennomføring og juste-ring av et undervisningsopplegg. Gjennom åpne og lekne aktiviteter med rim, bevegelse og improvisasjon, medvirket elevene til å skape tekster, melodier og bevegelser i felles-skap.
Det empiriske materialet består av observasjoner fra undervisningen, feltnotater, interv-juer og refleksive samtaler med kontaktlærer. Analysen viser hvordan elevene deltar på ulike måter, og hvordan variasjon i arbeidsformer og støttestrukturer påvirker deltakelse og motivasjon. Studien viser også hvordan lærerrollen utfordres og utvikles i møte med kreative og uforutsigbare prosesser, og hvordan balansen mellom struktur og frihet for-handles gjennom bevisste pedagogiske valg
English as a Stepping Stone
Full text linkAbstract
Being aware of similarities and differences between languages can be a tool for establishing a pattern for learning and thus, making it easier to acquire a target language. Knowledge of languages and linguistic awareness can boost the acquisition of any target language. Some teachers argue that using English while explaining some certain grammatical aspects of Norwegian grammar is not necessary and a waste of time. Others, however, believe that English can serve as a stepping stone in learning other languages (Åsta Haukås, 2016).
Prior research on the ability to think about languages (metalinguistic reflections) and language proficiency has primarily focused on young adults or adults aged 20 and above (Tanja Angelovska, 2018). This study investigates learners' language proficiency and awareness of Ukrainian learners aged from 11 to 17 who have been intensively learning Norwegian as a third or fourth additional language in a Norwegian-speaking environment. Building on limited previous research, the study explores how learners use English as a stepping stone in learning Norwegian. Moreover, the final interviews and the statement may provide valuable insights into the participants’ attitudes toward languages and language learning.
To achieve this, the current study collected and analyzed data from a group of seven Ukrainian children who have some knowledge of English. Data was collected through a digital questionnaire, individual interviews with the embedded language test, and a final discussion on the research topic. It was expected that the results would reveal children's language proficiency and linguistic awareness, their sensitivity identifying the pattern of similarities and differences between languages like English and Norwegian, and whether they use English as an aid for learning Norwegian
Financial Inclusion for People With Disabilities: The Role of Savings Groups
Full text linkThis dissertation examines the benefits of savings groups (SGs), enhanced by mobile money and linkages to microfinance institutions/banks, for people with disabilities in the areas of livelihood development, self-employment, and entrepreneurship. SGs, also known as Village Saving and Loan Associations (VSLAs), are community-based financial institutions that typically consist of 15 to 30 members per group, with the main focus of providing savings and loans.
The overarching research question addressed in the dissertation is: To what extent does participation in SGs, enhanced by mobile money and linkages to MFIs/banks, improve subjective livelihoods and promote self-employment and entrepreneurship for people with disabilities? This question is addressed in the three empirical studies that make up the dissertation, with each study focusing on a particular theme, while using quantitative analytical methodologies.
Drawing on theoretical perspectives of sustainable development (Sachs, 2015), in particular the sustainable livelihoods approach for Study A, the findings provide evidence about prolonged participation in SGs on subjectively perceived livelihoods for people with disabilities. This includes individuals with severe and mild disabilities. Additionally, Study A highlights the potential underlying mechanisms through which prolonged participation improves subjective livelihoods.
Study B highlights the benefits of prolonged participation in SGs for individuals with disabilities, particularly in fostering their engagement in self-employment. It finds that prolonged participation increases the chances for disabled persons to engage in an income generation activity. Study B further explains the impact of the presence of role models in SGs on the relationship between disability-status and self-employment, which points to the social learning aspect within SGs.
Study C analyses data from iSAVE members to gain insights on access to and use of mobile money and MFIs/banks among people with disabilities. Study C examines whether people with disabilities who adopt and use financial services from mobile money and MFIs/banks are more likely to engage in entrepreneurship.
Firstly, this dissertation contributes to the financial inclusion literature by demonstrating how savings groups increase financial access for people with disabilities. It highlights the role of savings groups for persons with disability in livelihood development, entrepreneurship engagement, and social inclusion.
Secondly, this dissertation reveal the potential mechanisms, including prolonged participation, through which savings groups improve the lives of their members. This evidence is essential to development programmes and facilitating agencies (i.e. donor agencies) that are involved in the creation and management of savings groups in developing countries as an intervention to improve livelihoods, eradicate poverty, and increase financial inclusion.
Finally, this dissertation contributes to the understanding how MFIs and technological programmes, mobile money, reduce the market forces or barriers for people with disabilities to engage in entrepreneurship. And it highlights the need to rethink the organisational structure of MFIs and formal financial institutions such as banks, which often lead to exclusion of people with disabilities from their services.publishedVersio