1,721,003 research outputs found
Sårbarhetsvurdering av vegetasjon langs utvalgte stier i Fulufjellet nasjonalpark
Get PDFHagen, D. & Wold, L.C. 2017. Sårbarhetsvurdering av vegetasjon langs utvalgte stier i Fulufjellet nasjonalpark. – NINA Rapport 1431. 38 s.
Fulufjellet nasjonalpark er i ferd med å utarbeide sin besøksstrategi. Forvaltningen ønsker i den forbindelse å få vurdert sårbarhet langs fem stier fra vernegrensa og i retning riksgrensa. Et mål er også at hele Fulufjellet, både på svensk og norsk side, i større grad skal ha en grenseoverskridende besøksforvaltning og at det også skal være mer aktivitet/bruk på norsk side enn det er i dag. Hvilke områder/stier som skal få hovedfokus er enda ikke avklart og sårbarhetskartleggingen er et ledd i arbeidet med en slik prioritering.
På oppdrag fra Miljødirektoratet er Norsk institutt for naturforskning (NINA) i ferd med å utvikle modeller for sårbarhetsvurderinger i forhold til ferdsel i verneområder på fastlandet. Vurderingen i Fulufjellet bidrar til utvikling av modellen for vegetasjon i skog og fjell, i tillegg til den konkrete vurderingen av de utvalgte stiene. Utkast til manualer for skog og fjell blir klare i løpet av 2017, men det kan komme mindre justeringer fram til modellen er ferdig utviklet i 2019. Grunnlaget for sårbarhetsvurdering av vegetasjon er kartlegging av definerte sensitive enheter innenfor den lokaliteten som skal vurderes. Deretter blir enhetene vektet mot areal (dvs. hvor stor del av lokaliteten enheten dekker) og lokalisering (dvs. hvor enheten ligger i forhold til dagens, eller fram-tidig forventa bruk). Vurderingene er basert både på feltarbeid og på eksisterende kunnskap om vegetasjon og ferdsel.
Generelt er det lite ferdsel langs stiene i Fulufjellet nasjonalpark. Hoveddelen av sensitive enheter i stiene ligger nede i den fuktige granskogen, mens det blir tørrere, flatere og mer robust vegetasjon i øvre del av skogen og opp mot fjellet. Stien opp Bergådalen ble vurdert opp til Storfurua. De sensitive enhetene er i de nedre delene, der stien går gjennom svært blaut og uframkommelig granskog. Det er forekomst av gammel granskog av Svært stor verdi langs stien. Den vanskelige adkomsten begrenser lokalitetens bruksomfang. Det vil kreve relativt omfattende tilretteleggingstiltak for å redusere sårbarheten. Stien langs Drøkkjekjeldvegen har noen fuktige områder i nedre del. Omlegging av stien langs korte strekker og enkel klopping er tilstrekkelig for å redusere sårbarheten dersom ferdselen øker. Hoveddelen av stien går i svært robust terreng og i vegetasjon som tåler økt bruk. Stien fra Girdalssetra er tydelig og smal, men ikke spesielt preget av bruk. Noen korte strekker går gjennom fuktig terreng og her kan sårbarheten enkelt reduseres ved enkel klopping. Stien opp mot riksgrensa går i robust terreng og tåler godt en økning i ferdselen. Som langs de andre stiene ligger de sårbare delene av Brynvegen i den fuktige granskogen, mens de tørre delene lengre oppe stort sett er robuste. Stien er nymerka og dersom dette gir økt ferdsel langs Storbekken, kan det vurderes å gjøre enkel klopping i korte strekninger. Stien opp Brynflået har mye ferdsel og er en attraktiv liten tur for mange. De bratte delene av stien er sårbare og sterkt preget av slitasje. Her bør det vurderes aktive tiltak for å hindre økende slitasje, erosjon og utvasking. Bedre merking kan kanalisere ferdselen til færre stier opp bakken. Det bør vurderes avbøtende tiltak for å lede vannet unna stien og tilrettelegge for gjenvekst. Dersom denne stien skal markedsføres med tanke på økt ferdsel må det i tillegg vurderes tyngre forsterkingstiltak, som steinsetting (jfr. for eksempel «sherpa-sti») i den bratteste kneika
SusGrid (Sustainable Grid Development): Lokale, regionale og nasjonale aktørers opplevelse av nettutviklingsprosesser.
Get PDFQvenild, M. & Wold, L.C. 2014. SusGrid (Sustainable Grid Development): Lokale, regionale og
nasjonale aktørers opplevelse av nettutviklingsprosesser. - NINA Rapport 1085. 55 s. + vedlegg.
SusGrid - Sustainable Grid Development – er et tverrfaglig forskningsprosjekt finansiert av Norges
forskningsråd og flere nettselskaper. Prosjektets arbeidspakke 5 har undersøkt hvordan aktører
på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå opplevde nettutviklingsprosessene i fire utbyggingsprosjekter
i sentralnettet i Storbritannia og Norge. Denne rapporten omhandler de norske prosjektene
som inkluderer prosjektene Ørskog-Sogndal på Vestlandet og SydVestlinken på Østlandet.
I tillegg til intervjuer med Statnett (utbygger) og NVE (myndighet), ble fire typer informantgrupper
intervjuet; myndigheter på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, regionale nettselskaper,
interessegrupper og lokale innbyggere. De tre førstnevnte gruppene omtales «profesjonelle aktører».
De lokale innbyggerne ble intervjuet gjennom tilsammen syv fokusgruppeintervjuer avholdt
i fem ulike lokaliteter, mens de øvrige informantene ble intervjuet gjennom semi-strukturerte
en-til-en intervjuer (totalt 35 intervjuer)Temaer adressert i intervjuene og gjengitt i rapporten var
behovet for prosjektene, tillit til utbygger og regulant, opplevelse av inkludering og rettferdighet i
nettutviklingsprosessen, syn på avbøtende og kompenserende tiltak og hvilke konsekvenser informantene
mente prosjektene ville ha ved ferdigstillelse.
Et overordnet funn er at til tross for demografiske og geografiske ulikheter i de to prosjektene, er
fellestrekkene i informantenes syn mange. Det er viktig å påpeke at variasjonene i oppfatninger
faktisk er større på tvers av informantgrupper enn på tvers av de to prosjektene. Lokale innbyggere
som deltok i fokusgrupper var relativt samstemte i sine synspunkter på tvers av de to prosjektene,
mens det var relativt stort skille mellom lokale innbyggere og de resterende gruppene.
Myndigheter, nettselskaper og interessegrupper hadde for eksempel en større tillit til Statnett og
NVE og opplevde medvirkningen i prosessen som bedre enn hva de lokale innbyggerne gjorde.
En mulig forklaring på dette kan være at de profesjonelle aktørene har bedre kjennskap til prosessen
og er tidligere involvert enn lokale innbyggere. En annen faktor som kan bidra til å forstå
denne forskjellen kan være at de profesjonelle aktørene ikke blir personlig berørt når prosjektet
realiseres på samme måte som grunneiere og øvrig lokalbefolkning blir.
På et sentralt punkt var imidlertid de fleste profesjonelle aktørene og de lokale innbyggerne relativt
samstemte. Dette var oppfatningen av at enkelte traséalternativer var gitt på forhånd og at
aktørene hadde minimal mulighet til å påvirke utfallet. Dette gjaldt både prosessen og traséer
generelt, men også situasjoner der jord- eller sjøkabel hadde vært utredet men blitt avskrevet på
grunn av økonomiske kostnader
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Brukerundersøkelse i Lierne nasjonalpark. Sommeren 2017
Get PDFWold, L.C. & Selvaag, S.K. 2018. Brukerundersøkelse i Lierne nasjonalpark. NINA rapport 1507. Norsk institutt for naturforskning.
Sommeren 2017 gjennomførte nasjonalparkforvaltningen for Blåfjella-Skjækerfjella og Lierne en brukerundersøkelse i Lierne nasjonalpark. Undersøkelsen besto av en kasseundersøkelse der brukere ble oppfordret til å fylle ut et kortfattet spørreskjema mens de var i området. Spørreskjemaene var plassert i kasser ved de viktigste innfallsportene til området. Det var utplassert tre svarkasser i Lierne. NINA hadde ansvar for analysere data fra undersøkelsen.
Noen funn oppsummeres i tabellen under. Gjennomsnittsalderen på respondentene var 49 år og kjønnsfordelingen var relativt jevn, men med noe flere menn (54 %) enn kvinner. Andelen uten-landske besøkende var lav med 12 %, og 17 % av de som fylte ut skjema var bosatt i lokalkommunen Lierne. At andelen lokalt bosatte var såpass lav er kanskje noe overraskende og vi antar at det kan skyldes at lokale i mindre grad har besvart undersøkelsen. Dette betyr at 83 % av respondentene var tilreisende til området (både tilreisende nordmenn og utlendinger). Andelen førstegangsbesøkende var lav, og nesten 80 % hadde vært i Lierne tidligere år. De som hadde besøkt område tidligere hadde i snitt vært der mange ganger – hhv. 15 somre og 17 vintre. En stor andel av brukerne i Lierne er altså folk som har vært mye i området tidligere og som der-igjennom må antas å kjenne området ganske godt.
Til sammen oppga 78 % at hovedformålet med turen da de fylte inn spørreskjemaet var fottur. Foruten fottur var ulike former for høstingsaktiviteter som fiske, jakt og bærplukking det vanligste formålet. Syttifem prosent av de besøkende var på dagstur da de fylte inn spørreskjemaet, og turene varte i gjennomsnitt 5,3 timer.
Ganske mange av brukerne har erfaring med langtur-friluftsliv. Nesten 60 % hadde vært på en lengre fot/skitur med overnattinger mer enn 6 ganger. Samtidig ser vi at andelen høypurister (de som foretrekker liten grad av tilrettelegging og har lavere toleranse for å møte andre på tur) er høy sammenlignet med mange andre norske verneområder. Av tilretteleggingstiltak i sitt ideelle turområde er brukerne relativt positive til trestokker over våt myr, skilt i stikryss og ved stistart, samt merkede stier. 99 % er fornøyde med tilretteleggingen for friluftsliv i Lierne nasjonalpark.
Til slutt i rapporten diskuteres funnene opp mot forvaltningsplanen for nasjonalparken. Tilrette-leggingstiltakene i parken er per i dag beskjedne og friluftsliv er ikke nevnt spesifikt som et formål for vernet. Det enkle og tradisjonelle friluftslivet med liten grad av teknisk tilrettelegging er ønsket, og dette ser også ut til å stemme både med bruk og generelle preferanser for tilretteleggingstil-tak. Høstingsaktiviteter har lange tradisjoner i området og dette gjenspeiles også delvis i bruker-undersøkelsen. Godt kjente brukere med «etablerte» bruksmønstre er vanskeligere å både nå ut til med informasjon og å lede til eventuelle andre deler av områdene dersom dette skulle være ønskelig ut i fra forvaltningshensyn. Det kan også være viktig å ha i bakhodet at en utvikling mot mer kommersiell aktivitet i parken potensielt kan utfordre tilfredsheten til de som utgjør dagens brukere. Dette kan i særlig grad gjelde for den lokale bruken, som antakelig er enda større enn det dataene fra brukerundersøkelsen tilsier
Brukerundersøkelse Rago nasjonalpark. Sommeren 2017
Get PDFSelvaag S.K. & Wold L.C. (2018). Brukerundersøkelse i Rago nasjonalpark. NINA Rapport 1470. Norsk institutt for naturforskning.
Sommeren 2017 gjennomførte nasjonalparkforvaltningen for Rago, i samarbeid med NINA, en brukerundersøkelse i Rago nasjonalpark. Undersøkelsen inkluderte en selvregistreringsunder-søkelse der de besøkende i området ble oppfordret til å fylle ut et kortfattet spørreskjema da de var på tur. Spørreskjemaene var plassert i kasser ved de viktigste innfallsportene til området. Det var utplassert tre svarkasser i Rago. I etterkant ble brukerne som hadde oppgitt e-postad-resse på kassekortet invitert til å delta i en internettbasert etterundersøkelse. Det ble samlet inn svar fra 814 brukere i kasseundersøkelsen og 171 av disse deltok også i etterundersøkelsen. Svarprosenten i etterundersøkelsen var 59 og representativiteten sammenlignet med kasseun-dersøkelsen var relativt god. For kjønn, alder og andel lokalt bosatte var det små forskjeller, men det var noen færre utlendinger, førstegangsbesøkende og brukere uten erfaring fra langturfri-luftsliv i etterundersøkelsen.
Noen indikatorer oppsummeres i tabellen under. Gjennomsnittsalderen var 39 år og kjønnsfor-delingen var relativt lik – en liten overvekt av menn (53 %). Andelen utenlandske var relativt høy – 60 %, og det var dermed en lavere andel nordmenn og også få som var bosatt i lokalkommu-nene (8 %). Det betyr at over 90 % var tilreisende til området. Splitter vi ytterligere opp ser vi at kun 3 % hadde hytter/seter i nærheten av Rago. Dette er trolig noe av årsaken til at det var relativt mange førstegangsbesøkende – så få som 22 % hadde besøkt området tidligere. Likevel var det en relativt høy andel som følte en sterk tilknytning til Rago. 60 % av de besøkende var på dagstur da de fylte inn kassekort.
Å oppleve helt spesiell og urørt natur, at området er lite tilrettelagt og å treffe få andre i området var de viktigste motivene for å besøke Rago. Samtidig var det mange fysiske tilretteleggingstiltak som ble verdsatt. Det var spesielt tiltak ved innfallsportene som var viktige for de besøkende. For det meste ser de besøkende i Rago nasjonalpark ut til å utøve «tradisjonelle» aktiviteter. Fottur var den aktiviteten flest oppga at de hadde bedrevet i området siste år og en stor andel hadde også drevet med fotografering og ulike høstingsaktivteter, spesielt fiske. I overkant av to tredjedeler hadde innhentet informasjon om Rago nasjonalpark før de besøkte området. Flest oppga at de hadde benyttet internett, venner/bekjente/familie eller reisehåndbok. Dersom de besøkende skulle motta mer informasjon fra forvaltningsmyndigheten er de foretrukne tidspunk-tene helt klart enten på parkeringsplasser/innfallsportene til området eller før avreise hjemmefra og brukerne ønsker spesielt mer informasjon om turforslag og kart.
Nesten 90 % av brukerne visste at Rago var vernet som nasjonalpark før de besøkte området og det faktum at området er vernet påvirket for en stor andel valget om å besøke Rago. Brukerne var relativt godt fornøyd med tilretteleggingen for friluftsliv, men en del mente at stier er dårlig merket og/eller at det er slitasje/gjørme på stier i Rago. Samtidig var det noen som ikke ønsket tilrettelegging for friluftsliv i Rago.
Til slutt i rapporten presenterer vi hvordan utvalgte indikatorer varierer mellom de ulike innfalls-portene, og vi summerer kort enkelte funn opp mot føringer eller ambisjoner i forvaltningsplanen for Rago nasjonalpark
Bruk av scenariogrupper ved utarbeidelse av regionalplan for Rondane-området. En evalueringsrapport
Get PDFWold L.C. og Vistad O.I. 2010. Bruk av scenariogrupper ved utarbeidelse av regionalplan for
Rondane-området – en evalueringsrapport – NINA Rapport 641. 53 s.
Fylkeskommunene for de berørte villreinkommunene fikk i 2007 oppdrag fra Miljøverndepartementet om å utarbeide fylkesdelplaner for villreinområdene. Hovedformålet med planene var å integrere ivaretakelse av leveområdene med tilrettelegging for næringsutvikling og levedyktige lokalsamfunn. I Rondane består arbeidet i å revidere eksisterende plan, og den nye regionalplanen skal være ferdigstilt forsommeren 2011. Deler av planarbeidet i Rondane har foregått med kommunale arbeidsgrupper som har jobbet frem scenarioer for fremtidig utvikling i respektive kommuner. Scenariobeskrivelsene skulle vise ―null-utvikling‖, moderat og sterk utvikling i kommunene 20 år fram i tid. Forhold som skulle inkluderes i scenarioene var hensynet til villrein, næringsutvikling, landbruk, reiseliv og andre relevante forhold. Scenarioene skulle benyttes som innspill til utarbeidelse av regionalplanen. Denne rapporten evaluerer selve prosessgrepet med scenariofremstillinger. Fokus for evalueringen har vært å se på følgende tre forhold: 1. Hvordan ble kunnskap brukt i prosessen og hva lærte deltakerne underveis 2. Hvordan gruppene har balansert bruk og vern 3. Hvorvidt scenariogrepet som sådan har vært vellykket. Vi har i hovedsak tatt utgangspunkt i deltakernes erfaringer gjennom to fokusgrupper (til sammen 7 personer) og enkeltintervjuer av de som har vært involvert i de kommunale arbeidsgruppene (5 personer), og intervju med prosjektledelsen (4 personer). Det fremkommer at det er benyttet ulike kunnskapskilder i arbeidet. Det har vært to standardiserte, faglige innspill; et om villrein og et om økonomiske ringvirkninger av hyttebygging. Andre formaliserte faglige innspill har ikke blitt benyttet i regi av prosjektledelsen og gruppene har heller ikke innhentet slik kunnskap selv. Vi mener at det faglige grunnlaget burde ha innbefattet flere temaer enn de to nevnte, for eksempel knyttet til reiseliv/næringsutvikling og friluftsliv. Deltakerne har en noe varierende oppfatning av kunnskapsgrunnlaget som ble brukt i prosessen. En del kan ikke rekapitulere hvilke faglige innspill som ble presentert. Blant de som husker er vurderingen av relevans og kvalitet varierende. Det er også flere som uttrykte at de savnet innspill på temaer som blant annet reiseliv, bruk/ferdsel og landbruk. De aller fleste av informantene trekker frem erfaringsbasert kunnskap som viktig i tillegg til vitenskapelig kunnskap. De viser til at gruppedeltakerne besitter mye uformell kunnskap som også er nyttig i en sammenheng som scenarioarbeid. Det at gruppene har vært sammensatt av aktører fra mange ulike interessefelt anses som positivt av alle. En del mener de har fått et økt kunnskapsutbytte gjennom prosessen, mens andre sier de ikke sitter igjen med noe utbytte i det hele tatt. NØKKELORD : Rondane, villrein, evaluering, Scenario, planprosess, Regionalplan, Rondane, wild reindeer, evaluation, Scenario, Planning process, Regional pla
FemiNINAs mentor-ordning for kvinnelige forskere i NINA
Get PDFQvenild, M., Wold, L.C. & Svarstad, H. 2013. FemiNINAs mentor-ordning for kvinnelige forskere i NINA – NINA Rapport 967. 24 s
Styret til det interne nettverket for kvinnelige ansatte ved NINA, FemiNINA, tok i 2010 initiativ til å starte en mentorordning som et tiltak for å øke kompetanse og opprykksmuligheter for kvinnelige fagansatte i NINA. Mentorordningen er i tråd med NINAs handlingsplan for likestilling som ble vedtatt for perioden 2009-2012. Overordnede mål for handlingsplanen er både å øke rekrutteringen av kvinner i vitenskapelige stillinger, og at den formelle kompetansen skal økes med tanke på avansement til vitenskapelige toppstillinger. I begynnelsen av 2013 deltar 19 mentorpar i ordningen (totalt har 21 par deltatt siden ordningen startet). Denne rapporten har evaluert erfaringer med mentorordningen så langt. Både mentorene og adeptene som har del-tatt i spørreundersøkelsene er klare på at mentorordningen bør fortsette. De hyppigst diskuterte temaene som tas opp under mentorsamtalene er utvikling av faglig kompetanse, karriereplanlegging og arbeidsmiljø/relasjon til kollegaer. Ordningen gir mentorene en mulighet til å bidra til egen organisasjon og til å bygge nettverk på tvers av fagdisipliner. Dette er et likestillingstiltak der menn deltar aktivt og bidrar til en del av løsningen for bedre likestilling i NINA. Mentorordningen er både et tiltak som gir kvinner selv en mulighet til å takle individuelle utfordringer, samtidig som at mer strukturelle utfordringer kan identifiseres og drøftes på ledelsesnivå
- …
