1,721,038 research outputs found
Death after trauma in the rural High North
Full text linkThe work of this thesis was initiated because Finnmark County had a
mortality rate from external causes well above national average for
several decades.
The aims of the thesis were to 1) investigate possible reasons for
Finnmark’s’ elevated death rate from external causes, 2) identify
challenges that a trauma system in Scandinavia must be tailored to meet,
and 3) find access points to limit the burden of injury in Finnmark.
The thesis consists of four papers. The first paper gives an
epidemiological description of the deaths from trauma in Finnmark for a
ten-year period, and explores changes over time. In the second article the
epidemiology of trauma death in Finnmark is compared to Hordaland
County. The third paper describes the deaths from low energy trauma in
Finnmark County for the ten-year period. The fourth paper is a review of
the literature on first aid to trauma victims by bystanders.
We have found an urban-rural continuum where mortality, and share of
prehospital death increases with rurality. For RTAs the rate of accidents
with personal injury was distributed inversely to mortality along the
continuum. The most common modes of injury were fractures in elderly,
suicide, and road traffic accidents. There is a potential for injury mortality
reduction in first aid from laypeople, but literature in that field is very
sparse. Low energy trauma constitutes a considerable and underestimated
share of deaths from trauma, and the victims are older and with higher
pre-injury morbidity than victims of high energy trauma. The overall
mortality from external causes in Finnmark has declined from the early
90’s to the mid-2000, but the epidemiological pattern of injury is
otherwise unchanged.
Finnmark’s high rate of death from external causes is probably tied to the
county’s rural nature and the multi-faceted disadvantage of rurality. A
trauma system in Scandinavia will have to meet the challenge of
mortality rates increasing with rurality, and the majority of deaths
occurring in the prehospital phase. 3) Finnmark does not seem to differ
greatly from other areas in one singular area, and access points will
mostly be the same as other rural area
Systematic reporting of pre-hospital major incident medical management - identifying needs, a suggested solution and assessing implementation
Full text linkStorulykker er krevende for prehospitale medisinske tjenester over hele verden. Vi vet at de samme problemene viser seg gang på gang. Hvordan kan de prehospitale tjenestene lære av tidligere erfaringer?
På grunn av storulykkers (engelsk: major incidents) omfattende betydning for menneskeliv og samfunn er det nødvendig å standardisere rapporteringen fra hendelsene. Dette kan muliggjøre analyser som sammenlikner hendelsene og identifiserer læringsmomenter. Tilsvarende innsats for å standardisere helseregistre på andre områder har tilrettelagt for sammenligningsstudier, samt gjort det mulig å identifisere forbedringspunkter. Vi antar at det samme vil gjelde for storulykker. Målet med denne avhandlingen var å tilrettelegge for systematisk innsamling av standardiserte data fra den prehospitale medisinske håndteringen av storulykker. Dette vil kunne øke kvaliteten på forskning og erfaringsformidling vedrørende prehospital innsats ved storulykker og potensielt forbedre kvaliteten på redningsarbeidet. Ved å standardisere data og tilrettelegge for analyser kan man redusere skadevirkningene av fremtidige hendelser, og den prehospitale medisinske responsen kan forbedres. Fire studier inngår i avhandlingen.
Vi gjennomført en systematisk litteraturgjennomgang for å identifisere innhold i eksisterende rapporteringsmaler for storulykker. Fordi det ikke fantes en egnet rapporteringsmal gjennomførte vi en konsensusprosess for å konstruere en slik mal. Etter implementering av denne, gjennomførte vi en pilotstudie for å undersøke hvor anvendelig malen var til å registrere de ønskede data. Malen ble så revidert på bakgrunn av funnene. En egen mal for rapportering av luftambulanserespons i storulykker ble senere utviklet ved hjelp av konsensusmetodologi. Begge rapporteringsmal er fritt tilgjengelig på www.majorincidentreporting.net.
Avhandlingen viser hvordan systematisk litteraturgjennomgang kan være nyttig for å identifisere eksisterende kunnskap og vurdere behovet for et nytt forskningsprosjekt. Avhandlingen fant at det var nødvendig å lage en konsensusbasert mal for å rapportere den prehospitale medisinske responsen ved en storulykke. Det var mulig å oppnå konsensus, lage en rapporteringsdatabase og å få fagfolk til å bruke rapporteringsmalen.
Hovedutfordringene har vært at et lavt antall fagpersoner foreløpig har rapportert fra hendelser, og derfor deltok få respondenter i studien som så på anvendbarheten. Det lave antallet rapporter er også en utfordring når det skal gjøres analyser som sammenlikner data fra hendelsene. Gitt den relativt korte tiden som rapporteringsmalene har vært tilgjengelig, er det likevel grunn til optimisme med hensyn til mulighetene for å få gjennomført slike studier i fremtiden
Massive transfusjonsprotokoller ved norske sykehus med akutt traumefunksjon og deres respektive blodbankers beredskap av transfusjoner og medikamentelle tiltak. Følger sykehusene og deres blodbanker anbefalingene fra Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi?
Full text linkIntroduksjon: Nasjonale og europeiske retningslinjer anbefaler i dag at et hvert sykehus som har akutt traumefunksjon har en massiv transfusjonsprotokoll (MTP). I denne studien undersøkes utbredelse og innhold av massive transfusjonsprotokoller ved norske sykehus med akutt traumefunksjon og deres respektive blodbankers beredskap.
Metode: To separate spørreundersøkelser på henholdsvis 26 og 15 spørsmål ble sendt til traumekoordinatorer og blodansvarlige ved alle norske sykehus med akutt traumefunksjon og tilhørende blodbankene. Dataene ble deskriptivt analysert ved hjelp av regnearket Excel.
Resultater: 35/38 traumekoordinatorer og 36/38 blodbankansvarlige besvarte hele eller deler av spørreundersøkelsene. Ved 4/35 sykehus forelå ingen MTP. Åtte (29%) av protokollene var sist revidert i 2017 eller tidligere. Klinisk mistanke om stor blødning (93%) og avvikende hemodynamiske parametere (80%) var hyppigste aktiveringskriterier. Monitorering utover avvikende hemodynamiske parametere som aktiveringskriterium, var i liten grad anført i MTP. 10/31(34%) protokoller manglet føringer for monitorering av temperatur. I 11/29 (38%) protokoller forelå ingen føringer for hyppighet av laboratoriske prøver. Ved 12 lokalisasjoner mangler trombocyttberedskap til vanlig. Fire sykehus transfunderer fullblod, tre av disse har også muligheten til komponentbasert transfusjon. 33/37 (89%) sykehus og blodbanker anga i sin MTP transfusjon av erytrocytter og plasma i forhold 1:1. Tranexamsyre (22/26, 85%) og fibrinogen (19/26, 73%) var hyppigst anførte medikamentell støttebehandling i MTP. Kun 23/35 (66%) blodbanker hadde anbefalte mengder erytrocytter av typen O Rh(D) positiv jamfør nasjonal traumeplan.
Konklusjon: Fire sykehus mangler MTP. Innholdet i MTP varier i form av monitorering av vitale parametere, i tillegg til føringer for laboratorieundersøkelser og medikamentell støttebehandling. Trombocytter er til vanlig ikke tilgjengelig ved 12 blodbanker. Blodbankberedskapen i øyeblikkundersøkelsen tilfredsstiller i liten grad anbefalingene fra Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi. Økt fokus på massive blødninger og nye revisjoner av MTP bør vurderes ved flere lokalisasjoner. Nye studier hvor pasientdata integreres vedrørende prehospital og intrahospital transfusjonsbehandling vil gi en bedre kartlegging av MTP i Norge
Akuttmedisinske utfordringer blant turnusleger på utrykning i Finnmark
Full text linkEn vet at leger i vakt i kommunal helsetjeneste i svært varierende grad deltar på utrykning med ambulansen på akutte turer, men en vet ikke hvorfor. Dette er noe jeg ønsket å utforske nærmere i min 5. årsoppgave ved Universitetet i Tromsø.
Gjennom fokusgruppeintervju med samme gruppe turnusleger før- og etter distriktsturnus i Finnmark har jeg prøvd å tilnærme meg problemstillingen hovedsakelig gjennom en kvalitativ forskningsmetode. Hvilke forventninger og forestillinger har turnuslegene om utrykning i vakt før distriktsturnus og hvilke utfordringer møter de underveis? Analysemetoden jeg benyttet meg av for det transkriberte datamaterialet var Grounded Theory.
Før distriktsturnustjenesten hadde deltakerne i fokusgruppeintervjuene mange forestillinger om hvilke utfordringer de kom til å møte i utrykningsarbeid. Forestillingene og forventningene ble beskrevet gjennom kjernekategorien ”Kan jeg gjøre noen nytte?”, som igjen ble beskrevet av underkategoriene ”Erfaring”, ”Ferdigheter”, ”Logistikk”, ”Tillit til andre yrkesgrupper” og ”Egne hensyn”.
Under fokusgruppeintervjuene etter distriktsturnus ble kjernekategorien ”Det gikk jo tross alt bra” formet. Den ble beskrevet nærmere av underkategoriene ”Erfaring”, ”Ferdigheter”, ”Logistikk”, og ”Tillit til andre yrkesgrupper”.
Gjennom turnustjenesten i distriktet i Finnmark gikk turnuslegene fra å være usikre og redd for å skulle være overflødig på utrykning, til å bli bevisst over at de hadde en nyttig rolle prehospitalt. Årsakene til at turnuslegene hadde valgt å avstå fra utrykning var kort transportvei til legevakt og sykehus og godt kjennskap til enkelte pasienter som ofte var innom legevakt.
Studien gir grunnlag for mer praktisk ferdighetsøving før distriktsturnustjeneste i Finnmark, samt mer teamtrening og tverrfaglig samarbeid med ambulansearbeidere, politi og AMK ved oppstart av turnus i kommunehelsetjenesten i Finnmark
Alvorlige skader hos barn i Finnmark. En retrospektiv registerstudie av pediatriske traumer
Full text linkTittel
«Alvorlige skader hos barn i Finnmark – en retrospektiv registerstudie av pediatriske traumer»
Formål
Norges nordligste og mest rurale fylke, Finnmark, har hatt en overdødelighet blant pediatriske traumer i perioden 1997-2008. Vi ønsket å vurdere om denne tidligere påviste overdødeligheten enda eksisterer, selv etter utvikling av traumebehandling og trafikksikkerhet. Vi ønsket å undersøke mortaliteten, samt antall alvorlige skader og utløste traumealarmer.
Metode
Studien ble basert på nasjonale 4 datakilder. Risiko for død, skadehyppighet og antall traumealarmer ble beregnet som hendelser per 100 000 per år. Inklusjonskriterier var pasienter i alderen 0 til <18 år som ble diagnostisert med ICD-10 kode V01 til Y89” Ytre årsak til sykdommer, skader og død” og S00-T98 ”Skader, forgiftninger og visse andre konsekvenser av ytre årsaker”. Skader av medisinske eller iatrogene årsaker ble ekskludert. Datamaterialet ble kategorisert i to tidsperioder, 1998-2007 og 2008-2015, og i aldergruppene 0-5, 6-10, 11-15 og 16-17 år.
Resultat
For tidsperioden 1998-2007 var det 2,5 ganger høyere mortalitetsratio i Finnmark sammenlignet med landet forøvrig (RR = 2,45, 95% KI 1,7 – 3,5, p < 0,001), men nærmere halvparten så mange registrerte skader (RR = 0,63, 95% KI 0,6 – 0,7, p<0,001).
Den samme trenden var synlig for tidsperioden 2008-2015, hvor mortalitetsratio var identisk (RR = 2,45, 95% KI 1,4 – 4,3, p=0,001) og skadehyppigheten ytterligere lavere (RR = 0,54, 95% KI 0,48 – 0,56, p<0,001). Det var ingen forskjell i skademekanisme eller antall utløste traumealarmer mellom Finnmark og landet for øvrig.
Konklusjon
Det er en signifikant høyere dødelighet av pediatriske traumer i Finnmark sammenlignet med Norge forøvrig, til tross for halvparten så mange registrerte personskader for aldersgruppen 0-17 år. Dette er en alvorlig risiko for barn i Finnmark som nå har blitt verifisert og krever tiltak. Andre rurale områder i Norge må også undersøkes og årsaksforhold granskes
Communication in Action: Talk-work relationship in knowledgedriven emergency team activities
Full text linkNorsk sammendrag
Kommunikasjon i handling
Forholdet mellom team-språk og teamarbeid i akuttsituasjoner
Når alarmen går på sykehuset rykker leger og sykepleiere med forskjellig spesialkompetanse ut for å hjelpe pasienter med livstruende tilstander. For å utnytte den samlede kompetansen til et slik akutt-team, er det viktig med god kommunikasjon.
Når sekundene teller, er teamkommunikasjon avgjørende for å jobbe sammen på en effektiv og sikker måte. De siste 30 årene har helsetjenesten fulgt anbefalinger fra andre høyrisiko organisasjoner (eks luftfart og forsvaret); «gullstandarder» for strukturert kommunikasjon er adoptert og tilpasset til medisinske team, og simulering er implementert som treningsmetode for å sikre godt samarbeid og god koordinering av oppgaver. Det overordnede målet med denne avhandlingen er å få mer kunnskap om forholdet mellom snakk og arbeid i team som jobber i medisinsk uavklarte akuttsituasjoner. Hensikten er å kunne påvirke kvaliteten på trening for tverrprofesjonelle akutt-team.
Avhandlingen er basert på en kvantitativ (artikkel 1) og to kvalitative studier (artikler 2-4). Datagrunnlaget er videoopptak og observasjon av simulerte og reelle mottak av kritisk syke pasienter, som ikke har vært utsatt for traumer. Første artikkel utforsker gjennomførbarheten av å sette opp en simulert modell i en travel klinisk akuttavdeling (in-situ), for å studere «teamarbeid» og «situasjonsforståelse». I de tre siste artiklene ble team-snakk og teamaktiviteter transkribert fra videoopptak av tverrprofesjonelle mottaksteam på sykehus. I artikkel 2 og 3 ble data samlet inn under in-situ simulering i en mottaksavdeling, og i artikkel fire studerte vi reelle tverrprofesjonelle mottaksteam i arbeid. Data ble analysert ved bruk av aktivitetsanalyse som er en diskursanalytisk metode.
Aktivitetsanalyse avdekket dynamikken og kompleksiteten i tverrprofesjonelt teamarbeid. Vi fant at språk har en viktig funksjon i «forhandling» om mening, i fordeling av oppgaver og ansvar, og i beslutningsprosesser i tverrprofesjonelle team som jobber i medisinsk uavklarte akuttsituasjoner. For økt pasientsikkerhet bør forholdet mellom språk og arbeid få større fokus i utdanning. I simuleringstrening for akutt-team bør man være bevisst på hvordan språk påvirker arbeidsprosesser, utover strukturerte «gullstandarder» fra andre høyrisiko organisasjoner.Summary
Background
Communication failures are a common cause of errors threatening patient safety in healthcare. Good communication skills are inextricably connected to good teamwork and are thus a prerequisite in complex medical emergencies when interdisciplinary teams, assembled in an ad hoc manner and under time pressure, treat patients with life-threatening illness. “Gold-standard” communication in medical emergencies is mainly derived from standards of crisis team management in other high reliability organizations (HROs), e.g., aviation and defence. As in these organizations, in the last 30 years, simulation has gained an international foothold as the training method for teamwork in healthcare. The overall objective of this thesis was to increase knowledge of the talk-work relationship in emergency teamwork to provide suggestions for improving team training.
Methods
This thesis is built on one quantitative and two qualitative studies using audio/video recordings and direct observations of teams admitting patients. Data have been collected from nursing team in situ simulations in an intensive care unit (ICU), interprofessional emergency team in situ simulations in an emergency department (ED), and real-life interprofessional emergency teamwork in an ED. The first study was based on a quantitative educational intervention study exploring the feasibility of using an in situ simulation model in the ICU assessing ‘‘Team Working’’ and ‘‘Situation Awareness’’ using the Anaesthetists' Non-Technical Skills (ANTS) system. In the second and third study, audio/video recordings were transcribed verbatim and activity analysis, a version of qualitative discourse analysis, was applied. The focus was to investigate functions of team-talk by analysing the interconnections between language and actions in communicatively and medically critical phases of teamwork.
Results
Paper 1: High clinical activity makes establishing an in situ simulation model within a busy ICU challenging but feasible. The intraclass correlation coefficient (ICC) between the two raters indicated moderate agreement in the two main categories of the ANTS system. Statistically, we found no differences. Paper 2-4: The activity analysis uncovered the dynamics and complexity of teamwork. In the knowledge-driven emergency team activities under study, language had an important influence in negotiating meaning, in the (re)distribution of responsibility and in team decisionmaking processes.
Conclusion
To improve communication skills in interprofessional knowledge-driven team activities, there is a need for focusing on the function of language in addition to standardized communication strategies. To improve the quality of team training, educators should include the influence that talking has on work processes. To influence patient safety, educators should be aware of the key role that simulation plays in building shared team mental models of how to speak during emergencies
Førstehjelp ved traumer - opplæring av lekfolk En litteraturstudie
Full text linkBakgrunn
I overkant av 2 500 personer dør i Norge hvert år grunnet skader. 60-85 prosent av traumerelaterte dødsfall skjer på skadestedet. I Norge er det store avstander, og det kan ta lang tid før akuttmedisinsk personell ankommer. Studier viser at førstehjelpsopplæring blant lekfolk potensielt kan redusere prehospital dødelighet. Mange ulike opplæringsmetoder finnes. Problemstillingen for oppgaven er hvilke opplæringsmetoder gir best resultater, og hvor ofte må opplæring gjentas?
Materiale og metode
Systematisk litteratursøk ble utført februar og mars 2019 i databasene Medline og Embase. Populasjonen var lekfolk uten helsefaglig utdanning som mottok ulike metoder for førstehjelpsopplæring i traumebehandling. Kvaliteten på inkluderte studier er vurdert ved å bruke «Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation» (GRADE).
Resultater
2502 artikler ble identifisert. Gjennom seleksjon ble ni artikler inkludert i oppsummeringen. Inkluderte studier har mange ulike opplæringsmetoder som varierer fra en demonstrasjon av et kort videoklipp og til et dags kurs med teori og praktisk trening. Alle inkluderte studier viser positiv økning i utfallsmål, som i hovedsak er teoretiske førstehjelpskunnskaper, men oppfølgning viser at kunnskapene avtar over tid.
Diskusjon
Førstehjelp er en praktisk ferdighet, og det er vanskelig å vurdere overførbarhet av teoretiske kunnskaper til praksis. Inkluderte studier samsvarer med anbefalinger om at lekfolk bør gis førstehjelpsopplæring, men kan ikke gi noen retningslinjer om hvilken type opplæring som gir best resultater eller hvor ofte opplæring må gjentas grunnet for dårlig kvalitet på tilgjengelige studier.
Konklusjon
Alle de inkluderte studiene støtter at opplæring har effekt på kunnskaper, og at kunnskaper avtar over tid. Samlet gir de grunnlag for å anbefale opplæring i førstehjelp, men studiene gir ikke tilstrekkelig kunnskap til å anbefale spesifikke metoder for opplæring eller hvor ofte opplæring må gjentas. Det er behov for ytterligere studier som spesifikt sammenligner ulike opplæringsmetoder
Risiko for fatale og ikke-fatale skader hos voksne i Norge - en retrospektiv registerstudie på populasjonsnivå av traumer i Norge
Full text linkFormål
Det er tidligere vist høyere risiko for død i rurale områder i Norge (2, 3). Paradoksalt er det funnet lavere prevalens av alvorlige, ikke-fatale skader ruralt (3). Vi undersøkte om den økte risikoen for død og lavere prevalens av ikke-fatale skader også gjelder for perioden 2002- 2016, når man bruker Statistisk Sentralitetsbyrås (SSB) sentralitetsindeks som mål for ruralitet.
Materiale og Metode
Alle traumerelaterte skader og dødsfall (ICD-10 kode V01-Y89) hos personer med folkeregistrert adresse i Norge i perioden 2002-2016 over 15 år ble inkludert. Data er hentet fra Norsk pasientregister, Dødsårsaksregisteret og Norsk Traumeregister. SSB sin sentralitetsindeks ble brukt for å sortere data i 6 sentralitetsgrupper. Mortalitets- og skaderater ble beregnet per 100.000 innbyggere per år.
Resultat
Studien viser en 1,23 ganger økt risiko for død etter traume ruralt sammenlignet med urbant. Trafikkhendelser hadde den største urban-rurale gradienten. Særlig menn hadde økt risiko for å dø ruralt. Studien har også vist en økt risiko for ikke-fatale skader ruralt sammenlignet med urbant. For alle sentralitetsgruppene var skader i hofte/lår, hodeskader, og kne/legg de tre hyppigst forekommende skadetypene. Ruralt var det 1,4 ganger økt risiko for å være utsatt for en skade i hofte og lår sammenlignet med urbant.
Til tross for både økt skade- og dødsrate i rurale områder var det både i 2015 og 2016 utløst færre traumealarmer ruralt sammenlignet med urbant.
Konklusjon
Denne studien viser økt risiko for død og økt risiko for ikke-fatale skader etter traume ruralt sammenlignet med urbant. Trafikkhendelser hadde den største urban-rurale gradienten. Til tross for både økt skade- og dødsrate i rurale områder var det både i 2015 og 2016 utløst færre traumealarmer ruralt sammenlignet med urbant
Traumeforskning i Norden de siste 20 år. En systematisk litteraturgjennomgang
Full text linkBakgrunn og formål Alvorlige hendelser er over hele verden en viktig årsak til død hos personer under 45 år. Mortalitet etter alvorlige traumer er høy. De nordiske landene skiller seg fra resten av verden med sitt kalde klima og store avstand. I tillegg er tettheten av store sykehus lav. Det har vært poengtert fra forskere og fagmiljø at behovet for forskning innenfor fagområdet traumatologi er mangelfull, og at mer forskning kreves. Vi ønsket å undersøke og beskrive forskningen som er utført i traumatologisk sammenheng i de nordiske land fra 1995 og fram til i dag.
Materiale og metode I samarbeid med erfaren bibliotekar utførte vi et systematisk søk i alle relevante databaser for traumeforskning i Norden i perioden 1995 og til dagens dato. Etter fjerning av duplikater ble 5117 artikler screenet på tittel og abstrakt i forhold til definerte inklusjons- og eksklusjonskriterier. Etter fulltekstvurdering ble 844 artikler inkludert, og variabler registrert. Det ble registrert variabler for årstall, land, behandlingskjede, skadetype og forskningsdesign.
Resultater I observasjonsperioden er det registrert en jevn økning i antall publikasjoner. Fordelingen av publikasjoner er relativt lik mellom Norge, Sverige og Danmark. Finland og i særdeleshet Island publiserer mindre. Man finner en overvekt av kohort-studier i materialet, mens det foreligger svært få randomiserte kontrollerte studier. Studier av de ulike behandlingsleddene domineres av epidemiologiske studier, mens andre ledd er mindre beskrevet. Av de andre leddene i behandlingskjeden er prehospital forskning utført omtrent tre ganger hyppigere enn forskning på andre ledd i kjeden.
Konklusjon Oppgaven har pekt ut områder innenfor traumatologien som er mangelfullt beskrevet. Dette dreier seg i hovedsak om forskning på isolerte alvorlige skader i traumesammenheng. Det er identifisert lite forskning på hva som skjer med traumepasienten ved overføring til ordinær sengepost i sykehuset. Det er av interesse å sammenholde funnene med internasjonal forskning, da man kan tenke seg at de identifiserte manglene dekkes opp av internasjonal forskning der overføringsverdien av funnene er stor
- …
