1,720,980 research outputs found
Mikrobiologi og behandlingssuksess ved periprostetiske infeksjoner i hofte og kne
Get PDFSammendrag
Innledning
Dette prosjektet har som mål å beskrive hvem som får proteseinfeksjon (PJI) ved St. Olavs hospital, og hvilken behandling de har fått i perioden 2010-2019. Det er viktig å vite kjennetegnene for proteseinfeksjon i det kliniske arbeidet, for å kunne stille diagnosen tidlig og sikre adekvat behandling.
Metode
Prosjektet er en deskriptiv fremstilling av pasienter i det interne kvalitetsregisteret ved St. Olavs hospital som har blitt registrert med dyp infeksjon etter protesekirurgi. Pasientgruppen er definert som de som er operert med elektiv primær eller revisjonsprotese i hofte eller kne ved St Olavs hospital i perioden 2010-2019, og som har fått dyp infeksjon innen 1 år etter operasjonen. Pasientene har blitt klassifisert etter type infeksjon, og det er registrert kliniske opplysninger og data om risikofaktorer, symptomer, forløp, behandling og effekt av behandling.
Resultater
Insidens av PJI innen ett år etter primær hofte og kneprotesekirurgi var 1,6% i dette materialet. Insidens etter revisjonsprotese i hofte var 1,8% og for revisjonsprotese i kne 3,0%. De fleste infeksjonene var tidlig postoperative infeksjoner, som utgjorde 77% av infeksjonene etter primærprotese, og 67% etter revisjonsprotese. De fleste pasientene var mellom 60 og 79 år gamle. For alle typer infeksjoner er behandlingssuksessen med valgte behandlingsmetode >75%, og samlet for hele materialet ble 86% av infeksjonene vurdert som sanert etter 2 år. Den vanligste mikroben var S. aureus, som stod for 60% av de med infeksjon i primær kneprotese, og stafylokokker som gruppe var vanligst for alle typer infeksjoner. Omtrent 20% av de med hofteinfeksjon hadde funn av streptokokker, mens ingen hadde streptokokkinfeksjon etter operasjon med primær kneprotese. Blant stafylokokkinfeksjonene ble det i 13 av 89 tilfeller funnet resistens mot meticillin.
Konklusjon
Forekomst av PJI etter elektiv protesekirurgi i dette materialet var på nivå med insidens publisert andre steder. Det første året etter indeksoperasjon dominerte tidlig postoperative infeksjoner som årsak, og stafylokokker er hovedagens. 86% av infeksjonene ble vurdert som sanert 2 år etter behandling.Abstract
Introduction
This project aims to describe who gets prosthetic infection (PJI) at St. Olav's hospital, and what treatment they have received in the period 2010-2019. It is important to know the characteristics of prosthetic infection in the clinical work, in order to be able to make the diagnosis early and ensure adequate treatment.
Method
The project is a descriptive representation of patients in the internal quality register at St. Olavs hospital, who have been registered with a deep infection after prosthetic surgery. The patient group is defined as those who have undergone elective primary or revision prosthesis in the hip or knee at St Olavs hospital in the period 2010-2019, and who have contracted a deep infection within one year after the operation. The patients have been classified according to the type of infection, and clinical information and data on risk factors, symptoms, course, treatment and effect of treatment have been registered.
Results
The incidence of PJI within one year after primary hip and knee replacement surgery was 1.6% in this material. Incidence after revision prosthesis in the hip was 1.8% and for revision prosthesis in the knee 3.0%. Most infections were early postoperative infections, which accounted for 77% of infections after primary prosthesis and 67% after revision prosthesis. Most patients were between 60 and 79 years old. For all types of infections, the treatment success with the chosen treatment method is >75%, and in total for the entire material, 86% of the infections were assessed as eradicated after 2 years. The most common microbe was S. aureus, which accounted for 60% of those with infection in the primary knee prosthesis, and staphylococci as a group were most common for all types of infections. Approximately 20% of those with hip infection had been diagnosed with streptococci, while none had streptococcal infection after primary knee replacement surgery. Among the staphylococcal infections, resistance to methicillin was found in 13 of 89 cases.
Conclusion
The incidence of PJI after elective prosthesis surgery in this material was comparable with the incidence published elsewhere. The first year after index surgery, early postoperative infections dominated as the cause, and staphylococci are the main agent. 86% of the infections were considered to have been cured two years after treatment
Mikrobiologi og behandlingssuksess ved periprostetiske infeksjoner i hofte og kne
Get PDFSammendrag
Innledning
Dette prosjektet har som mål å beskrive hvem som får proteseinfeksjon (PJI) ved St. Olavs hospital, og hvilken behandling de har fått i perioden 2010-2019. Det er viktig å vite kjennetegnene for proteseinfeksjon i det kliniske arbeidet, for å kunne stille diagnosen tidlig og sikre adekvat behandling.
Metode
Prosjektet er en deskriptiv fremstilling av pasienter i det interne kvalitetsregisteret ved St. Olavs hospital som har blitt registrert med dyp infeksjon etter protesekirurgi. Pasientgruppen er definert som de som er operert med elektiv primær eller revisjonsprotese i hofte eller kne ved St Olavs hospital i perioden 2010-2019, og som har fått dyp infeksjon innen 1 år etter operasjonen. Pasientene har blitt klassifisert etter type infeksjon, og det er registrert kliniske opplysninger og data om risikofaktorer, symptomer, forløp, behandling og effekt av behandling.
Resultater
Insidens av PJI innen ett år etter primær hofte og kneprotesekirurgi var 1,6% i dette materialet. Insidens etter revisjonsprotese i hofte var 1,8% og for revisjonsprotese i kne 3,0%. De fleste infeksjonene var tidlig postoperative infeksjoner, som utgjorde 77% av infeksjonene etter primærprotese, og 67% etter revisjonsprotese. De fleste pasientene var mellom 60 og 79 år gamle. For alle typer infeksjoner er behandlingssuksessen med valgte behandlingsmetode >75%, og samlet for hele materialet ble 86% av infeksjonene vurdert som sanert etter 2 år. Den vanligste mikroben var S. aureus, som stod for 60% av de med infeksjon i primær kneprotese, og stafylokokker som gruppe var vanligst for alle typer infeksjoner. Omtrent 20% av de med hofteinfeksjon hadde funn av streptokokker, mens ingen hadde streptokokkinfeksjon etter operasjon med primær kneprotese. Blant stafylokokkinfeksjonene ble det i 13 av 89 tilfeller funnet resistens mot meticillin.
Konklusjon
Forekomst av PJI etter elektiv protesekirurgi i dette materialet var på nivå med insidens publisert andre steder. Det første året etter indeksoperasjon dominerte tidlig postoperative infeksjoner som årsak, og stafylokokker er hovedagens. 86% av infeksjonene ble vurdert som sanert 2 år etter behandling.Abstract
Introduction
This project aims to describe who gets prosthetic infection (PJI) at St. Olav's hospital, and what treatment they have received in the period 2010-2019. It is important to know the characteristics of prosthetic infection in the clinical work, in order to be able to make the diagnosis early and ensure adequate treatment.
Method
The project is a descriptive representation of patients in the internal quality register at St. Olavs hospital, who have been registered with a deep infection after prosthetic surgery. The patient group is defined as those who have undergone elective primary or revision prosthesis in the hip or knee at St Olavs hospital in the period 2010-2019, and who have contracted a deep infection within one year after the operation. The patients have been classified according to the type of infection, and clinical information and data on risk factors, symptoms, course, treatment and effect of treatment have been registered.
Results
The incidence of PJI within one year after primary hip and knee replacement surgery was 1.6% in this material. Incidence after revision prosthesis in the hip was 1.8% and for revision prosthesis in the knee 3.0%. Most infections were early postoperative infections, which accounted for 77% of infections after primary prosthesis and 67% after revision prosthesis. Most patients were between 60 and 79 years old. For all types of infections, the treatment success with the chosen treatment method is >75%, and in total for the entire material, 86% of the infections were assessed as eradicated after 2 years. The most common microbe was S. aureus, which accounted for 60% of those with infection in the primary knee prosthesis, and staphylococci as a group were most common for all types of infections. Approximately 20% of those with hip infection had been diagnosed with streptococci, while none had streptococcal infection after primary knee replacement surgery. Among the staphylococcal infections, resistance to methicillin was found in 13 of 89 cases.
Conclusion
The incidence of PJI after elective prosthesis surgery in this material was comparable with the incidence published elsewhere. The first year after index surgery, early postoperative infections dominated as the cause, and staphylococci are the main agent. 86% of the infections were considered to have been cured two years after treatment
Mikrobiologi og behandlingssuksess ved periprostetiske infeksjoner i hofte og kne
No full textSammendrag
Innledning
Dette prosjektet har som mål å beskrive hvem som får proteseinfeksjon (PJI) ved St. Olavs hospital, og hvilken behandling de har fått i perioden 2010-2019. Det er viktig å vite kjennetegnene for proteseinfeksjon i det kliniske arbeidet, for å kunne stille diagnosen tidlig og sikre adekvat behandling.
Metode
Prosjektet er en deskriptiv fremstilling av pasienter i det interne kvalitetsregisteret ved St. Olavs hospital som har blitt registrert med dyp infeksjon etter protesekirurgi. Pasientgruppen er definert som de som er operert med elektiv primær eller revisjonsprotese i hofte eller kne ved St Olavs hospital i perioden 2010-2019, og som har fått dyp infeksjon innen 1 år etter operasjonen. Pasientene har blitt klassifisert etter type infeksjon, og det er registrert kliniske opplysninger og data om risikofaktorer, symptomer, forløp, behandling og effekt av behandling.
Resultater
Insidens av PJI innen ett år etter primær hofte og kneprotesekirurgi var 1,6% i dette materialet. Insidens etter revisjonsprotese i hofte var 1,8% og for revisjonsprotese i kne 3,0%. De fleste infeksjonene var tidlig postoperative infeksjoner, som utgjorde 77% av infeksjonene etter primærprotese, og 67% etter revisjonsprotese. De fleste pasientene var mellom 60 og 79 år gamle. For alle typer infeksjoner er behandlingssuksessen med valgte behandlingsmetode >75%, og samlet for hele materialet ble 86% av infeksjonene vurdert som sanert etter 2 år. Den vanligste mikroben var S. aureus, som stod for 60% av de med infeksjon i primær kneprotese, og stafylokokker som gruppe var vanligst for alle typer infeksjoner. Omtrent 20% av de med hofteinfeksjon hadde funn av streptokokker, mens ingen hadde streptokokkinfeksjon etter operasjon med primær kneprotese. Blant stafylokokkinfeksjonene ble det i 13 av 89 tilfeller funnet resistens mot meticillin.
Konklusjon
Forekomst av PJI etter elektiv protesekirurgi i dette materialet var på nivå med insidens publisert andre steder. Det første året etter indeksoperasjon dominerte tidlig postoperative infeksjoner som årsak, og stafylokokker er hovedagens. 86% av infeksjonene ble vurdert som sanert 2 år etter behandling
Mikrobiologi og behandlingssuksess ved periprostetiske infeksjoner i hofte og kne
No full textSammendrag
Innledning
Dette prosjektet har som mål å beskrive hvem som får proteseinfeksjon (PJI) ved St. Olavs hospital, og hvilken behandling de har fått i perioden 2010-2019. Det er viktig å vite kjennetegnene for proteseinfeksjon i det kliniske arbeidet, for å kunne stille diagnosen tidlig og sikre adekvat behandling.
Metode
Prosjektet er en deskriptiv fremstilling av pasienter i det interne kvalitetsregisteret ved St. Olavs hospital som har blitt registrert med dyp infeksjon etter protesekirurgi. Pasientgruppen er definert som de som er operert med elektiv primær eller revisjonsprotese i hofte eller kne ved St Olavs hospital i perioden 2010-2019, og som har fått dyp infeksjon innen 1 år etter operasjonen. Pasientene har blitt klassifisert etter type infeksjon, og det er registrert kliniske opplysninger og data om risikofaktorer, symptomer, forløp, behandling og effekt av behandling.
Resultater
Insidens av PJI innen ett år etter primær hofte og kneprotesekirurgi var 1,6% i dette materialet. Insidens etter revisjonsprotese i hofte var 1,8% og for revisjonsprotese i kne 3,0%. De fleste infeksjonene var tidlig postoperative infeksjoner, som utgjorde 77% av infeksjonene etter primærprotese, og 67% etter revisjonsprotese. De fleste pasientene var mellom 60 og 79 år gamle. For alle typer infeksjoner er behandlingssuksessen med valgte behandlingsmetode >75%, og samlet for hele materialet ble 86% av infeksjonene vurdert som sanert etter 2 år. Den vanligste mikroben var S. aureus, som stod for 60% av de med infeksjon i primær kneprotese, og stafylokokker som gruppe var vanligst for alle typer infeksjoner. Omtrent 20% av de med hofteinfeksjon hadde funn av streptokokker, mens ingen hadde streptokokkinfeksjon etter operasjon med primær kneprotese. Blant stafylokokkinfeksjonene ble det i 13 av 89 tilfeller funnet resistens mot meticillin.
Konklusjon
Forekomst av PJI etter elektiv protesekirurgi i dette materialet var på nivå med insidens publisert andre steder. Det første året etter indeksoperasjon dominerte tidlig postoperative infeksjoner som årsak, og stafylokokker er hovedagens. 86% av infeksjonene ble vurdert som sanert 2 år etter behandling
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Get PDFWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
- …
