1,720,967 research outputs found
Arbeid og funksjonshemming: To studier av personer med nedsatt funksjonsevnes sysselsettingssituasjon i Norge
No full textHva vet vi om sysselsettingsituasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne i Norge? - En kunnskapsstatus på bakgrunn av den norske forskningen på feltet.
Både i Norge og internasjonalt er sysselsettingsratene for personer med nedsatt funksjonsevne betraktelig lavere enn for befolkningen generelt. At en stor del av en befolkningen befinner seg utenfor arbeidsstyrken har samfunnsøkonomiske konsekvenser samtidig som det kan ha negativ innvirkning for den enkelte, da lønnsarbeid er funnet avgjørende for levekår, samfunnsdeltakelse og selvrealisering. Til tross for at en i Norge har satset stort på et inkluderende arbeidsliv har en langt igjen for å oppnå ønskede resultater. Denne artikkelen er en litteraturstudie som tar utgangspunkt i å belyse personer med nedsatt funksjonsevnes sysselsettingssituasjon i Norge. Forskningen ble funnet å danne to hovedretninger: (1) Evalueringer av arbeidsmarkedstiltak og politiske virkemidler; og (2) Beskrivelser av utestengende- og utstøtende forhold ved arbeidslivet som har innvirkning på sysselsettingen. Hensikten med kunnskapsstatusen er å skape et grunnlag for å bedre forstå hvorfor personer med funksjonsnedsettelser er en gruppe som idag befinner seg i en marginal posisjon på arbeidsmarkedet.
 
Arbeid og funksjonshemming: To studier av personer med nedsatt funksjonsevnes sysselsettingssituasjon i Norge
Get PDFHva vet vi om sysselsettingsituasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne i Norge? - En kunnskapsstatus på bakgrunn av den norske forskningen på feltet.
Både i Norge og internasjonalt er sysselsettingsratene for personer med nedsatt funksjonsevne betraktelig lavere enn for befolkningen generelt. At en stor del av en befolkningen befinner seg utenfor arbeidsstyrken har samfunnsøkonomiske konsekvenser samtidig som det kan ha negativ innvirkning for den enkelte, da lønnsarbeid er funnet avgjørende for levekår, samfunnsdeltakelse og selvrealisering. Til tross for at en i Norge har satset stort på et inkluderende arbeidsliv har en langt igjen for å oppnå ønskede resultater. Denne artikkelen er en litteraturstudie som tar utgangspunkt i å belyse personer med nedsatt funksjonsevnes sysselsettingssituasjon i Norge. Forskningen ble funnet å danne to hovedretninger: (1) Evalueringer av arbeidsmarkedstiltak og politiske virkemidler; og (2) Beskrivelser av utestengende- og utstøtende forhold ved arbeidslivet som har innvirkning på sysselsettingen. Hensikten med kunnskapsstatusen er å skape et grunnlag for å bedre forstå hvorfor personer med funksjonsnedsettelser er en gruppe som idag befinner seg i en marginal posisjon på arbeidsmarkedet.
Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet: «Insiders», «outsiders» og motivasjon for arbeid. - En kvantitativ studie med fokus på barrierer for sysselsetting.
I denne studien belyses to problemstillinger i den hensikt av å skape ytterligere innsikt i hva som forårsaker den lave sysselsettingen blant gruppen med nedsatt funksjonevne. For det første undersøkes det i hvilken grad det å være på innsiden av arbeidslivet ved ervervelse er av betydning i forhold til yrkesaktivitet. Dette ble gjort for å avdekke om barrierene for sysselsetting rammer ulikt avhengig av om en risikerer utstøting eller utestenging. For det andre ble det undersøkt i hvilken grad livsfase er av betydning for om en ønsker arbeid når en befinner seg på utsiden av arbeidslivet og er mottaker av stønader. Utgangspunktet for analysene var levekårsundersøkelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne utført av Statistisk sentralbyrå i 2007. Studien avdekket at personer som var «insidere» ved ervervelse hadde over dobbelt så stor sjanse for å være yrkesaktive også idag. Blant gruppen på utsiden av arbeidslivet viste personer nærmere pensjonsalder langt mindre interesse for å delta i arbeidslivet. Derimot var det ikke slik at de som ønsket arbeid var en utpreget ung gruppe, og en kan derfor ikke slå fast om de har opplevd utstøting eller utestengning. Samlet sett peker likevel resultatene i retning av at utestenging danner et større problem for sysselsettingen av personer med funksjonsnedsettelser enn hva utstøtende mekanismer utgjør. For å stanse utviklingen av en stadig økende marginaliseringen av denne gruppen i arbeidslivet må det rettes en aktiv innsats mot å bekjempe de utestengende barrierene.
 
Motivation for work among non-working disabled people in Norway in a life course perspective
No full textAbstractThe aim of this study is to analyze attitudes towards work among non-working disabled people and to address their motivation in a life course perspective. The background of the study is low employment rates among disabled people. One hypothesis is that a generous welfare system has disincentive effects because replacement rates of social security are too generous. Although the existing evidence is conflicting, some studies of inflow into benefits suggest that the welfare system may have such effects on people in their 50's and 60's. However these studies tend to draw general conclusions. The current article is based on a 2007 Norwegian dataset on the living conditions of disabled people (n=1652). The findings suggest that age has a profound influence on motivation to work and is undoubtedly the most important predictor. Motivation to work among young disabled people tends to be strong but declines in later life. The substantial age effects are discussed in terms of the experience of exclusion and the availability of alternative social roles. The implication for interpretations of disincentive research is that caution must be exercised when suggesting general conclusions about disincentives based on research examining individuals who are in the final phase of a typical working career
Unge funksjonshemmede i møte med NAV: Ett år med arbeidsavklaring
Get PDF-Sysselsettingen blant funksjonshemmede er langt lavere enn for befolkningen for øvrig – og langt lavere enn de politiske ambisjonene. Problemet har vakt politisk oppmerksomhet, og er blant annet behandlet i Stortingsmelding nr. 9 (2006-07) Arbeid, velferd og inkludering og den nye Melding til Stortinget nr. 46 (2012-13) Flere i arbeid, som riktignok den nye regjeringen har trukket. Også OECD har påpekt at Norge har en særskilt utfordring på feltet. Rammebetingelsene synes uvanlig gode, men likevel kommer vi middelmådig ut sammenlignet med andre land (f eks OECD, 2009).
Denne rapporten tar fatt i en liten del av problemkomplekset, unge funksjonshemmete som har vansker på arbeidsmarkedet og som i den forbindelse mottar støtte fra NAV. Disse møter det nye systemet for arbeidsavklaring som ble innført fra 2010. I den forbindelse ble det innført en ny støtteordning, arbeidsavklaringspenger, og et system for arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner. Hensikten var å tilby en målrettet og individtilpasset bistand med fokus på arbeid. Rapporten bygger på erfaringene 16 unge funksjonshemmete har gjennom ett år i møte med dette nye systemet. Vi har intervjuet ungdommene og deres veiledere hos NAV på to tidspunkt med et års mellomrom. Vi vil benytte anledningen til å takke så vel informantene som veilederne for at de var villig til å bruke tid med oss
Evaluering av Euroskolens tiltak for Avklaring i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag
Get PDFEuroskolen tok våren 2016 kontakt med NTNU Samfunnsforskning med forespørsel om å evaluere gjennomføringen av tiltakene Avklaring og Oppfølging. Oppdraget var betinget av at Euroskolen fikk tilslag fra NAV på gjennomføringen av disse tiltakene. Da det ble klart at Euroskolen fikk tilslag på tiltak Avklaring i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, startet prosessen med å utarbeide prosjektplan og konkretiser evalueringsopplegget. Det ble i denne fasen gjennomført flere møter med ansatte og ledere i henholdsvis Møre og Romsdal og SørTrøndelag. Det ble også gjennomført en workshop for å konkretisere tema og problemstillinger.publishedVersio
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Unge funksjonshemmete og arbeidsavklaring
Get PDF-Dette notatet er basert på første del av en studie om unge funksjonshemmetes møte med det nye systemet for arbeidsavklaring, arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner. Det samles data fra 17 unge voksne og deres veiledere på to tidspunkt. Dette notatet er en oppsummering av et utvalg erfaringer etter første runde av intervjuer. Dersom vi i kortform skal løfte fram noen slike erfaringer, kan det være følgende:
1.Så vel egenvurdering som arbeidsevnevurdering er perifere i de unges beretninger. Få husker å ha gjennomført noe av dette, og helst når det forbindes med noe negativt (avslag på stønad, gjøres på feil tidspunkt).
2.Det er flere forklaringer på den perifere statusen til AEV, inkludert at mange vurderinger er gjort for en god stund siden og ikke oppdateres i pakt med endringer. Slik sett virker det sjelden som et levende dokument.
3.De unge informantene oppfatter AEV primært som noe NAV har bruk for, og ikke noe som har betydning for dem. I mange tilfeller sendes heller ikke AEV til brukeren, noe som understøtter at det er et dokument for NAV.
4.Alle veilederne ser i utgangspunktet AEV som et nyttig redskap. I løpet av intervjuet kommer det imidlertid fram at det er langt fra «AEV på papiret» til «AEV i praksis», for eksempel at en bare fyller inn må-punkt, at brukerne er lite involvert og informert med mer.
5.I motsetning til det som var intensjonen oppfatter noen veiledere det slik at AEV fører til mindre tid med brukeren.
6.I motsetning til funn i en del tidligere studier, ser vi ingen tegn til at veiledere i NAV er raskt ute med å foreslå trygd. Slike forslag kan komme fra leger, men sjelden NAV. Kritikken mot NAV på dette punktet er snarere mangelfull timing i forhold til brukers behov: at en kan fokusere for sterkt på arbeid når brukeren har nok med helseproblemene (behov for «time out») og også det motsatte, at en kan være sen når brukeren er klar for å orientere seg sterkere mot arbeidslivet.
7.Relasjonen mellom bruker og veileder beskrives i all hovedsak som god fra begge parter, selv om det er unntak. Noen brukere synes imidlertid at stadig skifte av veileder gjør at det blir mange å forholde seg til. Noen har også forventninger om at veileder i større grad skal være døråpner og gi informasjon i forhold til rettigheter og muligheter.
8.Det er stor variasjon i behov, noe som i sin tur krever skreddersøm. Samtidig må veiledere foreta en del vanskelige balanseganger, for eksempel hva en gjør om en mener bruker har urealistiske planer, i hvor stor grad en gjør bruker til medeier av AEV, med mer
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
- …
