1,720,963 research outputs found
Antibiotikaforbruk til barn ved Rikshospitalet : målemetoder og analyse av forbruk i klinisk praksis
Get PDFBakgrunn:
Ved Rikshospitalet har man fulgt forbruket av antibiotika nøye i en årrekke ved å benytte data fra sykehusapotekets legemiddelleveranser, som er basert på måleenheten definerte døgndoser (DDD). Bakgrunnen for dette prosjektet var et ønske fra Avdeling for sykehushygiene om å undersøke forbruket hos barn nærmere, da det er flere årsaker til at DDD ikke er en passende måleenhet for denne pasientgruppen.
Formål:
Undersøke hvordan DDD fungerer som måleverktøy og hvorvidt dette gir et riktig bilde av klinisk praksis, når det gjelder antibiotikaforbruk til barn på sykehuset.
Kartlegge den praktiske bruken med hensyn på administrasjonsform, dosestørrelse, kombinasjonsbehandling og om terapi skyldes profylakse eller behandling.
Materiale og metode:
Studien omfattet alle pasienter som fikk systemiske antibiotika ved to sengeposter for barn på Rikshospitalet fra 13.11.07 til 13.12.07 og 14.01.08 til 28.02.08. Data ble hentet manuelt fra pasientenes journaler, med legemiddelkurver som hovedkilde. Innsamlingen foregikk ved at opplysninger som ble ansett som relevant for pasientenes antibiotikabruk ble overført fra journal til et registreringsskjema utviklet av studenten. Innsamlede data ble lagt inn i statistikkprogrammet SPSS.
Opplysninger om mengde antibiotika levert fra sykehusapoteket ble innhentet, samt at beholdning ved sengepostenes medisinrom ble kvantifisert før start og etter slutt av innsamlingsperioden, slik at uttak av antibiotika fra medisinrom i løpet av perioden kunne kvantifiseres. Disse kildene til data om forbruk ble så sammenliknet med mengdene registrert som administrert til pasientene i følge journalmaterialet.
Svinn ble kartlagt i andre periode ved å kvantifisere kasserte antibiotikarester.
Resultater:
Ved registreringsslutt var det 171 pasienter som hadde fått antibiotika. Disse utgjorde
32 % av det totale antall inneliggende pasienter.
Ingen av de ulike kildene samsvarte når det gjaldt det totale antibiotikaforbruket oppgitt som antall DDD. Bare 69 % av mengden levert fra apoteket kunne gjenfinnes som administrert til pasientene.
Den gjennomsnittlige ordinerte barnedosen som andel av DDD varierte fra 0,17 til 1,06 for de ulike antibiotika omfattet av studien.
Konklusjon:
Det var ikke overensstemmelse mellom de ulike kildene benyttet for å beskrive forbruket av antibiotika. Salgsstatistikk fra apoteket representerte ikke den reelle bruken registrert ved sengepostene.
Det var stor variasjon blant de ulike midlene i forholdet mellom den faktiske dosen forskrevet til pasientene og DDD. For å kunne få et riktigere bilde av antibiotikaforbruk i form av pasienteksponering og utbredelse, må forbruket målt i DDD korrigeres for vanlig barnedosering av det aktuelle antibiotikumet ved avdelingen
Antibiotikaprofylakse ved kirurgi : kartlegging og analyseverktøy
Get PDFBakgrunnen for oppgaven er økt oppmerksomhet rundt riktig antibiotikabruk. Antibiotika har i snart 30 år blitt brukt som profylakse i forbindelse med kirurgiske inngrep for å redusere morbiditet og mortalitet forårsaket av postoperative infeksjoner. Thoraxkirurgisk avdeling på Rikshospitalet fikk i februar 2007 nye retningslinjer for bruk av antibiotikaprofylakse ved kirurgiske inngrep.
Formål
Hensikten med oppgaven var å undersøke hvilken praksis som følges når det gjelder antibiotikaprofylakse ved kirurgiske inngrep ved Thoraxkirurgisk avdeling på Rikshospitalet for å vurdere om retningslinjene etterleves. Oppgaven hadde tre delmål: 1) Samle data for å gjennomgå journalført kirurgisk antibiotikaprofylakse ved Thoraxkirurgisk avdeling. 2) Forsøke å utvikle et analyseverktøy for å enkelt kunne kvantifisere etterlevelsen av retningslinjene. 3) Utføre en spørreundersøkelse med leger og sykepleiere på Thoraxkirurgisk avdeling for å få et inntrykk av deres forståelse angående antibiotikaprofylakse.
Materiale og metode
Pasientmaterialet besto av pasienter som hadde gjennomgått kirurgisk inngrep ved Thoraxkirurgisk avdeling ved Rikshospitalet i perioden 05.11.07-07.02.08. Datainnsamlingen foregikk på Thoraxkirurgisk sengepost og intensivavdeling. Det ble utviklet et registreringsskjema som ble brukt under datainnsamlingen. Det ble samlet data fra anestesiark, intensivark, overvåkningsskjema og kurver, som alle lå i en pasientmappe ved siden av sengen til pasientene. Ved behov ble pasientene søkt opp i Doculive (elektronisk verktøy for journalføring) i ettertid. Det ble utviklet et analyseverktøy for å systematisk kunne vurdere etterlevelsen av retningslinjene. Verktøyet ble formet som et flytskjema og tok for seg alle punktene i retningslinjene. Faktorer som ble vurdert var: Penicillinallergi, tidspunkt 1. dose, doseringsintervall peroperativt og postoperativt, og varigheten av profylaksen. Det ble også utviklet og utført en spørreundersøkelse angående forståelse av antibiotikaprofylakse med leger og sykepleiere. Studenten delte ut spørreskjemaer på et møte for sykepleiere, mens veileder fikk distribuert spørreskjemaer ut til legene.
Resultat
Det var 137 pasienter som ble inkludert i studien. Alle pasientene fikk riktig antibiotikum som profylakse, og det var to pasienter som ikke fikk riktig dose ifølge retningslinjene. Det var 19 pasienter (14 %) som ikke fikk 1. dose til riktig tidspunkt, og 32 pasienter (23 %) som ikke fikk en påfølgende dose i henhold til retningslinjene. 112 pasienter (82 %) fikk postoperative doser med for langt tidsintervall mellom dosene, og 74 pasienter (54 %) fikk profylakse i mer enn 24 timer. Voksne pasienter fikk flere postoperative doser enn barn. Analyseverktøyet fungerte bra for å kvantifisere hvorvidt retningslinjene var etterlevd, men for mer utfyllende resultater var det nødvendig å bruke en annen metode i tillegg. Spørreundersøkelsen antydet varierende kunnskap om antibiotikaprofylakse, og varierende kjennskap til retningslinjene.
Konklusjon
Retningslinjene for bruk av antibiotikaprofylakse ved kirurgi ved Thoraxkirurgisk avdeling på Rikshospitalet etterleves i varierende grad. De største problemene er at de postoperative dosene gis med for lange tidsintervall mellom dosene, og at profylaksen pågår for lenge. Det er nødvendig med videre arbeid for å øke etterlevelsen, enten ved å lage tydeligere retningslinjer eller ved å implementere retningslinjene på en bedre måte
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Reporting of adverse effects in clinical trials, systematic reviews, and guidelines: How events are lost along the evidence chain
No full textKnowledge about adverse effects of a medication is essential to assess treatment benefits versus risks. Several researchers have found that not all adverse effects are included when results from clinical trials are published. Consequently, evaluations of risk profiles may result in conflicting conclusions. Differences in what is counted as an adverse effect, and what is mentioned in publications, may influence the risk assessments that are presented to doctors and patients. The researchers found that adverse effects observed in clinical trials are not always presented in study publications or reflected in systematic reviews and guidelines.
The aims of this thesis were to assess how adverse effects in clinical trials are identified and communicated, and how adverse effects are described in therapy guidelines. The researchers addressed two model areas: Risk of gastrointestinal bleeding due to corticosteroid therapy, and risk of adverse effects from antidepressants in children and adolescents.
The researchers found that use of corticosteroids was associated with increased risk of gastrointestinal bleeding in hospitalized patients. There were few cases of gastrointestinal bleeding in ambulant patients. What was counted as a gastrointestinal bleeding differed considerably between trials. Many trial publications did not fulfil all international criteria for reporting of harms.
Risk of adverse effects from antidepressants in children and adolescents has not been extensively studied. The researchers found that adverse effects from treatment in a pivotal trial had been incompletely reported. The publications on adverse effects focused on suicidality, and did not describe other adverse reactions for treatment lasting more than 12 weeks.
Therapy guidelines on depression in children and adolescents mention adverse effects to a varying degree. All the assessed guidelines mentioned risk of suicidality, but many guidelines did not mention other types of adverse effects
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Get PDFWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
koamabayili/VECTRON-author-checklist: VECTRON author checklist
No full textWe have done our best to complete the author checklist relating to the use of animals in the hut study. Note that the objective for the hut study was to evaluate the IRS treatment applications for residual efficacy against Anopheles mosquitoes, including the local An. coluzzii mosquito population. Cows were only used to attract mosquitoes into the huts and no tests were carried out directly on the cows. The author checklist is intended for use with studies where experiments are carried out on animals, which is why we have had such difficulty in completing this for the hut study, as many of the questions do not relate to how the cows were used
- …
