1,721,073 research outputs found
Å vokse opp med funksjonshemming i skole og blant jevnaldrende: En studie av opplæringstilbud og deltakelse blant barn med nedsatt funksjonsevne
Full text linkPhD i sosialt arbeidPhD in Social Wor
Kaffikopp eller tindetopp - Opplevelser og deltakelse i adaptivt friluftsliv, for personer med nedsatt funksjonsevne
Full text linkBakgrunn: Denne masteroppgaven har som hensikt å belyse hva som skaper gode naturopplevelser for personer med nedsatt funksjonsevne. Den undersøker også barrierer som hindrer deltakelse i friluftsliv, og faktorer som muliggjør deltakelse i friluftsliv. Oppgaven tar utgangspunkt i at det er personer som driver med friluftsliv og har funksjonsnedsettelser som har den mest relevante innsikten rundt dette temaet. Tidligere levekårsundersøkelser viser lavere deltakelse i friluftsliv blant personer med nedsatt funksjonsevne. Økt kunnskap om temaet vil forhåpentligvis kunne bidra til at det legges til rette for økt deltakelse innen friluftsliv blant gruppen.
Metode: Dette er en kvalitativ studie, der datamaterialet er samlet inn gjennom fire semi-strukturerte dybdeintervjuer med voksne som driver med friluftsliv i egen regi i Norge, og som har en funksjonsnedsettelse. Intervjuene ble så analysert ved en empiri-nær analyse, tilpasset fra Grounded Theory. Sosialkonstruktivisme, den relasjonelle forståelsen av funksjonshemming, og et nordisk syn på friluftsliv, er benyttet som teoretiske perspektiver i prosjektet.
Hovedfunn: I beskrivelsen av gode naturopplevelser vektla intervjudeltakerne i denne undersøkelsen frihet, ro og fellesskap, samt nærhet til dyreliv, og vill natur med minimale menneskelige inngrep. Avstander ble ikke vektlagt. Muligheter for å ha gode naturopplevelser som barn ble trukket frem som en viktig faktor for deltakelse i friluftslivsaktiviteter senere i livet. Informantene oppga at kulturelle forestillinger og forventninger til friluftsliv for personer med funksjonsnedsettelser var en vesentlig barriere som hindret deltakelse, men at synliggjøring av mulighetene som finnes er med på å endre disse oppfatningene. Tilrettelegging, Brukerstyrt Personlig Assistanse, aktivitetshjelpemidler og biltilskudd trekkes frem som ordninger som kan øke tilgangen til friluftsliv, samtidig som manglende tilgang til disse ordningene utgjør en betydelig barriere. Manglende informasjon om tilgjengelige områder og muligheter rundt utstyr og tilbud er også til hinder for deltakelse. Manglende involvering av dem som skal benytte seg av fasiliteter og områder er en stor barriere og resulterer i en del uhensiktsmessige løsninger.
Konklusjon: Funnene fra dette prosjektet må sees i lys av et lite antall informanter, samtidig gir en god del av denne undersøkelsens funn gjenklang i annen forskning på feltet. Friluftsfolk med funksjonsnedsettelser vektlegger stort sett akkurat det samme som friluftsfolk uten i sitt friluftsliv. Tilgang på gode naturopplevelser tidlig i livet kan være en vesentlig faktor for senere deltakelse i friluftsliv. Lavere deltakelse kan tilskrives manglende medvirkning i utforming av tilretteleggingstiltak, manglende tilgang til ordninger som muliggjør friluftsliv og manglende informasjon om mulighetene som finnes. Synliggjøring av gode eksempler på hva som er mulig kan være med å endre kulturelle forestillinger om friluftsliv som bidrar til å utestenge personer med funksjonsnedsettelser.Abstract:
Background: This master thesis is intended to shine a light on what creates good experiences in nature for people with disabilities. It investigates barriers that hinder participation, and factors that makes participation in adaptive outdoors recreation possible. People with disabilities who are active in outdoors recreation are considered to have the most relevant insight into this subject. Former studies have shown that there is a lower level of participation in outdoors recreation for people with disabilities. The ambition is that increased knowledge about these things will contribute to making increased participation in adaptive outdoors activities possible.
Method: This is a qualitative study, where data is gathered through four semistructured depth interviews with adults with disabilities who participate in adaptive outdoors activities in Norway, outside of an organized setting. The interviews were analyzed with a data-driven approach, through an adapted version of Grounded Theory. Social constructivism, the relational understanding of disability and the Nordic understanding of outdoor recreation are used as theoretical perspectives in the study.
Main findings: In their descriptions of good outdoors experiences, the informants in this study emphasized freedom, peace and community. They also emphasized being close to wild animals and being in nature with minimal human intervention. Distances were not emphasized. The opportunity to have good experiences in nature growing up, was presented as an important factor to participation later in life. The informants described cultural notions and expectations about adaptive outdoors recreation as a central barrier that hindered participation, but also that increased visibility about what is possible is contributing to a change in these notions. Accessibly designed areas, personal assistance, adaptive equipment and car subsidies are all programs that can increase access to outdoors recreation, at the same time as limited access to these programs, and a lack of information, make a considerable barrier. Another considerable barrier that contributes to creating solutions that are suboptimal, is the insufficient involvement of the people who are going to use the facilities, in the design process.
Conclusion: The findings of this study must be considered in light of the small number of informants but other research show similarities findings. People with disabilities participating in adaptive outdoors recreation mainly emphasizes the same things as people without disabilities. Access to good experiences in nature early in life, can be a contributing factor for continued participation as an adult. A lower rate of participation can be ascribed to insufficient involvement in designing accessible areas, a lack of access to programs that makes outdoor recreation possible, and an insufficient access to information about the possibilities that exist. Highlighting good examples of what is possible might contribute to changing the cultural notions about outdoors recreation, that excludes people with disabilities.Masteroppgave i Funksjonshemming og samfun
Kaffikopp eller tindetopp. Opplevelser og deltakelse i adaptivt friluftsliv, for personer med nedsatt funksjonsevne.
Full text linkBakgrunn: Denne masteroppgaven har som hensikt å belyse hva som skaper gode naturopplevelser for personer med nedsatt funksjonsevne. Den undersøker også barrierer som hindrer deltakelse i friluftsliv, og faktorer som muliggjør deltakelse i friluftsliv. Oppgaven tar utgangspunkt i at det er personer som driver med friluftsliv og har funksjonsnedsettelser som har den mest relevante innsikten rundt dette temaet. Tidligere levekårsundersøkelser viser lavere deltakelse i friluftsliv blant personer med nedsatt funksjonsevne. Økt kunnskap om temaet vil forhåpentligvis kunne bidra til at det legges til rette for økt deltakelse innen friluftsliv blant gruppen.
Metode: Dette er en kvalitativ studie, der datamaterialet er samlet inn gjennom fire semi-strukturerte dybdeintervjuer med voksne som driver med friluftsliv i egen regi i Norge, og som har en funksjonsnedsettelse. Intervjuene ble så analysert ved en empiri-nær analyse, tilpasset fra Grounded Theory. Sosialkonstruktivisme, den relasjonelle forståelsen av funksjonshemming, og et nordisk syn på friluftsliv, er benyttet som teoretiske perspektiver i prosjektet.
Hovedfunn: I beskrivelsen av gode naturopplevelser vektla intervjudeltakerne i denne undersøkelsen frihet, ro og fellesskap, samt nærhet til dyreliv, og vill natur med minimale menneskelige inngrep. Avstander ble ikke vektlagt. Muligheter for å ha gode naturopplevelser som barn ble trukket frem som en viktig faktor for deltakelse i friluftslivsaktiviteter senere i livet. Informantene oppga at kulturelle forestillinger og forventninger til friluftsliv for personer med funksjonsnedsettelser var en vesentlig barriere som hindret deltakelse, men at synliggjøring av mulighetene som finnes er med på å endre disse oppfatningene. Tilrettelegging, Brukerstyrt Personlig Assistanse, aktivitetshjelpemidler og biltilskudd trekkes frem som ordninger som kan øke tilgangen til friluftsliv, samtidig som manglende tilgang til disse ordningene utgjør en betydelig barriere. Manglende informasjon om tilgjengelige områder og muligheter rundt utstyr og tilbud er også til hinder for deltakelse. Manglende involvering av dem som skal benytte seg av fasiliteter og områder er en stor barriere og resulterer i en del uhensiktsmessige løsninger.
Konklusjon: Funnene fra dette prosjektet må sees i lys av et lite antall informanter, samtidig gir en god del av denne undersøkelsens funn gjenklang i annen forskning på feltet. Friluftsfolk med funksjonsnedsettelser vektlegger stort sett akkurat det samme som friluftsfolk uten i sitt friluftsliv. Tilgang på gode naturopplevelser tidlig i livet kan være en vesentlig faktor for senere deltakelse i friluftsliv. Lavere deltakelse kan tilskrives manglende medvirkning i utforming av tilretteleggingstiltak, manglende tilgang til ordninger som muliggjør friluftsliv og manglende informasjon om mulighetene som finnes. Synliggjøring av gode eksempler på hva som er mulig kan være med å endre kulturelle forestillinger om friluftsliv som bidrar til å utestenge personer med funksjonsnedsettelser.Background: This master thesis is intended to shine a light on what creates good experiences in nature for people with disabilities. It investigates barriers that hinder participation, and factors that makes participation in adaptive outdoors recreation possible. People with disabilities who are active in outdoors recreation are considered to have the most relevant insight into this subject.
Former studies have shown that there is a lower level of participation in outdoors recreation for people with disabilities. The ambition is that increased knowledge about these things will contribute to making increased participation in adaptive outdoors activities possible.
Method: This is a qualitative study, where data is gathered through four semi-structured depth interviews with adults with disabilities who participate in adaptive outdoors activities in Norway, outside of an organized setting. The interviews were analyzed with a data-driven approach, through an adapted version of Grounded Theory. Social constructivism, the relational understanding of disability and the Nordic understanding of outdoor recreation are used as theoretical perspectives in the study.
Main findings: In their descriptions of good outdoors experiences, the informants in this study emphasized freedom, peace and community. They also emphasized being close to wild animals and being in nature with minimal human intervention. Distances were not emphasized. The opportunity to have good experiences in nature growing up, was presented as an important factor to participation later in life. The informants described cultural notions and expectations about adaptive outdoors recreation as a central barrier that hindered participation, but also that increased visibility about what is possible is contributing to a change in these notions. Accessibly designed areas, personal assistance, adaptive equipment and car subsidies are all programs that can increase access to outdoors recreation, at the same time as limited access to these programs, and a lack of information, make a considerable barrier. Another considerable barrier that contributes to creating solutions that are suboptimal, is the insufficient involvement of the people who are going to use the facilities, in the design process.
Conclusion: The findings of this study must be considered in light of the small number of informants but other research show similarities findings. People with disabilities participating in adaptive outdoors recreation mainly emphasizes the same things as people without disabilities. Access to good experiences in nature early in life, can be a contributing factor for continued participation as an adult. A lower rate of participation can be ascribed to insufficient involvement in designing accessible areas, a lack of access to programs that makes outdoor recreation possible, and an insufficient access to information about the possibilities that exist. Highlighting good examples of what is possible might contribute to changing the cultural notions about outdoors recreation, that excludes people with disabilities
Kaffikopp eller tindetopp - Opplevelser og deltakelse i adaptivt friluftsliv, for personer med nedsatt funksjonsevne
No full textBakgrunn: Denne masteroppgaven har som hensikt å belyse hva som skaper gode naturopplevelser for personer med nedsatt funksjonsevne. Den undersøker også barrierer som hindrer deltakelse i friluftsliv, og faktorer som muliggjør deltakelse i friluftsliv. Oppgaven tar utgangspunkt i at det er personer som driver med friluftsliv og har funksjonsnedsettelser som har den mest relevante innsikten rundt dette temaet. Tidligere levekårsundersøkelser viser lavere deltakelse i friluftsliv blant personer med nedsatt funksjonsevne. Økt kunnskap om temaet vil forhåpentligvis kunne bidra til at det legges til rette for økt deltakelse innen friluftsliv blant gruppen.
Metode: Dette er en kvalitativ studie, der datamaterialet er samlet inn gjennom fire semi-strukturerte dybdeintervjuer med voksne som driver med friluftsliv i egen regi i Norge, og som har en funksjonsnedsettelse. Intervjuene ble så analysert ved en empiri-nær analyse, tilpasset fra Grounded Theory. Sosialkonstruktivisme, den relasjonelle forståelsen av funksjonshemming, og et nordisk syn på friluftsliv, er benyttet som teoretiske perspektiver i prosjektet.
Hovedfunn: I beskrivelsen av gode naturopplevelser vektla intervjudeltakerne i denne undersøkelsen frihet, ro og fellesskap, samt nærhet til dyreliv, og vill natur med minimale menneskelige inngrep. Avstander ble ikke vektlagt. Muligheter for å ha gode naturopplevelser som barn ble trukket frem som en viktig faktor for deltakelse i friluftslivsaktiviteter senere i livet. Informantene oppga at kulturelle forestillinger og forventninger til friluftsliv for personer med funksjonsnedsettelser var en vesentlig barriere som hindret deltakelse, men at synliggjøring av mulighetene som finnes er med på å endre disse oppfatningene. Tilrettelegging, Brukerstyrt Personlig Assistanse, aktivitetshjelpemidler og biltilskudd trekkes frem som ordninger som kan øke tilgangen til friluftsliv, samtidig som manglende tilgang til disse ordningene utgjør en betydelig barriere. Manglende informasjon om tilgjengelige områder og muligheter rundt utstyr og tilbud er også til hinder for deltakelse. Manglende involvering av dem som skal benytte seg av fasiliteter og områder er en stor barriere og resulterer i en del uhensiktsmessige løsninger.
Konklusjon: Funnene fra dette prosjektet må sees i lys av et lite antall informanter, samtidig gir en god del av denne undersøkelsens funn gjenklang i annen forskning på feltet. Friluftsfolk med funksjonsnedsettelser vektlegger stort sett akkurat det samme som friluftsfolk uten i sitt friluftsliv. Tilgang på gode naturopplevelser tidlig i livet kan være en vesentlig faktor for senere deltakelse i friluftsliv. Lavere deltakelse kan tilskrives manglende medvirkning i utforming av tilretteleggingstiltak, manglende tilgang til ordninger som muliggjør friluftsliv og manglende informasjon om mulighetene som finnes. Synliggjøring av gode eksempler på hva som er mulig kan være med å endre kulturelle forestillinger om friluftsliv som bidrar til å utestenge personer med funksjonsnedsettelser
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Funksjonshemmede ungdommer i overgangen til arbeidsliv og deres karriereinsentiver - En sammenligning mellom funksjonshemmede og andre ungdommer
No full textDette er en kvantitativ masterstudie basert på 120 besvarelser på spørreundersøkelser innsamlet av NTNU Samfunnsforskning. Spørreundersøkelsene er sendt ut via NAV til 2000 ungdommer som er registrert som mottakere av grunn- og hjelpestønad, og dermed har et bistandsbehov. Registre for grunn- og hjelpestønad ble valgt av NTNU Samfunnsforskning for å få et så bredt utvalg som mulig av funksjonshemmede ungdommer (upublisert prosjektbeskrivelse 2014). Det viste seg å bli en svært lav svarprosent for spørreundersøkelsene, og utvalget kan dermed ikke sies å være representativt. Til tross for dette kan informasjonen allikevel være betydningsfull, og det ble gitt tillatelse av NTNU Samfunnsforskning for at denne masterstudien kunne bruke materialet.
Masterstudiet tar for seg unge funksjonshemmede som befinner seg ved overgangen til voksenliv. Studiet tar for seg hva de unge vektlegger for fremtidig arbeid, såkalt karriereinsentiver.
Utvalget, bestående av funksjonshemmede ungdommer, vil bli sammenlignet med andre studier av ungdommer i Norge. Disse studiene har brukt de samme indikatorene for karriereinsentiver, som benyttet i denne masterstudien. Dette er gjort for å se hvorvidt funksjonshemmede ungdommer ligner eller skiller seg fra andre ungdommer på dette feltet.
Dette studiet viser mot at funksjonshemmede ungdommer ikke skiller seg stor fra andre ungdommer når det kommer til karriereinsentiver. Men noen variasjoner kommer frem og vil bli beskrevet videre i kommende kapitler
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Full text linkWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Funksjonshemmede ungdommer i overgangen til arbeidsliv og deres karriereinsentiver - En sammenligning mellom funksjonshemmede og andre ungdommer
No full textDette er en kvantitativ masterstudie basert på 120 besvarelser på spørreundersøkelser innsamlet av NTNU Samfunnsforskning. Spørreundersøkelsene er sendt ut via NAV til 2000 ungdommer som er registrert som mottakere av grunn- og hjelpestønad, og dermed har et bistandsbehov. Registre for grunn- og hjelpestønad ble valgt av NTNU Samfunnsforskning for å få et så bredt utvalg som mulig av funksjonshemmede ungdommer (upublisert prosjektbeskrivelse 2014). Det viste seg å bli en svært lav svarprosent for spørreundersøkelsene, og utvalget kan dermed ikke sies å være representativt. Til tross for dette kan informasjonen allikevel være betydningsfull, og det ble gitt tillatelse av NTNU Samfunnsforskning for at denne masterstudien kunne bruke materialet.
Masterstudiet tar for seg unge funksjonshemmede som befinner seg ved overgangen til voksenliv. Studiet tar for seg hva de unge vektlegger for fremtidig arbeid, såkalt karriereinsentiver.
Utvalget, bestående av funksjonshemmede ungdommer, vil bli sammenlignet med andre studier av ungdommer i Norge. Disse studiene har brukt de samme indikatorene for karriereinsentiver, som benyttet i denne masterstudien. Dette er gjort for å se hvorvidt funksjonshemmede ungdommer ligner eller skiller seg fra andre ungdommer på dette feltet.
Dette studiet viser mot at funksjonshemmede ungdommer ikke skiller seg stor fra andre ungdommer når det kommer til karriereinsentiver. Men noen variasjoner kommer frem og vil bli beskrevet videre i kommende kapitler
- …
