1,720,970 research outputs found
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Movement across scales: red fox spatial ecology
No full textRødrevens forflytningsmønster på forskjellige romlige skalaer
Menneskelig påvirkning på naturlige habitater kan medføre reduserte bevegelsesmuligheter for noen dyrearter, eller fasilitere typiske generalister som rødrev Vulpes vulpes. Vår forståelse av rødrev i landskaper dominert av menneskelige aktiviteter er begrenset av manglende kunnskap om hvordan revene beveger seg i disse områdene. I denne avhandlingen undersøkte jeg temporale og romlige mønstre i forflytningene til rødrever langs en gradient av menneskelig påvirkning ved bruk av GPS-telemetridata innhentet i Norge og Sverige fra 2011 til 2019. Rødrevenes leveområder var langt større enn observert i tidligere studier, og med en markant individuell variasjon som delvis kunne relateres til miljøfaktorer langs en landskapsgradient. I lavereliggende sørlige områder med relativt høy primærproduksjon og mye landbruk var revenes leveområder fire ganger mindre enn i høyereliggende nordlige barskogområder. I gjennomsnitt var 43% av revenes posisjoner innenfor klustere som dekket bare 1% av leveområdene. Dette indikerte at rødrevenes kognitive kartlegging innebar repetitive bevegelser som bidro til avgrensing av leveområdene. Noen rever viste også en betydelig evne til å forflytte seg lange avstander under spredning, mellom populasjoner og landskaper, og potensielt over nasjonale grenser. Allikevel viste revene en genetisk struktur på liten romlig skala som var knyttet til sosiale mekanismer heller enn forflytningsevne og spredningskapasitet. Parvise distanser mellom nært beslektede hunndyr (gjennomsnitt = 6.3 km) var signifikant kortere enn avstandene mellom beslektede
hanner (37.8 km). Dette understreker at sosiale forhold (som slektskap) spiller en viktig rolle i rødrevenes romlige organisasjon. Mine resultater viser at forståelsen av rødrevens forflytninger forutsetter god innsikt i hvilken temporal og romlig skala bevegelsene foregår. Å klassifisere unike og variable atferdstrekk hos en svært fleksibel art som rødrev er veldig vanskelig, og dette understreker artens økologiske plastisitet. Alt i alt har denne avhandlingen gitt ny innsikt i hvordan rødrevens forflytningsmønster er påvirket av sosial struktur og miljøfaktorer på forskjellige romlige skalaer. Dette har betydning for framtidig forskning og forvaltning, samt for modellering av revenes demografi og sykdomsspredning. Informasjonen gir økt innsikt i rødrevens områdebruk og spredning i rurale områder, og åpner for nye muligheter for forskning på denne artens påvirkning på økosystemer
Movement across scales: red fox spatial ecology
Get PDFRødrevens forflytningsmønster på forskjellige romlige skalaer
Menneskelig påvirkning på naturlige habitater kan medføre reduserte bevegelsesmuligheter for noen dyrearter, eller fasilitere typiske generalister som rødrev Vulpes vulpes. Vår forståelse av rødrev i landskaper dominert av menneskelige aktiviteter er begrenset av manglende kunnskap om hvordan revene beveger seg i disse områdene. I denne avhandlingen undersøkte jeg temporale og romlige mønstre i forflytningene til rødrever langs en gradient av menneskelig påvirkning ved bruk av GPS-telemetridata innhentet i Norge og Sverige fra 2011 til 2019. Rødrevenes leveområder var langt større enn observert i tidligere studier, og med en markant individuell variasjon som delvis kunne relateres til miljøfaktorer langs en landskapsgradient. I lavereliggende sørlige områder med relativt høy primærproduksjon og mye landbruk var revenes leveområder fire ganger mindre enn i høyereliggende nordlige barskogområder. I gjennomsnitt var 43% av revenes posisjoner innenfor klustere som dekket bare 1% av leveområdene. Dette indikerte at rødrevenes kognitive kartlegging innebar repetitive bevegelser som bidro til avgrensing av leveområdene. Noen rever viste også en betydelig evne til å forflytte seg lange avstander under spredning, mellom populasjoner og landskaper, og potensielt over nasjonale grenser. Allikevel viste revene en genetisk struktur på liten romlig skala som var knyttet til sosiale mekanismer heller enn forflytningsevne og spredningskapasitet. Parvise distanser mellom nært beslektede hunndyr (gjennomsnitt = 6.3 km) var signifikant kortere enn avstandene mellom beslektede
hanner (37.8 km). Dette understreker at sosiale forhold (som slektskap) spiller en viktig rolle i rødrevenes romlige organisasjon. Mine resultater viser at forståelsen av rødrevens forflytninger forutsetter god innsikt i hvilken temporal og romlig skala bevegelsene foregår. Å klassifisere unike og variable atferdstrekk hos en svært fleksibel art som rødrev er veldig vanskelig, og dette understreker artens økologiske plastisitet. Alt i alt har denne avhandlingen gitt ny innsikt i hvordan rødrevens forflytningsmønster er påvirket av sosial struktur og miljøfaktorer på forskjellige romlige skalaer. Dette har betydning for framtidig forskning og forvaltning, samt for modellering av revenes demografi og sykdomsspredning. Informasjonen gir økt innsikt i rødrevens områdebruk og spredning i rurale områder, og åpner for nye muligheter for forskning på denne artens påvirkning på økosystemer.Movement across scales: red fox spatial ecology
The impact of human activities is altering natural habitats, reducing the ability of some animals to move, while facilitating other, generalist species, such as the red fox Vulpes vulpes. Our understanding of red foxes in rural and human modified landscapes is constrained by a lack of knowledge about how foxes use these landscapes. In this thesis I investigated the spatiotemporal movement patterns of red foxes along a landscape gradient of human influence using individual based GPS telemetry data from red foxes collected in Norway and Sweden between 2011- 2019. Herein, I identified much larger home ranges than previously recorded for red foxes and a high degree of individual variation, partially explained through environmental factors along a landscape gradient. At lower elevations, where productivity and the amount of available agricultural land increased, red foxes had home ranges approximately four times smaller than the home ranges of foxes in the northern boreal vegetation areas. I also identified cognitive mapping as a feature of red fox space use, linked to recursive movements within home ranges and contributing to bounded space use. On average, 43% of a red fox’s positions were found in defined clusters that covered a proportional area of only 1% of their home range. I highlighted the red fox’s ability to traverse between populations, across landscapes, and potentially across international boundaries, by identifying six long-distance dispersal events, representing some of
the longest dispersal distances recorded for red foxes. However, I also showed that fine scale familial structuring in red foxes occurred by social mechanisms not linked to their movement ability or dispersal capacity. I found significant differences in pairwise geographic distances between highly related same sex pairs with the average distance between related males, 37.8 km, being six times farther than that of related females, averaging 6.3 km. This highlights how social dynamics (e.g. kin clustering and female philopatry) play a role in the spatial organization of red foxes. Finally, I showed that recognizing red fox behaviors is dependent on not only identifying their associated movement patterns, but also understanding the temporal and spatial scales at which their movements occur. Identifying the unique and variable behaviors of a highly flexible species such as the red fox is difficult and shows the ecological plasticity of the species. Together, this information represents new observations that greatly expand our knowledge of red fox space use and dispersal in rural landscapes and opens the door for future research into the broader ecosystem consequences of such movements. Overall, this thesis increases our understanding of red fox movement behaviors and their interactions with social and environmental factors at multiple spatial scales, with implications for future research, management and demographic and disease modeling.publishedVersio
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Get PDFWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
koamabayili/VECTRON-author-checklist: VECTRON author checklist
No full textWe have done our best to complete the author checklist relating to the use of animals in the hut study. Note that the objective for the hut study was to evaluate the IRS treatment applications for residual efficacy against Anopheles mosquitoes, including the local An. coluzzii mosquito population. Cows were only used to attract mosquitoes into the huts and no tests were carried out directly on the cows. The author checklist is intended for use with studies where experiments are carried out on animals, which is why we have had such difficulty in completing this for the hut study, as many of the questions do not relate to how the cows were used
Author-wise bibliometric analysis based on entropy.
No full textAuthor-wise bibliometric analysis based on entropy.</p
- …
