1,720,970 research outputs found
Jordvernets vilkår – mellom verdier og verdi. En empirisk studie av mening, kunnskap og makt i planlegging og politikk
Get PDFSammendrag:
Menneskers arealforbruk anses å være den største trusselen mot tap av naturmangfold. Norge har kun 3 prosent matjord av totalarealet, og har derfor en av verdens strengeste lovverk i jordloven, og konkretisering i målet om jordvern. Likevel er matjord utsatt for nedbygging i kommunale arealplaner. Kamp om ressurser er et sentralt tema i sosiologien. Denne avhandlingen analyserer kamper om å definere sannheten om jordressursen i ulike politiske prosesser. For å gjøre dette anvender den metodologien situasjonsanalyse for å analysere komplekse empiriske spørsmål som utspiller seg på flere arenaer.
Avhandlingen går inn i det konkrete og empiriske, og beskriver jordvern som et situert fenomen i fire case: 1) Det historiske jordvernet i jordloven og endringer i denne, 2) jordvernet i kommuneplan Trondheim, som er avhandlingens dybdestudie, 3) jordvernets tilsynelatende suksesshistorie Toronto som kontrastcase, og 4) jordvernet i organisasjonssfæren på nasjonalt nivå i Norge.
Jordloven forbyr i utgangpunktet å bruke matjord til andre formål, utenom i «særlige tilfeller». Hva som regnes som «særlige tilfeller», er sosialt skapt. Disse særlige tilfellene defineres i forbindelse med utarbeidelse av kommuneplaner. Kommuneplanens arealdel er både et dokument, et kart og en prosess, men også en styringsteknologi, som legger rammer for fordeling av ressurser. Planen beskriver hvilke områder en kommune i framtiden skal bruke til ulike samfunnsformål. Beslutninger gjennom planer kan oppfattes som rasjonelt og demokratisk. Avhandlingen antyder at det norske verneinstituttet undervurderer hvor sentralt både diskurser og virkelighetsforståelser er i politikkutformingen om disse arealene.
Kampen om definisjonsmakten foregår innenfor større, overordnede førende tankesystemer på samfunnsnivå, såkalte diskurser, som kan bli førende for hva som framstilles som de viktigste problemene, og hvilke løsninger som oppleves som mulige og gyldige. Arbeidet identifiserer språklige handlinger som på ulike måter orienterer seg mot atferden til andre aktører ulike steder i jordpolitikkfeltet. Mange av handlingene handler om å søke å definere virkeligheten for å oppnå ulike mål. Avhandlingen tematiserer hvordan kunnskap etableres og brytes i møtet mellom arenaer, der begrepet «jordvern» åpner og lukker ulike diskurser. Formålet har vært å identifisere meningsskaping om jordvern, og hvordan ulike typer kunnskap virker i ulike situasjoner og på ulike arenaer.Summary:
Human land use is considered the greatest threat to loss of biodiversity on a global scale. Only 3 per cent of Norway’s total land area is farmland, and therefore Norway one of the world's most stringent farmland preservation laws in the Land Act and a specification in the farmland preservation goal. However, land is regularly subject to conversion in municipal land use plans. Battle over resources is a central theme in sociology. This dissertation analyses struggles to define the truth about farmland resources in various political processes. To do this, it uses situational analysis to analyse complex empirical issues that take place on multiple arenas.
The dissertation describes farmland preservation as a situated phenomenon in four cases: 1) farmland preservations history in the Land Act and its changes, 2) farmland preservation in Trondheim’s municipal land-use plan, which is the thesis's in-depth study, 3) farmland preservation’s apparent success story in Toronto’s Greenbelt as a contrast case, and 4) the farmland preservation on the organizational sphere at the national level in Norway.
In principle, the Land Act prohibits use of farmland for other purposes than food production, except in "special cases". What is considered "special cases" is socially created. These special cases are defined in connection with the preparation of municipal plans. The land use plan is both a document, a map and a process, but also a technology of governance, which provides a framework for allocating resources. The plan describes which areas the municipality in the future will use for various social purposes. Making decisions through plans can be understood as rational and democratic. This thesis suggests that Norway’s farmland preservation policy underestimates how central discourses and understandings of reality are in political decisions about land.
The power struggle to define reality takes place within larger, overall systems of thought, so-called discourses, which affect what is presented as the most important problems, and what solutions are perceived as possible and valid. The thesis identifies linguistic actions that in different ways orient themselves towards the behaviour of other actors in the farmland policy field. Many of the actions try to define reality in order to achieve different goals. The dissertation thematises how knowledge is established and changes between arenas, where the concept of "farmland preservation" opens and closes various discourses. The purpose has been to identify meaning creation on farmland preservation, and how different types of knowledge exists in different situations and on different arenas
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Get PDFWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
Jordvernets vilkår – mellom verdier og verdi. En empirisk studie av mening, kunnskap og makt i planlegging og politikk
No full textSammendrag:
Menneskers arealforbruk anses å være den største trusselen mot tap av naturmangfold. Norge har kun 3 prosent matjord av totalarealet, og har derfor en av verdens strengeste lovverk i jordloven, og konkretisering i målet om jordvern. Likevel er matjord utsatt for nedbygging i kommunale arealplaner. Kamp om ressurser er et sentralt tema i sosiologien. Denne avhandlingen analyserer kamper om å definere sannheten om jordressursen i ulike politiske prosesser. For å gjøre dette anvender den metodologien situasjonsanalyse for å analysere komplekse empiriske spørsmål som utspiller seg på flere arenaer.
Avhandlingen går inn i det konkrete og empiriske, og beskriver jordvern som et situert fenomen i fire case: 1) Det historiske jordvernet i jordloven og endringer i denne, 2) jordvernet i kommuneplan Trondheim, som er avhandlingens dybdestudie, 3) jordvernets tilsynelatende suksesshistorie Toronto som kontrastcase, og 4) jordvernet i organisasjonssfæren på nasjonalt nivå i Norge.
Jordloven forbyr i utgangpunktet å bruke matjord til andre formål, utenom i «særlige tilfeller». Hva som regnes som «særlige tilfeller», er sosialt skapt. Disse særlige tilfellene defineres i forbindelse med utarbeidelse av kommuneplaner. Kommuneplanens arealdel er både et dokument, et kart og en prosess, men også en styringsteknologi, som legger rammer for fordeling av ressurser. Planen beskriver hvilke områder en kommune i framtiden skal bruke til ulike samfunnsformål. Beslutninger gjennom planer kan oppfattes som rasjonelt og demokratisk. Avhandlingen antyder at det norske verneinstituttet undervurderer hvor sentralt både diskurser og virkelighetsforståelser er i politikkutformingen om disse arealene.
Kampen om definisjonsmakten foregår innenfor større, overordnede førende tankesystemer på samfunnsnivå, såkalte diskurser, som kan bli førende for hva som framstilles som de viktigste problemene, og hvilke løsninger som oppleves som mulige og gyldige. Arbeidet identifiserer språklige handlinger som på ulike måter orienterer seg mot atferden til andre aktører ulike steder i jordpolitikkfeltet. Mange av handlingene handler om å søke å definere virkeligheten for å oppnå ulike mål. Avhandlingen tematiserer hvordan kunnskap etableres og brytes i møtet mellom arenaer, der begrepet «jordvern» åpner og lukker ulike diskurser. Formålet har vært å identifisere meningsskaping om jordvern, og hvordan ulike typer kunnskap virker i ulike situasjoner og på ulike arenaer
- …
