1,720,986 research outputs found
A history of invisibility:The case of long-term care in Norway
Full text linkThis chapter presents a sociological analysis of the struggle to get the needs of older and disabled people in Norway recognized by the public. Applying Honneth’s theory of recognition, we identify three historical phases of invisibility developed through various violations of care rights and public responsibility for care, the social value of care work, and the character of the work. The chapter contributes to the discussion about care work and recognition in a welfare state over time and in chang
Riding along in the Name of Equality:Everyday Demands on Refugee Children to Conform to Local Bodily Practices of Danish Egalitarianism
No full textIn this book chapter I explore how, within an everyday Scandinavian context,individuality is conceptualized, and how at the same time this conceptualizationis played out and reproduced collectively; and I explore the fundamental tension between equality and freedom that seems inherent to “egalitarian individualism”. In which ways, I ask, do these dynamics concretize and materialize in everyday interfacial encounters involving refugee children and their local Danish surroundings? The analysis shows how Danish norms tied to everyday bodily practices, techniques, and routines prove crucial to the refugee children’s local inclusion and acceptance. An example of this is how—to the surrounding local communities—the bodily technique of cycling simultaneously comes to represent: (1) an ideal of the refugee child’s individual autonomy; and (2) a marker of his/her belonging to “the Danish collective”. Thus, the analysis illuminates the ways in which macro-political, explicit expectations of refugees becoming attached to local 'Danish people' constantly—when seen at the everyday micro-level—come to intertwine with a range of much more unpredictable, implicit expectations of becoming attached to local 'Danish practices', in the form of tacit material and bodily routines. On this ground, two main arguments run through the chapter. First, it is shown how the refugee children’s mastering of locally taken-forgranted everyday practices and routines commonly proves to be the voucher for social inclusion and acceptance. This means, I would argue, that the local mechanisms of “integration” generally proveto be working the other way round than politically projected (that is, if refugees live among largely ethnic Danish co-residents, they will automatically be included, and then, eventually, pick up on central “Danish” ways of doing). Second, and following from this, it is shown how, paradoxically, refugee children and youths are expected to be “individualized” and made “autonomous” in exactly the same way as everyone else, which in daily life—I argue—turns the envisioned emancipation from discipline into an actual disciplining in emancipation.In this book chapter I explore how, within an everyday Scandinavian context,individuality is conceptualized, and how at the same time this conceptualizationis played out and reproduced collectively; and I explore the fundamental tension between equality and freedom that seems inherent to “egalitarian individualism”. In which ways, I ask, do these dynamics concretize and materialize in everyday interfacial encounters involving refugee children and their local Danish surroundings? The analysis shows how Danish norms tied to everyday bodily practices, techniques, and routines prove crucial to the refugee children’s local inclusion and acceptance. An example of this is how—to the surrounding local communities—the bodily technique of cycling simultaneously comes to represent: (1) an ideal of the refugee child’s individual autonomy; and (2) a marker of his/her belonging to “the Danish collective”. Thus, the analysis illuminates the ways in which macro-political, explicit expectations of refugees becoming attached to local 'Danish people' constantly—when seen at the everyday micro-level—come to intertwine with a range of much more unpredictable, implicit expectations of becoming attached to local 'Danish practices', in the form of tacit material and bodily routines. On this ground, two main arguments run through the chapter. First, it is shown how the refugee children’s mastering of locally taken-forgranted everyday practices and routines commonly proves to be the voucher for social inclusion and acceptance. This means, I would argue, that the local mechanisms of “integration” generally prove to be working the other way round than politically projected (that is, if refugees live among largely ethnic Danish co-residents, they will automatically be included, and then, eventually, pick up on central “Danish” ways of doing). Second, and following from this, it is shown how, paradoxically, refugee children and youths are expected to be “individualized” and made “autonomous” in exactly the same way as everyone else, which in daily life—I argue—turns the envisioned emancipation from discipline into an actual disciplining in emancipation
Social Imaginaries and Egalitarian Practices in the Era of Neoliberalization
No full textHow is social equality created, enacted and reproduced in practice in local welfare institutions in the Nordic countries that claim to hold equality and egalitarianism as central political and social values? How are these practices linked to social imaginaries of an egalitarian society? And how does an increasing neoliberalization within the last fifteen years affect such egalitarian practices and social imaginaries in concrete social institutions? These overall questions are discussed in this chapter based on ethnographic and historical material from fieldwork in Danish housing cooperatives. Housing cooperatives and their role in meeting citizens' right to housing in Denmark are explored as an instance of welfare institutions that transgress the conceptual boundaries between state, market and civil society, but that have recently been challenged by neoliberal housing policies
Om hjemlighet og komparasjon i antropologiske studier i Norge
No full textArtikkelen tar opp enkelte sentrale sider ved å gjøre feltarbeid «hjemme». Antropologers konstruksjoner av et kultu-relt «hjem» korresponderer ofte med deres «egen» nasjon. Dette innebærer selvsagt noen fallgruver, og jeg diskutererenkelte av disse i relasjon til Stratherns klassiske tekst om auto-antropologiens begrensninger i A. Jackson’s antologiAnthropology at Home (1987). Med utgangspunkt i antropologiske studier i og om det norske samfunnet forsøker jegå vise at antropologers forestillinger om avstand/nærhet, kulturell forskjell/likhet, hjemlighet og fremmedhet som tarutgangspunkt i et klassisk kulturbegrep, har hatt relativt liten innflytelse i denne forskningstradisjonen. Det skyldestrolig framfor alt Fredrik Barths innflytelse, som blant annet la til rette for å studere sosiale aktører som samtidigedeltakere, ofte i politisk forstand, basert på mer eller mindre systematisk, synkron komparasjon. Heller ikke moder-nitetsteoretisk teleologi ble dominerende, til tross for at vesentlige bidragsytere som John A. Barnes – som var blantde få som fattet interesse for kulturhistorie – i noen grad opererte innen slike rammer. I artikkelen forsøker jeg åtrekke noen faghistoriske linjer i det antropologiske studiet av samfunnsforhold i Norge, og antyder at det relativefraværet av refleksjoner om nasjonen som antropologisk «hjem» kan ha vist seg å ha vært svært produktivt
Veier inn i vår tid : formidling av Telemarks industrihistorie : (forstudie) : utarbeidet for Telemark fylkeskommune, Kulturseksjonen
No full textDenne rapporten tar for seg noen av forutsetningene og mulighetene for å formidle Telemarks historie. Hovedvekten er lagt på industrihistorien, men aspekter ved internasjonale relasjoner og kystkultur er også berørt. Rapporten er produktet av en forstudie, der oppgaven har vært å berede grunnen for en slik kulturformidling. Arbeidet har vært influert av følgende antakelse: Selv om det er mye usagt og ubeskrevet i Telemarks industrihistorie og andre, beslektede historietemaer, har vi tilstrekkelig materiale - både når det gjelder kilder, historiske beskrivelser og analyser, såvel som gjenstander - til å danne oss et relativt klart bilde. Det er altså ikke oppgaven med å etablere oversikt over materialet som utgjør den største utfordringen i formidlingssammenheng, men å ramme den inn og begrunne den. Med andre ord: hvorfor skal vi formidle industrihistorie, hvorfor kan folk tenkes å bli interessert, og hva skal til for at det kan bli vellykket og framtidsrettet? Dette er spørsmålet vi forsøker å besvare i denne rapporten. I overensstemmelse med Kulturseksjonen i Telemark fylkeskommune har vi arbeidet med å utvikle en strategisk begrunnelse for hvordan man kan gå fram i det videre arbeidet, som vil måtte konsentrere seg mer konkret om innsamling av historisk materiale som egner seg i formidlingssammenheng. Ved at vi her har klargjort en del kriterier for slikt arbeid, tror vi at det viktigste grunnlaget er lagt. Strategien vi har valgt, er ment som en innføring i en måte å tenke på. Denne må ikke tvinge aktørene inn i spor de ikke føler seg hjemme i, men inspirere til å forestille seg en formidlingsstrategi som kanskje kan skape noe nytt, samtidig som den tilpasses lokale strategier. Rapporten diskuterer Telemark fylke som en helhet, og klargjør forutsetningene for at en slik helhet kan formidles gjennom flere lokale - forhåpentligvis uten at dette etablerer et konkurranseforhold mellom dette prosjektet og de mange tiltak som er igang i Telemarks kommuner.Published versio
Opgaveglidning og ansvarsforskydning i konkurrencestaten : et etnografisk studie af inddragelse og ansvarliggørelse af pårørende i psykiatrisk praksis
No full textHUSK Osloregionen. Hva er gjort, hva er lært og hva er veien videre?
Full text linkI forbindelse med etableringen av NAV-reformen ble det i 2006 igangsatt et femårig forsøk med nye samarbeidsformer mellom forskning, utdanning, praksis og brukere i sosialtjenesten (HUSK). Dette notatet tar for seg erfaringer fra HUSK Osloregionen. Notatet gir først en beskrivelse av de aktivitetene som har blitt gjennomført i løpet av prosjektperioden. Dernest redegjøres det for de medvirkende aktørenes erfaringer med forsøket. Til slutt i notatet skisseres noen forslag til videreføring av det arbeidet som er gjort i forsøksperioden.Published versio
Om hjemlighet og komparasjon i antropologiske studier i Norge
Full text linkSammendrag
Artikkelen tar opp enkelte sentrale sider ved å gjøre feltarbeid
«hjemme». Antropologers konstruksjoner av et kulturelt «hjem» korresponderer
ofte med deres «egen» nasjon. Dette innebærer selvsagt noen fallgruver,
og jeg diskuterer enkelte av disse i relasjon til Stratherns klassiske
tekst om auto-antropologiens begrensninger i A. Jackson’s antologi Anthropology
at Home (1987). Med utgangspunkt i antropologiske studier
i og om det norske samfunnet forsøker jeg å vise at antropologers
forestillinger om avstand/nærhet, kulturell forskjell/likhet, hjemlighet
og fremmedhet som tar utgangspunkt i et klassisk kulturbegrep, har
hatt relativt liten innflytelse i denne forskningstradisjonen. Det
skyldes trolig framfor alt Fredrik Barths innflytelse, som blant
annet la til rette for å studere sosiale aktører som samtidige deltakere,
ofte i politisk forstand, basert på mer eller mindre systematisk,
synkron komparasjon. Heller ikke modernitetsteoretisk teleologi
ble dominerende, til tross for at vesentlige bidragsytere som John
A. Barnes – som var blant de få som fattet interesse for kulturhistorie
– i noen grad opererte innen slike rammer. I artikkelen forsøker
jeg å trekke noen faghistoriske linjer i det antropologiske studiet
av samfunnsforhold i Norge, og antyder at det relative fraværet
av refleksjoner om nasjonen som antropologisk «hjem» kan ha vist
seg å ha vært svært produktivt
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
- …
