1,720,994 research outputs found
"Co-Cre-AI-tion"
Full text linkDet er over to år siden den generative AI-modellen Chat GPT ble tilgjengelig for allmennheten. Siden den gang har over 200 millioner mennesker verden over tatt i bruk verktøyet, som for mange i dag er en integrert del av hverdagen. Kunstig intelligens (AI) berører mange bransjer i arbeidslivet, inkludert den kreative bransjen. Vår masterutredning tar for seg hvordan ansatte i den kreative bransjen beskriver endringer i arbeidsprosesser som følge av samarbeidet med AI, omtalt som co-creation, samt hvilke forventninger de har til fremtidens samarbeid. Gjennom en kvalitativ casestudie har vi gjennomført 14 semi-strukturerte dybdeintervjuer i en utvalgt casebedrift, som utgjør grunnlaget for analysen og funnene i masterutredningen.
Studien belyser behovet for å forstå hvordan AI kan påvirke kreativitet og produktivitet, samt endre arbeidsprosesser i en bransje der menneskelig originalitet og intelligens står i sentrum. Funnene avdekker deriblant at informantene beskriver AI som et nyttig verktøy som kan bidra til effektivisering av tidkrevende og standardiserte oppgaver, og som dermed frigjør tid til mer verdiskapende arbeid som kreativ problemløsning. AI kan fungere som støtte til menneskelig intelligens, men informantene peker på viktigheten av menneskelig kreativitet og kritisk bruk for å sikre kvalitet og originalitet når AI tar en større rolle i samarbeidet. Informantene kan videre se for seg at fremtidige arbeidsprosesser er mer preget av fullverdig co-creation mellom mennesker og AI, men påpeker at verktøyene i dag ikke er modne nok til å muliggjøre dette for fullt. Funnene viser også en forventning om endringer i arbeidshierarkier, der etablerte strukturer kan bli utfordret i tiden som kommer grunnet kunnskapsutjevning mellom ansatte. Til slutt understrekes et behov for interne- og bransjespesifikke reguleringer for å sikre ansvarlig co-creation i fremtiden.
Begrensninger ved studien innebærer begrenset erfaring blant oss som forskere, samt tids- og ressursbegrensninger knyttet til datainnsamlingen. Likevel mener vi at studien gir verdifull innsikt når det gjelder hvordan AI kan forme arbeidslivet i den kreative bransjen, og dermed hvordan det bør legges til rette for å integrere AI på arbeidsplassen. Fremtidig forskning bør blant annet utforske de kausale sammenhengene mellom AI-samarbeid og endring i kreativitet og produktivitet. Videre burde fremtidig forskning kartlegge ytterligere rundt hvilke faktorer som må være på plass i en organisasjon for å sikre god utnyttelse og implementering av AI
«Start Smart» på første forsøk
Full text linkI denne masterutredningen har vi ønsket å belyse hvordan Start Smart oppleves i team, og avdekke hvilke faktorer som kan ha påvirkning på teamets utbytte av verktøyet. Gjennom en kvalitativ casestudie har vi intervjuet 21 informanter fra seks bedrifter, hvorav tre bedrifter er definert som casebedrifter. Informantene har gitt oss innsikt i hvordan verktøyet både oppleves og brukes i team, samt hva som kan påvirke verktøyets utbytte.
Studien vår kan oppsummeres i fire hovedfunn som knytter seg til psykologisk trygghet, forberedelser, oppfølging og fasilitatoren sin rolle. Først og fremst fant vi at psykologisk trygghet er avgjørende for hvordan teamet opplever verktøyet. Teamets psykologiske trygghet har betydning for hvor mye deltakerne engasjerer seg i workshopen, og er tett knyttet til hvor modent teamet er. Verktøyet krever derfor at teamet har et visst nivå av psykologisk trygghet før gjennomføringen. Videre fant vi at Start Smart er et verktøy som kan bidra til å fremme psykologisk trygghet ettersom deltakerne opplever å få avklart forventninger, og får en økt forståelse for sine teammedlemmer. Videre ser vi at forberedelser før workshopen har betydning verktøyets opplevde kvalitet, og at oppfølging i etterkant har betydning for opplevd utbytte av verktøyet. Vi finner at flere team neglisjerer betydningen av både forberedelse og oppfølging, noe som påvirker teamene negativt da dette er sentrale faktorer for å lykkes med Start Smart. Dermed ser vi at verktøyet må brukes med et helhetlig perspektiv gjennom de tre fasene forberedelse, gjennomføring og oppfølging, som er i kontrast til dagens bruk som hovedsakelig fokuserer på gjennomføring.
Avslutningsvis finner vi at fasilitatoren er en nøkkelperson for teamets opplevelse og utbytte av Start Smart, og at denne personen bør være ekstern fra teamet. Videre har fasilitatoren et ansvar for å styre prosessen på en god måte, uten at det blir hastverk eller at viktige diskusjonspunkter overses. Ettersom flere deltakere opplever deler av diskusjonspunktene som gitt er fasilitatoren sentral for å utfordre teamet på gitte sannheter som kan skjule underliggende utfordringer. Vi finner også at tilstedeværelsen av en fasilitator som en ekstern person kan ha en positiv betydning for teamets psykologiske trygghet under gjennomføringen av Start Smart, noe som styrker betydningen av fasilitatorrollen. Samlet viser studien at Start Smart er et nyttig verktøy for å etablere teamets samarbeid, men at det krever et visst nivå av psykologisk trygghet for å sikre kvalitet i gjennomføringen. Videre understreker studien betydningen av å bruke verktøyet som en helhetlig prosess, hvor det fokuseres på forberedelser, gjennomføring og oppfølging. Studien gir innsikt i hvordan Start Smart kan benyttes på en hensiktsmessig måte i teamet, og bidrar til videre forskning på teamutvikling, psykologisk trygghet og teamverktøy
Ansvarlig bruk av KI: En kvalitativ studie av implementering og retningslinjer
Full text linkKunstig intelligens (KI) har utviklet seg mye de siste årene, hvor spesielt generativ KI har endret flere arbeidspraksiser og bransjer. Et økende antall forskningsartikler peker mot at KI kan skape merverdi både internt i et selskap og eksternt ut mot kunder. Samtidig er det lite forskning på hvordan man implementerer KI i virksomheten, og samtidig sikrer ansvarlig bruk av den nye teknologien. Denne masteroppgaven bidrar derfor til å dekke et forskningsgap, hvor vi utforsker prosessen med å integrere retningslinjer og bruk av KI i to norske bedrifter. Dette er en kvalitativ studie, med en induktiv forskningstilnærming og et utforskende design. Vi har intervjuet tolv informanter om deres erfaringer og opplevelser rundt implementeringsprosessen av KI i sine selskaper.
Basert på våre funn har selskapene gode argumenter for å implementere KI. Samtidig dukker det opp tre dilemmaer i implementeringsprosessen av KI. Det første er mulighetene for raske gevinster KI-teknologi kan gi, men hvor dette også medfører risiko for datasikkerheten til selskapene. Begge selskapene valgte en løsning hvor de utviklet interne KI-verktøy, som sikret ansvarlig bruk av verktøyene. Det andre dilemmaet gjelder spørsmål om det egentlig er behov for egne retningslinjer for bruk av KI, da det allerede dekkes av eksisterende rammeverk for datasikkerhet og personvern hos selskapene. Dette er tett knyttet til det siste dilemmaet som dreier seg om forventinger fra samfunnet opp mot de behovene som de ansatte har. Eksternt press gjør at selskaper utvikler overordnete retningslinjer for KI, mens mangel på digital modenhet blant de ansatte stiller større krav til mer konkrete retningslinjer for KI. Våre funn tyder på at selskapene har lagt for stor vekt på teoretisk opplæring knyttet til retningslinjer og ansvarlig bruk av KI-verktøy. Dette har ført til at ansatte i begge selskaper etterspør en mer praktisk tilnærming til bruk av KI, og bedre dialog mellom ansatte og ledelse for å møte mangel på modenhet.
Formålet med denne masterstudien er å gi en dypere forståelse av hvordan KI kan integreres i organisasjoner. Det er viktig at virksomheter som ønsker å ta i bruk KI, er klar over risikoen for datasikkerheten dette medfører. Det må derfor utarbeides gode og tydelige retningslinjer, for å sikre at organisasjonen følger de offentlige kravene for KI. I tillegg bør det foreligge en strategi for praktisk opplæring og dialog, slik at man ivaretar de ansatte i implementeringsprosessen og sikrer ansvarlig bruk av KI.Artificial intelligence (AI) has evolved significantly in recent years, with generative AI in particular transforming various work practices and industries. An increasing number of research articles suggest that AI can create added value both internally within companies and externally for customers. At the same time, there is little research on how to implement AI in businesses while ensuring the responsible use of this new technology. This master’s thesis aims to address this research gap by exploring the process of integrating AI guidelines and usage in two Norwegian companies. This is a qualitative study with an inductive research approach and an exploratory design. We conducted interviews with twelve participants about their experiences and perceptions of the AI implementation process in their companies.
Based on our findings, the companies have strong arguments for implementing AI. However, three dilemmas emerge during the AI implementation process. The first is the potential for rapid gains offered by AI technology, which also brings risks to the companies' data security. Both companies chose to develop internal AI tools to ensure the responsible use of the technology. The second dilemma concerns whether there is a need for specific guidelines for AI usage, as existing frameworks for data security and privacy already address this to some extent. This is closely tied to the third dilemma, which revolves around societal expectations versus the needs of employees. External pressures lead companies to develop overarching AI guidelines, while a lack of digital maturity among employees necessitates more specific AI guidelines. Our findings indicate that the companies placed too much emphasis on theoretical training related to AI guidelines and responsible use of AI tools. This has resulted in employees in both companies requesting a more practical approach to using AI and better dialogue between employees and management to address the lack of maturity.
The purpose of this master’s study is to provide a deeper understanding of how AI can be integrated into organizations. It is crucial for businesses looking to adopt AI to be aware of the data security risks it entails. Therefore, well-crafted and clear guidelines must be established to ensure the organization complies with public AI regulations. Additionally, there should be a strategy for practical training and dialogue to support employees during the implementation process and ensure the responsible use of AI
Perceptions and engagement in circular and closed-loop models
Full text linkIn this thesis we have examined consumer perceptions and engagement with sustainability initiatives in the Norwegian grocery sector. We have focused on the 3Rs - Reduce, Reuse, and Recycle, and the role of mobile marketing in enhancing these practices. Building on theories of circular and closed-loop supply chains, the research bridges academic literature, market trends, and respondent insights to address the challenges and opportunities in facilitating sustainable engagement.
Through a qualitative methodology, the research highlights significant gaps between our theoretical frameworks and practical realities in relation to circular and closed-loop models. While consumers demonstrate varied perception of certain sustainability measures, challenges like unclear communication, limited available/visible initiatives, and financial barriers restrict broader engagement. Consequently, the findings reveal that clear communication, increased availability/visibility, and financial incentives are critical for driving participation in sustainable practices. Mobile marketing emerges as a key platform, offering opportunities to provide reminders, personalized content, and in-app incentives that can influence consumer perceptions and engagement, therefore integrating sustainability into shopping behavior.
The thesis concludes with actionable recommendations for grocery stores to enhance the adoption of circular and closed-loop models. These include leveraging mobile platforms to communicate sustainability initiatives, expanding the availability and visibility of sustainable options, and implementing financial incentives. By addressing these areas, the Norwegian grocery industry can align consumer perceptions with sustainable engagement.In this thesis we have examined consumer perceptions and engagement with sustainability initiatives in the Norwegian grocery sector. We have focused on the 3Rs - Reduce, Reuse, and Recycle, and the role of mobile marketing in enhancing these practices. Building on theories of circular and closed-loop supply chains, the research bridges academic literature, market trends, and respondent insights to address the challenges and opportunities in facilitating sustainable engagement.
Through a qualitative methodology, the research highlights significant gaps between our theoretical frameworks and practical realities in relation to circular and closed-loop models. While consumers demonstrate varied perception of certain sustainability measures, challenges like unclear communication, limited available/visible initiatives, and financial barriers restrict broader engagement. Consequently, the findings reveal that clear communication, increased availability/visibility, and financial incentives are critical for driving participation in sustainable practices. Mobile marketing emerges as a key platform, offering opportunities to provide reminders, personalized content, and in-app incentives that can influence consumer perceptions and engagement, therefore integrating sustainability into shopping behavior.
The thesis concludes with actionable recommendations for grocery stores to enhance the adoption of circular and closed-loop models. These include leveraging mobile platforms to communicate sustainability initiatives, expanding the availability and visibility of sustainable options, and implementing financial incentives. By addressing these areas, the Norwegian grocery industry can align consumer perceptions with sustainable engagement
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Full text linkWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Full text linkWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
- …
