2,934 research outputs found
Insomnia and risk for cardiovascular disease
No full textInsomni og risiko for hjerte- og karsykdom
Forskning som har blitt utført det siste tiåret har gitt resultater som taler for at dårlig søvn og søvnlidelser bidrar til utvikling av hjerte- og karsykdom. Insomni er definert som en subjektiv opplevelse av å ha problemer med innsoving, for tidlig oppvåkning om morgenen og/eller dårlig søvnkvalitet, og insomni ansees for å være den vanligste søvnforstyrrelsen. Forekomsten av minst ett av symptomene kan være så høy som 33% i den generelle befolkningen. Foreløpig er det få studier på sammenhengen mellom insomni og risiko for framtidig hjerte- og karsykdom. Insomni henger sammen med en ugunstig livsstil og utvikling av metabolsk syndrom, som betyr at personer med insomni ofte har høyere blodtrykk, kolesterol og høyere kroppsmasseindeks enn personer uten slike søvnplager. En annen mulighet for sammenhengen er at søvnproblemene bidrar til økt utskillelse av inflammatoriske stoffer i blodet som kan øke risikoen for hjerte- og karsykdom. Om det er en klar sammenheng mellom metabolsk syndrom og inflammasjon, er heller ikke kjent, og spesielt er dette uavklart i yngre aldersgrupper.
Studiene i avhandlingen tok utgangspunkt i den andre Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT-2) som foregikk i perioden 1995-97. Alle personer over 20 år i fylket ble invitert, og deltakerne fylte ut spørreskjema, gjennomgikk en klinisk undersøkelse, og det ble tatt blodprøver. I spørreskjemaet ble det blant annet spurt om søvnplager. Fra undersøkelsen startet til og med 2008 ble det fortløpende registrert førstegangs hjerteinfarkt eller hjertesvikt, hvor opplysningene enten ble hentet fra sykehusjournaler i Helse-Nord Trøndelag eller fra Dødsårsaksregisteret. I en undergruppe bestående av 10 000 deltakere ble det målt høy-sensitivt C-reaktivt protein (hsCRP) i blod, som er et mål på graden av inflammasjon i kroppen.
Resultatene viste at personer med symptomer på insomni hadde en moderat økt risiko for førstegangs hjerteinfarkt og økt risiko for hjertesvikt sammenliknet med personer uten søvnproblemer. Vi fant også at sjansen for å få hjerteinfarkt eller hjertesvikt var høyere jo flere symptomer på insomni som var tilstede samtidig. Vi tok høyde for betydningen av andre faktorer som kunne påvirke resultatene, og i de statistiske analysene justerte vi for forskjeller i alder, kjønn, ekteskapsstatus, utdanningsnivå, skiftarbeid, blodtrykk, kolesterol, diabetes, vekt, fysisk aktivitet, alkohol og røyking. I tillegg justerte vi for symptomer på depresjon og angst, som begge kan medføre søvnplager. De justerte analysene viste at disse mulig konfunderende faktorene ikke påvirket resultatene i nevneverdig grad, noe som styrker sannsynligheten for at våre funn har en underliggende biologisk årsak. I en annen studie fant vi at den positive sammenhengen mellom metabolsk syndrom og hsCRP var like tydelig i alle aldersgrupper.
Til tross for at personer med insomni oftere har metabolsk syndrom, fant vi ingen holdepunkter for at personer med insomni har økt utskillelse av hsCRP. Disse funnene taler imot at inflammasjon, indikert av høy hsCRP, kan forklare sammenhengen mellom insomni og framtidig hjerte- og karsykdom. Til tross for at insomni er forbundet med en moderat risikoøkning for hjerte- og karsykdom, er insomni så vanlig i befolkningen at søvnplager kan spille en viktig rolle for hjertehelse. I tillegg er insomni en lett gjenkjennbar og potensielt håndterbar tilstand. I forebygging av hjerte- og karsykdom bør derfor søvnplager tas med i vurderingen. Det kreves mer forskning på området, slik at man får en bedre forståelse av de underliggende mekanismene.PhD i helsevitenskapPhD in Health Scienc
Correction: Corrigendum: Hypertension and the risk of endometrial cancer: a systematic review and meta-analysis of case-control and cohort studies
No full textScientific Reports 7: Article number: 44808; published online: 07 April 2017; updated: 06 April 2018. In this Article, Abhijit Sen and Lars J. Vatten are incorrectly listed with ‘Department of Epidemiology and Biostatistics, Imperial College, London, UK’. The correct affiliation for these authors islisted below:</jats:p
Reptricket. Förord till Lars Gustafsson: Mot noll
No full textIntroduction to a collection of philosophical essays by Swedish author Lars Gustafsson (b. 1936)
sj-docx-1-mpp-10.1177_23814683221131321 – Supplemental material for Interpreting Breast Cancer Mortality Trends Related to Introduction of Mammography Screening: A Simulation Study
No full textSupplemental material, sj-docx-1-mpp-10.1177_23814683221131321 for Interpreting Breast Cancer Mortality Trends Related to Introduction of Mammography Screening: A Simulation Study by Torunn Heggland, Lars Johan Vatten, Signe Opdahl and Harald Weedon-Fekjær in MDM Policy & Practice</p
Genomskinligheten
No full textShort afterword to an edition with the poem "Ett glas vatten" ("A Glass of Water") from 1966, by Swedish poet Lasse Söderberg (b. 1931)
Author Functions in Lars Kepler\u27s The Hypnotist: An Analysis
No full textThis paper examines Foucault\u27s notion of the author function as it pertains to Lars Kepler\u27s bestselling 2011 crime thriller, The Hypnotist. Lars Kepler is the pseudonym of a Swedish husband-wife writing duo, making him the perfect subject for analysis centering on illusory notion of the author. This paper will answer these questions: Who is the true author of The Hypnotist? What factors influence the author function of this bestelling novel? And what can The Hypnotist phenomenon tell us about the relationships between authors and their readers? This paper will demonstrate that no literary works may be ascribed to an individual person, and that authors hold no privileged knowledge of the works they produce, because authors cease to be authors the moment pen is lifted from page
Sakområde Vatten - rapporteringskrav, omvärldsbeskrivning och framtida utmaninga : långsiktig plan för sakområdet Vatten
No full textSMED utgör en förkortning för Svenska MiljöEmissionsData, som är ett samarbete mellan IVL, SCB, SLU och SMHI. SMED har på uppdrag av Havs- och vattenmyndighetens och Naturvårdsverkets uppdaterat den s.k. Långsiktiga planen för sakområdet (SO) Vatten från 2019. Rapporten är ett levande, vägledande dokument, dels för Havs- och vattenmyndighetens och Naturvårdsverkets prioriteringar inom området och dels för projektplanering och samordning inom SMED. Som komplement till denna rapport sammanställs identifierade utvecklingsbehov inom SO Vatten i en separat lista över förslag till kommande kort- och långsiktiga avropsuppdrag. Listan är tillgänglig via Projektplatsen i den gemensamma mappen som delas mellan SMED, NV och HaV. I rapporten beskrivs kortfattat hur arbetet inom sakområdet Vatten går til och vilka rapporteringskrav som ingår inom sakområdet. Vidare ges även en kortfattad sammanställning av nationell och internationell omvärldsanalys och andra aktörers behov av data som tas fram av SMED inom SO Vatten.</p
DS_10.1369_0022155418792032 – Supplemental material for Characterization of FGD5 Expression in Primary Breast Cancers and Lymph Node Metastases
No full textSupplemental material, DS_10.1369_0022155418792032 for Characterization of FGD5 Expression in Primary Breast Cancers and Lymph Node Metastases by Marit Valla, Patricia G. Mjønes, Monica J. Engstrøm, Borgny Ytterhus, Diana L. Bordin, Barbara van Loon, Lars A. Akslen, Lars J. Vatten, Signe Opdahl and Anna M. Bofin in Journal of Histochemistry & Cytochemistry</p
Insomnia and risk for cardiovascular disease
No full textInsomni og risiko for hjerte- og karsykdom
Forskning som har blitt utført det siste tiåret har gitt resultater som taler for at dårlig søvn og søvnlidelser bidrar til utvikling av hjerte- og karsykdom. Insomni er definert som en subjektiv opplevelse av å ha problemer med innsoving, for tidlig oppvåkning om morgenen og/eller dårlig søvnkvalitet, og insomni ansees for å være den vanligste søvnforstyrrelsen. Forekomsten av minst ett av symptomene kan være så høy som 33% i den generelle befolkningen. Foreløpig er det få studier på sammenhengen mellom insomni og risiko for framtidig hjerte- og karsykdom. Insomni henger sammen med en ugunstig livsstil og utvikling av metabolsk syndrom, som betyr at personer med insomni ofte har høyere blodtrykk, kolesterol og høyere kroppsmasseindeks enn personer uten slike søvnplager. En annen mulighet for sammenhengen er at søvnproblemene bidrar til økt utskillelse av inflammatoriske stoffer i blodet som kan øke risikoen for hjerte- og karsykdom. Om det er en klar sammenheng mellom metabolsk syndrom og inflammasjon, er heller ikke kjent, og spesielt er dette uavklart i yngre aldersgrupper.
Studiene i avhandlingen tok utgangspunkt i den andre Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT-2) som foregikk i perioden 1995-97. Alle personer over 20 år i fylket ble invitert, og deltakerne fylte ut spørreskjema, gjennomgikk en klinisk undersøkelse, og det ble tatt blodprøver. I spørreskjemaet ble det blant annet spurt om søvnplager. Fra undersøkelsen startet til og med 2008 ble det fortløpende registrert førstegangs hjerteinfarkt eller hjertesvikt, hvor opplysningene enten ble hentet fra sykehusjournaler i Helse-Nord Trøndelag eller fra Dødsårsaksregisteret. I en undergruppe bestående av 10 000 deltakere ble det målt høy-sensitivt C-reaktivt protein (hsCRP) i blod, som er et mål på graden av inflammasjon i kroppen.
Resultatene viste at personer med symptomer på insomni hadde en moderat økt risiko for førstegangs hjerteinfarkt og økt risiko for hjertesvikt sammenliknet med personer uten søvnproblemer. Vi fant også at sjansen for å få hjerteinfarkt eller hjertesvikt var høyere jo flere symptomer på insomni som var tilstede samtidig. Vi tok høyde for betydningen av andre faktorer som kunne påvirke resultatene, og i de statistiske analysene justerte vi for forskjeller i alder, kjønn, ekteskapsstatus, utdanningsnivå, skiftarbeid, blodtrykk, kolesterol, diabetes, vekt, fysisk aktivitet, alkohol og røyking. I tillegg justerte vi for symptomer på depresjon og angst, som begge kan medføre søvnplager. De justerte analysene viste at disse mulig konfunderende faktorene ikke påvirket resultatene i nevneverdig grad, noe som styrker sannsynligheten for at våre funn har en underliggende biologisk årsak. I en annen studie fant vi at den positive sammenhengen mellom metabolsk syndrom og hsCRP var like tydelig i alle aldersgrupper.
Til tross for at personer med insomni oftere har metabolsk syndrom, fant vi ingen holdepunkter for at personer med insomni har økt utskillelse av hsCRP. Disse funnene taler imot at inflammasjon, indikert av høy hsCRP, kan forklare sammenhengen mellom insomni og framtidig hjerte- og karsykdom. Til tross for at insomni er forbundet med en moderat risikoøkning for hjerte- og karsykdom, er insomni så vanlig i befolkningen at søvnplager kan spille en viktig rolle for hjertehelse. I tillegg er insomni en lett gjenkjennbar og potensielt håndterbar tilstand. I forebygging av hjerte- og karsykdom bør derfor søvnplager tas med i vurderingen. Det kreves mer forskning på området, slik at man får en bedre forståelse av de underliggende mekanismene
- …
