1,720,977 research outputs found
"Det handlet om mer enn bare å si de ordene". En kvalitativ studie av barns deltagelse i mekling, sett i lys av anerkjennelse og medvirkning.
No full textSammendrag
Bakgrunn
Barnehøring i mekling er samtaler mekler har med barn, hvis foreldre er i meklingsprosess enten etter samlivsbrudd, eller ved foreldrekonflikt. I Norge er det uttalt politisk mål å øke antall barnehøringer, og feltet har vært gjenstand for økt oppmerksomhet og metodeutvikling det siste tiåret. Barnehøring har vært omdiskutert, og man ser behovet for økt forskning rundt rammer og tilrettelegging for at barn kan delta på best mulig måte.
Målsetting
Målsetting med denne studien er å undersøke unge voksne sine opplevelser i barnehøringen de hadde som barn, sett i lys av anerkjennelse og medvirkning.
Metode
Det er gjennomført en kvalitativ retrospektiv studie, med semistrukturerte intervju av fire informanter. Det er valgt en fenomenologisk tilnærming, basert på Kvale og Brinkmans meningsfortolkning. Funnene er drøftet opp mot tidligere forskning og kunnskapsgrunnlag og i lys av Alex Honneth og Anne-Lise Schibbyes teorier om anerkjennelse, samt teori om barns medvirkning.
Resultat
Informantene beskriver at meklerens rolle i barnehøring er sentral for deres opplevelse. Rammene og kontakten mekler skaper i barnehøringen legger grunnlaget for det informantene beskriver som hovedtrekk i opplevelsen; det å bli hørt, å bli sett, medvirkning og ivaretagelse. Informantene understreker at barns medvirkning i meklingsprosessen er viktig, og beskriver viktige elementer i gjennomføringen av barnehøring som påvirker deres opplevelse knyttet til anerkjennelse og medvirkning.
Konklusjon
Det er utbredt aksept for barns deltagelse i barnehøring både faglig og politisk og av barn selv. Rammene og gjennomføringen av barnehøringen er gjenstand for påvirkning fra mange hold, også med tanke på ny barnelov, og krever ett fremoverlent fagmiljø som jobber med kvalitetssikring av metodikk og medvirkning i mekling
«(…) Det er jo mange som ikke blir lært alt dette hjemme, så det er bra man i hvert fall får lære det på skolen da» En kvalitativ studie av elevers erfaringer med undervisningen og det å lære om psykisk helse og livsmestring på en ungdomsskole
Full text linkBakgrunn: I vårt samfunn rettes det mye oppmerksomhet mot psykisk helse. Barn og unges økende selvrapportering av psykiske helseplager ses som bekymringsfullt, og de senere årene har både fagfolk og barn og unge selv etterlyst kunnskap om psykisk helse og livsmestring i skolen. Med utgangspunkt i aktuelle samfunnsutfordringer kom det tverrfaglige temaet «folkehelse og livsmestring» (FoL) inn i grunnskolen i 2020, og temaet skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. Foreløpig foreligger det lite forskningsbasert kunnskap både om effekt av FoL i skolen, samt om elevers erfaringer med det tverrfaglige temaet. For å tette dette kunnskapshullet er det behov for å gjennomføre studier som baserer seg på metodiske tilnærminger som både er kvantitative og kvalitative.
Formål: Formålet med denne studien har vært å utforske og søke dypere innsikt i ungdomsskoleelevers erfaringer med å få undervisning i det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i skolen. Jeg har rettet særlig oppmerksomhet mot hvordan elevene beskriver og opplever undervisningen omkring psykisk helse og livsmestring, hvilken betydning det har for dem å lære om disse temaene og hvordan de opplever å kunne medvirke og delta aktivt i undervisningen.
Metode: Kvalitativ metode med en fenomenologisk forankret tilnærming ble benyttet for å søke å svare på studiens problemstilling. Datainnsamling ble utført ved bruk av individuelle semistrukturerte intervjuer, og det var seks elever i 10. trinn på én ungdomsskole som var mine informanter. Det innsamlede datamaterialet ble transkribert og deretter analysert ved bruk av analysemetoden systematisk tekstkondensering.
Funn: Studien viser at informantene generelt er positive til undervisningen. Praktisk læring rettet mot forståelse og håndtering av ulike følelser, reaksjoner og mellommenneskelige situasjoner som er relevante for dem, oppleves særlig meningsfylt og nyttig. Funnene viser at elevene opplever en forskjell mellom de ulike undervisningsoppleggene/undervisningsformene som denne skolen benytter i FoL-undervisningen, og at mulighetene til medvirkning og aktiv deltakelse innenfor disse er vekslende. Dette synes å få betydning for elevenes engasjement i undervisningstimene. Studien viser videre et opplevd utbytte av undervisningen som handler om hvordan man kan forstå og mestre/håndtere utfordrende situasjoner, å se og forstå andre/andres grenser, samt det som kan tolkes som en større åpenhet rundt- og normalisering av psykisk helse.
Konklusjon: Undervisningen synes å ha gitt elevene ved denne ungdomsskolen kompetanse som kan bidra til å fremme god psykisk helse og muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. Studien viser imidlertid at undervisningsopplegget og hvilken setting eller sammenheng dette skjer innenfor, kan ha betydning for hvordan elever opplever og tolker undervisningen, hva de selv retter oppmerksomhet mot i læreprosessen og om/hvordan de engasjerer seg i timene.
Nøkkelord: Folkehelse og livsmestring, psykisk helse, undervisning, program, skole, elev og erfaring.Abstract
Background: In our society, a lot of attention is directed towards mental health. The increasing self-reporting of mental health problems among youths is seen as worrying, and in recent years, both professionals and young people themselves have called for knowledge about mental health and coping skills to be taught in schools. Based on current societal challenges, the interdisciplinary topic: “public health and life skills” (PHLS) was introduced in the primary school in Norway in 2020. The topic aims to provide pupils with competence that promotes good mental and physical health and that gives them the opportunities to make responsible life choices. Currently there is little research-based knowledge available on the effectiveness of PHLS in schools, as well as on students' experiences with the interdisciplinary topic. To fill this knowledge gap, there is a need to conduct studies that are based on methodological approaches that are both quantitative and qualitative.
Objective: The purpose of this study has been to explore and gain deeper insight into secondary school pupils' experiences with receiving teaching from the interdisciplinary topic PHLS in school. I have paid particular attention to how the pupils describe and experiences the education about mental health and life skills, what value it has for them to lean about these topics and how they perceive being able to contribute and participate actively in the education.
Method: A qualitative method with a phenomenologically anchored approach was used to address the research question in this study. Data collection was conducted through individual semi-structured interviews, and the informants were six 10th-grade pupils from one secondary school. The collected data was transcribed and then analysed using the systematic text condensation analysis method.
Results: The study shows that the informants are generally positive towards the teaching. Practical learning aimed at understanding and managing various emotions, reactions, and interpersonal situations that are relevant to them is particularly meaningful and useful. The findings indicate that the pupils perceive a difference between the various teaching methods/approaches used by this school in the PHLS teaching lessons, and that the opportunities for participation and active involvement within these are variable. This appears to have an impact on the pupils’ engagement in the teaching lessons. Furthermore, the study shows a perceived benefit from the teaching that relates to how to understand and cope with/manage challenging situations, to see and understand other/others’ boundaries, as well as what can be interpreted as a greater openness around and normalization of mental health.
Conclusion: The teaching appears to have provided the pupils at this secondary school with competence that can contribute to promoting good mental health and opportunities to make responsible life choices. However, the study shows that the teaching methods/approaches and the context or setting the PHLS is given may affect how the pupils experience and interpret the education, what the pay attention to in the learning process and if/how they engage in the lessons.
Keywords: Public health and life skills, mental health, teaching, program, pupil, and experience
"Det handlet om mer enn bare å si de ordene". En kvalitativ studie av barns deltagelse i mekling, sett i lys av anerkjennelse og medvirkning.
Full text linkSammendrag
Bakgrunn
Barnehøring i mekling er samtaler mekler har med barn, hvis foreldre er i meklingsprosess enten etter samlivsbrudd, eller ved foreldrekonflikt. I Norge er det uttalt politisk mål å øke antall barnehøringer, og feltet har vært gjenstand for økt oppmerksomhet og metodeutvikling det siste tiåret. Barnehøring har vært omdiskutert, og man ser behovet for økt forskning rundt rammer og tilrettelegging for at barn kan delta på best mulig måte.
Målsetting
Målsetting med denne studien er å undersøke unge voksne sine opplevelser i barnehøringen de hadde som barn, sett i lys av anerkjennelse og medvirkning.
Metode
Det er gjennomført en kvalitativ retrospektiv studie, med semistrukturerte intervju av fire informanter. Det er valgt en fenomenologisk tilnærming, basert på Kvale og Brinkmans meningsfortolkning. Funnene er drøftet opp mot tidligere forskning og kunnskapsgrunnlag og i lys av Alex Honneth og Anne-Lise Schibbyes teorier om anerkjennelse, samt teori om barns medvirkning.
Resultat
Informantene beskriver at meklerens rolle i barnehøring er sentral for deres opplevelse. Rammene og kontakten mekler skaper i barnehøringen legger grunnlaget for det informantene beskriver som hovedtrekk i opplevelsen; det å bli hørt, å bli sett, medvirkning og ivaretagelse. Informantene understreker at barns medvirkning i meklingsprosessen er viktig, og beskriver viktige elementer i gjennomføringen av barnehøring som påvirker deres opplevelse knyttet til anerkjennelse og medvirkning.
Konklusjon
Det er utbredt aksept for barns deltagelse i barnehøring både faglig og politisk og av barn selv. Rammene og gjennomføringen av barnehøringen er gjenstand for påvirkning fra mange hold, også med tanke på ny barnelov, og krever ett fremoverlent fagmiljø som jobber med kvalitetssikring av metodikk og medvirkning i mekling.Abstract
Background
It has been a political goal in Norway to increase child-inclusive mediation, i.e., mediation that includes the child when parents are in the process of a separation, ending a partnership (which includes children) or parental conflict. Throughout the last decade the field has received much attention and contributed with development of methods. There has been a controversial view on child-inclusive mediation and there is a growing need for more knowledge around the practice in this field, to secure that children’s participation is handled well.
Aim
The aim of this study is to examine the experience of young adults on their child-inclusive mediation as children, in the aspects of recognition and participation.
Method
The study is based on four qualitative interviews with young adults who have participated in child-inclusive mediations when they were young. The study is rooted in phenomenological theory, using Kvale and Brinkmans (2018) interpretation methods. The results are discussed upon Alex Honneths and Anne-Lise Schibbyes theories on recognition and theory on children’s participation.
Result
The participants describe that the mediator is crucial in their experience on child-inclusive mediation. The framework and the contact that the mediator establishes with the child are the foundation for the main findings in the study: to be heard, to be seen, participation and preserving/care. The participants emphases that children’s participation in mediation are important and describes elements in the practice around the meetings which affects their experience due to recognition and participation.
Conclusion
Both politically and professionally there is a growing interest towards child-inclusive mediation. The process of child-inclusive mediation is influenced by several quarters, also new legislation, and demands an offensive professional environment to secure the quality of the process around children’s participation in mediation
"Verre å grue seg, enn å svette på jobb" En kvalitativ studie av opplevd psykologisk velvære hos helsepersonell i frontlinjen i Norge under covid-19-pandemien
Full text linkSammendrag
Bakgrunn: Covid-19-pandemien og andre store virusutbrudd, påvirker arbeidssituasjonen til helsepersonell. De opplever mange endringer og nye utfordringer og det fremstår sentralt å utforske hvordan dette blir erfart. Kunnskap om hvilke faktorer helsepersonell opplever at bidrar til å fremme deres psykologiske velvære, er av betydning for å kunne ivareta dem gjennom slike situasjoner. Psykologisk velvære fremholdes som en viktig faktor for å hindre utvikling av alvorlig psykisk helseproblematikk og det er derfor interessant å se på hva som kan fremme dette. Norge opplever i tillegg en mangel på helsepersonell og det er derfor relevant å utforske hvordan frafall kan forhindres.
Formål: Denne studien har som mål å utforske opplevd psykologisk velvære hos helsepersonell i Norge i lys av deres arbeidssituasjon under covid-19-pandemien, samt hvilke faktorer som oppleves å fremme psykologisk velvære i denne situasjonen.
Metode: Kvalitativ metode med en fenomenologisk forankret tilnærming, er benyttet for å beskrive erfaringene til helsepersonell knyttet opp mot studiens problemstilling. Data ble samlet inn ved bruk av asynkrone virtuelle fokusgrupper og det ble gjennomført intervju i tre ulike grupper, bestående av totalt 16 informanter rekruttert fra både kommune- og spesialisthelsetjeneste i hele Norge. Tematisk analyse ble benyttet for å analysere det innsamlede datamaterialet.
Funn: Helsepersonell rapporterer ulike erfaringer knyttet til arbeidssituasjonen under covid-19-pandemien, som er interessante sett i sammenheng med deres opplevde psykologiske velvære. Hovedfunnene i denne studien omhandler informantenes følelser, vurderinger og forventninger til egen yrkesrolle. Det formidles et opplevd press i arbeidssituasjonen, samtidig som covid-19-pandemien beskrives å ha bidratt til både bevisstgjøring og stolthet rundt egen yrkesrolle. Funnene er videre knyttet til informantenes holdninger og ansvarsfølelse, deres verdier og ønske om å bidra, og til deres opplevelser av fellesskap og samhold på jobb.
Konklusjon: Konteksten informantene befinner seg i synes å være av betydning for deres psykologiske velvære og i denne forbindelse er både endringer de opplever på arbeidsstedet og i hjemmesituasjonen av relevans. Videre synes opplevelsen av mestring og mening å ha betydning for hvordan informantene håndterer belastninger og krav, samtidig som en opplevelse av støtte fra nettverk, kolleger, arbeidssted og samfunn, fremholdes å kunne bidra til å fremme psykologisk velvære.
Nøkkelord: Covid-19, helsepersonell, psykologisk velvære, stress og mestring.Abstract
Background: The covid-19 pandemic and other major virus outbreaks affects the work situation of healthcare workers. They experience many changes and new challenges, and it appears essential to explore how this affects them. Knowledge of which factors healthcare workers experience to contribute to their psychological well-being, is of importance to be able to take care of them in such situations. Psychological well-being is emphasized as being an important factor to reduce the risk of adverse mental health outcomes and it is therefore interesting to look at what can foster this. Norway is also experiencing a shortage of healthcare workers, and this makes it appropriate to examine how dropouts can be prevented.
Objective: This study aims to examine perceived psychological well-being of healthcare workers in Norway considering their work situation during the covid-19 pandemic, as well as what factors they consider promoting to psychological well-being in this situation.
Methods: Qualitative research methodology with a phenomenologically grounded approach is applied to describe the experiences of healthcare workers related to the research questions. Data were collected using asynchronous online focus groups and interviews were conducted in three different groups, consisting of a total of 16 participants recruited from both municipal and specialist health care services throughout Norway. Data were analysed using thematic analysis.
Results: Healthcare workers report various experiences related to the work situation during the covid-19 pandemic, which are interesting in connection with their perceived psychological well-being. The key findings of this study are related to the participants’ feelings, assessments and expectations related to their own professional role. There is perceived pressure in the work situation, at the same time as the covid-19 pandemic is described as having contributed to both raising awareness and pride in one’s own professional role. The findings are further linked to the participants’ attitudes and sense of responsibility, their values and desire to contribute, and to their experiences of community and unity at work.
Conclusions: The context in which the participants find themselves seems to be important for their psychological well-being and in this connection both changes they experience at the workplace and in the home situation are relevant. Furthermore, both the experience of coping and meaning appear to be elements that affect how the participants handle stress and demands, at the same time as an experience of support from network, colleagues, workplace and society, is emphasized to contribute to promote psychological well-being.
Keywords: Covid-19, healthcare worker, psychological well-being, stress and coping
Tilrettelegging i skolen for ungdom som bor i barnevernsinstitusjon
Full text linkHensikten med denne studien har vært å få dypere innsikt i kontaktlæreres erfaringer i arbeidet med å tilrettelegge både sosialt og faglig for elever som bor i barnevernsinstitusjon, samt å få innsikt i hva som fungerer godt og hvilke utfordringer lærerne møter i tilretteleggingsprosessen.
Data ble samlet inn gjennom seks individuelle semistrukturerte intervjuer med kontaktlærere i ungdomskolen som har lang erfaring med tilrettelegging for elever som bor i barnevernsinstitusjon. Tematisk analyse ble brukt for å analysere datamaterialet.
Studien viser at kontaktlærere erfarer at kontinuitet i samarbeidet med institusjonene og den skoleansvarlige i institusjonen hvor ungdommen bor er svært viktig i arbeidet med å tilrettelegge for elever i skolen. Den skoleansvarlige har en nøkkelrolle med tanke på informasjon, dialog og samarbeid mellom skole og institusjon som er viktig i elevens skolehverdag. Den skoleansvarliges arbeidstid og turnus påvirker muligheten for daglig kommunikasjon mellom skole og institusjon. Kontaktlærernes samarbeid med PPT for å kunne skrive en god sakkyndig vurdering, som beskriver elevens tilretteleggingsbehov, har betydning for hvilken type tilbud eleven får. Når PPT har et tett samarbeid med skolen og kontaktlæreren er det lettere å kunne legge til rette for riktig og god undervisning for elever med hyppige skolebytter og faglige hull. Studien viser også at relasjonen mellom kontaktlærer og elev er viktig for å kunne tilrettelegge for eleven, og at kontaktlærerens relasjonskompetanse (innenfor relasjonsbygging) er sentral. Kontaktlærerne som deltar som informanter i denne studien opplever at de gir elever som bor i barnevernsinstitusjon et godt tilrettelagt undervisningstilbud ut ifra forutsetningene. Selv om de oppfatter at mer kompetanse innenfor psykisk helse, spesialpedagogikk og utfordrende adferd kunne vært nyttig, opplever de at de møter ungdommene på en god måte med undervisningsopplegg tilpasset den enkeltes behov og faglige nivå.
Et tett samarbeid mellom de ulike aktørene som jobber med ungdom som bor i barnevernsinstitusjon er avgjørende for å kunne tilrettelegge på en god måte. Det er viktig at kontaktlærerne som skal tilrettelegge for disse elevene har den kompetansen som er nødvendig for å kunne skape gode relasjoner og finne faglige og sosiale mål som gir mestring og god utvikling. Det er også av stor betydning at de skoleansvarlige i barnevernsinstitusjonene er tilgjengelig for samarbeid på dagtid. Vi trenger å utvikle mer kunnskap som tar utgangspunkt i både lærere, kommunalt og statlig barnevern og PPT sine erfaringer med tilrettelegging og oppfølging av denne elevgruppen. Det bør også forskes på mulige sammenhenger mellom skoleansvarliges arbeidstid, samarbeid mellom institusjon og skole og ungdommenes skolenærvær/fullføring av skolegang.The purpose of this study has been to get a deeper insight into the experiences the class teachers have with facilitating for these students, both socially and academically, as well as to gain insight into what type of facilitations that works and what the challenges are.
Data was collected through six individual semi-structured interviews with class teachers in lower secondary school with long experience with facilitating for students living in child welfare institutions. To analyze the data, I used thematic analysis.
Child welfare institutions have their own staff member responsible for school-related matters. The study shows that this contact person plays a significant role in helping the class teacher facilitate and adjust for the student’s education. They play a key role in terms of dialogue, collaboration, and information flow between the school and the institution, which are important factors for the students’ academic life. Continuity in this collaboration is important.
The study also shows that the relation between the students and their class teacher plays a key role in academic and social facilitation, thus the class teachers’ relational competence is of great importance. Furthermore, the teachers´ collaboration with PPT (Norway’s educational psychology service) to write a good expert assessment (sakkyndig vurdering) that describes the students’ needs for an adjusted education, is important in terms of which facilitations and adjustments the school can offer the student. When PPT has a close collaboration with the school and the class teacher, it is easier to facilitate well-organised and correctly adjusted teaching for students with frequent school changes and academic gaps.
The trend in this study seems to be that the teachers are satisfied with the facilitations they offer the students who live in child welfare institutions. They think that these facilitations provide well-arranged teaching offers. They meet the students in a good way and with lesson plans adjusted individually based on the students’ needs and academic levels, with the assumptions that are available. However, they address that they would like more education within the fields of mental health, special needs education and challenging behavior. This study shows that close collaboration between the child care team from different disciplins who work with youth who live in residential child care is extremely important. It is important that the class teachers in charge of facilitating for these students have the necessary competence that is needed to be able to make relations with the students and to find academic and social goals that give the students a sense of accomplishment and good development. It is also of great importance that the contact person in the institutions is available for collaboration. More research should be provided on what kind of shift the school responsible staff member should work and how to organize the cooperation between school and the child welfare institution in the best possible way so that the students attend/complete schooling
Ungdoms fritid ved opphold i barneverninstitusjon
No full textRapporten omhandler ungdoms fritid ved opphold i barneverninstitusjon i Midt-Norge. Hovedhensikten med fritidsprosjektet har vært å kartlegge beboeres fritidsbruk ved opphold i institusjon. I tillegg har målsettingene vært å få kunnskap om hvilke faktorer som påvirker fritiden til beboerne, å belyse beboernes muligheter til medvirkning og selvbestemmelse i forbindelse med fritid, samt å belyse institusjonenes fokus på fritid og mestring
Ungdoms fritid ved opphold i barneverninstitusjon
Full text link-Rapporten omhandler ungdoms fritid ved opphold i barneverninstitusjon i Midt-Norge. Hovedhensikten med fritidsprosjektet har vært å kartlegge beboeres fritidsbruk ved opphold i institusjon. I tillegg har målsettingene vært å få kunnskap om hvilke faktorer som påvirker fritiden til beboerne, å belyse beboernes muligheter til medvirkning og selvbestemmelse i forbindelse med fritid, samt å belyse institusjonenes fokus på fritid og mestring
Det tause temaet Hvordan jobber terapeutene for å fremme små barns medvirkning under opphold på Senter for foreldre og barn? The silent theme How do the therapists work to promote the participation of small children during a stay at the Center for Parents and Children?
No full textBarns rett til å medvirke i bestemmelser som angår deres liv ble etablert i Forente Nasjoners barnekonvensjon, vedtatt i 1989 og ratifisert av Norge i 1991. Barnekonvensjonen fastslår at barnet skal bli hørt og dets synspunkter skal vektlegges i henhold til barnets alder og modenhet (Barne- og likestillingsdepartementet, 2003). Den 20. april 2018 ble en ny paragraf i Lov om barnevern lagt til ved lov. Denne gir alle barn, uten aldersbegrensning, en generell rett til deltakelse.
Denne studien har en kvalitativ tilnærming. Jeg intervjuet seks terapeuter som jobber i fire forskjellige Sentre for foreldre og barn i Norge. Disse fire sentrene eies og drives av Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat). Bufetat er en del av det norske barnevernet. Formålet med denne studien er å undersøke hvordan terapeutene jobber for å fremme små barns medvirkning under oppholdet på Senter for foreldre og barn.
Funnene viste at barns medvirkning synes å være et taust tema. Terapeutene er opptatt av barna og barnas signaler og behov i hverdagen, men til tross for denne opptattheten er det lite eksplisitt fokus på barns medvirkning i formelle fora. Terapeutene bruker "barnestemmeforsterkning" i arbeidet med å løfte frem og forsterke de førspråklige barnas stemmer. Terapeutene opplever flere utfordringer i arbeidet med å løfte frem de yngste barnas stemmer. Førspråklige barn er avhengige av at noen tolker deres signaler. I arbeidet med å fortolke barnas signaler, må terapeutene balansere ydmykhet opp mot bruk av fagkunnskap og erfaring. Andre utfordringer som terapeutene opplever når barnas stemmer skal løftes frem, er foreldrenes mangel på motivasjon og vilje til å gjøre endringer, samt deres evne til å mentalisere. Terapeutene gjennomfører ikke barnesamtaler rutinemessig, og det gjennomføres flere spontane barnesamtaler enn planlagte. Terapeutene opplever behov for faste rutiner og en grunnstruktur for samtaler med barn om hverdagen på senteret.
Funnene viser viktigheten av å endre barns medvirkning fra et taust til et eksplisitt tema. Funn fra denne studien kan tyde på at konvensjoner, lover og forskrifter i seg selv ikke er nok. Disse må fortolkes og munne ut i retningslinjer for barns medvirkning på sentrene, og nødvendig opplæring og veiledning av terapeutene må gjennomføres
- …
