1,720,963 research outputs found
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Get PDFWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
Borgermedvirkning i arealplanprosesser - visjon eller virkelighet : med fokus på muligheten for en helsefremmende arealplanprosess
No full textVerdens helseorganisasjon (WHO 1999) er opptatt av å designe prosesser som sikrer helse for alle og bærekraftig utvikling gjennom å forene folkehelsearbeidet og urban planlegging. Plan- og bygningsloven (1985) skal sikre helsehensyn, medvirkning og helhet i samfunnsplanlegg-ingen. I Larvik gir kommuneplanens samfunnsdel (Larvik kommune 2005a) føringer for kommunens satsing på bærekraftig utvikling og folkehelse. Arealplanen skal omsette føring-ene i praksis.
I den helsefremmende delen av folkehelsearbeidet vektlegges prosesser som gir folk en opp-levelse av innflytelse og kontroll (WHO 1986). Studien undersøker mulighetene for en helsefremmende borgermedvirkning i en kommunal arealplanprosess. Litteratursøk viser at sammenhengen mellom arealplanarbeid, borgermedvirkningsprosesser og det helsefrem-mende perspektivet er lite undersøkt.
Formålet med studien er å bidra med kunnskap som kan styrke borgermedvirkningen. Hva hemmer og hva fremmer borgermedvirkning? Og hvordan kan denne prosessen virke helse-fremmende? Vi har utviklet en teoretisk modell (figur 2.1), som viser utfordringene knyttet til tilrettelegging og gjennomføring av borgermedvirkning i en arealplanprosess.
Studien har et kvalitativt forskningsdesign. Casestudie er valgt med Larvik kommune som case. Metodetrianguleringen består av: en dokumentundersøkelse av dokumenter produsert i rulleringen av arealplanen 2007 – 2019, et dybdeintervju med en sentral kommuneplanlegger og et idèverksted, bygd på prinsippene for dialogkonferanse. Det siste for å undersøke om metoden kan engasjere og myndiggjøre ungdom i en arealplanprosess.
Studien viser at tydelige sentrale og lokale føringer, kunnskap og erfaring, intensjoner, god informasjon og en egnet metode fremmet borgermedvirkningen. Men flere forhold virket hemmende, som: prioritering av samarbeidet mellom administrasjonen og politikerne, store ressurskrevende, parallelle planprosesser, manglende tilrettelegging for ulike grupper, lav deltakelse i arrangerte møter, manglende kunnskap og sviktende informasjon.
Forhold som bidrar til en helsefremmende arealplanprosess:
Politisk vilje til et ”tilleggsdemokrati” (deliberativt demokrati).
Mobilisering av ulike grupper innbyggere.
Borgerne tilføres/har kompetanse til å endre på forhold i lokalsamfunnet;
styrke → kraft → makt.
Arenaer for borgermedvirkning, hvor betingelsene for dialog er til stede.
Omfordeling av makt, hvor fagfolk redefinerer egen faglig betydning og gir fra seg makt til borgerne.
Grunnlaget for studiens funn kan synes noe svakt. Men vi tror at våre resultater kan gi kommunen nyttige tips for å styrke borgermedvirkningen.
Parallelt med studien har vi tatt initiativ til opprettelse av et ”Helse i plan” utvalg. Utvalget skal bidra til å ivareta helseperspektivet i alt planarbeid i Larvik kommune. Arbeidet er i gang. For å omsette teori til praktisk handling har vi (på vegne av utvalget) spilt inn utfordringer og resultatmål om kompetanseheving og borgermedvirkning til kommunens strategiplan 2009 – 2012. Planen skal til politisk behandling.
Det ville vært spennende med en oppfølgende studie med fokus på politikernes rolle.
Nøkkelord: Helse i plan, borgermedvirkning, medvirkning, helsefremmende arbeid, empowerment, myndiggjøring, dialog, demokrati, makt, arealplanprosess, kommunikativ planlegging, kollaborativ planlegging
Borgermedvirkning i arealplanprosesser - visjon eller virkelighet : med fokus på muligheten for en helsefremmende arealplanprosess
No full textVerdens helseorganisasjon (WHO 1999) er opptatt av å designe prosesser som sikrer helse for alle og bærekraftig utvikling gjennom å forene folkehelsearbeidet og urban planlegging. Plan- og bygningsloven (1985) skal sikre helsehensyn, medvirkning og helhet i samfunnsplanlegg-ingen. I Larvik gir kommuneplanens samfunnsdel (Larvik kommune 2005a) føringer for kommunens satsing på bærekraftig utvikling og folkehelse. Arealplanen skal omsette føring-ene i praksis.
I den helsefremmende delen av folkehelsearbeidet vektlegges prosesser som gir folk en opp-levelse av innflytelse og kontroll (WHO 1986). Studien undersøker mulighetene for en helsefremmende borgermedvirkning i en kommunal arealplanprosess. Litteratursøk viser at sammenhengen mellom arealplanarbeid, borgermedvirkningsprosesser og det helsefrem-mende perspektivet er lite undersøkt.
Formålet med studien er å bidra med kunnskap som kan styrke borgermedvirkningen. Hva hemmer og hva fremmer borgermedvirkning? Og hvordan kan denne prosessen virke helse-fremmende? Vi har utviklet en teoretisk modell (figur 2.1), som viser utfordringene knyttet til tilrettelegging og gjennomføring av borgermedvirkning i en arealplanprosess.
Studien har et kvalitativt forskningsdesign. Casestudie er valgt med Larvik kommune som case. Metodetrianguleringen består av: en dokumentundersøkelse av dokumenter produsert i rulleringen av arealplanen 2007 – 2019, et dybdeintervju med en sentral kommuneplanlegger og et idèverksted, bygd på prinsippene for dialogkonferanse. Det siste for å undersøke om metoden kan engasjere og myndiggjøre ungdom i en arealplanprosess.
Studien viser at tydelige sentrale og lokale føringer, kunnskap og erfaring, intensjoner, god informasjon og en egnet metode fremmet borgermedvirkningen. Men flere forhold virket hemmende, som: prioritering av samarbeidet mellom administrasjonen og politikerne, store ressurskrevende, parallelle planprosesser, manglende tilrettelegging for ulike grupper, lav deltakelse i arrangerte møter, manglende kunnskap og sviktende informasjon.
Forhold som bidrar til en helsefremmende arealplanprosess:
Politisk vilje til et ”tilleggsdemokrati” (deliberativt demokrati).
Mobilisering av ulike grupper innbyggere.
Borgerne tilføres/har kompetanse til å endre på forhold i lokalsamfunnet;
styrke → kraft → makt.
Arenaer for borgermedvirkning, hvor betingelsene for dialog er til stede.
Omfordeling av makt, hvor fagfolk redefinerer egen faglig betydning og gir fra seg makt til borgerne.
Grunnlaget for studiens funn kan synes noe svakt. Men vi tror at våre resultater kan gi kommunen nyttige tips for å styrke borgermedvirkningen.
Parallelt med studien har vi tatt initiativ til opprettelse av et ”Helse i plan” utvalg. Utvalget skal bidra til å ivareta helseperspektivet i alt planarbeid i Larvik kommune. Arbeidet er i gang. For å omsette teori til praktisk handling har vi (på vegne av utvalget) spilt inn utfordringer og resultatmål om kompetanseheving og borgermedvirkning til kommunens strategiplan 2009 – 2012. Planen skal til politisk behandling.
Det ville vært spennende med en oppfølgende studie med fokus på politikernes rolle.
Nøkkelord: Helse i plan, borgermedvirkning, medvirkning, helsefremmende arbeid, empowerment, myndiggjøring, dialog, demokrati, makt, arealplanprosess, kommunikativ planlegging, kollaborativ planlegging
koamabayili/VECTRON-author-checklist: VECTRON author checklist
No full textWe have done our best to complete the author checklist relating to the use of animals in the hut study. Note that the objective for the hut study was to evaluate the IRS treatment applications for residual efficacy against Anopheles mosquitoes, including the local An. coluzzii mosquito population. Cows were only used to attract mosquitoes into the huts and no tests were carried out directly on the cows. The author checklist is intended for use with studies where experiments are carried out on animals, which is why we have had such difficulty in completing this for the hut study, as many of the questions do not relate to how the cows were used
Author-wise bibliometric analysis based on entropy.
No full textAuthor-wise bibliometric analysis based on entropy.</p
- …
