1,720,955 research outputs found
Voksne i grunnskoleopplæring. Veien til innhenting av individdata
Full text linkIfølge opplæringsloven har alle voksne over opplæringspliktig alder og med lovlig opphold i Norge
rett til grunnskoleopplæring. Målet med opplæringen er å kvalifisere deltakerne til videre skolegang
eller arbeidslivet. Det vi vet om voksne i grunnskoleopplæring i dag bygger i stor grad på
summariske data som rapporteres til Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). GSI-rapporteringen
inkluderer antall deltakere fordelt etter lovhjemmel (§ 4A-1 og eller § 4A-2), kjønn og aldersgrupper,
samt deltakere fra språklige minoriteter. Per 1. oktober 2021 var det i alt 11 800 voksne deltakere på
grunnskolens område.
For å få mer kunnskap om voksne i grunnskoleopplæring, kartlegge hvem de er og foreta studier av
utdanningsforløpet er det helt nødvendig å ha individopplysninger. Uten inngående kunnskap om
deltakerne i grunnskoleopplæring og deres resultater er det heller ikke mulig å evaluere
opplæringen på en god måte. Basert på eksisterende summariske data kan vi per i dag ikke si noe
om hva som samvarierer med at noen klarer å avlegge eksamen, mens andre ikke klarer det.
Rapportering av deltakerne på individnivå, vil gjøre det mulig å kunne svare på slike spørsmål.
Studier av overgang fra utdanning til arbeid kan også gjennomføres dersom vi får individdata for
alle deltakerne på området. Kunnskap om deltakere i grunnskoleopplæring for voksne er i det hele
tatt meget viktig med hensyn til både utdannings-, arbeids- og integreringspolitikk.
For å etablere rutiner for innsamling av data på individnivå og utrede mulighetene for en pilotinnsamling med sikte på publisering av offisiell statistikk om voksne i grunnskoleopplæring ble det
etablert en referansegruppe for dette prosjektet i desember 2021. Gruppen bestod av representanter
fra SSB, utdannings-, arbeids- og integreringsmyndigheter. I tillegg ble det etablert en ekspertgruppe i
hovedsak bestående av representanter fra store og små voksenopplæringsenheter med grundig
kunnskap om feltet. En leverandør av skoleadministrative systemer var også representert i gruppen.
Mens referansegruppen diskuterte overordnede problemstillinger og rammene rundt prosjektet, var
mandatet til ekspertgruppen å identifisere hvilke opplysninger om opplæring og deltakere som finnes,
hvor de er registrert og hvordan disse dataene kan rapporteres videre til et «nasjonalt register».
Arbeidet i disse to ovennevnte gruppene resulterte i konkrete anbefalinger om veien videre. Første
skritt er å gjennomføre en pilotinnsamling, evaluere den, finne gode løsninger på eventuelle
utfordringer og deretter kartlegge veien frem til fast datainnsamling og utarbeidelse av offisiell
statistikk basert på slike data.
Dersom direktørmøtet i SSB godkjenner innsamling av individopplysninger om voksne i
grunnskoleopplæring, kan pilotinnsamling for perioden 01.10.2021 – 31.09.2022 gjennomføres
høsten 2022. En slik innsamling av data forutsetter at også finansieringen av prosjektet er på plass.
I pilotinnsamlingen og eventuelt de første ordinære rapporteringer bør populasjonen avgrenses til
deltakere etter § 4A-1 og de som er tatt opp til opplæringen etter både § 4A-1 og § 4A-2. Den skal
inkludere alle deltakere, uansett om de følger den gamle ordningen eller nye modulstrukturerte
læreplaner.
Samtlige enheter som driver med grunnskoleopplæring for voksne bør rapportere sine data i
pilotinnsamlingen, jevnfør populasjonen av enheter som i dag inngår i den summariske
rapporteringen i GSI. Grunnskoleopplæring i regi av Kriminalomsorgen og enkelte videregående
skoler holdes imidlertid utenfor. Enheter som skal være med i pilotinnsamlingen bør informeres i
god tid og oppmuntres til rapportering via alle tilgjengelige kanaler.
I stedet for å benytte en fast telledato, anbefaler vi telling av alle deltakere i en gitt periode. Vår
anbefaling er at samtlige deltakere som har vært under opplæring i perioden 01.10 – 30.09 bør
rapporteres, jevnfør perioden som også benyttes i mye av annen offisiell utdanningsstatistikk
Hvordan går det med voksne i grunnskoleopplæring? En undersøkelse av progresjonen fra et skoleår til det neste
Full text linkDenne rapporten kartlegger voksne i grunnskoleopplæring i skoleåret 2022/2023 og undersøker hva
som kjennetegner deltakerne som viser progresjon og overgang til videregående opplæring og
arbeid året etter.
Grunnlaget er den individbaserte statistikken over voksne i grunnskoleopplæring som ble publisert
for første gang i mars 2024. Den viser at 8 150 personer deltok i grunnskoleopplæring for voksne i
skoleåret 2022/2023, etter en innrapportering fra alle landets kommuner og opplæringssentre med
ansvar for grunnskoleopplæring for voksne.
Syv av ti var kvinner med innvandrerbakgrunn. De resterende var hovedsakelig menn med
innvandrerbakgrunn. Åtte av ti deltakere var i alderen 20 til 49 år, men de kvinnelige deltakerne
hadde en høyere gjennomsnittsalder enn mennene. Majoriteten hadde bodd i Norge i mindre enn
10 år, hvor 3 år var den vanligste botiden.
Mange deltakere kommer fra land som kan tilsi at de har kommet til Norge som flyktninger. Tre av ti
deltakere var fra Syria, og Syria hadde dessuten den jevneste kjønnsbalansen blant de 15 vanligste
landbakgrunnene. Kongo, Eritrea og Afghanistan var også blant de tre vanligste landbakgrunnene.
Relativt få av deltakerne kommer fra Ukraina sammenlignet med hvor mange flyktninger som har
kommet til Norge fra Ukraina de siste årene.
Omtrent halvparten av deltakerne var fortsatt i grunnskoleopplæring skoleåret etter. Deltakere fra
Sør-Sudan var gruppen som i størst grad fortsatt gikk i grunnskoleopplæring, mens deltakere fra
Ukraina var gruppen som i størst grad ikke lenger gikk i grunnskoleopplæring etter ett år.
Syv av ti av de som har gått i modulstrukturert opplæring over de to skoleårene hadde progresjon
fra det ene året til det andre. Spesielt alderen på deltakerne kan se ut til å ha tydelig sammenheng
med progresjonen fra en modul til den neste. En større andel av deltakerne i grunnskoleopplæring
som samtidig var registrert som deltakere i introduksjonsprogrammet hadde progresjon fra det ene
skoleåret til det andre, sammenlignet med hele populasjonen.
Av de som fullførte modul 4 skoleåret 2022/2023 var omtrent halvparten av dem registrert i
videregående opplæring høsten etter. Hele ni av ti deltakere i alderen 16 til 19 år i denne gruppen
begynte i videregående skole etter fullføring av modul 4, mens det samme gjaldt for under
halvparten av deltakerne i aldersgruppene over 30 år. Blant de fem vanligste landbakgrunnene, var
det deltakere med landbakgrunn fra Kongo som hadde den høyeste andelen i videregående skole
etter fullføring av modul 4, mens den laveste andelen hadde deltakere fra Somalia.
Av 8 150 deltakere i grunnskoleopplæring for voksne i skoleåret 2022/2023, var det 2 599 som ikke
fortsatt var i grunnskole eller videregående opplæring. Av deltakerne som ikke var i opplæring, var
syv av ti ikke sysselsatte høsten 2023. Det vil si at 1 855 ikke var registrert i jobb eller utdanning ett
år etter grunnskoleopplæring, noe som tilsvarer 23 prosent av alle deltakerne. Det er en
overrepresentasjon av deltakere i aldersgruppen 50 år og eldre som var inaktive ett år etter
deltakelsen i grunnskoleopplæring. Deltakere fra landbakgrunnene Syria og Somalia skiller seg også
ut fra resten av populasjonen i denne sammenhengen.
Det var en større andel av mennene enn kvinnene som var registrert som sysselsatte blant alle
deltakerne i skoleåret 2022/2023. Det var også en større andel av mennene utenfor opplæring
2023/2024 som var sysselsatte sammenlignet med kvinnene. Finnmark var det fylket hvor størst
andel deltakere utenfor opplæring var sysselsatte sammenlignet med resten av landet
Voksne i grunnskoleopplæring: Evaluering av prøverapporteringen høsten 2022
Full text linkI 2018 kartla Statistisk sentralbyrå (SSB) omfanget av grunnskoleopplæring for voksne og
eksisterende individregistreringer av deltakere med sikte på en eventuell rapportering på
individnivå. Et nytt prosjekt med en ekspertgruppe ble gjennomført våren 2022. Det ble da avgjort
hva som skulle rapporteres og hvordan rapporteringen skulle foregå. SSB anbefalte å gjennomføre
en prøverapportering allerede høsten 2022.
Hovedformålet med å gjennomføre en prøverapportering var å høste erfaringer med tanke på
fremtidige ordinære rapporteringer. En årlig rapportering på individnivå på dette området vil danne
grunnlaget for offisiell statistikk over voksne i grunnskoleopplæring og kan brukes både til offentlig
planlegging og i forskningsøyemed.
Voksenopplæringssentre og kommuner fikk tilsendt varselbrev om rapportering i slutten av august
2022, og rapporteringen foregikk fra begynnelsen av oktober til midten av desember. Denne
rapporteringen var helt ny for de som skulle rapportere, og det var derfor forventet at både
svartjenesten og ansvarlig fagseksjon i SSB skulle få en del henvendelser. Det var også mange
generelle tilbakemeldinger fra oppgavegiverne på selve rapporteringen, og mye av dette er
oppsummert i kapittel 4.
Mange av de som SSB var i kontakt med i løpet av innsamlingen ga uttrykk for at de ikke hadde
mulighet til å ta ut de etterspurte dataene fra fagadministrativt system, og at det dermed måtte
gjøres mye manuelt arbeid. Dette er tidkrevende og gir også større risiko for feil i data. De fleste
datafilene SSB mottok kunne leses inn i statistikksystemet uten mye oppretting, men ikke alle. Det
viste seg også snart at det var en god del feil i de enkelte variablene som fødselsnummer, fagkode,
startdato, sluttdato osv. Feil i grunnlagsfiler har medført mye arbeid etter mottak for å korrigere
datafilene. Mye av feilene har vært mulig å rette opp, slik at sluttkvaliteten på dataene gir mulighet
for videre analyse på noe av grunnlaget. Nærmere om datakvalitet er beskrevet i kapittel 3.
På grunnlag av de erfaringene vi har gjort i rapportering, mottak og bearbeiding av datafiler har vi
gjort en oppsummering og anbefaling for veien videre i kapittel 5. Tilbakemelding fra
oppgavegiverne har også vært en viktig del av dette arbeidet
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Full text linkWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Full text linkWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
koamabayili/VECTRON-author-checklist: VECTRON author checklist
No full textWe have done our best to complete the author checklist relating to the use of animals in the hut study. Note that the objective for the hut study was to evaluate the IRS treatment applications for residual efficacy against Anopheles mosquitoes, including the local An. coluzzii mosquito population. Cows were only used to attract mosquitoes into the huts and no tests were carried out directly on the cows. The author checklist is intended for use with studies where experiments are carried out on animals, which is why we have had such difficulty in completing this for the hut study, as many of the questions do not relate to how the cows were used
- …
