1,720,958 research outputs found
Reflections on the Narrative Research Approach
No full textIn her reflections on the narrative research approach, the author starts by placing narrative research within the framework of sociocultural theory, where the challenge for the researcher is to examine and understand how human actions are related to the social context in which they occur and how and where they occur through growth. The author argues that the narrative as a unit of analysis provides the means for doing this. She then presents some of the basic premises of narrative research before she reflects on the process of narrative inquiry and addresses the issue of the “true” narrative. Throughout the article, the author refers to educational research and in the concluding section argues that the results of narrative research can be used as thought-provoking tools within the field of teacher education
Livshistorier til elever med ADHD. En narrativ analyse om elever med ADHD i grunnskolen.
No full textSammendrag
ADHD er en tilstand som kjennetegnes ved konsentrasjonsvansker, uro og impulsivitet. Tilstanden defineres som en funksjonsforstyrrelse som kommer av ubalanse i hjernen, altså en nevrobiologisk tilstand. Omlag 3- 5 prosent av landets barn under 18 år har ADHD, tallet er sammenlignbart med de europeiske forskertallene som ligger mellom fem og seks prosent. Det er antatt at ADHD oftere oppstår hos gutter enn hos jenter, og forholdet regnes som 1:3
Gjennom de seinere årene er det drevet mye forskning og kunnskapsutvikling rundt ADHD, noe som er flott med tanke på at vi befinner oss i et spenningsfelt mellom myter og sannheter. Vi hører ikke sjelden til beskrivelser om late og umotiverte barn med samspillsproblemer, foreldre med manglende evne til grensesetting, og samarbeid hjem – skole bærer naturlig nok preg av dette. De negative historiene er som oftest de som kommer fram i media, og som blir en av de faktorene som gjør at det ikke blir enkelt å navigere seg frem i et landskap hvor terrenget kan virke både humpete og umulig å ferdes i for mange.
I denne studien har jeg benyttet narrativ analyse. Det ble gjennomført semistrukturerte intervju med to tidligere grunnskoleelever med ADHD. Det er benyttet induktiv tilnærming gjennom hele forskningsprosessen.
I denne studien kommer det fram hvor viktig det har vært er med tilrettelegging og tilpasset opplæring, god relasjon til lærerne og betydningen for vennskap og sosial tilhørighet. Alle disse tre henger sammen, og er de positive historiene informantene har lagt vekt på fra grunnskoletiden. Gjennom lærere som aksepterer elevene, tar initiativ og viser interesse for elevene, blir det også lettere å bli akseptert av jevnaldrende og lettere å etablere vennskap med dem. En tilpasset opplæring vil i tillegg ha noe å si med tanke på elevens trivsel og mestring sosialt og faglig.
En forstår dermed at det er et viktig med riktig kunnskap om ADHD innad i skolen og blant alle ansatte. Ledelsen sitter med et overordnet ansvar i forhold til at de nødvendige rettighetene følges opp, i tillegg til å tilrettelegge for at samarbeidet med hjemme, skole og hjelpeapparatet følges opp og tar tak om det ikke fungerer. Det stilles i tillegg krav til at lærerne legger opp og gjennomfører undervisningen ut fra den kartlegging som er gjort ut fra forutsetninger og behov. Læreren skal også følge opp og tilstrebe en god dialog med hjemmet, her er det de som er den profesjonelle part. Gode og riktige kunnskapen om ADHD er med på å skape mindre intoleranse og forståelse for det som er «normalt» innenfor diagnosen. Er atferden en «sykdom» eller dårlig oppførsel og oppdragelse? Kartlegging innenfor vansker, men også styrker er viktig for den videre utviklingen.
Utgiver: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Pedagogisk institut
Betydelsen av goda relationer för minoritetsspråkiga barns allsidiga utveckling
No full textDenna masteroppgaven inriktar sig på relationen mellan spesialpedagog och det minoritetsspråkiga barnet med särskilda behov i barnehagen. Den är utarbetad från mina egna erfarenheter från att ha arbetat med ett barn i barnehagen där jag upplevde att vår relation var grundmuren för barnets lärande. Detta gjorde mig nyfiken på vilken påverkan vi som människor som arbetar med barn har, både för motivation och för förmågan att lära och göra framsteg i deras dagliga liv. Forskning har funnit att den vuxna kan vara den enda positiva inflytelsen på enskilda barns liv, framför allt om de lever i en sårbar situation. Ytterligare är kvaliteten på dessa relationer avgörande för barns akademiska, sociala och emotionella läran och utveckling i samband med samarbetet mellan skola och hem samt relationen med jämnåriga.
Fundamenten i den här studien hänvänder sig till tankarna och upplevelserna till tre spesialpedagoger i olika barnehager i Trondheim. Dem uttrycker betydningen av att ha en gemensam förståelse med barnet för att konstruera deras relation. Inflytelsen tolken kan ha under den här processen bör heller inte underskattas. Tolken kan ha en bättre förståelse av barnets kultur och hjälpa spesialpedagogen att få insikt i barnets situation på hemmaplan. De är också väsentlig för att undvika eventuella missförståelser mellan barnehage och hem. Spesialpedagogerna hävdar att samarbete med föräldrarna, kollegor och andra instanser har en påverkan på relationen med dessa barn. Att förstå barnet på alla olika områden och att fokusera på att bygga en god relation kan också bidra till att minoritetsspråkiga barn förbättrar sina språkfärdigheter.
I Norge fokuserar man på att lära dessa barn norska så fort som möjligt. Forskning grundlägger sig dock i att om du förbättrar morsmålet lär du andra språket fortare. Detta har fått uppmärksamhet i min studie där jag har belyst barnehagens överordnade föringar. I tråd med detta har jag skrivit om identitet och upplevelsen av att känna tillhörighet som hänger ihop med språk och förmågan att kommunicera med andra. Resultaten i denna studie indikerar viktigheten av relationen mellan spesialpedagog och barnet, men även hur komplext det är och vilka olika element som spelar in, där allt kan ses på i en helhet.
Barnehagen har en central roll i starten av barns liv. Det som barnen upplever här influerar mycket av den tidiga utvecklingen. Spesialpedagogen kan göra en skillnad för barn med speciella behov i denna fas genom att vara en trygg och stabil vuxen. Detta kan bidra till att ge en solid grund för språk, tillit och tidigt lärande. Kvaliteten på denna relation kan också ha en inflytelse på hur dessa barn anknyter sig till andra och hur de bygger relationer senare i livet, som kan ha en betydning för deras välmående.
Nyckelord: Barnehage, minoritetsspråkiga, vuxen-barn-relation, tillit, anerkjennelse, omsorg, intresse, samarbet
Betydelsen av goda relationer för minoritetsspråkiga barns allsidiga utveckling
Get PDFDenna masteroppgaven inriktar sig på relationen mellan spesialpedagog och det minoritetsspråkiga barnet med särskilda behov i barnehagen. Den är utarbetad från mina egna erfarenheter från att ha arbetat med ett barn i barnehagen där jag upplevde att vår relation var grundmuren för barnets lärande. Detta gjorde mig nyfiken på vilken påverkan vi som människor som arbetar med barn har, både för motivation och för förmågan att lära och göra framsteg i deras dagliga liv. Forskning har funnit att den vuxna kan vara den enda positiva inflytelsen på enskilda barns liv, framför allt om de lever i en sårbar situation. Ytterligare är kvaliteten på dessa relationer avgörande för barns akademiska, sociala och emotionella läran och utveckling i samband med samarbetet mellan skola och hem samt relationen med jämnåriga.
Fundamenten i den här studien hänvänder sig till tankarna och upplevelserna till tre spesialpedagoger i olika barnehager i Trondheim. Dem uttrycker betydningen av att ha en gemensam förståelse med barnet för att konstruera deras relation. Inflytelsen tolken kan ha under den här processen bör heller inte underskattas. Tolken kan ha en bättre förståelse av barnets kultur och hjälpa spesialpedagogen att få insikt i barnets situation på hemmaplan. De är också väsentlig för att undvika eventuella missförståelser mellan barnehage och hem. Spesialpedagogerna hävdar att samarbete med föräldrarna, kollegor och andra instanser har en påverkan på relationen med dessa barn. Att förstå barnet på alla olika områden och att fokusera på att bygga en god relation kan också bidra till att minoritetsspråkiga barn förbättrar sina språkfärdigheter.
I Norge fokuserar man på att lära dessa barn norska så fort som möjligt. Forskning grundlägger sig dock i att om du förbättrar morsmålet lär du andra språket fortare. Detta har fått uppmärksamhet i min studie där jag har belyst barnehagens överordnade föringar. I tråd med detta har jag skrivit om identitet och upplevelsen av att känna tillhörighet som hänger ihop med språk och förmågan att kommunicera med andra. Resultaten i denna studie indikerar viktigheten av relationen mellan spesialpedagog och barnet, men även hur komplext det är och vilka olika element som spelar in, där allt kan ses på i en helhet.
Barnehagen har en central roll i starten av barns liv. Det som barnen upplever här influerar mycket av den tidiga utvecklingen. Spesialpedagogen kan göra en skillnad för barn med speciella behov i denna fas genom att vara en trygg och stabil vuxen. Detta kan bidra till att ge en solid grund för språk, tillit och tidigt lärande. Kvaliteten på denna relation kan också ha en inflytelse på hur dessa barn anknyter sig till andra och hur de bygger relationer senare i livet, som kan ha en betydning för deras välmående.
Nyckelord: Barnehage, minoritetsspråkiga, vuxen-barn-relation, tillit, anerkjennelse, omsorg, intresse, samarbeteThis master thesis is based upon the relationship between the special educator and the child from minority countries with special needs in nurseries. It’s developed from my own experiences from working with a child in a nursery where I found that our relationship was the ground base for his learning. This made me curious on what sort of effect we as human beings have that work with children, on children’s motivation and ability to learn and make progress in their everyday life. Research have found that the teacher could be the only positive impact on some children’s life, especially if they are exposed to bad environment in their homes. Further on, the quality of these relationships is decisive for children’s academic, social and emotional learning, and development in line with the collaboration between school and home and the relationship with peers.
The findings in this study refer to the thoughts and experiences of three special educators in nurseries in Trondheim. They express the meaning of achieving a mutual understanding with the child to build their trust. The impact the translator can have during this process should not be underestimated. The translator can have a better understanding of a child’s culture and help the special educator to get insight of the situation at home. They are also critical to helping avoid any misunderstandings with the family. They also claim that the collaboration with parents, other staff and other childcare professionals have an impact of their relationship with these children. Understanding the child on different levels, and the focus of building a good relationship could help minority children improve their language skills.
In Norway they focus on teaching these children Norwegian as soon as possible. Research have found that if you improve the mother tongue, you will learn a second language even quicker. This I have highlighted in my thesis where I have written about identity and feelings of belonging that is attached to language and being able to communicate with others. The findings in this study indicates the importance of the relationship between the special educator and the child, but also how complex it is and on how many different levels everything is connected.
Nursery plays a central starting role in a child’s life. What happens here influences a lot of early development. The special educator can make a difference for children with special needs at this early stage by providing a consistent and stable relationship. This can create a solid foundation for language, trust and early learning. The quality of this relationship could also influence how these children will be able to connect and build other relationships later in life.
Key words: nursey, minorities, the teacher and child relationship, trust, recognition, caring, interest, cooperatio
Livshistorier til elever med ADHD. En narrativ analyse om elever med ADHD i grunnskolen.
No full textSammendrag
ADHD er en tilstand som kjennetegnes ved konsentrasjonsvansker, uro og impulsivitet. Tilstanden defineres som en funksjonsforstyrrelse som kommer av ubalanse i hjernen, altså en nevrobiologisk tilstand. Omlag 3- 5 prosent av landets barn under 18 år har ADHD, tallet er sammenlignbart med de europeiske forskertallene som ligger mellom fem og seks prosent. Det er antatt at ADHD oftere oppstår hos gutter enn hos jenter, og forholdet regnes som 1:3
Gjennom de seinere årene er det drevet mye forskning og kunnskapsutvikling rundt ADHD, noe som er flott med tanke på at vi befinner oss i et spenningsfelt mellom myter og sannheter. Vi hører ikke sjelden til beskrivelser om late og umotiverte barn med samspillsproblemer, foreldre med manglende evne til grensesetting, og samarbeid hjem – skole bærer naturlig nok preg av dette. De negative historiene er som oftest de som kommer fram i media, og som blir en av de faktorene som gjør at det ikke blir enkelt å navigere seg frem i et landskap hvor terrenget kan virke både humpete og umulig å ferdes i for mange.
I denne studien har jeg benyttet narrativ analyse. Det ble gjennomført semistrukturerte intervju med to tidligere grunnskoleelever med ADHD. Det er benyttet induktiv tilnærming gjennom hele forskningsprosessen.
I denne studien kommer det fram hvor viktig det har vært er med tilrettelegging og tilpasset opplæring, god relasjon til lærerne og betydningen for vennskap og sosial tilhørighet. Alle disse tre henger sammen, og er de positive historiene informantene har lagt vekt på fra grunnskoletiden. Gjennom lærere som aksepterer elevene, tar initiativ og viser interesse for elevene, blir det også lettere å bli akseptert av jevnaldrende og lettere å etablere vennskap med dem. En tilpasset opplæring vil i tillegg ha noe å si med tanke på elevens trivsel og mestring sosialt og faglig.
En forstår dermed at det er et viktig med riktig kunnskap om ADHD innad i skolen og blant alle ansatte. Ledelsen sitter med et overordnet ansvar i forhold til at de nødvendige rettighetene følges opp, i tillegg til å tilrettelegge for at samarbeidet med hjemme, skole og hjelpeapparatet følges opp og tar tak om det ikke fungerer. Det stilles i tillegg krav til at lærerne legger opp og gjennomfører undervisningen ut fra den kartlegging som er gjort ut fra forutsetninger og behov. Læreren skal også følge opp og tilstrebe en god dialog med hjemmet, her er det de som er den profesjonelle part. Gode og riktige kunnskapen om ADHD er med på å skape mindre intoleranse og forståelse for det som er «normalt» innenfor diagnosen. Er atferden en «sykdom» eller dårlig oppførsel og oppdragelse? Kartlegging innenfor vansker, men også styrker er viktig for den videre utviklingen.
Utgiver: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Pedagogisk institut
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Get PDFWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
- …
