3 research outputs found
"Jeg så frykten i øynene på eleven mens jeg holdt hen nede": En studie av læreres erfaringer i møte med fysisk utagerende atferd i skolen
No full textdenne masteroppgaven har vi undersøkt hvordan lærere erfarer sitt arbeid med fysisk utagerende atferd hos elever, og hva som kan bidra til å møte denne atferden på en hensiktsmessig måte. Vi har gjennomgått relevant litteratur og tidligere forskning, hvor vi fant at fysisk utagering er et komplekst og krevende tema i skolen både nasjonalt og internasjonalt.
Ved hjelp av kvalitative intervjuer med lærere, og narrativ analyse av deres erfaringer har vi fått innsikt i lærernes personlige opplevelser, emosjonelle utfordringer og refleksjoner rundt situasjoner med fysisk utagering. Lærerne beskriver følelser av usikkerhet og maktesløshet, særlig når de mangler nødvendig kompetanse, tydelige rutiner og tilstrekkelig støtte fra skoleledelsen. Samtidig vises det til at lærere som har kunnskap og støtte er tryggere i møte med fysisk utagerende atferd.
Drøftingen av funnene våre peker på flere viktige faktorer for å møte fysisk utagerende atferd på en god måte. Dette inkluderer systematisk kompetanseheving innen regulering og stressmestring, utvikling av tydelige rutiner og retningslinjer, samt en aktiv og støttende skoleledelse. Videre ser vi viktigheten av kollegial støtte og refleksjon, og understreker behovet for å styrke reparasjonsarbeidet etter situasjoner med fysisk utagering, slik at elevens verdighet og tillit ivaretas.
Vi fremhever at det ikke finnes én løsning som passer alle situasjoner. Lærere må derfor være bevisste sitt ansvar som profesjonsutøvere og kontinuerlig arbeide med å utvikle egen praksis. Slik kan lærere styrke sin egen kompetanse og mestringstro. En slik kontinuerlig utvikling vil kunne bidra til å finne hensiktsmessige måter å møte fysisk utagerende atferd på.
Til slutt peker oppgaven på viktige områder for videre forskning, slik som større studier med både kvalitativ og kvantitativ tilnærming, og viktigheten av å inkludere elevenes perspektiver. I våre avsluttende refleksjoner understreker vi behovet for økte ressurser, tydeligere prioriteringer og bedre støttesystemer innen den ordinære skolen, fremfor løsninger som ekskluderer elever med fysisk utagerende atferd. Vi ønsker at skolen skal bli et sted der både elever og lærere opplever trygghet, mestring og fellesskap
Implementing a healthy postpartum lifestyle after gestational diabetes or preeclampsia: a qualitative study of the partner’s role
No full textBackground
Women with preeclampsia (PE) and gestational diabetes mellitus (GDM) are at increased risk for later cardiovascular disease, and lifestyle measures are recommended to prevent subsequent disease. Partner support has been shown to be important in lifestyle modification in other diseases, but there is a lack of knowledge of partner involvement in PE and GDM. The aim of this study was to explore the partner’s experiences and knowledge of gestational diseases, and how the partner wishes to contribute to lifestyle change.
Methods
A qualitative study with one focus group interview and seven in-depth individual interviews, involving eleven partners of women with a pregnancy complicated by GDM or PE. The interview data were inductively analysed using four-step systematic text condensation, supported by interdependence theory.
Results
Partners experienced a strong “we-feeling” and wanted to support the woman in lifestyle changes. At the same time, they felt insecure, worried, foolish and left out and they missed information from clinicians. The partners felt that their involvement was crucial to lasting lifestyle changes and expected that the clinicians would routinely invite them to discuss lifestyle change.
Conclusions
Partners considered themselves an important resource for lifestyle changes for women with PE and GDM, but missed being more directly invited, informed and included in maternity care and wanted to participate in the care that followed the gestational disease. This study can help health professionals to realize that partners are an overlooked resource that can make important contributions to improve the health of the whole family if they are involved and supported by health services.publishedVersion© The Author(s). 2020 Open Access This article is distributed under the terms of the Creative Commons Attribution 4.0 International License (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/
Political framing of sports: the mediated politicisation of Oslo’s interest in bidding for the 2022 Winter Olympics
No full text© 2016 The Author(s). This is an Open Access article.Sport is a malleable phenomenon: it is not obvious what might be contentious about sports and how sports eventually turn into political questions. For years, there had been discussions on whether the city of Oslo should make a bid for the Winter Olympics 2022. In 2012, it was decided that the issue should be the topic for an advisory referendum in 2013. This guaranteed the presence of a sport issue on the public agenda for a longer period. We used the occasion of the referendum to study how a sports issue was framed politically through a content analysis of articles on the issue in a selection of Norwegian papers the year leading up to the election (N = 362). We first give a basic overview of number of articles, the papers in which they occur, article type, and timing. Then, we present the stand taken on the issue and identify the actors involved. Two groups of actors, both positive to making a bid, dominated the debate: sport organisations and Oslo politicians. Finally, we look at the issues discussed. The dominant themes were sport facilities, economic questions, urban development, and sport goods. In our conclusion, we emphasised three aspects of the debate. First, Norwegian regional politics were central in giving meaning to the issue and sports-specific benefits became more marginal. Second, the core argument became that we need a large sports event primarily because of indirect effects. Third, sports as a political issue lacks ‘severity’ and ‘efficacy’ and sports are lacking ‘propriety’.Seksjon for kultur og samfunn / Department of Cultural and Social Studie
