1,720,994 research outputs found
Et demokrati i krise? : en studie av den politiske deltakelsens vilkår, omfang og karakter
No full textSammendrag
Funnene i denne oppgaven kan kort oppsummeres i følgende punkter:
1. Både det politiske og det sosiale deltakelsesnivået i Norge er høyt sammenlignet med andre land det er naturlig å sammenligne seg med. De analysene som er foretatt her gir heller ikke grunn til å konkludere med at deltakelsen er av en kumulativ karakter. Det ser snarere ut til å være slik at den politiske deltakelsen er forholdsvis bredt fordelt. Andelen som er tilfredse med demokratiets virkemåte er imidlertid på et historisk lavt nivå. Det viser seg likevel at de som er mindre tilfredse er mer tilbøyelige til å delta, men ikke ved å stemme.
2. Sammenhengen mellom sosial kapital ( operasjonalisert som medlemskap og deltakelse i frivillge organisasjoner samt sosial tillit)og politisk deltakelse er ikke så sterk som forventet. I tillegg viser det seg at disse variablene i noen tilfeller har effekter med motsatt fortegn. Medlemskap i frivillige organisasjoner ser ut til å ha gjennomgående positive effekter på flere former for politisk deltakelse, men noen tilsvarende effekt av sosial tillit er ikke til stede.
3. Befolkningens oppfatninger om borgerrollen lar seg gruppere langs to dimensjoner, som i denne oppgaven har blitt karakterisert som en kommunitær og en liberal borgeroppfatning. Det viser seg også at konsekvensen av disse for den politiske deltakelsen er klare og sterke. Mens oppslutning om det kommunitære borgeridealet har positive effekter på samtlige av de aktivitetsformene som er inkludert her, har det liberale idealet kun en positiv effekt på stemmegivning.
4. Andelen som er identifiserer seg med et bestemt politisk parti er fortsatt synkende, hvilket er en tendens vi deler med de fleste andre vestlige demokratier.
Jeg argumenterer for at de politiske konsekvensene av sosial kapital ikke lever opp til de forventningene som kan stilles mot det, eksempelvis med utgangspunkt i Robert D Putnams Making Democracy Work (1992). Det er først og fremst medlemskap og deltakelse som er av betydning for den faktiske deltakelsen. Dette sammen med det faktum at korrelasjonen mellom sosial tillit og medlemskap samt deltakelse er beskjeden, bidrar også til å så tvil om det er slik at disse fenomenene er spesielt sterkt knyttet sammen
Does competition among general practitioners increase or decrease the consumption of specialist health care?
No full textMålkonflikter og styringsdilemmaer : Utviklingen i Sykehuset Innlandet etter etableringen
No full textHøsten 2003 inngikk Sykehuset Innlandet en avtale med Institutt for helseledelse og helseøkonomi om delvis finansiering av et doktorgradsprosjekt. Dette doktorgradsprosjektet er nå i ferd med å bli ferdigstilt, og har ledet til flere publikasjoner. Denne rapporten viser hvordan Sykehuset Innlandet plasserer seg i forhold til øvrige sykehus i landet på en rekke forskjellige kriterier.
Rapporten er ikke en evaluering av Sykehuset Innlandet og det arbeidet ledelsen ved sykehuset har lagt ned. I rapporten vises utviklingen i Innlandet på flere viktige variabler, men det er viktig å understreke at det har gått altfor kort tid til at det er mulig å si hva som ligger bak tallene. Det er derfor ikke forsvarlig å benytte resultatene som presenteres her som en indikator på hvorvidt den nye organisasjonen har oppnådd sine mål eller ikke. De vil imidlertid kunne utgjøre et utgangspunkt for en diskusjon om disse forholdene
The politics of local hospital reform: a case study of hospital reorganization following the 2002 Norwegian hospital reform
No full textAbstract Background The Norwegian hospital reform of 2002 was an attempt to make restructuring of hospitals easier by removing politicians from the decision-making processes. To facilitate changes seen as necessary but politically difficult, the central state took over ownership of the hospitals and stripped the county politicians of what had been their main responsibility for decades. This meant that decisions regarding hospital structure and organization were now being taken by professional administrators and not by politically elected representatives. The question raised here is whether this has had any effect on the speed of restructuring of the hospital sector. Method The empirical part is a case study of the restructuring process in Innlandet Hospital Trust (IHT), which was one of the largest enterprise established after the hospital reform and where the vision for restructuring was clearly set. Different sources of qualitative data are used in the analysis. These include interviews with key actors, observational data and document studies. Results The analysis demonstrates how the new professional leaders at first acted in accordance with the intentions of the hospital reform, but soon chose to avoid the more ambitious plans for restructuring the hospital structure and in fact reintroduced local politics into the decision-making process. The analysis further illustrates how local networks and engagement of political representatives from all levels of government complicated the decision-making process surrounding local structural reforms. Local political representatives teamed up with other actors and created powerful networks. At the same time, national politicians had incentives to involve themselves in the processes as supporters of the status quo. Conclusion Because of the incentives that faced political actors and the controversial nature of major hospital reforms, the removal of local politicians and the centralization of ownership did not necessarily facilitate reforms in the hospital structure. Keeping politics at an arm's length may simply be unrealistic and further complicate the politics of local hospital reforms.</p
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Den vanskelige uavhengigheten
No full textRapporten ser nærmere på meningsinnholdet i uavhengighetsbegrepet, og vilkår for uavhengig revisjon, og spør hvordan uavhengighet kan ivaretas i en kommunal revisjonssammenheng. Utredningen viser at uavhengighet er et flerdimensjonalt begrep som er vanskelig å gradere. Tilknyttet prosjekt Kommunal revisjons uavhengighe
De unge stemmene
No full textRapporten gir ny og bred kunnskap om barn og ungdoms deltakelse og innflytelse i kommunene i Norge, hovedsakelig knyttet til formaliserte medvirkningsorganer. De fleste kommuner har slike, og disse gir større barn og ungdommer under 18 år en innflytelseskanal. Hvor stor innflytelse de faktisk har varierer imidlertid. Tilknyttet prosjekt Innflytelsesorgan og representasjonsordninger for barn og unge i kommunen
Den vanskelige uavhengigheten
Get PDFRapporten ser nærmere på meningsinnholdet i uavhengighetsbegrepet, og vilkår for uavhengig revisjon, og spør hvordan uavhengighet kan ivaretas i en kommunal revisjonssammenheng. Utredningen viser at uavhengighet er et flerdimensjonalt begrep som er vanskelig å gradere. Tilknyttet prosjekt Kommunal revisjons uavhengighe
De unge stemmene
Get PDFRapporten gir ny og bred kunnskap om barn og ungdoms deltakelse og innflytelse i kommunene i Norge, hovedsakelig knyttet til formaliserte medvirkningsorganer. De fleste kommuner har slike, og disse gir større barn og ungdommer under 18 år en innflytelseskanal. Hvor stor innflytelse de faktisk har varierer imidlertid. Tilknyttet prosjekt Innflytelsesorgan og representasjonsordninger for barn og unge i kommunen
- …
