194 research outputs found
The politics of local hospital reform: a case study of hospital reorganization following the 2002 Norwegian hospital reform
No full textAbstract Background The Norwegian hospital reform of 2002 was an attempt to make restructuring of hospitals easier by removing politicians from the decision-making processes. To facilitate changes seen as necessary but politically difficult, the central state took over ownership of the hospitals and stripped the county politicians of what had been their main responsibility for decades. This meant that decisions regarding hospital structure and organization were now being taken by professional administrators and not by politically elected representatives. The question raised here is whether this has had any effect on the speed of restructuring of the hospital sector. Method The empirical part is a case study of the restructuring process in Innlandet Hospital Trust (IHT), which was one of the largest enterprise established after the hospital reform and where the vision for restructuring was clearly set. Different sources of qualitative data are used in the analysis. These include interviews with key actors, observational data and document studies. Results The analysis demonstrates how the new professional leaders at first acted in accordance with the intentions of the hospital reform, but soon chose to avoid the more ambitious plans for restructuring the hospital structure and in fact reintroduced local politics into the decision-making process. The analysis further illustrates how local networks and engagement of political representatives from all levels of government complicated the decision-making process surrounding local structural reforms. Local political representatives teamed up with other actors and created powerful networks. At the same time, national politicians had incentives to involve themselves in the processes as supporters of the status quo. Conclusion Because of the incentives that faced political actors and the controversial nature of major hospital reforms, the removal of local politicians and the centralization of ownership did not necessarily facilitate reforms in the hospital structure. Keeping politics at an arm's length may simply be unrealistic and further complicate the politics of local hospital reforms.</p
Et demokrati i krise? : en studie av den politiske deltakelsens vilkår, omfang og karakter
No full textSammendrag
Funnene i denne oppgaven kan kort oppsummeres i følgende punkter:
1. Både det politiske og det sosiale deltakelsesnivået i Norge er høyt sammenlignet med andre land det er naturlig å sammenligne seg med. De analysene som er foretatt her gir heller ikke grunn til å konkludere med at deltakelsen er av en kumulativ karakter. Det ser snarere ut til å være slik at den politiske deltakelsen er forholdsvis bredt fordelt. Andelen som er tilfredse med demokratiets virkemåte er imidlertid på et historisk lavt nivå. Det viser seg likevel at de som er mindre tilfredse er mer tilbøyelige til å delta, men ikke ved å stemme.
2. Sammenhengen mellom sosial kapital ( operasjonalisert som medlemskap og deltakelse i frivillge organisasjoner samt sosial tillit)og politisk deltakelse er ikke så sterk som forventet. I tillegg viser det seg at disse variablene i noen tilfeller har effekter med motsatt fortegn. Medlemskap i frivillige organisasjoner ser ut til å ha gjennomgående positive effekter på flere former for politisk deltakelse, men noen tilsvarende effekt av sosial tillit er ikke til stede.
3. Befolkningens oppfatninger om borgerrollen lar seg gruppere langs to dimensjoner, som i denne oppgaven har blitt karakterisert som en kommunitær og en liberal borgeroppfatning. Det viser seg også at konsekvensen av disse for den politiske deltakelsen er klare og sterke. Mens oppslutning om det kommunitære borgeridealet har positive effekter på samtlige av de aktivitetsformene som er inkludert her, har det liberale idealet kun en positiv effekt på stemmegivning.
4. Andelen som er identifiserer seg med et bestemt politisk parti er fortsatt synkende, hvilket er en tendens vi deler med de fleste andre vestlige demokratier.
Jeg argumenterer for at de politiske konsekvensene av sosial kapital ikke lever opp til de forventningene som kan stilles mot det, eksempelvis med utgangspunkt i Robert D Putnams Making Democracy Work (1992). Det er først og fremst medlemskap og deltakelse som er av betydning for den faktiske deltakelsen. Dette sammen med det faktum at korrelasjonen mellom sosial tillit og medlemskap samt deltakelse er beskjeden, bidrar også til å så tvil om det er slik at disse fenomenene er spesielt sterkt knyttet sammen
Vertskommunesamarbeid i norske kommuner
No full textLast ned gratis I 2007 ble det innlemmet en ny bestemmelse i kommuneloven §28a-k, om at flere kommuner kan gå sammen om å løse lovpålagte oppgaver, og at disse kommunene kan overføre myndighet til en annen kommune for å løse disse oppgavene. Dette samarbeidet kan være enten administrativt (kommunelovens §28b) eller med en felles folkevalgt nemnd (kommuneloven §28c). Høsten 2009 gjennomførte NIBR en undersøkelse av omfanget av vertskommunesamarbeid blant norske kommuner. I dette notatet blir resultatene av denne undesøkelse presentert. Tilknyttet prosjekt Kartlegging av bruken av vertskommunemodeller som samarbeidsfor
Does competition among general practitioners increase or decrease the consumption of specialist health care?
No full textMålkonflikter og styringsdilemmaer : Utviklingen i Sykehuset Innlandet etter etableringen
No full textHøsten 2003 inngikk Sykehuset Innlandet en avtale med Institutt for helseledelse og helseøkonomi om delvis finansiering av et doktorgradsprosjekt. Dette doktorgradsprosjektet er nå i ferd med å bli ferdigstilt, og har ledet til flere publikasjoner. Denne rapporten viser hvordan Sykehuset Innlandet plasserer seg i forhold til øvrige sykehus i landet på en rekke forskjellige kriterier.
Rapporten er ikke en evaluering av Sykehuset Innlandet og det arbeidet ledelsen ved sykehuset har lagt ned. I rapporten vises utviklingen i Innlandet på flere viktige variabler, men det er viktig å understreke at det har gått altfor kort tid til at det er mulig å si hva som ligger bak tallene. Det er derfor ikke forsvarlig å benytte resultatene som presenteres her som en indikator på hvorvidt den nye organisasjonen har oppnådd sine mål eller ikke. De vil imidlertid kunne utgjøre et utgangspunkt for en diskusjon om disse forholdene
Vertskommunesamarbeid i norske kommuner
No full textLast ned gratis I 2007 ble det innlemmet en ny bestemmelse i kommuneloven §28a-k, om at flere kommuner kan gå sammen om å løse lovpålagte oppgaver, og at disse kommunene kan overføre myndighet til en annen kommune for å løse disse oppgavene. Dette samarbeidet kan være enten administrativt (kommunelovens §28b) eller med en felles folkevalgt nemnd (kommuneloven §28c). Høsten 2009 gjennomførte NIBR en undersøkelse av omfanget av vertskommunesamarbeid blant norske kommuner. I dette notatet blir resultatene av denne undesøkelse presentert. Tilknyttet prosjekt Kartlegging av bruken av vertskommunemodeller som samarbeidsfor
The effects of the Norwegian Coordination Reform on the use of rehabilitation services: panel data analyses of service use, 2010 to 2013
No full textBackground
In 2012 the Norwegian Coordination Reform was implemented. The main motivation was to encourage municipalities to expand local, primary health care services. From 2012 to 2014, under the Municipal Co-Financing regime, municipalities were obliged to cover 20 % of the costs of health services provided at the specialist (hospital) level. Importantly, use of rehabilitation services in private institutions was not part of the cost-sharing mechanism of Municipal Co-Financing. Rehabilitation services may be seen as quite similar in nature whether they be provided by municipalities, hospitals or private institutions. Thus, with rehabilitation patients readily “transferrable” between levels, the question is whether the reform brought with it a sought after shift towards more municipal rehabilitation and less specialist rehabilitation.
Methods
Data from the Norwegian Patient Register and from Statistics Norway/KOSTRA were utilized to gauge annual expenditures and inputs in specialist, municipal and private institution rehabilitation services respectively. Fixed effects and first difference regression analyses for the period 2010–2013 were carried out to account for certain time-invariant traits of municipalities and/or hospital regions, and results were adjusted for contemporaneous trends in local needs.
Results
Expenditures in specialist rehabilitation services declined sharply (typically by 8–10 %) from 2011 (pre-reform) to 2012 (post-reform), while expenditures in private rehabilitation services rose markedly in the same period (typically by 42–44 %). The results do not suggest any general expansion of municipal rehabilitation services.
Conclusions
The results of the analyses suggest that municipalities shift away from the use of specialist rehabilitation services and towards the use of rehabilitation services in private institutions since the latter becomes relatively cheaper (free-of charge) than both municipal and specialist services in post-reform periods (as specialist services come at a cost to municipalities post-reform). While the main goal of the reform has not materialized the results nevertheless suggest that incentives (of cost-shifting) do play a significant role in rehabilitation service use
Coordinating health care: lessons from Norway
No full textObjective: What influences the coordination of care between general practitioners and hospitals? In this paper, general practitioner satisfaction with hospital—GP interaction is revealed, and related to several background variables. Method: A questionnaire was sent to all general practitioners in Norway (3388), asking their opinion on the interaction and coordination of health care in their district. A second questionnaire was sent to all the somatic hospitals in Norway (59) regarding formal routines and structures. The results were analysed using ordinary least squares regression. Results: General practitioners tend to be less satisfied with the coordination of care when their primary hospital is large and cost-effective with a high share of elderly patients. Together with the degree to which the general practitioner is involved in arenas where hospital physicians and general practitioners interact, these factors turned out to be good predictors of general practitioner satisfaction. Implication: To improve coordination between general practitioners and specialists, one should focus upon the structural traits within the hospitals in different regions as well as creating common arenas where the physicians can interact.<br
Interkommunalt samarbeid om døgnåpne kommunale akuttenheter og legevakt - Tar helsekommunen form?
No full textFra og med 2016 skal alle norske kommuner ha opprettet kommunale akutte døgnenheter (KAD). I denne artikkelen ser vi på omfanget av samarbeid om KAD og legevakt, samt grad av overlapping innen disse samarbeidene. Studien er basert på et datasett som dekker alle landets 428 kommuner. Analysene viser at interkommunalt samarbeid er utbredt, og at overlapping er vanlig. Vi finner at nærhet til sykehus er forbundet både med interkommunalt samarbeid og hvorvidt en kommune er en del av overlappende samarbeid. Avslutningsvis diskuterer vi mulige implikasjoner av våre funn for spørsmål knyttet til kommunestruktur og lokal styring. Nøkkelord: Samhandlingsreformen, kommunehelsetjenesten, KAD, overlapping, kommunal organisering, transaksjonskostnade
- …
