1,720,960 research outputs found
Rekruttering i Lister kommunene
Full text linkDenne masteroppgaven er en kvalitativ studie hvor vi innhenter opplysninger og erfaringer fra kommunale virksomhetsledere om rekruttering av sykepleiere og hva de anser som viktig for organisasjonen å fokusere på i denne sammenheng.
Vi har valgt en undersøkelse med få enheter og flere faktorer. Vi har valgt å innhente data gjennom intervju, med en semistrukturert intervjuguide [vedlegg 3]. Vi gjennomførte seks intervju hvor vi besøkte informantene på deres valgte lokasjon. (Malterud, 2018).
Våre teoretiske rammer for oppgaven er Galbraiths stjernemodell (2002), samt at vi har innhentet annen relevant og aktuell teori hvor det blir beskrevet flere faktorer som vi mener kan ha betydning for rekruttering av sykepleiere fra en organisasjons synspunkt.
Våre funn viser at de ulike kommunene og deres ledere frem til i dag har hatt ulike behov og fokus når det kommer til rekruttering. Vi ser, på bakgrunn av dette at det varierer hvilke faktorer som har prioritet når det gjelder å sikre rekruttering i fremtiden. Det er imidlertid noen faktorer som viser seg å være viktigere enn andre for samtlige organisasjoner, og som vi i våre funn ser at kan være nyttige å være bevisste omkring for å sikre rekruttering av sykepleiere fremover.
Det at en organisasjon har en klar strategi for hvor de ønsker å være med tanke på rekruttering, anses som mulig en av de viktigste faktorene. Videre må denne strategien formidles og implementeres til alle deler av organisasjonen, slik at alle individer som bidrar i rekrutteringsprosessen er kjent med den. Neste faktorer som overordnet sees i våre funn som viktig er nettverk og samarbeid. Dette gjelder både utenfor egen organisasjon, men like mye samarbeid mellom ledere og andre samarbeidspartnere innad i egen kommune. I tillegg vil arbeidsmiljø og omdømme ha en betydning for hvordan organisasjonen vil lykkes med rekrutteringen av sykepleiere
Rekruttering i Lister-kommunene
Full text linkDenne masteroppgaven er en kvalitativ studie hvor vi innhenter opplysninger og erfaringer fra kommunale virksomhetsledere om rekruttering av sykepleiere og hva de anser som viktig for organisasjonen å fokusere på i denne sammenheng.
Vi har valgt en undersøkelse med få enheter og flere faktorer. Vi har valgt å innhente data gjennom intervju, med en semistrukturert intervjuguide [vedlegg 3]. Vi gjennomførte seks intervju hvor vi besøkte informantene på deres valgte lokasjon. (Malterud, 2018).
Våre teoretiske rammer for oppgaven er Galbraiths stjernemodell (2002), samt at vi har innhentet annen relevant og aktuell teori hvor det blir beskrevet flere faktorer som vi mener kan ha betydning for rekruttering av sykepleiere fra en organisasjons synspunkt.
Våre funn viser at de ulike kommunene og deres ledere frem til i dag har hatt ulike behov og fokus når det kommer til rekruttering. Vi ser, på bakgrunn av dette at det varierer hvilke faktorer som har prioritet når det gjelder å sikre rekruttering i fremtiden. Det er imidlertid noen faktorer som viser seg å være viktigere enn andre for samtlige organisasjoner, og som vi i våre funn ser at kan være nyttige å være bevisste omkring for å sikre rekruttering av sykepleiere fremover.
Det at en organisasjon har en klar strategi for hvor de ønsker å være med tanke på rekruttering, anses som mulig en av de viktigste faktorene. Videre må denne strategien formidles og implementeres til alle deler av organisasjonen, slik at alle individer som bidrar i rekrutteringsprosessen er kjent med den. Neste faktorer som overordnet sees i våre funn som viktig er nettverk og samarbeid. Dette gjelder både utenfor egen organisasjon, men like mye samarbeid mellom ledere og andre samarbeidspartnere innad i egen kommune. I tillegg vil arbeidsmiljø og omdømme ha en betydning for hvordan organisasjonen vil lykkes med rekrutteringen av sykepleiere
Innovasjon i offentlig sektor En kvantitativ studie om fremmere og hemmere, kultur og kompetanse for innovasjon ved Sørlandet Sykehus HF
Full text linkDenne oppgaven omhandler innovasjon i offentlig sektor, med fokus på Sørlandet Sykehus HF (SSHF). På bakgrunn av de kommende utfordringene i helsesektoren (som en kommende eldrebølge, begrensede arbeidskraftressurser og økende behov blant yngre pasientgrupper), har flere aktører understreket viktigheten av innovasjon for å møte disse utfordringene. Derfor har vi valgt å gjennomføre en kvantitativ undersøkelse av innovasjonspraksisen ved SSHF, sett fra mellomledernes perspektiv. Det har blitt tatt utgangspunkt i spørreundersøkelsen presentert av (Innovasjonsbarometeret i Staten | Digdir.no, 2021) med noen demografiske tilleggsspørsmål. Denne spørreundersøkelsen kartlegger hvordan innovasjon foregår i statlig sektor. Denne undersøkelsen ble sendt til alle 242 mellomledere (enhetsledere, avdelingssjefer og seksjonsledere) ved SSHF. Vi identifiserte tre hovedproblemstilling som følger:
1. Hvordan ser innovasjonspraksisen ut ved Sørlandet Sykehus HF (SSHF) – Hvilken grad og typer av innovasjon dominerer?
2. Hva hemmer og hva fremmer innovasjonspraksisen ved Sørlandet Sykehus HF (SSHF)?
3. Finnes det en statistisk signifikant sammenheng mellom demografiske variabler og
innovasjonsgradene- og typene?
Våre funn viser at SSHF hovedsakelig preges av inkrementell innovasjon, med prosessinnovasjon som den dominerende typen innovasjon. Funnene viser også at teknologi og forskning står frem som de viktigste fremmerne for innovasjon i SSHF, mens begrensede økonomiske ressurser er den største hemmer. Etter å ha gjennomført korrelasjonsanalyser fant vi ingen signifikante sammenhenger mellom demografiske variabler og innovasjonsgrad/type annet enn én sammenheng mellom ansiennitet og graden av innovasjon. Vi observerte en svak negativ korrelasjon mellom ansiennitet og inkrementell innovasjon, og en svak positiv korrelasjon mellom ansiennitet og radikal innovasjon.
Våre funn gir SSHF verdifull innsikt som kan hjelpe til å vurdere behovet for strategiske endringer i fremtidsplanene. Disse funnene kan brukes til å styrke organisasjonens eksisterende kultur og kompetanse, og forbedre områder som trenger utvikling. Imidlertid anbefaler vi å utvide undersøkelsen for å inkludere alle ansatte og få deres synspunkter. Videre ville det være nyttig å utføre kvalitative undersøkelser av respondentene for å oppnå en dypere forståelse av materialet. Ved å involvere flere interessenter og få flere perspektiver kan SSHF oppnå en mer omfattende og helhetlig forståelse av innovasjonspraksisen og dermed styrke sine evner til å drive innovasjon og forbedre helsetjenestene ytterligere
When Agricultural Interests go to Brussels : Analysis of Domestic Interest Groups and Their Endeavours for Influencing EU Agricultural- and Food policy
No full textAgriculture and food policy has been subject to extensive changes since the early 1990s. This study focus on Norwegian and German interest groups representing agriculture, food industry, and veterinarians, more precisely, their strategies for exerting influence on agriculture- and food policy decision-making. The basic question is whether changes in opportunity structures, first and foremost the ascending delegation of policy making authority to the EU level, also lead to changes in interest groups’ strategic dispositions toward decision-makers. The thesis is grounded on a qualitative multiple case study analysis, which in turn is based on three theoretical approaches; namely liberal intergovernmentalism, historical institutionalism and multi-level governance.
Keywords: EU, food policy, agricultural policy, domestic interest groups, strategies for influencing policy makin
Temporalities and Power in Public Sector Coordination Opportunity and constraint in the long-term fight against Antimicrobial Resistance
Full text linkFrom ideal to reality: governance of AMR in a multi-level setting
Full text linkThis paper asks whether, and if so how, it is possible to design a system characterised by coordination across sectors and levels of governance aimed at governing AMR. The ambition is, firstly, to analyse how coordination problems materialise in the governing of the AMR problem, and secondly, with an emphasis on the structure of decision-making and communication processes, to probe into how coordination of AMR governance is achieved. The paper’s focus is on Norway, which stands out as one of the better performing countries for AMR governance. Drawing on literature on coordination and governance, the paper argues that effective coordination of AMR governance is more likely to follow a ‘bottom-up’ sequencing pattern. It thus provides a study of the systems for governing AMR in a multi-level setting. Through public documents, literature and interviews with key officials involved in AMR management, the paper illustrates the importance of – and organisational barriers to – inter-sectoral cooperation and coordinated strategies and actions at different levels of governance.publishedVersio
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Full text linkWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
- …
