1,720,954 research outputs found
Kjønn og lederstil, En kvalitativ studie om hvordan kjønn påvirker valg av lederstil for mellomledere i utdanningssektoren.
Full text linkOppgaven er gjennomført i samarbeid med en videregående skole som er en del av utdanningssektoren. Som en sentral sektor i samfunnet er det viktig å sette søkelys på lederskap og lederstil her. Målet med undersøkelsen er å avdekke om kjønn kan være en variabel i anvendelse og valg av lederstil. Det fører til problemstillingen: Er det forskjeller mellom kvinnelig og mannlig lederstil i utdanningssektoren? Problemstillingen har tre delproblemstillinger for å gi et fullverdig og helhetlig svar. Problemstillingen og dens tre delproblemstillinger styrer den tematiske strukturen gjennom oppgaven. Først blir teorien presentert med fokus på kjønnsforskjeller og likheter i lederskap. Deretter funn og drøfting, inndelt etter kategoriene lederegenskaper, lederatferd og lederstiler.
Det er blitt brukt kvalitativ metode i undersøkelsen. Innsamling av data er gjennomført gjennom seks dybdeintervjuer av mellomledere ved informantskolen, tre menn og tre kvinner. Resultatene presenteres i samme rekkefølge som teorien. Med utgangspunkt i at datainnsamlingen var stor, er det noe data som ikke svarer direkte på problemstillingen, og blir presentert i form av oppsummeringer. Data som er diskusjonsverdig presenteres og støttes med sitater fra lederne.
I diskusjonskapitlet blir resultatene fra datainnsamlingen drøftet sammen med utvalgt teori. Drøftingen blir presentert i samme tematisk rekkefølge som delproblemstillingene. Drøftingen av delproblemstillingene bidro til å gi et helhetlig svar for den overordnede problemstillingen.
Konklusjonen i undersøkelsen er at det finnes forskjeller mellom kvinnelig og mannlig lederstil blant lederne som deltar i undersøkelsen. «Familiær kommunikasjon» er begrepet som viste forskjellen mellom kjønn i lederegenskaper. Identifisering av begrepet skaper en skillelinje i lederatferd, da det forekommer forskjeller i kommunikasjon, virkelighetsforståelse og konflikthåndtering. Skillelinjen skaper to ulike retninger. De to separate linjene fortsetter videre i harmoni med forskjellig lederstiler. Undersøkelsen viser at kvinnelig ledere tenderer mer i en demokratisk-relasjonsorientert lederstil med tilnærming til transaksjonsledelse, mens mannlig ledere tenderer en autoritær-oppgaveorientert lederstil med kontinuitet i transaksjonsledelse.This study has been carried out in collaboration with an upper secondary school, which is part of the education sector. It is important to have a closer look at leadership and the style of leadership in this area, as it is a central sector in society. The aim of the study is to uncover whether gender can be a variable in the application and choice of leadership style. This leads to the main thesis question: Are there differences between female and male styles of leadership in the education system? The main thesis question has three sub-questions to give an adequate and comprehensive answer to the main thesis question. The main thesis question and its three sub-questions govern the thematic structure throughout the thesis. First, the theory is presented with a focus on gender differences and similarities in leadership. The results and discussion are following, divided by the categories of leadership qualities, leadership behaviour and leadership styles.
Qualitative method has been used in the survey. Data collection was obtained through six in-depth interviews with middle leaders from the participating school, three men and three women.
The results are presented in the same order as the theory. Since the data collection was large, there is some data that does not directly answer the main thesis question and is presented in the form of summaries. Data worthy of discussion are presented and supported by citations from the leaders.
In the discussion, the results from the data collection are discussed and argued together with selected theory. The discussion is presented in the same thematic order as the sub-questions, and it helped providing a comprehensive answer to the main thesis question.
The conclusion of the survey shows that there are differences between female and male leadership styles among the leaders participating in the survey. “Family communication” is the term that showed the difference in leadership qualities between genders. The identification of the term creates a dividing line in leadership behaviour, as there are differences in communication, understanding of reality and conflict management. The dividing line creates two different directions. The two separate lines continue in harmony with different leadership styles. The study shows that female leaders tend more to a democratic relationship-oriented style of leadership with an approach to a style of transformation leadership. The male leaders tend more to an authoritarian task-oriented style of leadership with continuity in transactional leadership
Kjønn og lederstil, En kvalitativ studie om hvordan kjønn påvirker valg av lederstil for mellomledere i utdanningssektoren.
No full textOppgaven er gjennomført i samarbeid med en videregående skole som er en del av utdanningssektoren. Som en sentral sektor i samfunnet er det viktig å sette søkelys på lederskap og lederstil her. Målet med undersøkelsen er å avdekke om kjønn kan være en variabel i anvendelse og valg av lederstil. Det fører til problemstillingen: Er det forskjeller mellom kvinnelig og mannlig lederstil i utdanningssektoren? Problemstillingen har tre delproblemstillinger for å gi et fullverdig og helhetlig svar. Problemstillingen og dens tre delproblemstillinger styrer den tematiske strukturen gjennom oppgaven. Først blir teorien presentert med fokus på kjønnsforskjeller og likheter i lederskap. Deretter funn og drøfting, inndelt etter kategoriene lederegenskaper, lederatferd og lederstiler.
Det er blitt brukt kvalitativ metode i undersøkelsen. Innsamling av data er gjennomført gjennom seks dybdeintervjuer av mellomledere ved informantskolen, tre menn og tre kvinner. Resultatene presenteres i samme rekkefølge som teorien. Med utgangspunkt i at datainnsamlingen var stor, er det noe data som ikke svarer direkte på problemstillingen, og blir presentert i form av oppsummeringer. Data som er diskusjonsverdig presenteres og støttes med sitater fra lederne.
I diskusjonskapitlet blir resultatene fra datainnsamlingen drøftet sammen med utvalgt teori. Drøftingen blir presentert i samme tematisk rekkefølge som delproblemstillingene. Drøftingen av delproblemstillingene bidro til å gi et helhetlig svar for den overordnede problemstillingen.
Konklusjonen i undersøkelsen er at det finnes forskjeller mellom kvinnelig og mannlig lederstil blant lederne som deltar i undersøkelsen. «Familiær kommunikasjon» er begrepet som viste forskjellen mellom kjønn i lederegenskaper. Identifisering av begrepet skaper en skillelinje i lederatferd, da det forekommer forskjeller i kommunikasjon, virkelighetsforståelse og konflikthåndtering. Skillelinjen skaper to ulike retninger. De to separate linjene fortsetter videre i harmoni med forskjellig lederstiler. Undersøkelsen viser at kvinnelig ledere tenderer mer i en demokratisk-relasjonsorientert lederstil med tilnærming til transaksjonsledelse, mens mannlig ledere tenderer en autoritær-oppgaveorientert lederstil med kontinuitet i transaksjonsledelse
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Full text linkWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Full text linkWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
koamabayili/VECTRON-author-checklist: VECTRON author checklist
No full textWe have done our best to complete the author checklist relating to the use of animals in the hut study. Note that the objective for the hut study was to evaluate the IRS treatment applications for residual efficacy against Anopheles mosquitoes, including the local An. coluzzii mosquito population. Cows were only used to attract mosquitoes into the huts and no tests were carried out directly on the cows. The author checklist is intended for use with studies where experiments are carried out on animals, which is why we have had such difficulty in completing this for the hut study, as many of the questions do not relate to how the cows were used
Author-wise bibliometric analysis based on entropy.
No full textAuthor-wise bibliometric analysis based on entropy.</p
- …
