1,720,965 research outputs found
Assessing Swimming Competence among Children in Physical Education, and Exploring Skill Transfer in Various Aquatic Environments
Full text linkSammendrag
Svømmedyktighet, basseng, og åpent vann: En nytenkning av svømmeopplæring for å styrke sikkerheten i naturlige vannmiljøer
Vann dekker 70% av jordens overflate og har gitt kloden kallenavnet den blå planet. Vann representerer en kilde til glede og utforskning, men også risiko. Mennesker er ikke naturlige svømmere – svømmeferdigheter må læres, noe som anses som avgjørende for å forebygge drukningsulykker.
I Norge er svømmeopplæring en del av kroppsøvingsfaget i grunnskolen, med et tydelig kompetansemål for hva det innebærer å være svømmedyktig. Målet inkluderer å falle uti, svømme på både mage og rygg, flyte, dykke og klatre opp på land – ferdigheter som sammen utgjør et grunnlag for selvberging.
Denne avhandlingen presenterer The Swimming Competence Assessment Scale (SCAS), et måleinstrument for å vurdere barns svømmeferdigheter basert på den norske standarden. En tverrsnittsundersøkelse basert på SCAS viste at om lag 6 av 10 barn oppnår et tilfredsstillende nivå av grunnleggende svømmeferdigheter i svømmebasseng, og kan klassifiseres som svømmedyktige.
I en norsk utdanningskontekst foregår svømmeopplæring hovedsakelig i stabile og kontrollerte omgivelser, som oppvarmede basseng. Denne opplæringen legger til rette for utvikling av grunnleggende svømmeferdigheter, men reiser et viktig spørsmål: forbereder opplæringen barna godt nok på utfordringer i uforutsigbare vannmiljøer, som innsjøer, elver og hav? De fleste drukningsulykker skjer i slike naturlige omgivelser, hvor strømninger, lav vanntemperatur, bølger og begrenset sikt gjør selvberging betydelig mer krevende.
Denne avhandlingen har undersøkt sammenhengen mellom svømmeferdigheter i et basseng og i en innsjø. Når en gruppe barn ble testet i et naturlig vannmiljø, viste resultatene en markant reduksjon i deres ferdigheter sammenlignet med hva de oppnådde i bassenget. Denne reduksjonen synliggjør utfordringer knyttet til overføringen av ferdigheter fra stabile og kontrollerte omgivelser til mer dynamiske og krevende situasjoner.
Forskningen gir verdifull innsikt og utfordrer dagens praksis. Den peker på behovet for en mer helhetlig tilnærming til svømmeopplæring, hvor barn ikke bare lærer og utvikler svømmeferdigheter i basseng, men også utvikler en helhetlig bevegelseskompetanse som kan gjøre dem bedre rustet til å håndtere de komplekse utfordringene de kan møte i ulike utendørs vannmiljø. En slik tilnærming kan potensielt øke barns trygghet, som kan underbygge bevegelsesglede i, ved og på vann.
Summary:
Swimming competence, pools, and open water: Rethinking swimming education to enhance water safety in naturalistic aquatic environments
Water covers 70% of the Earth's surface, earning the planet its nickname the blue planet. Water serves as a source of joy and exploration but also presents significant risks. Humans are not natural born swimmers – aquatic skills must be learned, a process considered essential for drowning preventing.
In Norway, aquatic education is integrated into the physical education curriculum in primary schools, with explicit competence objectives defining what it means to be swimming competent. These goals include falling into the water, swimming on both the front and back, floating, surface diving, and exiting the pool – skills collectively forming a foundation for self-rescue.
This thesis introduces the Swimming Competence Assessment Scale (SCAS), an instrument developed and designed to assess children's aquatic skills based on the Norwegian standard. A cross-sectional study utilizing SCAS revealed that approximately 6 out of 10 children achieve a satisfactory level of basic aquatic skills in swimming pools and can thus be classified as swimming competent.
In the Norwegian context, aquatic education primarily occurs in stable, controlled environments such as heated pools. While this facilitates the development of basic aquatic skills, it raises a critical question: does this adequately prepare children for challenges in unpredictable aquatic environments such as lakes, rivers, and the sea? Most drowning incidents occur in such natural settings, where currents, low water temperatures, waves, and limited visibility make self-rescue significantly more demanding.
This thesis examines the relationship between aquatic skills demonstrated in pools and in open water settings. When a group of children was tested in a natural aquatic environment, the results showed a marked reduction in their skills compared to their pool performance. This decline highlights challenges in transferring aquatic skills from stable and controlled settings to more dynamic and demanding situations.
The research provides valuable insights and challenges current practices. It underscores the need for a more comprehensive approach to swimming education, where children not only develop aquatic skills in pools but also cultivate a broader movement competence that better equips them to navigate the complex challenges of various outdoor aquatic environments. Such an approach could enhance children's safety and underpin joy of movement in, on and around water
Tilpasset opplæring for skoleflinke elever med høyt akademisk potensiale
Full text linkI denne oppgaven har jeg forsket på tilpasset opplæring i matematikk for skoleflinke elever med høyt akademisk potensiale. Jeg har gjennomført kvalitative intervju av to skoleflinke elever med høyt akademisk potensiale i niende klasse, jeg var interessert i hvordan de oppfatter tilpasset opplæring. Jeg intervjuet også deres matematikklærer om vektlegging av tilpasset opplæring for denne elevgruppen, og hvordan læreren disponerer tiden i klasserommet. Videre ser jeg på resultatene fra intervjuet opp mot relevant teori om tilpasset opplæring, motivasjon og teori om skoleflinke elever med høyt akademisk potensiale. I drøftingen ligger hovedfokuset på møtet mellom elevene og læreren, og deres oppfatninger rundt temaet tilpasset opplæring. Det interessante her er å se om det er samsvar mellom lærerens utføring av tilpasset opplæring og i hvor stor grad de to skoleflinke elevene med høyt akademisk potensiale oppfatter at de får tilpasset opplæring.In this bachelor thesis, I have researched adapted education in mathematics for students with high academic potential in mathematics. I have conducted qualitative interview method of two students with high academic potential in the ninth grade. I was interested in how they perceived the adapted education. I also conducted an interview with their mathematics teacher about how he weighted adapted education for this type of students, and how the teacher disposes of his time in the classroom. Then I looked at the results from the interviews in light of relevant theory regarding adapted education, motivation and students with high academic potential. In the discussion of the thesis, I am manly focusing on the interaction between the students and the teacher. In addition, how the perception of adapted education is within the three individuals
Tilpasset opplæring for skoleflinke elever med høyt akademisk potensiale
No full textI denne oppgaven har jeg forsket på tilpasset opplæring i matematikk for skoleflinke elever med høyt akademisk potensiale. Jeg har gjennomført kvalitative intervju av to skoleflinke elever med høyt akademisk potensiale i niende klasse, jeg var interessert i hvordan de oppfatter tilpasset opplæring. Jeg intervjuet også deres matematikklærer om vektlegging av tilpasset opplæring for denne elevgruppen, og hvordan læreren disponerer tiden i klasserommet. Videre ser jeg på resultatene fra intervjuet opp mot relevant teori om tilpasset opplæring, motivasjon og teori om skoleflinke elever med høyt akademisk potensiale. I drøftingen ligger hovedfokuset på møtet mellom elevene og læreren, og deres oppfatninger rundt temaet tilpasset opplæring. Det interessante her er å se om det er samsvar mellom lærerens utføring av tilpasset opplæring og i hvor stor grad de to skoleflinke elevene med høyt akademisk potensiale oppfatter at de får tilpasset opplæring
"Når barna beveger seg med et smil" En empirisk studie om bevegelsesglede i kroppsøving.
No full textI denne oppgaven rettes det fokus mot bevegelsesglede i kroppsøvingsfaget. Oppgavens problemstilling er: «Hvordan definerer tre lærere på mellomtrinnet begrepet bevegelsesglede og hvordan tilrettelegger de for bevegelsesglede hos barn i kroppsøvingsundervisningen?» For å finne svar på problemstillingen valgte jeg en kvalitativ metode og intervjuet tre lærere på mellomtrinnet. Deres forståelse av begrepet, samt deres tanker rundt tilrettelegging for dette i kroppsøvingsfaget, danner grunnlaget for oppgaven. Oppgavens teoriforankring rundt begrepet er hentet fra Kathrine Bjørgens (2017) doktoravhandling «Bevegelsesglede i barnehagen» og Idar Lyngstads kapittel «Bevegelsesgleden i kroppsøving» (2010). Videre er det benyttet flere teorier for å finne svar på hvordan man kan tilrettelegge for bevegelsesglede hos barn i kroppsøvingsundervisningen. Ulike motivasjonsteorier er blitt brukt for å få en forståelse for dette. Teoriene om Indre- og ytre motivasjon, flyt, målorientering og mestringsforventning er benyttet. Videre er lek, fysisk-motorisk ferdighetsutvikling og tilpasset opplæring med i oppgaven som sentrale holdepunkt for å tilrettelegge for bevegelsesglede hos barn.
Ut i fra mine funn ser det ut til at leken har en sentral rolle når det kommer til å tilrettelegge for bevegelsesglede hos barn i kroppsøvingstimene. Videre er det å tilpasse undervisningen etter elevenes ulike evner og forutsetninger viktig for at alle skal kunne føle på mestring. På en annen side kan elevens motivasjon for faget og de aktivitetene de skal gjennomføre være avgjørende for om de oppnår bevegelsesglede. Variasjon i undervisningen vil være viktig for å fenge flest mulig, men likevel ser det ut til at elevene samtidig må få god nok tid med oppgavene de blir satt til for å kunne mestre og å oppleve bevegelsesglede. Elevenes opplevelse av autonomi virker å spille en viktig rolle, samt deres tidligere erfaringer rundt det å mestre eller ikke mestre bestemte oppgaver
«Det viktigste, synes jeg, er å vurdere læringspotensialet til hver enkelt elev slik at de kan utvikle seg.»: En empirisk studie av vurdering i kroppsøving på 1.-7. trinn
No full textI denne studien har jeg forsket på hvordan noen nøkkelprinsipper for formativ vurdering gjenspeiles i en kroppsøvingslærers vurderingspraksis. Problemstillingen som undersøkes i oppgaven er: Hvordan gjenspeiler vurderingspraksisen til en tidligere kroppsøvingslærer på 1.-7. trinn nøkkelprinsipper for formativ vurdering? De nøkkelprinsippene det siktes til i problemstillingen er hentet fra Black og Wiliam (2009, s. 8). Disse prinsippene utgjør en stor del av det teoretiske grunnlaget for oppgaven. For å svare på problemstillingen har jeg benyttet en kvalitativ metode, og jeg har basert studien på et dybdeintervju med en tidligere lærer. Transkripsjonene fra dette intervjuet danner det empiriske grunnlaget i oppgaven.
Gjennom å analysere empirien har jeg kommet fram til at vurderingspraksisen til læreren innehar mange av de elementene som vektlegges i nøkkelprinsippene. Funnene viser at læreren i særlig grad vektlegger vurderingsformer der elevene vurderer seg selv. De prinsippene som innehar slike elementer gjenspeiles derfor i stor grad. Men det er også gjort funn som tyder på at praksisen viker fra nøkkelprinsippene der det er snakk om å la elevene på ulike måter være med på å vurdere hverandre. Et annet funn som er gjort er at det ikke er tilstrekkelig å se bare på hva læreren gjør og tenker for å kunne bedømme hvorvidt prinsippene er nådd. For å kunne gi en helhetlig vurdering i henhold til nøkkelprinsippene må elevperspektivet også trekkes inn. I denne oppgaven har jeg valgt å drøfte utelukkende ut ifra lærerens perspektiv, noe som også gjenspeiles i funnene
Utendørs svømme- og livredningsundervisning i ungdomsskolen: En kvantitativ studie av omfang, innhold og kompetanse om utendørs svømme- og livredningsopplæring i Trondheim kommune
Full text linkDenne masteroppgaven undersøker hvordan utendørs svømme- og livredningsundervisning gjennomføres, samt hvilken betydning lærerens kompetanse har for denne undervisningspraksisen. Studien er forankret i Kunnskapsløftet (LK20), gjennom et kompetansemål i læreplanen i kroppsøving (KRO01-05) som sier at elever på ungdomstrinnet skal kunne «forstå og gjennomføre livredning i, på og ved vann ute i naturen» (Kunnskapsdepartementet, 2019). Tidligere nasjonale undersøkelser har imidlertid vist at denne typen opplæring fortsatt er begrenset i omfang, og at kun et mindretall av skolene tilbyr undervisningen utendørs (Bergene et al., 2022). Derfor ønsker denne oppgaven å undersøke gjeldende praksis gjennom problemstillingen:
I hvilken grad blir det gjennomført utendørs svømme- og livredningsundervisning i henhold til gjeldende læreplan i kroppsøving på ungdomstrinnet (8.-10. trinn) i Trondheim kommune, og hva er betydningen av lærerens kompetanse?
For å besvare problemstillingen er det benyttet en kvantitativ tverrsnittsundersøkelse blant kroppsøvingslærere, avgrenset til å gjelde ungdomsskoler i Trondheim kommune. Undersøkelsen omfatter 15 respondenter fra 14 ulike skoler, og kartlegger forekomst, innhold og rammebetingelser knyttet til undervisningen. Det teoretiske rammeverket består av teorien om praksisarkitektur (Kemmis, 2022; Kemmis & Grootenboer, 2008; Kemmis et al., 2014) som anvendes for å analysere hvordan undervisningen formes av kulturelle, materielle og sosiale forhold. I tillegg benyttes konseptet Water Competence (Stallman et al., 2017) som analytisk verktøy for å vurdere undervisningens innhold.
Resultatene av undersøkelsen viser at samtlige skoler som deltok i studien tilbyr utendørs svømme- og livredningsundervisning til sine elever, noe som representerer en betydelig høyere forekomst enn det som er rapportert på nasjonalt nivå tidligere. Undervisningen dekker i gjennomsnitt 12 av 15 definerte kompetanseområder innen Water Competence konseptet, og gjennomføres primært i naturlige vannmiljøer som badevann. Lærerne har gjennomgående høy kompetanse, lang undervisningserfaring og har i stor grad deltatt i etter- og videreutdanning på området. Ved å analysere undervisningspraksisen gjennom de tre arrangementene (kulturelle-diskursive, materielle-økonomiske, og sosial-politiske) i teorien om praksisarkitektur, indikerer studien at den i stor grad bæres av lærerens individuelle engasjement og kompetanse, snarere enn av institusjonell støtte eller en etablert faglig kultur.
På bakgrunn av funnene konkluderer studien med at Trondheim kommune i betydelig grad har lykkes å operasjonalisere intensjonene i læreplanen i kroppsøving når det gjelder utendørs svømme- og livredningsundervisning. Samtidig må det tas høyde for at kommunen har gjennomført kompetansehevingstiltak for ansatte, noe som kan ha hatt betydning for den høye gjennomføringsgraden. Videre påpekes det at utvikling og bærekraftig forankring av praksisen fordrer fortsatt kompetanseheving og sterkere strukturell og organisatorisk støtte.
Nøkkelord: utendørs svømmeundervisning, livredning, kroppsøving, LK20, praksisarkitektur, kompetanse, Water Competence, ungdomstrinnThis master’s thesis examines the implementation of outdoor swimming and lifesaving instruction and how teacher competence influences the practice. The study is anchored in the Norwegian national curriculum LK20, through competence aims in the physical educaion curriculum (KRO01-05), which specifies that lower secondary school students should be able to “understand and perform lifesaving in, on and around water in nature” (Kunnskapsdepartementet, 2019, author’s translation). Previous national surveys have shown that outdoor swimming education remains limited, and only a minority of schools provide such instruction outdoors (Bergene et al., 2022). Against this backdrop, the study aims to explore current practices through the following research question:
To what extent is outdoor swimming and lifesaving instruction provided in accordance with the current physical education curriculum at the lower secondary level (grades 8.-10.) in Trondheim municipality, and what is the importance of teachers’ competence?
To answer the research question, a quantitative cross-sectional survey was conducted among physical education teachers at lower secondary schools in Trondheim municipality. The survey includes 15 respondents from 14 different schools and examined the occurrence, content and structural conditions of the instruction. The study applied the theory of practice architectures (Kemmis, 2022; Kemmis & Grootenboer, 2008; Kemmis et al., 2014) to analyze how cultural, material, and social arrangements shape teaching practices. Additionally, the Water Competence framework (Stallman et al., 2017) was used to assess the content of instruction.
The results show that all participating schools offer outdoor instruction in the subject, which is significantly higher than previously reported national averages. On average, the education covers 12 out of 15 competence areas outlined in the Water Competence framework, and is primarily carried out in natural bathing sites. The teachers have substantial experience, relevant education, and have to a large extent received additional training in the subject. Analyzing the practice through the three arrangements in the theory of practice architecture, the study indicates that the implementation is largely driven by the teachers’ individual engagement and competence, rather than support from school leadership or established institutional culture.
Based on the findings, the study concludes that Trondheim municipality has largely succeeded in realizing the intentions of the physical education curriculum regarding outdoor swimming and lifesaving instruction. However, it should be noted that the municipality has carried out targeted competence development initiatives for staff, which may have contributed to the high implementation rate. Continued professional development and stronger structural and organizational support are highlighted as essential for the further development and sustainable integration of the practice.
Keywords: outdoor swimming instruction, lifesaving, physical education, LK20,
practice architectures, teacher competence, Water Competence, lower secondary schoo
"Når barna beveger seg med et smil" En empirisk studie om bevegelsesglede i kroppsøving.
No full textI denne oppgaven rettes det fokus mot bevegelsesglede i kroppsøvingsfaget. Oppgavens problemstilling er: «Hvordan definerer tre lærere på mellomtrinnet begrepet bevegelsesglede og hvordan tilrettelegger de for bevegelsesglede hos barn i kroppsøvingsundervisningen?» For å finne svar på problemstillingen valgte jeg en kvalitativ metode og intervjuet tre lærere på mellomtrinnet. Deres forståelse av begrepet, samt deres tanker rundt tilrettelegging for dette i kroppsøvingsfaget, danner grunnlaget for oppgaven. Oppgavens teoriforankring rundt begrepet er hentet fra Kathrine Bjørgens (2017) doktoravhandling «Bevegelsesglede i barnehagen» og Idar Lyngstads kapittel «Bevegelsesgleden i kroppsøving» (2010). Videre er det benyttet flere teorier for å finne svar på hvordan man kan tilrettelegge for bevegelsesglede hos barn i kroppsøvingsundervisningen. Ulike motivasjonsteorier er blitt brukt for å få en forståelse for dette. Teoriene om Indre- og ytre motivasjon, flyt, målorientering og mestringsforventning er benyttet. Videre er lek, fysisk-motorisk ferdighetsutvikling og tilpasset opplæring med i oppgaven som sentrale holdepunkt for å tilrettelegge for bevegelsesglede hos barn.
Ut i fra mine funn ser det ut til at leken har en sentral rolle når det kommer til å tilrettelegge for bevegelsesglede hos barn i kroppsøvingstimene. Videre er det å tilpasse undervisningen etter elevenes ulike evner og forutsetninger viktig for at alle skal kunne føle på mestring. På en annen side kan elevens motivasjon for faget og de aktivitetene de skal gjennomføre være avgjørende for om de oppnår bevegelsesglede. Variasjon i undervisningen vil være viktig for å fenge flest mulig, men likevel ser det ut til at elevene samtidig må få god nok tid med oppgavene de blir satt til for å kunne mestre og å oppleve bevegelsesglede. Elevenes opplevelse av autonomi virker å spille en viktig rolle, samt deres tidligere erfaringer rundt det å mestre eller ikke mestre bestemte oppgaver.My focus in this assignment is about happiness with physical activity in Physical Education. The issue is: «How does three teachers in middle school define the term happiness with physical activity, and how do they arrange for it when teaching Physical Education?”
To find an answer to the issue I chose a qualitative method and interviewed three teachers in middle school. Their understanding of the term, as well as their thoughts about arrangements is the foundation for this assignment. The assignments theoretical foundation is taken from Kathrine Bjørgens doctorate «Happiness with physical activities in kindergarten» (2017) and Idar Lyngstads chapter «Happiness with physical activity in Physical Education» (2010).
I have used different motivational theories to find an answer to how we can arrange for happiness with physical activity for children when teaching Physical Education. Different motivational theories have been used to understand this. The theories about inner- and outer motivation, flow, goal orientation and expectation about mastering has been used. Further on play, physical-motorial evolvement of skills and adjusted training are in the assignment as central clues to arrange for happiness with physical activity for children.
From my findings I can clearly see that playing has a central role when it comes to arranging for happiness with physical activity for children in Physical Education. It is also important to adjust the teaching after the kid’s abilities and conditions, so that they can feel that they are mastering the subject. In another hand the student’s motivation for the subject and the activities they are supposed to carry out, can be decisive for if they can achieve happiness with physical activity. Variations in teaching are important to capture most of the kids, but still it seems like the students need to have enough time for each assignment to feel that they have mastered it and to achieve happiness with physical activity. The students feeling of autonomy seems to be decisive, as well as their former experiences when it comes to mastering or not mastering specific tasks
«Det viktigste, synes jeg, er å vurdere læringspotensialet til hver enkelt elev slik at de kan utvikle seg.»: En empirisk studie av vurdering i kroppsøving på 1.-7. trinn
Full text linkI denne studien har jeg forsket på hvordan noen nøkkelprinsipper for formativ vurdering gjenspeiles i en kroppsøvingslærers vurderingspraksis. Problemstillingen som undersøkes i oppgaven er: Hvordan gjenspeiler vurderingspraksisen til en tidligere kroppsøvingslærer på 1.-7. trinn nøkkelprinsipper for formativ vurdering? De nøkkelprinsippene det siktes til i problemstillingen er hentet fra Black og Wiliam (2009, s. 8). Disse prinsippene utgjør en stor del av det teoretiske grunnlaget for oppgaven. For å svare på problemstillingen har jeg benyttet en kvalitativ metode, og jeg har basert studien på et dybdeintervju med en tidligere lærer. Transkripsjonene fra dette intervjuet danner det empiriske grunnlaget i oppgaven.
Gjennom å analysere empirien har jeg kommet fram til at vurderingspraksisen til læreren innehar mange av de elementene som vektlegges i nøkkelprinsippene. Funnene viser at læreren i særlig grad vektlegger vurderingsformer der elevene vurderer seg selv. De prinsippene som innehar slike elementer gjenspeiles derfor i stor grad. Men det er også gjort funn som tyder på at praksisen viker fra nøkkelprinsippene der det er snakk om å la elevene på ulike måter være med på å vurdere hverandre. Et annet funn som er gjort er at det ikke er tilstrekkelig å se bare på hva læreren gjør og tenker for å kunne bedømme hvorvidt prinsippene er nådd. For å kunne gi en helhetlig vurdering i henhold til nøkkelprinsippene må elevperspektivet også trekkes inn. I denne oppgaven har jeg valgt å drøfte utelukkende ut ifra lærerens perspektiv, noe som også gjenspeiles i funnene.In the current thesis, I have been studying how some key strategies for formative assessment are reflected in the assessment practice of a teacher in Physical Education (PE). The thesis question which will be examined is: How do the practice of assessment of a former PE teacher in first to seventh grade reflect the key strategies for formative assessment? The key strategies in the thesis question referrers to the work by Black and Wiliam (2009, s. 8) and are a major part of the theoretical basis for the current thesis. I have been using a qualitative method by interviewing a former teacher about the topic. The transcriptions of the interview represent the empirical fundament in the current thesis.
By analysing the empiricism, I have revealed that the assessment practice of the teacher mostly reflects the key strategies. The results indicate that the teacher involves the students in the work of assessing themselves; hence, the key strategies with such elements are included. The results also reveal that the practice does not include methods to ensure the students are involved in assessing each other. In addition, the thesis reveals that what the teacher does alone is not enough to tell if the strategies are achieved. The perspective of the students must also be included if you want to discuss whether the strategies are achieved. However, in the current thesis, the question is only answered from the perspective of a teacher, which also is reflected from the results of the study
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
- …
