1,720,972 research outputs found

    Samarbeidende autonomistøtte. Skole-hjem-samarbeid som pedagogisk fenomen i videregående skole

    Get PDF
    Avhandlinga utforsker og teoretiserer skole-hjem-samarbeid som pedagogisk fenomen i videregående skole. Forskningsdesignet er kvalitativt og dialogkafé anvendes som metode for å utforske praksiserfaringer og skape dialoger. I tillegg inngår en analyse av juridiske dokumenter. Praksisteori anvendes for å redegjøre for og analysere samarbeidet som pedagogisk praksis. Teori om danning og autonomistøtte anvendes for å analysere elevenes behov og posisjon i samarbeidet. Den første artikkelen utforsket hvordan skole-hjem-samarbeid praktiseres i videregående skole. Analysene avdekket tre forhold av betydning for videreutvikling av skole-hjem-samarbeid: a) klargjøre lærerprofesjonens juridiske forpliktelser, b) engasjere og myndiggjøre elevenes aktørskap og c) unngå ei problemorientert tilnærming som driver i skolenes tilnærming til foreldre. Den andre artikkelen utforsket hvordan lovgivningen påvirker skole-hjem-samarbeid. Analysene avdekket tre spenninger i gjeldende lovgivning: elevenes selvbestemmelse versus foreldrenes forpliktelser, foreldregruppas manglende representasjon i videregående skole og til dels motstridende språklig omtale av foreldre på tvers av juridiske dokumenter. Den tredje artikkelen utforsket elevenes erfaringer og behov, når det gjelder støtte og posisjon i dette samarbeidet. Resultatene viste at skole-hjem-samarbeid er en følelsesladet praksis for elevene. Positive erfaringer forsterket elevenes motivasjon, stimulerte skolearbeidet og bidro til håndtering av ulike utfordringer. Det var likevel de negative erfaringene som dominerte. Resultatene viste en ambivalens der elevene både hadde et ønske om å være selvstendige, men samtidig hadde behov for foreldrestøtte. Studien viste videre at elevene trer frem i posisjon som både subjekt og objekt i samarbeidet. For å drøfte resultatene pedagogisk-filosofisk teori anvendt om elevenes danningsprosess og pedagogisk-psykologisk teori om elevenes behov for autonomistøtte. På den måten utdypes skole-hjem-samarbeid i videregående skole som samarbeidende autonomistøtte i elevenes danningsprosess og argumenterer for å styrke elevenes subjektposisjon i dette samarbeidet

    Barn i mekling, når barnevernet er involvert

    Get PDF
    Sammendrag I denne masteroppgaven har jeg hatt til hensikt å se nærmere på og utdype barns budskap til foreldre, i meklingssaker hvor barnevernet er involvert. Datamateriale for oppgaven var allerede samlet inn, i forbindelse med forskningsprosjektet ”Høring av barn i mekling” (HBIM). Av det totale materiale, består mitt utvalg av 28 meklingssaker, med budskap fra til sammen 43 barn. Budskapene til barna er frembragt i samtale mellom barn og mekler, gjennom bruk av meklingsmodellen ”Barn i mekling” (BIM). Synet på barn som selvstendig individ med rett til egne tanker og meninger er med på å løfte debatten om barn og barns rettigheter. Forholdet mellom barns rett til beskyttelse, og barns rett til å bli hørt, kommer tydelig frem ved barns deltakelse i mekling. Oppgaven tar for seg hvordan barnets perspektiv, kommer til uttrykk gjennom barnets deltakelse. En tydelig tendens i materialet er at samtlige av barna vil delta, når de får mulighet til det. Samtidig vitner budskapene om barn som sliter med foreldrenes konflikter og samtlige av barna er opptatt av og sier noe om bosted og samværsordning. Dette er et viktig resultat, da spørsmål om bosted ikke er noe barna blir spurt om. Stikkord: Mekling, Barns rettigheter, Budskap fra barn, barns best

    Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis

    Get PDF
    The present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed

    Barns deltakelse og barneperspektivet i familierådsmodellen

    Get PDF
    Gjennom endringer i barnevernloven i 2003 fikk barn i kontakt med barnevernet rett til å bli hørt fra de er 7 år. I et familieråd gis barnets private nettverk anledning til å diskutere seg frem til løsninger uten at offentlige personer er tilstede. I denne studien reises følgende spørsmål: hvordan forståes og praktiseres barns deltakelse og hvordan håndteres spenningsfeltet mellom barnets rett til deltakelse og barnets rett til beskyttelse når familieråd anvendes som beslutningsmodell i barnevernssaker? I studien er 23 barn og voksne fra syv familieråd som omhandlet omsorgssituasjonen til ni barn i alderen åtte til 16 år intervjuet. Det var klare barrierer for inkludering av barns perspektiv i diskusjonene. De yngste barna fikk lite informasjon, det var vanskelig å gjøre seg opp en mening og barna ble i liten grad gitt anledning til å uttale seg. De eldste barna satt igjen med en opplevelse av avmakt i saker hvor det var interessemotsetninger mellom voksne og barn. Funnene bekreftes av nasjonal og internasjonal forskning. Et familieråd kan være like ekskluderende som andre fora når barn skal fremme egne synspunkt. På statlig nivå er både barns rett til å bli hørt og bruk av familieråd viktige satsingsområder. Familierådsmodellen ble utviklet på New Zealand på midten av 1980-tallet. Ved implementering av modellen har troskap mot dens opprinnelige form stått sentralt. Hovedkonklusjonen i denne studien er at familierådsmodellen trenger å videreutvikles for å imøtekomme kravet om barns rett til deltakelse i norsk lov. Selve deltakerbegrepet trenger en presisering. Det må etablere bedre ordninger for å sikre barns deltakelse. I tillegg trengs det økt bevissthet og kompetanse hos ulike voksne barnet snakker med i beslutningsprosessen

    Children\u27s participation in Family Group Conference as a resolution model

    No full text
    Family Group Conference (FGC) is a resolution model which is implemented by Child Welfare in many countries throughout the world. Some of them have the right to be offered an FGC established by law. In an FGC the family and its network are given the opportunity to discuss and find what they consider to be the best solutions for the child. An FGC focuses on the child\u27s situation who remains in the centre of the discussion. Decisions shall be in the best interest of the child, and the solution of the network must be approved by the Child Welfare Act in general. In the FGC it is also an aim to let children attend and participate in discussions regarding their own future. This article aims to draw attention to children\u27s possibility to participate in FGC and the support figure\u27s role to encourage the child to participate. The main issues are: What is the child perspective in FGC? What does it mean to participate in an FGC? In what ways can children participate in an FGC

    Variations on the Author

    Get PDF
    “Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship

    Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis

    Get PDF
    We provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis

    Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts

    Get PDF
    We conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more sophisticated methods

    Author Index

    No full text
    Nao informado
    corecore