1,720,956 research outputs found
Matematikklekser i barneskolen. En studie av foreldres holdninger til og involvering i barns matematikklekser
No full textFormålet med denne masteroppgaven har vært å studere norske foreldre med barn i 1.-7. klasse sine holdninger til matematikkfaget og matematikklekser, samt å belyse hvorfor og hvordan disse foreldrene involverer seg i egne barns matematikklekser. Oppgavens overordnede problemstilling er: Hvordan bidrar foreldres holdninger til matematikklekser og matematikkfaget til å forme deres involvering i egne barns matematikklekser? For å belyse denne problemstillingen, har jeg gjennomført en «blandede metoder»-studie der jeg har gjennomført en kvantitativ undersøkelse for å kartlegge foreldres holdninger til matematikkfaget og matematikklekser, samt en kvalitativ studie der jeg har fått dypere forståelse for hva fire foreldre tenker rundt det å involvere seg i egne barns matematikklekser. Analysen indikerer at majoriteten av norske foreldre med barn i 1.-7. klasse ser på matematikklekser som viktige for barns matematiske utvikling, liker å hjelpe egne barn med matematikklekser og synes det er hyggelig å hjelpe egne barn med matematikklekser. Jeg finner også at et flertall av respondentene i den kvantitative undersøkelsen gir uttrykk for holdninger til matematikk som bærer preg av et relasjonelt syn på forståelse i faget. I det kvalitative studiet finner jeg at alle foreldrene jeg intervjuet stiller tydelige forventninger til egne barn om at leksearbeidet skal gjøres og tar en aktiv del i leksearbeidet ved behov. Dette samsvarer med det Cooper et al. (2000) omtaler som strukturell støtte og direkte involvering. To av de fire informantene forteller at de legger til rette for at barna skal utforske matematikkfaget gjennom leksearbeidet og tilbyr dermed autonomistøtte. Alle foreldrene forteller om erfaringer med å involvere seg på en måte som gjorde leksearbeidet mer krevende for egne barn. Dette forstår jeg som at deres involvering har blitt oppfattet som innblanding. Dette studiet støtter opp under Walker et al. (2005) som argumenterer for at foreldres motiverende oppfattelser, deres invitasjoner til å involvere seg i barnas leksearbeid og deres egen oppfattelse av egen livskontekst kan bidra til å forklare hvorfor og hvordan foreldre involverer seg i egne barns matematikklekser. Jeg finner i tillegg at foreldrenes holdninger til matematikkfaget og matematikklekser kan bidra til å belyse foreldrenes involvering i egne barns matematikklekser
Matematikklekser i barneskolen. En studie av foreldres holdninger til og involvering i barns matematikklekser
Full text linkFormålet med denne masteroppgaven har vært å studere norske foreldre med barn i 1.-7. klasse sine holdninger til matematikkfaget og matematikklekser, samt å belyse hvorfor og hvordan disse foreldrene involverer seg i egne barns matematikklekser. Oppgavens overordnede problemstilling er: Hvordan bidrar foreldres holdninger til matematikklekser og matematikkfaget til å forme deres involvering i egne barns matematikklekser? For å belyse denne problemstillingen, har jeg gjennomført en «blandede metoder»-studie der jeg har gjennomført en kvantitativ undersøkelse for å kartlegge foreldres holdninger til matematikkfaget og matematikklekser, samt en kvalitativ studie der jeg har fått dypere forståelse for hva fire foreldre tenker rundt det å involvere seg i egne barns matematikklekser. Analysen indikerer at majoriteten av norske foreldre med barn i 1.-7. klasse ser på matematikklekser som viktige for barns matematiske utvikling, liker å hjelpe egne barn med matematikklekser og synes det er hyggelig å hjelpe egne barn med matematikklekser. Jeg finner også at et flertall av respondentene i den kvantitative undersøkelsen gir uttrykk for holdninger til matematikk som bærer preg av et relasjonelt syn på forståelse i faget. I det kvalitative studiet finner jeg at alle foreldrene jeg intervjuet stiller tydelige forventninger til egne barn om at leksearbeidet skal gjøres og tar en aktiv del i leksearbeidet ved behov. Dette samsvarer med det Cooper et al. (2000) omtaler som strukturell støtte og direkte involvering. To av de fire informantene forteller at de legger til rette for at barna skal utforske matematikkfaget gjennom leksearbeidet og tilbyr dermed autonomistøtte. Alle foreldrene forteller om erfaringer med å involvere seg på en måte som gjorde leksearbeidet mer krevende for egne barn. Dette forstår jeg som at deres involvering har blitt oppfattet som innblanding. Dette studiet støtter opp under Walker et al. (2005) som argumenterer for at foreldres motiverende oppfattelser, deres invitasjoner til å involvere seg i barnas leksearbeid og deres egen oppfattelse av egen livskontekst kan bidra til å forklare hvorfor og hvordan foreldre involverer seg i egne barns matematikklekser. Jeg finner i tillegg at foreldrenes holdninger til matematikkfaget og matematikklekser kan bidra til å belyse foreldrenes involvering i egne barns matematikklekser.The purpose of this master thesis is to study the attitudes of Norwegian parents of elementary school children towards mathematics and mathematical homework. In addition, this thesis investigates why and how these parents involve themselves in their children’s mathematical homework. The problem statement of this thesis is: How do parents’ attitudes towards mathematics and mathematical homework influence their involvement in their children’s mathematical studies? To investigate this problem statement, a mixed method study was completed. A quantitative study was carried out to show parents’ attitudes towards mathematics and mathematical homework, followed by a qualitative study to gain a deeper understanding of four parents’ thoughts about their own involvement in their children’s mathematical endeavors. The analysis indicates that the majority of Norwegian parents with children in elementary school consider mathematical homework important for their children’s mathematical development. They also enjoy and are fond of helping their children with their mathematical homework. Furthermore, the majority of respondents from the quantitative study expressed attitudes that correlate to a relational belief supporting the importance of understanding mathematics. In the qualitative study, all of the interviewed parents expressed clear expectations that their children should do their homework and the parents involved themselves directly in the homework when required. Cooper et al. (2000) refers to this as structural support and direct involvement. Two of the four participants expressed that they encourage their children to explore the field of mathematics through homework, thereby offering autonomous support. All of the parents reported having involved themselves in their children’s homework in a way that made the work more engaging and demanding for the child. According to Cooper et al. (2000), this can be categorized as interference. This master thesis supports Walker et al. (2005) which argues that parents’ motivational beliefs, perception of invitation for involvement from others, and perceived life context all contribute towards explaining why and how parents involve themselves in their children’s mathematical schoolwork. Additionally, parents’ attitudes towards mathematics and mathematical homework contribute to explaining the parents’ involvement in their children’s mathematical homework.publishedVersio
Undrende samtaler som vei til bokstavforståelse og begrepsutvikling i geometri
Full text linkpublishedVersio
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Full text linkWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Full text linkWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
koamabayili/VECTRON-author-checklist: VECTRON author checklist
No full textWe have done our best to complete the author checklist relating to the use of animals in the hut study. Note that the objective for the hut study was to evaluate the IRS treatment applications for residual efficacy against Anopheles mosquitoes, including the local An. coluzzii mosquito population. Cows were only used to attract mosquitoes into the huts and no tests were carried out directly on the cows. The author checklist is intended for use with studies where experiments are carried out on animals, which is why we have had such difficulty in completing this for the hut study, as many of the questions do not relate to how the cows were used
- …
