1,720,956 research outputs found
Interkulturell kompetanse, majoritetens makt, og friluftsliv som «typisk norsk»
Get PDFGjennom studiet og i arbeidet med denne oppgaven har jeg reflektert rundt egen forståelse av friluftsliv, og at mitt positive syn på friluftsliv i barnehagen kan være påvirket av min oppvekst i Norge. Jeg har også reflektert rundt hvordan det kanskje kan oppleves for mennesker med en annen kulturell bakgrunn å møte denne praksisen som kan regnes som «typisk norsk», og at det kan ha betydning i møte og samarbeid mellom barnehagepersonalet og foreldre med minoritetsbakgrunn. Jeg hadde derfor et ønske om å bli bedre kjent med pedagogiske lederes erfaringer i samarbeid med foreldre med minoritetsbakgrunn rundt barnehagens friluftsliv, og videre øke min kunnskap for å kunne møte og skape et godt samarbeid med foreldre med minoritetsbakgrunn rundt friluftsliv i barnehagen. Min personlige, men også profesjonelle interesse rundt dette var derfor ledende for valget av tema.
Problemstillingen for prosjektet er derfor som følger:
Hvilke erfaringer har pedagogiske ledere i samarbeid med foreldre med minoritetsbakgrunn rundt friluftsliv i barnehagen?publishedVersio
Minoritet+markering=sant?
No full textGjennom arbeidserfaring som barne- og ungdomsarbeider opplevde jeg at minoritetsfamiliers merkedager/helligdager ble så si aldri markert. Ofte kunne jeg møte mennesker i lokalsamfunnet som hadde en problemorientert tilnærming til familier med en flerkulturell bakgrunn (Gjervan, Andersen, & Bleka, 2016, s. 63). Dette gjorde de ved å se på dem som mennesker med mangler. De hadde et «vi» og «de»-perspektiv, og at deres kulturelle kapital var styrende for hva som er gode verdier, og at fremmedfrykt var rådende for flere. Et eksempel på dette var for ca. 7 år tilbake. Da en flyktningfamilie skulle flytte til et boligfelt i kommunen. Når lokalbefolkningen i boligfeltet fikk vite dette, hadde en av de bosatte startet en underskriftskampanje som skulle sendes til kommunen. Dette skulle være et virkemiddel for å ikke ta imot flyktningfamilien. Mitt inntrykk er at befolkningen i byene har en større forståelse for mennesker med en flerkulturell bakgrunn, siden det flerkulturelle mangfoldet har vært mer utbredt i lengre tid der, enn på bygda. Dette gjorde meg nysgjerrig på om det faktisk er forskjell mellom barnehagers holdninger i bygd og by knytta til minoritetsfamilier representert i barnehagen, som igjen kunne være årsaken for om det ble gjennomført markeringer
Blir minoritetsfamiliers helligdager og merkedager markert i både bygd og by?
Get PDFGjennom arbeidserfaring som barne- og ungdomsarbeider opplevde jeg at minoritetsfamiliers merkedager/helligdager ble så si aldri markert. Ofte kunne jeg møte mennesker i lokalsamfunnet som hadde en problemorientert tilnærming til familier med en flerkulturell bakgrunn (Gjervan, Andersen, & Bleka, 2016, s. 63). Dette gjorde de ved å se på dem som mennesker med mangler. De hadde et «vi» og «de»-perspektiv, og at deres kulturelle kapital var styrende for hva som er gode verdier, og at fremmedfrykt var rådende for flere. Et eksempel på dette var for ca. 7 år tilbake. Da en flyktningfamilie skulle flytte til et boligfelt i kommunen. Når lokalbefolkningen i boligfeltet fikk vite dette, hadde en av de bosatte startet en underskriftskampanje som skulle sendes til kommunen. Dette skulle være et virkemiddel for å ikke ta imot flyktningfamilien. Mitt inntrykk er at befolkningen i byene har en større forståelse for mennesker med en flerkulturell bakgrunn, siden det flerkulturelle mangfoldet har vært mer utbredt i lengre tid der, enn på bygda. Dette gjorde meg nysgjerrig på om det faktisk er forskjell mellom barnehagers holdninger i bygd og by knytta til minoritetsfamilier representert i barnehagen, som igjen kunne være årsaken for om det ble gjennomført markeringer.Gjennom arbeidserfaring som barne- og ungdomsarbeider opplevde jeg at minoritetsfamiliers merkedager/helligdager ble så si aldri markert. Ofte kunne jeg møte mennesker i lokalsamfunnet som hadde en problemorientert tilnærming til familier med en flerkulturell bakgrunn (Gjervan, Andersen, & Bleka, 2016, s. 63). Dette gjorde de ved å se på dem som mennesker med mangler. De hadde et «vi» og «de»-perspektiv, og at deres kulturelle kapital var styrende for hva som er gode verdier, og at fremmedfrykt var rådende for flere. Et eksempel på dette var for ca. 7 år tilbake. Da en flyktningfamilie skulle flytte til et boligfelt i kommunen. Når lokalbefolkningen i boligfeltet fikk vite dette, hadde en av de bosatte startet en underskriftskampanje som skulle sendes til kommunen. Dette skulle være et virkemiddel for å ikke ta imot flyktningfamilien. Mitt inntrykk er at befolkningen i byene har en større forståelse for mennesker med en flerkulturell bakgrunn, siden det flerkulturelle mangfoldet har vært mer utbredt i lengre tid der, enn på bygda. Dette gjorde meg nysgjerrig på om det faktisk er forskjell mellom barnehagers holdninger i bygd og by knytta til minoritetsfamilier representert i barnehagen, som igjen kunne være årsaken for om det ble gjennomført markeringer.publishedVersio
Barnehagen som integreringsarena
Get PDFI denne oppgaven engasjerer jeg meg i hvordan barnehagen som integreringsarena blir forstått av barnehagelærere. Med et kritisk forskningsblikk og vitenskapsteoretiske rammer fra kritisk realisme, møter jeg disse forståelsene med teorier fra Bourdieu, Foucault og post kolonial teori. Samtidig ser jeg nærmere på hvordan den nyeste integreringsstrategien kommuniserer med disse forståelsene. Jeg stiller spørsmål om hvordan samfunnet kan produsere muligheter og utfordringer for urbane minoriteters integrering i en barnehagekontekst. Inspirert av Marianne Gullestad sine tanker om likhetslogikk, fremmer jeg også en antagelse for at integrering i barnehagen kan ha en soft-assimilerende funksjon
Disse tankene, forståelsene og rammeverk tar utgangspunkt i hvordan mennesker blir underlagt strukturer i samfunnet som på mange måter påvirker menneskers liv som aktører. Empirien er innhentet fra barnehagelærere under et minigruppeintervju. Analysen av empirien blir presentert i ulike tematiserte forståelser, og fremmer ny kunnskap om barnehagen som integreringsarena. Som formål i kritisk forskning har jeg i denne oppgaven belyst, avdekket og argumentert for hvordan ulike forståelser kan påvirke alle aktørene i barnehagen.
Nøkkelord: urbane minoriteter, barnehage, integrering, soft-assimilering og inkluderingpublishedVersio
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Get PDFWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
- …
