1,720,962 research outputs found
Migration and habitat use of sea trout Salmo trutta in relation to a marine protected area A study conducted in Beiarfjorden national salmon fjord
Full text linkKystområder er viktige leveområder for anadrom brun ørret (sjøørret, Salmo trutta), men også sårbare for menneskeskapte påvirkninger, slik som oppdrettsanlegg, på grunn av den frie bevegelsen av patogener mellom oppdrettsmær og vannmassene rundt. Regjeringen har utpekt 29 fjorder for spesiell beskyttelse av viktige laksebestander. Fisk som oppholder seg i slike beskyttede områder, kjent som "nasjonale laksefjorder", forventes å ha lavere nivåer av lakselus og dermed være mindre påvirket av de negative effektene forbundet med påslag av selus. Det å undersøke sjøørretens vandringer i relasjon en nasjonal laksefjord er viktig for å evaluere i hvilken grad sjøørret bruker habitatene som er beskyttet. Målet med denne oppgaven var å undersøke sjøørretens atferd i forhold til plasseringen og dekningen av Beiarfjorden nasjonale laksefjord. Studien ble utført over en toårsperiode, hvor akustisk telemetri ble brukt til å undersøke hvordan sjøørret fra Beiarelva benyttet fjordsystemet.
Merket sjøørret ble registrert i alle deler i fjordsystemet. Totalt brukte sjøørreten mer tid i det beskyttet området (63%) sammenlignet med det ikke-beskyttede fjordområdet utenfor. To forskjellige vandringsatferder ble observert: sjøørret som oppholdt seg kun i Beiarfjorden (mellomdistansevandrere) og sjøørret som forlot Beiarfjorden (langdistansevandrere). Av fisk som ble registrert i fjorden, gjennomførte 84% lang-distansevandringer (> 17 km). Ingen individer holdt seg kun i nærhet til Beiarelva (< 4 km) gjennom hele sommeren. Individer med en lengre kroppslengde forlot Beiarfjorden til mer åpen sjø og oppholdt seg en kortere tid i det beskyttede området sammenlignet med mindre individer. Kondisjonsfaktor, kjønn og alder hadde en begrenset påvirkning i beslutningen på å bli i Beiarfjorden, og i forhold til tiden brukt i det beskyttede området versus det ubeskyttede området. Sjøørret hadde en tendens til å bruke en høyere andel tid i det beskyttede området i 2020, enn i 2019.
Resultatene viser at den nasjonale laksefjorden Beiarfjorden inkluderer viktige habitat for sjøørreten, selv om det er variasjon blant individer i andelen tid de oppholder seg i det beskyttede området. Graden beskyttelse gitt av den nasjonale laksefjorden virker ikke tilfeldig, men å avhenge av lengden på fisken, hvor lengre individer ser ut til å være dårligere beskyttet enn kortere og mindre individer. Beiarfjorden nasjonale laksefjord er en av de minste nasjonale laksefjordene i Norge, men har mange langdistansevandrere. Derfor, for å beskytte hele bestanden, bør det beskyttede området være større. Kunnskap om hvor godt nasjonale laksefjorder beskytter sjøørret mot potensielle negative påvirkning fra opprett, vil være viktig når man skal vurdere funksjonen til disse marine verneområdene.Coastal areas are important habitats for anadromous brown trout (sea trout, Salmo trutta), but vulnerable to anthropogenic activities, such as aquaculture, due to the free movement of pathogens between the net pen and the surrounding water masses. The Norwegian government has designated 29 fjords for protection of important Atlantic salmon populations. Fish residing in these protected areas, known as “national salmon fjords” are expected to have lower levels of salmon lice and thus be less affected by the negative effects by lice infestations. Investigating the sea trout ́s migration in relation to a national salmon fjord is important to evaluate to what extent the sea trout utilizes the protected habitats. The aim of this thesis was to investigate individual sea trout migratory behavior in relation to the location and coverage of Beiarfjorden national salmon fjord. The study was conducted over a two-year period, and acoustic telemetry was used to examine how the sea trout originating from river Beiarelva utilized the fjord system.
Tagged sea trout were recorded in all parts of the fjord system. More time was spent in the protected area (63%) compared to the non-protected areas. Two different migratory behavioral traits were observed: sea trout either stayed in Beiarfjorden (medium-distance migrants, 17 km). Of the fish entering the fjord, 84% were classified as long-distance migrants. No individuals remained close to the river where they were tagged (< 4 km) throughout the summer. Individuals of a greater body length were more likely to leave Beiarfjorden to more open sea habitats and stayed a lower proportion of time in the protected area compared to smaller individuals. Body condition, sex, and age had limited influence on the decision on whether to stay in Beiarfjorden, and also limited effect on the proportion of time spent within versus the non-protected areas. Sea trout tended to use greater proportions of their time at sea within the protected area in 2020 than in 2019.
The results indicates that Beiarfjorden national salmon fjord includes habitats that are important for sea trout, although there was variation among individuals in the proportion of time resided within the protected area. The degree of protection given did not seem random, but depended on the length of the fish, where larger individuals appeared to be less protected than smaller individuals. Beiarfjorden national salmon fjord is one of the smallest national salmon fjords in Norway, but is a fjord with many long-distance migrating sea trout. Hence, to protect the entire sea trout population, the protected area should be of a larger size. Knowledge of how well national salmon fjords protects sea trout from potential negative impact from aquaculture will be important when evaluating the function of these marine protected areas
Migration and habitat use of sea trout Salmo trutta in relation to a marine protected area A study conducted in Beiarfjorden national salmon fjord
No full textKystområder er viktige leveområder for anadrom brun ørret (sjøørret, Salmo trutta), men også sårbare for menneskeskapte påvirkninger, slik som oppdrettsanlegg, på grunn av den frie bevegelsen av patogener mellom oppdrettsmær og vannmassene rundt. Regjeringen har utpekt 29 fjorder for spesiell beskyttelse av viktige laksebestander. Fisk som oppholder seg i slike beskyttede områder, kjent som "nasjonale laksefjorder", forventes å ha lavere nivåer av lakselus og dermed være mindre påvirket av de negative effektene forbundet med påslag av selus. Det å undersøke sjøørretens vandringer i relasjon en nasjonal laksefjord er viktig for å evaluere i hvilken grad sjøørret bruker habitatene som er beskyttet. Målet med denne oppgaven var å undersøke sjøørretens atferd i forhold til plasseringen og dekningen av Beiarfjorden nasjonale laksefjord. Studien ble utført over en toårsperiode, hvor akustisk telemetri ble brukt til å undersøke hvordan sjøørret fra Beiarelva benyttet fjordsystemet.
Merket sjøørret ble registrert i alle deler i fjordsystemet. Totalt brukte sjøørreten mer tid i det beskyttet området (63%) sammenlignet med det ikke-beskyttede fjordområdet utenfor. To forskjellige vandringsatferder ble observert: sjøørret som oppholdt seg kun i Beiarfjorden (mellomdistansevandrere) og sjøørret som forlot Beiarfjorden (langdistansevandrere). Av fisk som ble registrert i fjorden, gjennomførte 84% lang-distansevandringer (> 17 km). Ingen individer holdt seg kun i nærhet til Beiarelva (< 4 km) gjennom hele sommeren. Individer med en lengre kroppslengde forlot Beiarfjorden til mer åpen sjø og oppholdt seg en kortere tid i det beskyttede området sammenlignet med mindre individer. Kondisjonsfaktor, kjønn og alder hadde en begrenset påvirkning i beslutningen på å bli i Beiarfjorden, og i forhold til tiden brukt i det beskyttede området versus det ubeskyttede området. Sjøørret hadde en tendens til å bruke en høyere andel tid i det beskyttede området i 2020, enn i 2019.
Resultatene viser at den nasjonale laksefjorden Beiarfjorden inkluderer viktige habitat for sjøørreten, selv om det er variasjon blant individer i andelen tid de oppholder seg i det beskyttede området. Graden beskyttelse gitt av den nasjonale laksefjorden virker ikke tilfeldig, men å avhenge av lengden på fisken, hvor lengre individer ser ut til å være dårligere beskyttet enn kortere og mindre individer. Beiarfjorden nasjonale laksefjord er en av de minste nasjonale laksefjordene i Norge, men har mange langdistansevandrere. Derfor, for å beskytte hele bestanden, bør det beskyttede området være større. Kunnskap om hvor godt nasjonale laksefjorder beskytter sjøørret mot potensielle negative påvirkning fra opprett, vil være viktig når man skal vurdere funksjonen til disse marine verneområdene
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Full text linkWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Full text linkWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
koamabayili/VECTRON-author-checklist: VECTRON author checklist
No full textWe have done our best to complete the author checklist relating to the use of animals in the hut study. Note that the objective for the hut study was to evaluate the IRS treatment applications for residual efficacy against Anopheles mosquitoes, including the local An. coluzzii mosquito population. Cows were only used to attract mosquitoes into the huts and no tests were carried out directly on the cows. The author checklist is intended for use with studies where experiments are carried out on animals, which is why we have had such difficulty in completing this for the hut study, as many of the questions do not relate to how the cows were used
Author-wise bibliometric analysis based on entropy.
No full textAuthor-wise bibliometric analysis based on entropy.</p
- …
