1,721,015 research outputs found
Hybrid økonomistyring. En kvalitativ casestudie av Totonor AS i Harstad: «Janteloven er sterk i travet»
Get PDFDenne oppgaven tar utgangspunkt i problemstillingen: "Hvilke funksjoner har økonomistyring i hybride organisasjoner?". Tradisjonelle modeller for økonomistyring har gjennomgått kritikk, og det argumenteres for upassende styringssystemer som ikke tar høyde for kontekst eller spesifikke elementer ved den enkelte organisasjon. Hybride organisasjoner er ofte gjenstand for tvetydige og motstridende mål, ettersom de kombinerer flere institusjonelle, og dermed er "fanget" mellom de konkurrerende kravene de blir møtt med. Oppgavens teoretiske forankring knytter ny-institusjonelt perspektiv og legitimitet opp mot rammeverket til Malmi & Brown (2008) som refererer til økonomistyring som en "pakke". Tanken er at organisasjoner i ulik grad benytter seg av styrings-, og kontrollmekanismer, og at en bestemt miks tilsammen utgjør en "pakke". Det gjøres også en teoretisk gjennomgang av betingelsesteori, samt hva som kjennetegner hybride organisasjoner. Studien tar utgangspunkt i en enkelt case; Totonor AS. Totonor AS er et eksempel på en hybrid organisasjon, som gjennom en driftsavtale med Norsk Rikstoto har ansvar for all totalisatorvirksomhet i Nord-Norge. Funn viser at organisasjonen gjennom flere år har utfordringer som knytter seg til flere ting, blant annet organiseringen og omdømme. Økonomistyringen ser i stor grad ut til å knytte seg til tradisjonelle verktøy som for eksempel budsjett
Styring i politiet - En casestudie av hvordan intern og politisk styring oppleves av politiansatte
Get PDFDet norske politiet har i senere tid blitt betydelig utfordret i å levere forventede tjenester til samfunnet, hvor det utspiller seg det som synes som en spenning mellom politiet og regjeringen. Denne oppgaven søker derfor å undersøke hvordan politiansatte opplever styring i politiet i lys av effektivitet og dagens utfordringer ved følgende problemstilling:
Hvordan oppleves styring i politiet?
Det har vært sentralt å forstå hvordan politiet, hvis i tråd med offentlig sektor for øvrig forsøkes effektivisert, tilsynelatende hindres fra å utøve effektiv tjenesteyting. I den forbindelse har vesentlige aspekter vært politiets og regjeringens respektive tilnærming til effektivitetsbegrepet, samt ulike styringsmekanismer internt og fra politisk hold. Teoretisk fordypning i slike faktorer har skapt mulighet for å forstå hvilken innvirkning de har på dagens styring i politiet. For å besvare problemstillingen ble det innhentet empirisk datagrunnlag fra åtte informanter ansatt ved Trøndelag politidistrikt. Forskningsprosjektet er således en casestudie hvor de ovennevnte faktorene belyses ved hjelp av semistrukturerte dybdeintervjuer. Utvalget inkluderer ansatte på ulike nivåer i politiet, med hensikt å innhente varierte perspektiver.
Ved gjennomgang av innhentet datamateriale ble det funnet følgende overordnede hovedfunn: 1) informantene har en sterk oppfatning av å være politisk styrt, og utviser en annen forståelse av effektivitet i politiarbeidet enn de opplever at regjeringen har, 2) styringen fra regjeringen oppleves distansert, med større fokus på kontrollerende styring, og 3) den interne styringen oppleves relasjonelt orientert, med større fokus på muliggjørende styring. Disse funnene dannet grunnlag for et fjerde funn som belyser samtlige av de sentrale funnene i oppgaven: 4) ulike tilnærminger til effektivitet og styring mellom politiet og regjeringen synes å skape spenning mellom disse hierarkiske nivåene. Etter inngående analyse av datagrunnlaget i tråd med oppgavens teoretiske grunnlag, finner oppgaven at ulik bruk av Simons’ (1995) fire kontrollspaker på tvers av ulike hierarkiske nivåer kan skape en spenningssituasjon. I denne studien omfatter spenningen intern bruk av styringsmekanismer mellom ledere og medarbeidere på den ene siden, og mellom politiet og regjeringen på den andre. Avslutningsvis presenteres en figur før svaret på problemstillingen for å illustrere de sentrale komponentene av oppgavens funn.In recent years, the Norwegian police force has faced significant challenges in meeting service expectations, seemingly due to tensions between the police and the Norwegian government. This paper aims to investigate how police employees perceive management within the police force in the context of efficiency and the current challenges. This will be explored through the following research question:
How is management in the police perceived?
It is crucial to understand how the police, who aim to improve efficiency like the rest of the public sector, are seemingly prevented from providing efficient services. Significant aspects in this regard include the respective approaches by the police and the government to the concept of efficiency, as well as various internal and political control mechanisms. Theoretical exploration of such factors has created the opportunity to understand their impact on current management in the police. To address the research question, empirical data was gathered from eight informants employed at Trøndelag Police District. The research project is a case study, aiming at elucidating the above mentioned factors through semi-structured in-depth interviews. The sample includes employees at different levels in the police force, with the intention of obtaining varied perspectives and experiences.
Upon reviewing the collected data, the following main findings were revealed: 1) our informants experience strong political control and show a different understanding of efficiency in police work compared to how they perceive the government's approach, 2) management from the government is perceived as distant, with more focus on controlling management, and 3) the internal management is perceived to be more relationally oriented, with greater focus on enabling management. These findings formed the basis for a fourth finding that sheds light on all of the central findings in the thesis: 4) the government and the police`s differing approaches to efficiency and management create a situation of tension. After an in-depth analysis of our findings, it was discovered that different use of Simons’ (1995a) four Levers of Control across different hierarchical levels can seem to create tension. In this case study, the tension concerns the internal control mechanisms within the police between leaders and employees, as well as between the police and the government. Finally, a model will be presented before the answer to our research question in order to depict all key components of our findings
Fra Null Til Gull
No full textSammendrag
Denne studien har som formål å videreutvikle forskning innen styringssystem og spesielt bruken av styringssystem i oppstartsvirksomheter som opplever stor vekst. Denne masteroppgaven er gjennomført som en kvalitativ studie med Cutters AS som case. Oppgaven tar utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan brukes styringssystem i en oppstartsvirksomhet som opplever stor vekst?
Det empiriske grunnlag er innhentet gjennom semi-strukturert dybdeintervju med organisasjonens ledergruppe, i tillegg til dokumentstudier. Intervjuene er i hovedsak strukturer etter det teoretiske rammeverket til Malmi og Brown (2008), altså styringssystem som pakke. Vi benytter også det teoretiske rammeverket til Greiner (1989) for å kunne identifisere enkelte kriser Cutters har møtt på gjennom selskapets vekst. På denne måten har vi hentet inn data om selskapets bruk av styringssystemer, og hvordan styringssystemene blir brukt for å møte kriser selskapet har forsert underveis. Spesielt bruken av kulturell styring, kybernetisk styring og bruk av belønningssystem kommer tydelig frem.
Samtidig viser funnene at styringssystemene er brukt som en pakke, hvor de forskjellige styringssystemene fungere sammen og er balansert mot hverandre. Cutters har brukt styringssystem som pakke, hvor balansen mellom styringsmekanismene skaper pakkens styrke. Kraften i den enkelte styringsmekanismen utnyttes, samtidig som pakken demper individuelle svakheter som oppstår dersom mekanismene brukes isolert. En dynamisk tilnærming til utformingen av styringssystem som pakke og evnen til å bytte ut enkeltdeler fortløpende har satt selskapet i stand til å takle kriser som oppstår med veksten. Greiner (1989) forklarer organisasjoners vekst gjennom flere faser et selskap må gjennom. For å komme videre til neste fase må selskapet endre styringssystemet, men Greiner (1989) ser ikke på styringssystem som pakke. Ved at Cutters bruker styringssystem som pakke, har de derfor inkludert noen av styringssystemene Greiner (1989) forbeholder til senere vekstfaser tidligere i veksten. For Cutters er det denne bruken av styringssystem som pakke som gjør at de ikke følger de lineære forventingene Greiner (1989) presenterer for bruken av styringssystem i tråd med veksten. Samtidig er bruken av digitale verktøy helt sentralt i driften. Måten Cutters bruker styringssystemet som helhet på, ville ikke vært mulig dersom datasystemene som ligger i bunn og deler sanntidsinformasjon ikke var til stede. Datasystemet fungerer dermed som en fasilitator for den effektive bruken av styringssystem slik Cutters har gjort
Prestasjonsstyring i eiendomsmeglerbransjen. Hvordan brukes prestasjonsstyring i eiendomsmeglerbransjen?
Get PDFFikk beskjed om at abstract ikke skal skrive
"Det var i alle fall et godt utgangspunkt" En studie i hvordan planlegge før implementering
Get PDFStadige forventninger om endrings- og effektiviseringsprosesser er i tråd med samfunnsutviklingen, og har dreid økonomistyring i det offentlige mot krav om en mer effektiv ressursutnyttelse. Min studie gjennomføres i en kommune som er i ferd med å bytte til nytt økonomisystem, som en følge av å drifte kommunen på en mest mulig effektiv måte.
Formålet med denne studien er å se på hvordan forberedelsen før implementering utspiller seg, herunder hvordan endring skjer og hvordan holdninger og barrierer påvirkes og balanseres underveis i prosessen.
Problemstillingen lyder som følgende:
Hvordan forberedes implementeringen av nytt styringsverktøy i en kommune?
Det er gjennomført en kvalitativ casestudie i kommunen, hvor til sammen 6 informanter har bidratt gjennom semistrukturerte intervjuer. Utvalget har bestått av både medarbeidere og mellom-/avdelingsledere i kommunens administrasjon.
Hovedfunn i denne studien er at forberedelsesprosessen er gjennomført ved en bevist involvering av medarbeiderne. Grunnlaget for endringsvilligheten ble lagt under forberedelsesprosessen, mens det var medbestemmelsen som bidro til å skape endringsmotivasjon. En tilbakeholdenhet når det kom til endring i barrieresystemet, har medført en forsterket positivitet som fremkom i holdningssystemet (Simons, 1995b). Videre viser funn at tillit er bindeleddet mellom holdnings- og barrieresystemet, og at tilliten bidrar til fremdrift når det kommer til institusjonell og organisatorisk endring.
Denne studien gir et bidrag til hvordan holdninger og barrierer påvirkes og hvordan de balanseres opp mot hverandre under forberedelsesprosessen forut en implementering av nytt styringsverktøy. Videre gir studien et bidrag til hvordan man i lys av institusjonaliserte regler og rutiner forbereder for å gjennomføre en endring i organisasjonen og hvorfor tillit er en forløsende faktor i det hele
Økonomistyring i et helseforetak. Hvordan jobber ledere på ulike nivåer med økonomistyring i en klinikk i et helseforetak?
Get PDFØkonomistyring i offentlig virksomhet er mer kompleks siden formålet for offentlig virksomhet er at ressursene skal brukes slik at det skapes mest mulig velferd for brukerne av de offentlige tjenestene. Opprettelsen av de regionale helseforetakene (RHFene) har vist seg å skape økt underskudd i helseforetakene. Det stilles spørsmålstegn til om ledere jobber med økonomistyring i klinikkene. Dette skaper økt interesse for økonomistyring i helseforetakene.
Studien har til formål å studere hvordan ledere jobber på ulike nivåer med økonomistyring i Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken (K3K), ved å se på helseforetaket Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Problemstillingen: ”Hvordan jobber ledere på ulike nivåer med økonomistyring i en klinikk i et helseforetak?”, er undersøkt gjennom en kvalitativ casestudie av K3K klinikken. Det er gjort til sammen 5 semistrukturerte intervju av ledere i Harstad og Tromsø, som tilhører klinikkledelsen, med tilhørende avdelingsledere og seksjonsledere ved K3K.
Sentral i min studie er Malmi og Brown (2008) sin styringspakke og Simons (1995) sitt teoretiske rammeverk” Levers of Control”. Videre redegjøres det for teori om tradisjonell normativ økonomistyring, vertikal- og horisontal styring, betingelsesteori, økonomistyring i det offentlige og økonomistyring i sykehus. Ved hjelp av intervju med de nevnte teoriene som tema, har det resultert i mange interessante funn.
Empirien indikerer at viktigheten av økonomistyring vektlegges noe ulikt blant ledere i K3K, hvor vi har fagpersoner innenfor medisin, leger og økonomer. Leger er ledere som har påtatt seg et økonomisk ansvar, det påpekes at en stor utfordring er at de har mindre fokus og manglende interesse for økonomi i klinikken. De på de laveste nivåene i klinikken vet ofte ikke hva det betyr å drive økonomistyring, samt at det er manglende kommunikasjon mellom de ulike ledernivåene nedover i hierarkiet om økonomistyring. Det påpekes at legegruppen har mindre fokus på økonomi, hvis de må prioritere mellom pasientbehandling og økonomi. På tross av at legene har hovedfokus på pasientbehandling, har de et stort fokus på budsjett og sparing.
Nøkkelord: Helseforetak, klinikk, økonomistyring, sykehus, pasientbehandlin
Når tillit forvitrer. En studie om oppløsning av interkommunalt samarbeid
Get PDFI forbindelse med kommunereformen har flere kommuner valgt å så seg sammen. En konsekvens av reformen er at tilsynelatende velfungerende interkommunale samarbeid mellom parter i og utenfor sammenslåingsprosesser blir oppløst. Dette er tilfellet for de aller fleste samarbeidene mellom Evenes og Tjeldsund kommune, som ble oppløst i etterkant av sammenslåingsvedtak mellom kommunene Skånland og Tjeldsund. Vi undersøker hvordan deler av denne prosessen forløper og studerer hvorfor og hvordan oppløsingen av interkommunalt samarbeid oppstår. I denne studien har vi følgende problemstilling: «Hvordan og hvorfor bryter interkommunalt samarbeid sammen på enkelte oppgave- og tjenesteområder mens andre består?»
Studien ser på oppløsningsprosessen ved bruk av tillit, mistillit og institusjonell teori. Studien er inspirert av et hermeneutisk ståsted og har en deduktiv tilnærming til problemstillingen. Studien viser at tillit har vært vesentlig for de interkommunale samarbeidene mellom Evenes og Tjeldsund. Samarbeidsavtalen mellom kommunene er løst formulert og utsetter samarbeidspartneren for risiko. Dette har vært mulig fordi partene har hatt tillit til at samarbeidspartneren har handlet i deres beste interesse. Tillit har blitt bygget og forsterket gjennom produksjon og reproduksjon av institusjoner og har skapt en felles identitet for aktørene i samarbeidet. Faren for oppløsningen av samarbeidet ledet til en oppløsing av samarbeidets institusjoner, noe som rokket ved grunnlaget for tillit. Forhandlingene om nye samarbeidsavtaler strandet som følge av redusert tillit og økt mistillit mellom partene, hvor Evenes valgte å avslutte forhandlingene ettersom det ikke lenger forelå tillit til at den nye motparten ville handle i deres beste interesse på enkelte oppgave- og tjenesteområder. Slik sett har tillit vært nøkkelen for å få de interkommunale samarbeidene til å fungere i samarbeidsperioden og en prosess som ledet til mistillit var utslagsgivende for at samarbeidene kollapset på enkelte oppgave- og tjenesteområder
Økonomistyring i banksektoren i lys av digitalisering: En casestudie av en norsk bank
Get PDFI denne studien har vi sett nærmere på hvilken betydning digitalisering har for økonomistyringen i en norsk bank. I den forbindelse har vi kommet frem til følgende problemstilling: Hvordan kan økonomistyringen i en bank forstås i lys av digitalisering?
For å svare på denne problemstillingen har vi gjennomført en casestudie av en norsk bank. Det ble gjennomført ni dybdeintervjuer med informanter fra banken, fordelt på toppledere, mellomledere og ansatte. Styringssystemet i banken ble undersøkt ved hjelp av Ferreira & Otley (2009) sitt konseptuelle rammeverk for et helhetlig styringssystem. Videre er Unruh & Kiron (2017) sitt rammeverk for digitalisering benyttet for å si noe om graden av digitalisering knyttet til elementer i styringssystemet. Vi var også interessert i å kartlegge hvorvidt det hadde vært uttrykt motstand mot digitaliseringsprosesser, og i den forbindelse ble bidrag fra institusjonell teori anvendt.
Fra vårt empiriske materiale kan fem hovedfunn trekkes frem; (1) Digitalisering har muliggjort utstrakt kommunikasjon og flyt av informasjon over digitale flater i banken, blant annet knyttet til visjon og misjon samt strategier og planer. (2) Digitalisering bidrar til koordinering og effektivisering på tvers av avdelinger og kontorer i banken, og gjør det mulig å opprettholde dagens struktur med flere geografisk spredte kontorer. (3) Digitalisering har ført til innføring av flere så vel som nye typer prestasjonsindikatorer i banken. (4) Gjennom digitalisering har det blitt mulig å kartlegge og kontinuerlig overvåke de fleste områder av bankens virksomhet gjennom omfanget av tilgjengelig informasjon, helt ned på individnivå. Likevel brukes ikke denne informasjonen aktivt i forbindelse med prestasjonsevaluering på individnivå. (5) Digitaliseringsprosesser og implementering av nye digitale verktøy har møtt motstand blant de ansatte i banken, selv om de ser på slike prosesser som en naturlig del av bankens utvikling.
Analysen viser at digitalisering kan forstås som å ha en rekke ulike implikasjoner for det helhetlige styringssystemet i banken. Selv om vi finner at digitalisering har implikasjoner blant annet knyttet til kommunikasjon og informasjonsflyt omkring elementer i styringssystemet, samt overvåkning av finansielle så vel som ikke-finansielle aspekter ved prestasjoner, er flere prosesser knyttet til styringssystemet fremdeles ikke digitalisert.This study has taken a closer look at the implications of digitalization for management accounting in a Norwegian bank. Thus, we have formulated the following research question: How can management accounting in a bank be understood in light of digitalization?
To answer this research question we have conducted a case study of a Norwegian bank. Nine in-depth interviews were conducted with informants from the bank, including senior managers, middle managers and employees. The performance management system (PMS) was examined using Ferreira & Otley’s (2009) conceptual framework for holistic PMSs. Further, Unruh & Kiron’s (2017) framework for understanding digitalization was used to describe to what extent digitalization affects different elements of the PMS. In addition, we were interested in examining whether there has been expressed any resistance towards digitalization processes, relying on contributions from institutional theory.
From our empirical material we have identified five main findings; (1) Digitalization has made extensive communication and flow of information across digital platforms possible, for instance in relation to vision and mission, as well as strategies and plans. (2) Digitalization contributes to coordination and increased efficiency across departments and offices in the bank, making it possible to maintain an organizational structure with multiple geographically dispersed offices. (3) Digitalization has led to an increased number as well as different types of key performance measures in the bank. (4) Through digitalization it has become possible to map and continuously monitor most areas of the bank’s business through the scope of available information, even on an individual level. However, this information is not actively used for performance evaluation purposes on an individual level. (5) Digitalization processes and implementation of new digital systems has met resistance among the bank’s employees, even though they view such processes as a natural part of the bank’s development.
The analysis shows that digitalization has multiple implications for the holistic PMS in the bank. Even though we find that digitalization has implications with respect to communication and information flows regarding elements in the PMS, as well as monitoring financial and non-financial aspects of performance, multiple processes related to the PMS are still not digitalized
Fusjon av sparebanker
Get PDFSparebanknæringen i Norge har siden 1960-tallet opplevd en nedgang i antall banker, og det skjer årlig flere fusjoner mellom banker her til lands. For å kunne forstå hvorfor sparebanker velger å søke sammen med andre banker må vi derfor gå dypere inn i materien og se hvilke kriterier som vektlegges. Med bakgrunn i dette har jeg valgt følgende problemstilling i min masteroppgave: Hvilke kriterier er sentrale i prosessen frem mot en fusjon av sparebanker? For å avgrense oppgaven har jeg valgt en flercasestudie av to fusjonerte banker, Orkla Sparebank og Skagerrak Sparebank, for å få større innsikt i hvorfor sparebanker velger å fusjonere.
For å kunne besvare problemstillingen har jeg benyttet meg av et teoretisk rammeverk som inkluderer formålsrasjonell teori, herunder mer dyptgående på hva som menes med rasjonalitet, og ulike teoretiske funn i forhold til økonomiske motiv og synergier. Det teoretiske rammeverket inkluderer også institusjonelle teorier med fokus på blant annet rasjonaliserte institusjonelle myter og isomorfisme.
I denne oppgaven har jeg fem empiriske hovedfunn: 1) Fusjon like mye et strategisk valg for å bli større, da ingen av bankene var nødt til å fusjonere. 2) Flere kriterier gjorde fusjonene enklere: geografi, positivitet hos ansatte og raushet i forhandlingene. 3) Flere økonomiske kriterier er viktige, men økt tilgang på kapital og marked, samt bedre forutsetninger i fundingmarkedet ble trukket fram. 4) Fusjonen ble et grep for styrke deres legitimitet som lokal sparebank overfor omgivelsene ved å vise handlekraft og legge til rette for å kunne være der også i fremtiden. 5) Identitet og kultur internt ble diskutert på et overordnet nivå i forkant av fusjonene, men ikke på detaljnivå og forskjellene var litt større enn først antatt i den ene banken.
I analysen er informasjonen fra den empiriske delen knyttet opp mot mitt teoretiske rammeverk. Ut i fra funnene i denne oppgaven konkluderer jeg med at det er flere kriterier som ligger til grunn for at sparebankene velger å fusjonere. Hovedmålet var å bli en større enhet for å kunne ta ut synergier, få rimeligere funding, kunne følge de største kundene lenger og vise at man tok grep for å kunne være en viktig samfunnsaktør også i fremtiden. I tillegg sørger krav fra myndigheten for at sparebankene må holde seg på tå hev, og dette blir lettere å løse når man er en større bank fordi man da kan fordele disse oppgavene på en bedre måte.The number of Norwegian savings banks has declined since the 1960’s, and there are several mergers between this kind of banks every year. To understand why savings banks are choosing to seek further consolidation with other banks we need to look at which criteria they have for doing this. Given this context I have developed the following research question for my master thesis: What criteria are central in the process leading up to a merger of savings banks? In order to narrow the scope in my thesis I have chosen a multi-case study of two merged banks, Orkla Sparebank and Skagerrak Sparebank, with the purpose of gaining greater insight into mergers between saving banks.
In order to answer the research question I have used a theoretical framework that includes formal rationality theory, including a more in-depth description of what rationality means, and different theoretical findings in relation to economic motives and synergies. The theoretical framework also includes institutional theories focusing on, among other things, rationalized institutional myths and isomorphism.
In this paper I present five empirical main findings: 1) Mergers is just as much a strategic choice to become a bigger bank, as none of the banks were forced to merge. 2) Several criteria made the mergers easier: geography, positive employees and generosity in the negotiations. 3) A range of economic criteria are important, but increased access to both capital and market, as well as better terms in the funding market were highlighted. 4) By completing the merger they took action to strengthen their legitimacy in their surroundings, and facilitated their ability to be there in the future. 5) Their internal identity and culture were discussed at an overall level prior to the mergers, but not on a lower levels and the differences were slightly bigger than they initially assumed in one of the banks.
In the analysis, the information from the empirical chapter is linked to my chosen theoretical framework. Based on the finding in this paper I conclude with the fact that there are several criteria that decides whether the savings banks chose to merge. The main goal was to become a larger entity in order to be able to take out the synergies, get cheaper funding, be able to follow the largest customers further and as a sign of action in order to be an important player in the society. Several demands from the authorities have the purpose of ensuring that the savings banks stay on their toes. These demands becomes easier to deal with when you are a larger bank because you can distribute these tasks in a better way
Styring på tvers av vanntette skott. En casestudie av styringsutfordringer i ortopedisk avdeling ved UNN
Get PDFSykehusene i Tromsø, Harstad og Narvik ble i 2008 slått sammen og utgjør i dag Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN). Samme år ble det innført en tverrgående klinikkstruktur hvor sykehuset organiseres etter fag i funksjonelle enheter som strekker seg på tvers av lokasjonene. Klinikkorganiseringen er gjenstand for sterk kritikk, og gjennom medieoppslag fremkommer det at organiseringen skaper dysfunksjonell styring og umyndiggjør de mindre sykehusene.
Denne studien undersøker ortopedisk avdeling ved UNN som strekker seg over lokasjonene Tromsø, Harstad og Narvik, og tar sikte på å frembringe forståelse av hvilke styringsutfordringer en sykehusavdeling opplever når den strekker seg over tre lokasjoner. Dette er søkt belyst gjennom følgende problemstilling:
Hvilke styringsutfordringer opplever en desentralisert sykehusavdeling når den inngår i en klinikkmodell?
Det er gjennomført en intensiv casestudie hvor det er benyttet kvalitativ metode. Til sammen er 6 informanter fra de tre lokasjonene er strategisk utvalgt, og det er blitt gjennomført semistrukturerte intervjuer. Utvalget består av leder, mellomledere og klinikere.
Våre funn viser at økonomistyringen er vertikalt orientert og det forekommer tilnærmet ingen horisontal styring. Styringsutfordringer er særlig fremtredende i den horisontale dimensjonen hvor det er mangelfull kommunikasjon og fremtredende samarbeidsutfordringer, både på tvers av geografiske lokasjoner, men også på tvers av klinikker. I den vertikale dimensjonen oppstår styringsutfordringer som følge av manglende myndighet og urealistiske budsjetter. Ortopedisk avdeling har tilsynelatende ikke lyktes i å realisere stordriftsfordeler som følge av fusjonen.
Studien bidrar til litteraturen gjennom å studere styringsutfordringer og horisontal økonomistyring gjennom kvalitative intervjuer, noe som er etterspurt av tidligere forskning (Pettersen & Solstad, 2015). Ved å studere styringsutfordringer sett fra de tre lokasjonenes ståsted bidrar studien til den horisontale styringslitteraturen da tidligere forskning hovedsakelig har studert nettverk eller dyader, samt at tidligere forskning har hatt fokus på styringssystemer og ikke styringsutfordringer (Caglio & Ditillo, 2008). Studien viser også hvordan klinikere er under påvirkning av en økonomisk-administrativ logikk i valg av behandlingsmetodikk, slik at den også bidrar til litteraturen gjennom å diskutere horisontal styring i lys av særegenheter ved offentlig sektor (Kraus & Lindholm, 2010)
- …
