1,721,099 research outputs found
Human Glioblastomas: Histopathology, Tumor Growth, and MGMT Status
Get PDFGlioblastomer er den vanligste og mest aggressive typen hjernesvulst som oppstår i hjernen hos voksne. Glioblastomene har en meget aggressiv og kompleks biologi, som medfører en dårlig prognose på omtrent 10 måneder etter diagnose. Svulstcellene infiltrerer også hjernevevet diffust, som gjør det umulig å fjerne hele svulsten under operasjon. Sammen med den aggressive biologien bidrar dette til at så godt som alle får tilbakefall etter behandling. Til tross for omfattende forskning har hverken overlevelsen eller standardbehandlingen endret seg i noen særlig grad de siste 15 årene. Likevel er det et håp om at bedre innsikt i tumorbiologien kan føre til bedre håndtering av pasientene gjennom identifisering av biologiske trekk som kan si noe om prognose, effekt av behandling, eller hva som kan være mulige angrepsmål for målrettet kreftbehandling.
I denne doktorgradsavhandlingen har det overordnede målet vært å få bedre innsikt i den naturlige tumorbiologien i glioblastomer. Den naturlige biologien vil si at biologien er upåvirket av behandling. Dette har vi forsket på ved å undersøke biologiske mekanismer i vevspreparater og på MR-bilder som var tatt før pasientene fikk stråle- og/eller cellegiftbehandling. I alle de tre studiene i denne doktorgraden undersøkte vi en gruppe på 106 glioblastompasienter. Disse pasientene var valgt ut basert på om tumorveksthastigheten kunne beregnes utfra målinger av tumorvolum fra to MR bilder tatt før operasjon og tidsintervallet mellom dem.
I Studie I og II var målet å se om det var sammenhenger mellom mikroskopiske vevsstrukturer sett i vevsprøver (histopatologiske trekk) og tumorveksthastighet beregnet fra MR bildene. Glioblastomene ble delt inn i to grupper basert på veksthastigheten: de som vokste raskere enn forventet og de som vokste saktere enn forventet. I Studie I undersøkte vi om tilstedeværelse av 27 ulike biologiske vevsstrukturer kunne si noe om veksthastighet, mens i Studie II så vi på om tetthet av kar i vevspreparatene hadde noen sammenheng med veksten. I begge studiene fant vi at tumorer med høy celletetthet og tumorer med blodpropper i tumorkar hadde en høyere sannsynlighet for å vokse raskere. Funnene våre tyder på at blodpropper i tumorkar kan utløse en mer aggressiv tumorbiologi ved at det blir et lavere oksygennivå i tumorvevet. I Studie II fant vi at kartetthet ikke var relatert til veksthastighet, som tyder på tumorvekst ikke nødvendigvis er avhengig av økt nydannelse av kar (angiogenese).
I Studie III endret vi fokus til MGMT status, eller MGMT promoter metylerings status, som er en viktig genetisk markør som sier noe om hvor effektiv cellegiftbehandling vil være hos glioblastompasienter. MGMT (O6-metylguanin-DNA metyltransferase) er et enzym som opphever effekten av cellegift når det er til stede i vevet (umetylert), mens når genet for MGMT er metylert, hindres dannelsen av enzymet og cellegift har bedre effekt. Målet i Studie III var å se om den naturlige biologien var forskjellig mellom MGMT metylerte og MGMT umetylerte glioblastomer. De biologiske trekkene vi undersøkte var 24 ulike mikroskopiske vevsstrukturer, 4 strukturer på MR-bilder og tumorveksthastigheten. Vi fant ingen forskjeller i fordelingen av disse trekkene mellom de MGMT metylerte og de MGMT umetylerte glioblastomerne. Funnene våre tyder på at den økte overlevelsen hos MGMT metylerte pasienter ikke kan forklares av en mindre aggressiv tumorbiologi. Videre tilsier funnene at det ikke er ulikheter i biologien annet enn MGMT status som forklarer den ulike responsen på cellegift. Disse funnene tyder også på at man ikke kan bruke utseendet på MR-bilder tatt før operasjon til å forutsi MGMT status.
Samlet sett har studiene i denne doktorgraden bidratt til økt innsikt i den naturlige tumorbiologien i glioblastomer hos pasienter. Likevel, så må funnene bekreftes i fremtidige studier før vi kan trekke endelige konklusjoner.digital fulltext is not availabl
Intracranial tumor surgery - The patients' perspectives
Get PDFHjernesvulster oppstår enten fra celler i det sentrale nervesystemet (primære hjernesvulster, for eksempel meningeomer eller gliomer), eller grunnet spredning av systemiske svulster fra andre steder i kroppen (hjernemetastaser). Hjernesvulster er assosiert med betydelig morbiditet og mortalitet.
Ofte er det aktuelt med kirurgisk behandling. Når resultater etter hjernesvulst-kirurgi skal evalueres, er overlevelse viktig, men også «mykere» endepunkter, som nye nevrologiske utfall, perioperative komplikasjoner og funksjonsstatus, er vanlige kliniske endepunkter.
Pasientrapporterte endepunkter («patient-reported outcomes», PROs) er blitt tatt i bruk innen nevrokirurgisk behandling av hjernesvulster, men foreløpig i nokså liten grad. PROs har som mål å fange opp pasientens eget perspektiv på symptombelastning, effekter og bivirkninger av behandling, eller kvaliteten av den gjenværende levetiden. Livskvalitetsverktøy («quality of life», QoL) er en viktig undergruppe av måleverktøy for pasientrapporterte endepunkter og er brukt innen forskning, kvalitetssikring og helseøkonomi.
Hverken rapporteringen av tradisjonelle kliniske endepunkter eller av PROs er standardisert. Dette fører til stor heterogenitet i publiserte studier innen hjernesvulstkirurgi og vanskeliggjør sammenligning av kirurgiske teknikker, behandlingsmål, sykehus eller pasientgrupper.
I de tre originalartiklene i denne avhandlingen brukte vi PROs for å svare på forskningsspørsmål knyttet til hjernesvulstkirurgi.
I artikkel 1 sammenlignet vi kirurgenes rapportering av nye nevrologiske utfall ved utskriving fra sykehuset med pasientrapporterte nye utfall 30 dager etter operasjon for hjernesvulst. Sammenligningen resulterte i lave sensitivitetsverdier for kirurgens evaluering, 0.52 for nye motoriske utfall, 0.4 for språkproblemer og 0.07 for hukommelsesproblemer. Dermed ble en stor andel av pasientrapporterte nye utfall 30 dager etter hjernesvulstkirurgi ikke fanget opp av klinikere ved utskrivingstidspunktet.
I artikkel 2 undersøkte vi om livskvaliteten før og etter førstegangskirurgi for hjernesvulst er avhengig av hvilken side av hjernen svulsten ligger i. Den venstre hjernehalvdelen er tradisjonelt ansett som «dominant» hos de fleste, på grunn av viktige funksjoner som språk og bevegelse av dominant side, som oftest ligger i venstre hemisfære. Pasientrapportert QoL ble brukt som endepunkt. Vi fant ingen forskjell i livskvalitet hos pasienter med høyresidig sammenlignet med venstresidig hjernesvulst, hverken før eller etter kirurgi. Patologi i høyre hjernehalvdel ser ut til å ha like stor effekt på QoL som patologi i den «dominanten venstre hemisfæren.
I artikkel 3 studerte vi utviklingen av livskvalitet etter kirurgi for høygradig eller lavgradig gliom. Pasientrapportert QoL ble målt ved tre tidspunkt: preoperativt, ved 1 måned og ved 6 måneder. På gruppenivå fant vi at pasienter med både høygradige og lavgradige gliomer rapporterte stabil livskvalitet ved 1 måned, men livskvaliteten ble signifikant dårligere hos pasienter med høygradige svulster ved 6 måneder. Individuell QoL-dynamikk varierte betydelig. Komorbiditet, histologisk høygradige svulster og radiologisk resttumor etter kirurgi ble funnet å være prediktorer for negativ utvikling av QoL mellom log 6 måneder.
Sammenlagt tyder resultatene av studiene i denne avhandlingen på at PROs kan gi viktig informasjon som ikke nødvendigvis blir fanget opp ved tradisjonell klinisk evaluering i forbindelse med hjernesvulstkirurgi. PROs bør inngå som en rutinemessig del av rapporteringen knyttet til kirurgisk behandling av hjernesvulster, både i kliniske studier og i behandlingsregistre. Standardisering av måleverktøy og måletidspunkt i forbindelse med kirurgi vil kunne bidra til å heve kvaliteten av framtidig klinisk forskning. Dette gjelder både PROs og tradisjonelle endepunkter rapportert av klinikere.Summary
Brain tumors are a diverse group of neoplasms. Primary brain tumors, such as gliomas and meningiomas, originate from cells of the central nervous system. Brain metastases, so-called secondary brain tumors, disseminate from systemic cancers. Brain tumors are associated with considerable morbidity and mortality.
Brain tumor treatment often includes surgery. When assessing outcome after surgery, overall survival and perioperative mortality are important endpoints, but also new neurological deficits, perioperative complications and functional status are common clinician-reported outcomes. However, in the neurosurgical literature on brain tumor surgery, reporting of these “soft” outcomes is highly heterogeneous, making comparisons of surgical techniques, treatment goals, surgeons and institutions very difficult. Like in other cancer types, patient-reported outcomes (PROs) have emerged in brain tumor surgery. PROs capture the patients’ own perspective on aspects of symptom burden, treatment benefits and adverse effects, or the quality of the remaining lifetime. Quality oflife (QoL)-measures are an important subcategory ofPROs, and are used in research, quality assurance and in health economics. As applies to clinician-reported outcomes, the reporting ofPROs in brain tumor surgery is not standardized, which limits comparability.
In the three original research papers in this thesis, we used PROs as primary endpoints, aiming to supply the neurosurgical literature with topics not much investigated so far.
In paper I, we studied surgeon-reported new neurological deficits at discharge after brain tumor surgery in comparison with PROs at 30 days post-surgery inl91 patients. Sensitivity values for retrospective review ofhospital records as compared to PROs were 0.52 for motor deficits, 0.4 for language deficits and 0.07 for cognitive deficits. Retrospectively collected surgeon-reported data on new deficits at the time of discharge from hospital failed to capture a considerable proportion of the new deficits reported by patients at30 days.
In paper II, we investigated the impact of tumor laterality on patient-reported QoL, measured by the generic tool EQ-5D 3L, in a cohort of 248 patients scheduled for primary brain tumor surgery. Traditionally, clinicians have been regarding lesion laterality as very important, since the left “dominant” hemisphere harbors eloquent functions, such as language and motor functions in most patients. In patients with left-sided compared to right-sided tumors, we found no difference of generic patient-reported QoL, neither pre- nor postoperatively.
In paper III, we explored the peri- and postoperative development of QoL inl36 glioma patients undergoing primary surgery. QoL was assessed with the generic tool EQ-5D preoperatively and at 1 and 6 months postoperatively. At group level, overall QoL seemed to follow the natural disease trajectories of HGG (high-grade glioma) and LGG (low-grade glioma) patients. The LGG group was stable at all three assessments, while HGG patients were similarly stable at 1 month, but deteriorated significantly at 6 months. Individual QoL-dynamics were heterogeneous. Comorbidity, high-grade histopathology and radiological residual tumor were found to be independent predictors for negative QoL-development between 1 and 6 months.
The overall results of the studies in this thesis emphasize that PROs may provide important information not necessarily captured by traditional clinician-reported measures in brain tumor surgery. PROs should be considered as a part of routine supplementary endpoints in patients undergoing surgical treatment for brain tumors, both in clinical studies and in treatment registries. To increase the quality of outcome reporting in the published literature, agreed standards for appropriate tools and assessment time points are needed, both for clinician-reported outcomes and PROs
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Intracranial tumor surgery - The patients' perspectives
No full textHjernesvulster oppstår enten fra celler i det sentrale nervesystemet (primære hjernesvulster, for eksempel meningeomer eller gliomer), eller grunnet spredning av systemiske svulster fra andre steder i kroppen (hjernemetastaser). Hjernesvulster er assosiert med betydelig morbiditet og mortalitet.
Ofte er det aktuelt med kirurgisk behandling. Når resultater etter hjernesvulst-kirurgi skal evalueres, er overlevelse viktig, men også «mykere» endepunkter, som nye nevrologiske utfall, perioperative komplikasjoner og funksjonsstatus, er vanlige kliniske endepunkter.
Pasientrapporterte endepunkter («patient-reported outcomes», PROs) er blitt tatt i bruk innen nevrokirurgisk behandling av hjernesvulster, men foreløpig i nokså liten grad. PROs har som mål å fange opp pasientens eget perspektiv på symptombelastning, effekter og bivirkninger av behandling, eller kvaliteten av den gjenværende levetiden. Livskvalitetsverktøy («quality of life», QoL) er en viktig undergruppe av måleverktøy for pasientrapporterte endepunkter og er brukt innen forskning, kvalitetssikring og helseøkonomi.
Hverken rapporteringen av tradisjonelle kliniske endepunkter eller av PROs er standardisert. Dette fører til stor heterogenitet i publiserte studier innen hjernesvulstkirurgi og vanskeliggjør sammenligning av kirurgiske teknikker, behandlingsmål, sykehus eller pasientgrupper.
I de tre originalartiklene i denne avhandlingen brukte vi PROs for å svare på forskningsspørsmål knyttet til hjernesvulstkirurgi.
I artikkel 1 sammenlignet vi kirurgenes rapportering av nye nevrologiske utfall ved utskriving fra sykehuset med pasientrapporterte nye utfall 30 dager etter operasjon for hjernesvulst. Sammenligningen resulterte i lave sensitivitetsverdier for kirurgens evaluering, 0.52 for nye motoriske utfall, 0.4 for språkproblemer og 0.07 for hukommelsesproblemer. Dermed ble en stor andel av pasientrapporterte nye utfall 30 dager etter hjernesvulstkirurgi ikke fanget opp av klinikere ved utskrivingstidspunktet.
I artikkel 2 undersøkte vi om livskvaliteten før og etter førstegangskirurgi for hjernesvulst er avhengig av hvilken side av hjernen svulsten ligger i. Den venstre hjernehalvdelen er tradisjonelt ansett som «dominant» hos de fleste, på grunn av viktige funksjoner som språk og bevegelse av dominant side, som oftest ligger i venstre hemisfære. Pasientrapportert QoL ble brukt som endepunkt. Vi fant ingen forskjell i livskvalitet hos pasienter med høyresidig sammenlignet med venstresidig hjernesvulst, hverken før eller etter kirurgi. Patologi i høyre hjernehalvdel ser ut til å ha like stor effekt på QoL som patologi i den «dominanten venstre hemisfæren.
I artikkel 3 studerte vi utviklingen av livskvalitet etter kirurgi for høygradig eller lavgradig gliom. Pasientrapportert QoL ble målt ved tre tidspunkt: preoperativt, ved 1 måned og ved 6 måneder. På gruppenivå fant vi at pasienter med både høygradige og lavgradige gliomer rapporterte stabil livskvalitet ved 1 måned, men livskvaliteten ble signifikant dårligere hos pasienter med høygradige svulster ved 6 måneder. Individuell QoL-dynamikk varierte betydelig. Komorbiditet, histologisk høygradige svulster og radiologisk resttumor etter kirurgi ble funnet å være prediktorer for negativ utvikling av QoL mellom log 6 måneder.
Sammenlagt tyder resultatene av studiene i denne avhandlingen på at PROs kan gi viktig informasjon som ikke nødvendigvis blir fanget opp ved tradisjonell klinisk evaluering i forbindelse med hjernesvulstkirurgi. PROs bør inngå som en rutinemessig del av rapporteringen knyttet til kirurgisk behandling av hjernesvulster, både i kliniske studier og i behandlingsregistre. Standardisering av måleverktøy og måletidspunkt i forbindelse med kirurgi vil kunne bidra til å heve kvaliteten av framtidig klinisk forskning. Dette gjelder både PROs og tradisjonelle endepunkter rapportert av klinikere
Feil i innkomstjournaler etter innføring av talegjenkjenning - Sekretærskrevet vs. legeprodusert tekst
Get PDFBakgrunn: Innføring av talegjenkjenning som verktøy for klinisk dokumentasjon og ledsagende nedbemanning av sekretærtjenesten har ført til at sykehusleger nå i større grad enn tidligere skriver egne notater, med eller uten hjelp av talegjenkjenning. Denne studien undersøkte om omleggingen fra sekretærskrevet tekst til legeprodusert tekst har hatt betydning for antall språklige feil i pasientjournaler. Materiale og metode: Vi inkluderte 400 fortløpende signerte innkomstjournaler fra St. Olavs Hospital, hvorav 200 av disse var legeproduserte og 200 sekretærskrevne. En blindet gjennomgang av journalteksten ble gjort etter forhåndsdefinerte kriterier. Interobservatør reliabilitet ble undersøkt for de første 20 journalene med Intraclass correlation coefficient. Primært endepunkt for studien var antall setninger som grunnet språklige feil ble utolkbare for leser. Resultater: Vi fant at 21% av innkomstjournalene med legeprodusert tekst inneholdt én eller flere utolkbare feil, mot 11% av journalene som var diktert av lege og skrevet av sekretær (p= 0.009). Vi fant videre at blindingen i studien fungerte godt og Intraclass correlation coefficient viste høy grad av enighet mellom observatørene. Fortolkning: Innkomstjournaler skrevet av legen selv, med eller uten hjelp av talegjenkjenning, inneholder flere alvorlige feil enn innkomstjournaler diktert av lege og skrevet av helsesekretær. Dette kan ha betydning for pasientsikkerhet og dokumentasjonskravet i spesialisthelsetjeneste
Feil i innkomstjournaler etter innføring av talegjenkjenning - Sekretærskrevet vs. legeprodusert tekst
No full textBakgrunn: Innføring av talegjenkjenning som verktøy for klinisk dokumentasjon og ledsagende nedbemanning av sekretærtjenesten har ført til at sykehusleger nå i større grad enn tidligere skriver egne notater, med eller uten hjelp av talegjenkjenning. Denne studien undersøkte om omleggingen fra sekretærskrevet tekst til legeprodusert tekst har hatt betydning for antall språklige feil i pasientjournaler. Materiale og metode: Vi inkluderte 400 fortløpende signerte innkomstjournaler fra St. Olavs Hospital, hvorav 200 av disse var legeproduserte og 200 sekretærskrevne. En blindet gjennomgang av journalteksten ble gjort etter forhåndsdefinerte kriterier. Interobservatør reliabilitet ble undersøkt for de første 20 journalene med Intraclass correlation coefficient. Primært endepunkt for studien var antall setninger som grunnet språklige feil ble utolkbare for leser. Resultater: Vi fant at 21% av innkomstjournalene med legeprodusert tekst inneholdt én eller flere utolkbare feil, mot 11% av journalene som var diktert av lege og skrevet av sekretær (p= 0.009). Vi fant videre at blindingen i studien fungerte godt og Intraclass correlation coefficient viste høy grad av enighet mellom observatørene. Fortolkning: Innkomstjournaler skrevet av legen selv, med eller uten hjelp av talegjenkjenning, inneholder flere alvorlige feil enn innkomstjournaler diktert av lege og skrevet av helsesekretær. Dette kan ha betydning for pasientsikkerhet og dokumentasjonskravet i spesialisthelsetjeneste
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Get PDFWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
- …
