1,720,955 research outputs found
Personalets relasjonskompetanse og forebygging av psykiske vansker
Get PDFJeg har følgende problemstilling i denne bacheloroppgaven:
«Hvordan kommer personalets relasjonskompetanse til uttrykk i møte med barn, og på hvilke måter kan dette bidra til å forebygge psykiske vansker?»
Problemstillingen er bestående av to deler. I den første delen er det personalets relasjonskompetanse i møte med barn jeg ønsker å undersøke. På bakgrunn av dette skal jeg deretter drøfte hvordan personalets relasjonskompetanse kan fremme psykisk helse og livsmestring, og virke forebyggende mot psykiske vansker.publishedVersio
En kvalitativ studie om ADHD som risikofaktor for utvikling av psykososiale vansker, og betydningen av tidlig forebyggende innsats i barnehagen.
Get PDFDenne studien har til hensikt å undersøke hvilke risikofaktorer diagnosen ADHD kan utgjøre for utvikling av psykososiale vansker. I tillegg skal den belyse hvordan tidlig forebyggende innsats i barnehagen kan bidra til å fremme en positiv psykososial utvikling hos disse barna. Den valgte tematikken gjøres på bakgrunn av tidligere forskningsbidrag, som viser en forhøyet forekomst av ulike vansker og lidelser hos mennesker med ADHD. Formålet med studien er å avdekke risikofaktorer, og å belyse de beskyttende ressursene, som kan bidra til å fremme en positiv psykososial utvikling.
Oppgaven tar også for seg ADHD som fenomen, da ens egen forståelse av ADHD vil ha stor betydning for hele forskningsprosessen. Studien har en hermeneutisk tilnærming med fokus på å stille seg åpen og undrende til de ulike meningene og perspektivene som ilegges fenomenet ADHD.
Det empiriske grunnlaget er innhentet i form av et fokusgruppeintervju. Fokusgruppeintervjuet besto av to fagpersoner ansatt i barne- og ungdomspsykiatrien, en psykolog og en barnehagelærer (med videreutdanning i spesialpedagogikk). Funn i studien viser hvordan både individuelle og miljømessige faktorer kan utgjøre en risiko for utvikling av psykososiale vansker hos barn med ADHD. Videre viser funnene hvordan tidlig forebyggende innsats i barnehagen kan bidra til å fremme en positiv psykososial utvikling hos denne gruppen barn. En viktig del av den tidlige forebyggende innsatsen vil være å dempe aktuelle risikofaktorer og fremme beskyttelsesfaktorer. Basert på de funnene som ble utviklet, vil ressursfokusert tilnærming, fokus på lek- og vennskapsferdigheter, struktur og oversikt i overganger, og godt foreldresamarbeid være sentrale beskyttelsesfaktorer, som barnehagen bør jobbe med.
Konklusjonen på studien er at flere ulike risikofaktorer kan knyttes til ADHD-diagnosen. Med tanke på økte risikofaktorer, samt prognosen til mennesker med ADHD, vil en tidlig forebyggende innsats hos denne gruppen barn se ut til å være hensiktsmessig. Utover dette er det vanskelig å gi en mer presis konklusjon, da det vil være mange etiske dilemmaer å ta stilling til i tilretteleggingen. I den tidlige innsatsen for barn i risiko for utvikling av psykososiale vansker bør etiske vurderinger og barnets beste alltid være utgangspunktet.
Overgangen fra barnehage til skole synes å være krevende for mange barn med ADHD. I arbeidet med å fremme en positiv psykososial utvikling kan det se ut til at den tidlige innsatsen bør styrkes ytterligere i denne perioden. Det kan være fordelaktig å forske videre på overgangen til skole for barn med symptomer på ADHD.publishedVersio
Grunnlaget legges i barnehagen
No full textJeg har følgende problemstilling i denne bacheloroppgaven:
«Hvordan kommer personalets relasjonskompetanse til uttrykk i møte med barn, og på hvilke måter kan dette bidra til å forebygge psykiske vansker?»
Problemstillingen er bestående av to deler. I den første delen er det personalets relasjonskompetanse i møte med barn jeg ønsker å undersøke. På bakgrunn av dette skal jeg deretter drøfte hvordan personalets relasjonskompetanse kan fremme psykisk helse og livsmestring, og virke forebyggende mot psykiske vansker
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Get PDFWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
koamabayili/VECTRON-author-checklist: VECTRON author checklist
No full textWe have done our best to complete the author checklist relating to the use of animals in the hut study. Note that the objective for the hut study was to evaluate the IRS treatment applications for residual efficacy against Anopheles mosquitoes, including the local An. coluzzii mosquito population. Cows were only used to attract mosquitoes into the huts and no tests were carried out directly on the cows. The author checklist is intended for use with studies where experiments are carried out on animals, which is why we have had such difficulty in completing this for the hut study, as many of the questions do not relate to how the cows were used
- …
