1,720,954 research outputs found
Fedres psykiske helse i overgangen til farsrollen - en studie i Forskningsprosjektet Nye Familier
Get PDFAll rights reserved. No part of this publication may be reproduced or transmitted, in any form or by any means, without permission.Bakgrunn: Å bli far representerer en betydelig livsovergang som medfører store endringer. Perioden inkluderer nye roller, forventninger, endret livsfokus, psykologiske forandringer og forpliktelser både individuelt og for foreldrene som par. For de fleste innebærer det å bli foreldre en positiv livsendring, men kan også åpne for sårbarheter og utfordringer. Fedres psykiske helse har betydning både for deres egen helse, for relasjonen og tilknytning til barnet, barnets kognitive og sosioemosjonelle utvikling, samt forholdet til partneren. Fedre ønsker seg generelt mer fokus på egen rolle og psykiske helse (Høgmo et al., 2021). Helsestasjonstjenesten skal tilby foreldrestøtte gjennom det nasjonale helsestasjonsprogrammet, med et helsefremmende og forebyggende perspektiv. Oslo kommune har utviklet hjemmebesøksprogram Nye Familier (NF) for å styrke denne tjenesten. Programmet er universelt og tilbyr hjemmebesøk til familiene fra graviditet og frem til barnet er to år, som et supplement til det ordinære helsestasjonsprogrammet. Antall hjemmebesøk og innholdet i disse tilpasses familiens behov. Forskningsprosjektet Nye Familier evaluerer hjemmebesøksprogrammets betydning for foreldre, med ulike utfallsmål og innfallsvinkler gjennom flere delprosjekter. Det finnes begrenset forskning på hvilken betydning denne typen intervensjon kan ha for fedre (Brennan & Davis, 2024). Dette ph.d.-prosjektet er en del av forskningsprosjektet og vil både utforske fedres psykiske helse og belyse hjemmebesøksprogrammet Nye Familier ut fra fedrenes perspektiv.
Hensikt: Gjennom å øke kunnskapsgrunnlaget om fedres psykiske helse i overgangen til farsrollen, har dette ph.d.-prosjektet som mål å rette oppmerksomheten mot fedre spesielt og familien generelt i den oppfølgingen som gis gjennom helsestasjonstjenesten. Hensikten er å utforske hva som kjennetegner fedres opplevelse av egen psykisk helse i overgangen til farsrollen, samt se på betydningen av oppfølging gjennom hjemmebesøksprogrammet Nye Familier. Hensikten besvares gjennom tre delstudier.
Delstudie 1 tar utgangspunkt i følgende forskningsspørsmålet: Hvilke følelsesmessige endringer og reaksjoner erfarer menn i overgangen til farsrollen? Hensikten med denne studien er å utforske menns psykiske helse i denne livsovergangen. Hvilke følelsesmessige endringer og reaksjoner erfarer menn i perioden fra svangerskapet og gjennom barnets første leveår?
Delstudie 2 tar utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål: Hvilke erfaringer har fedre med hjemmebesøksprogrammet Nye Familier? Studien utforsker den oppfølgingen familiene har mottatt fra helsesykepleier gjennom hjemmebesøksprogrammet, sett fra fars perspektiv. Studien legger vekt på fedrenes behov for støtte, spesielt relatert til deres psykiske helse.
Delstudie 3 har til hensikt å undersøke om hjemmebesøksprogrammet kan ha innvirkning på depresjonssymptomer hos fedre. Utfallsmålet ble målt med Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS). Studien tar utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål: Er det ulikheter i nivå av depresjonssymptomer hos fedre som mottar hjemmebesøksprogrammet Nye Familier, sammenliknet med de som mottar ordinært helsestasjonsprogram, målt i de tre første månedene etter fødsel?
Metode: Det er benyttet en mixed methods tilnærming, med et konvergent grunndesign, som inkluderer både kvalitative og kvantitative metoder. Delstudie 1 og 2 har en kvalitativ tilnærming med individuelle dybdeintervjuer. Analysene er inspirert av tematisk analyse i delstudie 1 og innholdsanalyse i delstudie 2. Begge delstudiene baserer seg på samme utvalg og inkluderer intervjuer med 13 fedre. I delstudie 3 er det benyttet kvantitativ tilnærming. Datagrunnlaget er hentet fra forskningsprosjektet Nye Familier, basert på en prospektiv, ikke-randomisert kontrollert studie med parallell gruppe design. Utfallsmålet, depresjonssymptomer, er målt gjennom selvrapportering via spørreskjema (EPDS) i graviditeten (T1), 6 uker (T2) og 3 måneder (T3) etter fødsel. I analysen er det benyttet Generalisert Lineær Modell for repeterte målinger (GLM) for å undersøke om det var forskjell mellom gruppene (intervensjon og kontroll) når det gjelder utfallsmål. Totalt deltok 197 fedre; 121 fedre fra intervensjonsgruppen som har mottatt hjemmebesøksprogrammet Nye Familier og 76 fedre som har mottatt ordinært helsestasjonsprogram.
Resultater: I delstudie 1 beskrev fedrene sine erfaringer knyttet til følelsesmessige endringer og reaksjoner i overgangen til farsrollen. Fedre opplevde dette som en sårbar periode med et vidt spekter av følelser, fra positive og helsefremmende følelser som farskjærlighet og mestring, til utfordrende følelser som utenforskap, sjalusi og utmattelse. De følelsesmessige endringene utvikles prosessvis gjennom barnets første leveår og knytter seg til fedrenes livsperspektiv, opplevelse av egen identitet og relasjon til barn og partner.
Mye av grunnlaget for fars følelsesutvikling i denne perioden kan relateres til graden av tilknytning til barnet og opplevelsen av tilhørighet, inkludering og mestring i den nye rollen. Hvordan fedres følelser forstås og møtes er av stor betydning. Mange av fedrene beskrev tabu og skam knyttet til negative følelsesreaksjoner, selv om disse kan anses som en naturlig del av den postnatale perioden. Nøkkelen til å akseptere og forstå disse følelsene ser ut til å være større grad av åpenhet om egne 8 reaksjoner, samt alminneliggjøring og anerkjennelse av fars følelsesregister. Faktorer som et godt parforhold og farspermisjon ser ut til å være styrkende og bidrar til å fremme fedres psykiske helse.
I delstudie 2 beskrev fedrene hjemmebesøk gjennom Nye Familier som en positiv opplevelse, som bidro til et mer tilgjengelig og tilpasset tilbud. Hjemmet som kontekst innbød til å styrke relasjonen til helsesykepleier. Det universelle ble fremhevet som positivt for å nå alle foreldre og for å redusere stigma knyttet til det å få oppfølging. Fedrene opplevde seg bare delvis inkludert på hjemmebesøkene og savnet fokus på seg selv som individuelle omsorgspersoner i større grad. De ønsket å inkluderes på egne premisser. De beskrev behov for støtte, særlig knyttet til normalisering av følelsesreaksjoner, slik at disse lettere kunne gjenkjennes og aksepteres etter fødsel. Åpenhet om følelser og psykisk helse med begge foreldre til stede bidro til å økt forståelse og styrket toleranse mellom foreldrene. Fedrene konkluderte med at hjemmebesøk før fødsel har en stor verdi og kan bidra til å forbedre og øke fedres engasjement og deltakelse i oppfølgingen på helsestasjonen.
Delstudie 3 viste ingen signifikante forskjeller i EPDS skår (≥10) mellom intervensjonsgruppen og kontrollgruppen seks uker og tre måneder etter fødsel. Funnene indikerer at hjemmebesøksprogrammet ikke har direkte innvirkning på depresjonssymptomer hos fedre de tre første månedene etter fødsel. Resultatene viste lav forekomst av depresjonssymptomer på alle måletidspunkt for alle grupper i utvalget, med lavest forekomst tre måneder etter fødsel. Dette kan indikere at graviditet og tiden etter fødsel kan være en god periode for menn i forhold til depresjonssymptomer.
Konklusjon: Resultatene fremhever tre hovedområder som kjennetegner fedres opplevelse av egen psykiske helse i overgangen til farsrollen: rolleutvikling, håndtering av emosjonell sårbarhet og grad av trygghet, mestring og kontroll. Disse områdene er overlappende og må ses i sammenheng, da alle tre anses som viktige for den psykiske helsen.
Gjennom hjemmebesøksprogrammet Nye Familier har helsesykepleier mulighet til støtte fedrene på disse tre hovedområdene i overgangsprosessen, både før og etter fødsel. Ved å ha kunnskap om sårbarheter og triggere som ligger i livsovergangen, hvilke reaksjoner som kan oppstå i forbindelse med denne, og mulige faktorer som kan hemme og fremme psykisk helse, kan helsesykepleier bidra med støtte som kan styrke fedrenes mestring. Studiene har identifisert fokusområder som fedrene opplever som viktige både før og etter fødsel for å få en helhetlig støtte gjennom livsovergangen, med både et helsefremmende og et forebyggende perspektiv (Meleis, 2015). Støtten bør vektlegge ressurser som kan få fedrene til å oppleve sin livsverden som begripelig, håndterbar og meningsfull, og øke den generelle opplevelsen av sammenheng i livet (Antonovsky, 1987; Eriksson & Lindström, 2006).
Paper I: Solberg, B., Glavin, K., Berg, R. C. & Olsvold, N. (2023). «Opening up a well of emotions»: A qualitative study of men’s emotional experiences in the transition to fatherhood. Nursing Open, 10, 2282-2294. http://dx.doi.org/10.1002/nop2.1482 II.
Paper II: Solberg, B., Glavin, K., Berg, R. C. & Olsvold, N. (2022). Norwegian fathers’ experiences with a home visiting program. Public Health Nursing, 39, 126-134. https://doi.org/10.1111/phn.12995
PaperIII: Solberg, B., Hagen M., Berg R. C., Glavin K., Brekke M., Sæther K. M., Øygarden A. M. U. & Olsvold, N. (2024). The Impact of the New Families Home Visiting Program on Depressive Symptoms Among Norwegian Fathers Postpartum: A Nonrandomized Controlled Study. American Journal of Men’s Health, 18 (4). https://doi.org/10.1177/15579883241255188publishedVersio
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Get PDFWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
koamabayili/VECTRON-author-checklist: VECTRON author checklist
No full textWe have done our best to complete the author checklist relating to the use of animals in the hut study. Note that the objective for the hut study was to evaluate the IRS treatment applications for residual efficacy against Anopheles mosquitoes, including the local An. coluzzii mosquito population. Cows were only used to attract mosquitoes into the huts and no tests were carried out directly on the cows. The author checklist is intended for use with studies where experiments are carried out on animals, which is why we have had such difficulty in completing this for the hut study, as many of the questions do not relate to how the cows were used
Author-wise bibliometric analysis based on entropy.
No full textAuthor-wise bibliometric analysis based on entropy.</p
Author Under Sail The Imagination of Jack London, 1893-1902
No full textIn Author Under Sail, Jay Williams offers the first complete literary biography of Jack London as a professional writer engaged in the labor of writing. It examines the authorial imagination in London's work, the use of imagination in both his fiction and nonfiction, and the ways he defined imagination in the creative process in his business dealings with his publishers, editors, and agents. In this first volume of a two-volume biography, Williams traverses the years 1893 to 1902, from London's "Story of a Typhoon" to The People of the Abyss. The Jack London who emerges in the pages of Author Under Sail is a writer whose partnership with publishers, most notably his productive alliance with George Brett of Macmillan, was one of the most formative in American literary history. London pioneered many author models during the heyday of realism and naturalism, blurring the boundaries of these popular genres by focusing on absorption and theatricality and the representation of the seen and unseen. London created an impassioned, sincere, and extremely personal realism unlike that of other American writers of the time. Author Under Sail is a literary tour de force that reveals the full range of London as writer, creative citizen, and entrepreneur at the same time it sheds light on the maverick side of machine-age literature.Intro -- Title Page -- Copyright Page -- Dedication -- Contents -- Acknowledgments -- Introduction -- 1. Spirit Truth -- 2. From Absorption to Theatricality and Back Again -- 3. "I Will Build a New Present" -- 4. Sons as Authors -- 5. Fathers as Publishers -- 6. The Daughter as Author -- 7. Lovers as Authors -- 8. At Sea with the Family -- 9. Yellow News, Yellow Stories -- 10. The Return Home -- Notes -- Bibliography -- Index -- About Jay WilliamsIn Author Under Sail, Jay Williams offers the first complete literary biography of Jack London as a professional writer engaged in the labor of writing. It examines the authorial imagination in London's work, the use of imagination in both his fiction and nonfiction, and the ways he defined imagination in the creative process in his business dealings with his publishers, editors, and agents. In this first volume of a two-volume biography, Williams traverses the years 1893 to 1902, from London's "Story of a Typhoon" to The People of the Abyss. The Jack London who emerges in the pages of Author Under Sail is a writer whose partnership with publishers, most notably his productive alliance with George Brett of Macmillan, was one of the most formative in American literary history. London pioneered many author models during the heyday of realism and naturalism, blurring the boundaries of these popular genres by focusing on absorption and theatricality and the representation of the seen and unseen. London created an impassioned, sincere, and extremely personal realism unlike that of other American writers of the time. Author Under Sail is a literary tour de force that reveals the full range of London as writer, creative citizen, and entrepreneur at the same time it sheds light on the maverick side of machine-age literature.Description based on publisher supplied metadata and other sources.Electronic reproduction. Ann Arbor, Michigan : ProQuest Ebook Central, YYYY. Available via World Wide Web. Access may be limited to ProQuest Ebook Central affiliated libraries
- …
