1,721,029 research outputs found
Innvirkning av frost på grunne overvannsystemer
Full text linkTradisjonelt håndteres overvannet ved å legge overvannsledninger på frostfri dybde som er tilknyttet slukrister på overflaten. Ettersom dette er kostbart og tidkrevende har de økte overvannsmengdene som følge av klimaendringer og urbanisering medvirket til at det har blitt utviklet grunne løsninger av rør og renner. Hovedpoenget med denne studien er å innhente mest mulig dokumentasjon og erfaringer om hvordan ulike grunne systemer fungerer ved stabilt kalde temperaturer, daglig frysing/tining og intens nedbør på frossen undergrunn.
Det er spesielt fokus på å dokumentere opptredenen til slisserenner og Qmax Storm systemet. For slisserennene er hoveddelen av erfaringene innhentet via et gruppeintervju med tre representanter fra Avinor Gardermoen. I tillegg er det blitt gjennomført kontinuerlige befaringer av tre slisserenner ved Åsveien skole i Trondheim denne vinteren for å dokumentere opptredenen ved ulike værforhold. Oslo lufthavn har benyttet slisserenner i over 20 år, og hadde nyttige erfaringer. For et Qmax Storm system som ble etablert på Trandum denne vinteren er det gjennomført en befaring, samt et intervju med prosjektlederen i etterkant av vintersesongen. I framtiden vil det registreres relevante data fra dette anlegget. Det er også gjennomført intervju med Tromsø, Oslo og Bergen kommune om deres erfaringer med bruk av grunne overvannsystemer, og om rutiner for å fjerne snø og is fra sluk, rister og bekkeinntak. For å utvide forskningsgrunnlaget er det utviklet en metodikk til å gjennomføre forsøk i klimalaboratoriet til SINTEF. Det er bygd en kasse som er isolert på sidene og i bunnen, og fylt med finpukk 4–16 mm. I kassen er det lagt et rør med overdekning på 10 cm, og fem termoelementer er plassert på ulike dybder i modellen for å logge temperaturutviklingen under nedfrysing og opptining. Modellen er bygd for å gjennomføre forsøk med kontinuerlig vannstrømning gjennom røret og vannmettede masser, men begrenset tid gjorde at kun tre forsøk ble utført, samtlige med tørre masser og en lufttemperatur på -5 °C. Både et PVC-rør og et betongrør er testet, med fokus på å måle temperaturutviklingen innvendig og utvendig i toppen og bunnen av røret.
På Gardermoen opplever de få problemer med slisserennene. Det har kun oppstått et tilfelle av frostsprengning, og slisserennene fungerer like bra om vinteren som om sommeren. Slissene tettes sjelden, og det oppstår ikke stillestående vann i rennene selv om de ligger uten fall. Både slisserennene ved Åsveien skole og Qmax Storm systemet på Trandum har fungert utmerket denne vinteren. Det ble ikke observert snø eller is inne i noen av systemene, og kun observert små mengder stillestående vann ved et tilfelle i den ene slisserennen. Kommunene hadde lite erfaringer å dele ettersom de benyttet få grunne løsninger, men meddelte at slukristene ofte gikk tett om vinteren og at de derfor har økt bruken av kjeftsluk. Tromsø og Bergen kommune var spesielt oppmerksomme på at snø og is måtte fjernes fra slukrister og bekkeinntak før intense regnfall på frossen grunn. Den viktigste informasjonen fra forsøkene i klimalaboratoriet var den overaskende lange responstiden. Det tok i overkant av en uke å få stabile temperaturer på de ulike dybdene under nedfrysingen. Metodikken fungerte derimot som forventet med tregere respons til dypere termoelementet var plassert, og resultatene illustrerer tydelig at det oppstod en temperaturgradient gjennom rørveggen. PVC-røret hadde en betydelig kortere responstid og større varmestrømning gjennom rørveggen enn betongrøret.
Det totale inntrykket er at de grunne løsningene fungerer bra om vinteren, og at frostproblematikken er litt oppskrytt. Veldig få problemer er identifisert, men det er nødvendig å gjennomføre flere laboratorieforsøk for å bedre kunne dokumentere tilstanden. Resultatene ville vært mer interessante dersom forsøkene inneholdt vann. Økt kunnskap om emnet kan bidra til at bruken av grunne løsninger ekspanderer i framtiden.The stormwater is traditionally handled by stormwater pipes at frost-free depth which is connected to drain gates at the surface. Since this is costly and time-consuming have an increased amount of stormwater due to climate change and urbanization contributed to the development of shallow pipe and drainage solutions. The main point of the report is to obtain as much documentation and experience as possible about how different shallow solutions functions with stable cold temperatures, daily freezing/thawing and intense rain events on frozen ground.
There is especially focused on documenting the performance of slot drain and the Qmax Storm system. For the slot drains most of the experiences are obtained by a group interview with three representants from Avinor Gardermoen. In addition, inspections of three slot drains at Åsveien School in Trondheim have been carried out continuously during the winter to document the performance at different winter conditions. Gardermoen airport has used slot drains for over 20 years and had useful experiences. For a Qmax Storm system established at Trandum this winter, an inspection and an interview with the project manager after the winter season have been carried out. Relevant data will be recorded from this facility next year. In addition, interviews have been conducted with Tromsø, Oslo and Bergen municipality about their experiences with shallow stormwater solutions, and their routines for removing snow and ice from drain gates and stream inlets. To expand the research a methodology has been developed for carrying out experiments in SINTEF’s climate laboratory. The model consists of a box which is insulated on the sides and in the bottom, and filled with fine crushed rock 4–16 mm. A pipe is placed in the model with a cover of 10 cm, and five sensors are also placed at different depths to log the temperature development during the freezing and thawing process. The model is designed to carry out experiments with continuous water flow through the pipe and with water-saturated masses, but due to limited time available only three experiments were performed, all of them with dry masses and an air temperature of -5 °C. Both a PVC-pipe and a concrete pipe have been tested, with focus on measuring the temperature development inside and outside the top and the bottom of the pipe.
At Gardermoen have they experienced few problems with the slot drains. Only one occasion of frost blasting has happened, and the slot drains works just as well during winter as during summer. The slots are seldom clogged, and no stagnant water occur in the slot drains. Both the slot drains at Åsveien school and the Qmax Storm system at Trandum have worked well this winter. No snow or ice has been observed inside any of these systems, and with only one case were small amount of stagnant water observed in one of the slot drains. The municipalities had little experiences to share because all of them use few shallow solutions, but announced that the drain gates often were clogged during the winter. Therefore, they increased the use of “kjeftsluk”. Tromsø and Bergen municipality were especially aware that snow and ice had to be removed from the drain gates and stream inlets before intense precipitation events on frozen ground. The most important information from the tests in the climate laboratory is the surprisingly long response time. It took just over a week to get stable temperatures at the various depths during the freezing. The method worked as expected with slower response to deeper the sensors were placed, and the results clearly illustrate that a temperature gradient occurs through the pipe wall. The PVC-pipe had a significant shorter response time and greater heat flow through the pipe wall than the concrete pipe.
The overall impression is that the shallow solutions works very well during winter, and that the frost problem is a bit overrated. Very few problems are outlined, but it is necessary to do several laboratory tests to document the condition even better. The results would have been more interesting if the experiments contained water. Increased knowledge of the subject can contribute to an expanding use of shallow solutions in the future
Innvirkning av frost på grunne overvannsystemer
No full textTradisjonelt håndteres overvannet ved å legge overvannsledninger på frostfri dybde som er tilknyttet slukrister på overflaten. Ettersom dette er kostbart og tidkrevende har de økte overvannsmengdene som følge av klimaendringer og urbanisering medvirket til at det har blitt utviklet grunne løsninger av rør og renner. Hovedpoenget med denne studien er å innhente mest mulig dokumentasjon og erfaringer om hvordan ulike grunne systemer fungerer ved stabilt kalde temperaturer, daglig frysing/tining og intens nedbør på frossen undergrunn.
Det er spesielt fokus på å dokumentere opptredenen til slisserenner og Qmax Storm systemet. For slisserennene er hoveddelen av erfaringene innhentet via et gruppeintervju med tre representanter fra Avinor Gardermoen. I tillegg er det blitt gjennomført kontinuerlige befaringer av tre slisserenner ved Åsveien skole i Trondheim denne vinteren for å dokumentere opptredenen ved ulike værforhold. Oslo lufthavn har benyttet slisserenner i over 20 år, og hadde nyttige erfaringer. For et Qmax Storm system som ble etablert på Trandum denne vinteren er det gjennomført en befaring, samt et intervju med prosjektlederen i etterkant av vintersesongen. I framtiden vil det registreres relevante data fra dette anlegget. Det er også gjennomført intervju med Tromsø, Oslo og Bergen kommune om deres erfaringer med bruk av grunne overvannsystemer, og om rutiner for å fjerne snø og is fra sluk, rister og bekkeinntak. For å utvide forskningsgrunnlaget er det utviklet en metodikk til å gjennomføre forsøk i klimalaboratoriet til SINTEF. Det er bygd en kasse som er isolert på sidene og i bunnen, og fylt med finpukk 4–16 mm. I kassen er det lagt et rør med overdekning på 10 cm, og fem termoelementer er plassert på ulike dybder i modellen for å logge temperaturutviklingen under nedfrysing og opptining. Modellen er bygd for å gjennomføre forsøk med kontinuerlig vannstrømning gjennom røret og vannmettede masser, men begrenset tid gjorde at kun tre forsøk ble utført, samtlige med tørre masser og en lufttemperatur på -5 °C. Både et PVC-rør og et betongrør er testet, med fokus på å måle temperaturutviklingen innvendig og utvendig i toppen og bunnen av røret.
På Gardermoen opplever de få problemer med slisserennene. Det har kun oppstått et tilfelle av frostsprengning, og slisserennene fungerer like bra om vinteren som om sommeren. Slissene tettes sjelden, og det oppstår ikke stillestående vann i rennene selv om de ligger uten fall. Både slisserennene ved Åsveien skole og Qmax Storm systemet på Trandum har fungert utmerket denne vinteren. Det ble ikke observert snø eller is inne i noen av systemene, og kun observert små mengder stillestående vann ved et tilfelle i den ene slisserennen. Kommunene hadde lite erfaringer å dele ettersom de benyttet få grunne løsninger, men meddelte at slukristene ofte gikk tett om vinteren og at de derfor har økt bruken av kjeftsluk. Tromsø og Bergen kommune var spesielt oppmerksomme på at snø og is måtte fjernes fra slukrister og bekkeinntak før intense regnfall på frossen grunn. Den viktigste informasjonen fra forsøkene i klimalaboratoriet var den overaskende lange responstiden. Det tok i overkant av en uke å få stabile temperaturer på de ulike dybdene under nedfrysingen. Metodikken fungerte derimot som forventet med tregere respons til dypere termoelementet var plassert, og resultatene illustrerer tydelig at det oppstod en temperaturgradient gjennom rørveggen. PVC-røret hadde en betydelig kortere responstid og større varmestrømning gjennom rørveggen enn betongrøret.
Det totale inntrykket er at de grunne løsningene fungerer bra om vinteren, og at frostproblematikken er litt oppskrytt. Veldig få problemer er identifisert, men det er nødvendig å gjennomføre flere laboratorieforsøk for å bedre kunne dokumentere tilstanden. Resultatene ville vært mer interessante dersom forsøkene inneholdt vann. Økt kunnskap om emnet kan bidra til at bruken av grunne løsninger ekspanderer i framtiden
The effect of ventilated air cavities on the hydrological performance of green roofs in Nordic countries.
Full text linkGrønne tak kan forbedre overvannshåndtering ved å forsinke og redusere flomtoppen ved en nedbørshendelse. Dette vil avlaste det offentlige avløps- eller overvannsnettet og kan redusere risikoen for flom. Flomtoppen blir forsinket ved at taket holder tilbake nedbør og blir redusert ved at regnvannet blir ført tilbake til atmosfæren gjennom evapotranspirasjon. Evapotranspirasjon påvirker i stor grad fordrøyningseffekten av det grønne taket og hvor stor evapotranspirasjonen er i et område påvirkes av klimaet. Viktige faktorer som påvirker størrelsen på evapotranspirasjonen er temperatur, luftfuktighet, vindhastighet og solstråling. Klimaet i Nordiske land er sesongbasert og evapotranspirasjonen, og dermed kapasiteten til grønne tak, varierer derfor fra årstid til årstid. I Nordisk klima, som i Norge, er evapotranspirasjonen nesten neglisjerbar i vintermånedene. Dette kan implisere at vindhastigheten muligens i større grad påvirker regenerereringen av kapasiteten i grønne tak. Det er så vidt forfatteren bekjent ingen tilgjengelig forskning som omhandler luftede grønne tak. Denne studien vil derfor undersøke den potensielle effekten lufting av grønne tak har på fordrøyningkapasiteten i taket. Prinsippet fra lufting av isolerte skrå tretak ble brukt som inspirasjon og overført til flate ekstensive grønne tak. Ved å bygge det grønne taket med en luftespalte vil en tillate luft utenfra til å sirkulere mellom det grønne taket og takmembranen. For å undersøke effekten lufting av grønne tak har på evapotranspirasjonen ble det planlagt å gjennomføre laboratorietester i klimarommet i SINTEF Byggforsk sin lab på Gløshaugen. Testene ble planlagt gjennomført på grønne tak moduler med og uten luftespalte. Modulen med luftespalte skulle ha en 73 mm luftespalte og begge modulene skulle påføres de sammen tre vindhastighetene. Klimarommet tillater at temperaturen blir kontrollert. Dersom det viste seg at lufting av grønne tak kunne øke evapotranspirasjonen, og dermed fordrøyningskapasiteten, skulle modulene også testes for ulike temperaturer for å undersøke effekten i kaldt klima. Laboratorietestene var planlagt og klargjort, men ettersom Covid-19 førte til at campus og laboratoriet stengte, ble det ikke mulig å gjennomføre de planlagte testene. Simuleringer i det numeriske simuleringsprogrammet WUFI ble i stede brukt.
WUFI er et hygrotermisk simuleringsprogram som i hovedsak blir brukt til å simulere varme og fuktighet i bygningskomponenter. Fuktighetsdata fra testfeltet på Høvringen i Trondheim ble brukt til å validere simuleringsmodellen. Modellene i WUFI ble derfor konstruert med samme oppbygging som testtaket på Høvringen og simulert for klimatiske forhold målt på Høvringen. Flere av materialparameterne påkrevd av WUFI er ikke vanlige å teste for materialer brukt til overvannsløsninger. Dermed måtte flere av materialparameterne for dreneringslaget (leca) og sedummatten brukt i modellen estimeres basert på begrenset tilgjengelig forskning på liknende materialer. Ukorrekt materialdata er derfor en stor usikkerhetskilde ved simuleringene. En modell uten lufting ble konstruert og brukt som referansetak. Modellen med luftespalte ble simulert for 50, 70 og 100 mm spaltehøyde og for minimum, median og maksimum vindhastighet for Høvringen målt over tre år. De ble også simulert for en 0,33 m/s vindhastighet.
Valideringen av modellen viste at det målte fuktighetsinnholdet og det simulerte fuktighetsinnholdet ikke ga perfekt korrelasjon. Det simulerte fuktighetsinnholdet fulgte derimot samme trend som det målte fuktighetsinnholdet. Modellen pålagt en luftespalte ble derfor brukt videre i simuleringene.
Resultatene fra simuleringene indikerer at fuktighetsinnholdet i dreneringslaget er lavere for lavere luftespalte. De viser også indikasjoner på at lavere vindhastighet gir lavere fuktighetsinnhold, ned til en viss hastighet. Det kan også se ut som at endring i vindhastighet påvirker fuktighetsinnholdet i dreneringslaget i større grad for taket med 100 mm luftespalte enn for taket med 50 mm luftespalte.
For å undersøke effekten av luftede grønne tak nærmere, ble fuktighetsinnholdet fra de ulike spaltehøydene påført medianvind sammenliknet og analysert. Regenereringsraten av fordrøyningskapasiteten og den prosentvise forskjellen i ET ble funnet for de ulike spaltehøydene. Funnene viser tendenser til at lavere luftespalte gir høyere regenereringsrate og høyere evapotranspirasjon. Dette kan gi en indikasjoner på at lavere luftespalte gir bedre uttørking av taket.
Det er fremmet et forslag om implementering av skatt på overvann fra eiendommer i Norge. Skattesatsen vil da delvis baseres på hvor mye avrenning det er forventet fra eiendommen. Det kan dermed bli mer attraktivt å håndtere overvann lokalt, også for privatpersoner, slik at skattesatsen blir lavere. Det kan følgelig være nyttig å beregne mengde avrenning som kan reduseres ved implementering av ventilerte grønne tak. Det er predikert at både gjennomsnittstemperatur og nedbør vil øke i fremtiden og dermed kan det også være fare for økt tørke av sedumtaket ved implementering av luftespalte. Dette ble videre undersøkt.
Norge er et land med store variasjoner i klima og det kan se ut som at luftet grønt tak ikke nødvendigvis er en god løsning i områder som allerede står ovenfor en økt risiko for tørke. Dette kan typisk være i området hvor det kun er forventet en liten økning i nedbør. I områder som allerede opplever store nedbørsmengder, hvor det også er forventet en økning i nedbør kan det derimot være hensiktsmessig å implementere luftede grønne tak. Ved å fange avrenning fra taket i våte perioder, kan det oppsamlede vannet bli brukt til irrigasjon i tørre perioder og dermed unngå at vegetasjonen visner.
Simuleringene gjennomført i denne oppgaven gir indikasjoner på at luftede grønne tak kan øke kapasiteten i taket. Det er i midlertidig mange potensielle feilkilder ved simuleringene og resultatene gir kun indikasjoner og ikke noen nøyaktige resultater. Det er dermed nødvendig å gjennomføre laboratorietester av konstruksjonen for å få mer pålitelige resultater.Green roofs can improve stormwater management through retention of rainfall and detention of runoff. Evapotranspiration has a large impact of the retention performance of green roofs. Temperature, relative humidity, wind speed and solar radiation are important factors for evapotranspiration which are seasonable variable in Nordic climates. In Nordic climate, such as Norway, the evapotranspiration can be almost negligible during winter implying that the wind speed may play a larger role in regeneration of retention capacity. There is however limited research concerning the effect of wind on evapotranspiration. This study aims to investigate the potential retention performance benefit of an air ventilated green roof system. The new construction method allows for air circulation between the green roof and the roof membrane. The hygrothermal simulation programme WUFI was used for the simulations and a model of a traditional green roof build-up was used as reference roof. Comparisons of the results from measured and simulated moisture content showed that the simulated moisture content followed the same tendencies as the measured moisture values. There are however several limitations by using WUFI as a tool to simulate the moisture condition in ventilated green roofs. In order to investigate the effect of the ventilated air cavity on the evapotranspiration, the models were tested for different wind speeds. The simulations showed that by allowing wind to flow under the configuration a higher evapotranspiration was achieved, increasing the regeneration rate of the expanded clay aggregate layer and hence increase the hydrological performance
Seasonal Variations in Infiltration in Cold Climate Raingardens - A Case Study from Norway
No full textWinter infiltration in cold climate raingardens is a key function for proper year round function. The Modified Phillip-Dunne Infiltrometers (MPD) procedure was used for measuring winter variation in infiltration capacity in a raingarden. The research was based on a case study approach, combining field measurements and simulations. The results were compared to publicized results from the raingarden at Risvollan and literature values addressing cold climate. Saturated hydraulic conductivity (Ksat) provides a measure of infiltration capacity and is recommended to be above 10 cm/h in cold climate raingardens. The results show a seasonal variation in Ksat, from 1 cm/h (October) to 0.05 cm/h (November-April). Simulation of a raingarden in Trondheim, show a change from 75 % to 25 % in the amount of winter inflow the raingarden infiltrate or drain when Ksat goes from 1 cm/h to 0.05 cm/h. This paper presents a winter adaptation of the MPD-method. Few similar studies have been carried out in cold climates. Of these, few investigated the seasonal variations in infiltration capacity
Seasonal Variations in Infiltration in Cold Climate Raingardens - A Case Study from Norway
Full text linkWinter infiltration in cold climate raingardens is a key function for proper year round function. The Modified Phillip-Dunne Infiltrometers (MPD) procedure was used for measuring winter variation in infiltration capacity in a raingarden. The research was based on a case study approach, combining field measurements and simulations. The results were compared to publicized results from the raingarden at Risvollan and literature values addressing cold climate. Saturated hydraulic conductivity (Ksat) provides a measure of infiltration capacity and is recommended to be above 10 cm/h in cold climate raingardens. The results show a seasonal variation in Ksat, from 1 cm/h (October) to 0.05 cm/h (November-April). Simulation of a raingarden in Trondheim, show a change from 75 % to 25 % in the amount of winter inflow the raingarden infiltrate or drain when Ksat goes from 1 cm/h to 0.05 cm/h. This paper presents a winter adaptation of the MPD-method. Few similar studies have been carried out in cold climates. Of these, few investigated the seasonal variations in infiltration capacity
Winter operations of permeable interlocking concrete pavement.
Full text linkKombinasjonen av klimaforandringer og urbanisering har ført til problemer med å håndtere det økende volumet av overvann og at den maksimale vannføringen skjer tidligere. Tradisjonelt har overvann blitt ført til resipienten via ledninger, som ikke lengre har nødvendig kapasitet. En mindre tradisjonell måte å håndtere overvannet gjennom å utnytte infiltrasjons- og lagringskapasiteten til naturinspirerte, som regnbed, vadier, grønne tak og permeable dekker, har dermed økt i popularitet.
I Norge har bruken av permeabelt dekke vært liten, ofte grunnet usikkerheten knyttet til både den hydrauliske- og strukturelle funksjonaliteten i kaldt klima og med den normale vinterdriften av veier med strøsand, salt eller en kombinasjon, brukt for å øke friksjonen. Det er et kunnskapshull knyttet til hvordan bruken av strøsand påvirker infiltrasjonskapasiteten til belegningsstein med permeable fuger, og dette masteren vil bidra til å tette dette kunnskapshullet.
En kolonnetest utført på fugematerialet med forskjellige andeler knust stein med gradering 0-2 mm for å måle den mettede hydrauliske konduktiviteten, for å måle effekten av knust stein. Knust stein ble brukt som en erstatning brukt strøsand, siden det var umulig å skaffe brukt strøsand om høsten. Den største reduksjonen i den mettede hydrauliske konduktiviteten ble målt når fraksjonen av knust stein økte fra 25 % til 50 %, da den ble redusert med 93 % fra 2.97 mm/s til 0.21 mm/s.
Videre ble det konstruert et pilotforsøk med et permeabelt dekke for å se om resultatene fra kolonnetesten kunne observeres i større skala. Pilotforsøket ble utført i et klimarom, siden effekten av lav temperatur er interessant. Planen var å utføre en fallende hode-test for å måle den hydrauliske konduktiviteten til dekket. Den planlagte metoden var ikke mulig ås bruke, siden vannet ble infiltrert for raskt til å oppnå stående vann på belegningssteinen. Istedenfor ble vannføringen ut av dekket med 50 % knust stein i fugemassen sammenlignet med vannføringen ut av dekket med ren fugemasse. Her ble det ikke observert noen reduksjon i vannføringen for forsøket med 50 % knust stein i fugemassen.The combination of climate change and urbanization leads to problems with handling the increasing stormwater volumes and faster peak flows. The traditional way of handling stormwater through pipelines to the recipient does not have sufficient capacity. Therefore, a less traditional way of handling stormwater utilizing the infiltration and storage capacity of semi-natural devices, like raingardens, swales, green roofs and permeable pavement increases in popularity.
In Norway there have been little use of permeable pavement, often due to uncertainty related to both the hydraulic and structural functionality in cold climate and with normal winter operations of roads with sand, salt or a combination used as a friction agent. There is a knowledge gap related to how the use of gritting sand influences the infiltration capacity of permeable interlocking concrete pavement which this master thesis will contribute to filling this gap.
A column test was performed on joint material containing different fractions of crushed rock grading 0-2 mm to measure the saturated hydraulic conductivity to measure the effect of the crushed rock. Crushed rock was used as a substitution of used gritting sand due to it being impossible to obtain used gritting sand during the fall. The biggest decrease in the saturated hydraulic conductivity was observed when the fraction of crushed rock increases from 25 % to 50 %, resulting in a decrease of 93 % from 2.97 mm/s to 0.21 mm/s.
Further a small-scale pilot of a permeable interlocking concrete was constructed, to see if the results from the column test could be observed on a larger scale. The pilot was performed in a climate room since the effect of cold temperature is interesting. The plan was to perform a falling head test to measure the hydraulic conductivity of the pavement. Using the planed method that was not possible, due to water to fast to gain an initial water level. Instead the outflow rate from a pilot with pure joint material, and a pilot with 50 % crushed rock in the joint material was compared. Here no reduction in outflow rate was observed for the one with 50 % crushed rock
Winter operations of permeable interlocking concrete pavement.
No full textKombinasjonen av klimaforandringer og urbanisering har ført til problemer med å håndtere det økende volumet av overvann og at den maksimale vannføringen skjer tidligere. Tradisjonelt har overvann blitt ført til resipienten via ledninger, som ikke lengre har nødvendig kapasitet. En mindre tradisjonell måte å håndtere overvannet gjennom å utnytte infiltrasjons- og lagringskapasiteten til naturinspirerte, som regnbed, vadier, grønne tak og permeable dekker, har dermed økt i popularitet.
I Norge har bruken av permeabelt dekke vært liten, ofte grunnet usikkerheten knyttet til både den hydrauliske- og strukturelle funksjonaliteten i kaldt klima og med den normale vinterdriften av veier med strøsand, salt eller en kombinasjon, brukt for å øke friksjonen. Det er et kunnskapshull knyttet til hvordan bruken av strøsand påvirker infiltrasjonskapasiteten til belegningsstein med permeable fuger, og dette masteren vil bidra til å tette dette kunnskapshullet.
En kolonnetest utført på fugematerialet med forskjellige andeler knust stein med gradering 0-2 mm for å måle den mettede hydrauliske konduktiviteten, for å måle effekten av knust stein. Knust stein ble brukt som en erstatning brukt strøsand, siden det var umulig å skaffe brukt strøsand om høsten. Den største reduksjonen i den mettede hydrauliske konduktiviteten ble målt når fraksjonen av knust stein økte fra 25 % til 50 %, da den ble redusert med 93 % fra 2.97 mm/s til 0.21 mm/s.
Videre ble det konstruert et pilotforsøk med et permeabelt dekke for å se om resultatene fra kolonnetesten kunne observeres i større skala. Pilotforsøket ble utført i et klimarom, siden effekten av lav temperatur er interessant. Planen var å utføre en fallende hode-test for å måle den hydrauliske konduktiviteten til dekket. Den planlagte metoden var ikke mulig ås bruke, siden vannet ble infiltrert for raskt til å oppnå stående vann på belegningssteinen. Istedenfor ble vannføringen ut av dekket med 50 % knust stein i fugemassen sammenlignet med vannføringen ut av dekket med ren fugemasse. Her ble det ikke observert noen reduksjon i vannføringen for forsøket med 50 % knust stein i fugemassen
The effect of ventilated air cavities on the hydrological performance of green roofs in Nordic countries.
No full textGrønne tak kan forbedre overvannshåndtering ved å forsinke og redusere flomtoppen ved en nedbørshendelse. Dette vil avlaste det offentlige avløps- eller overvannsnettet og kan redusere risikoen for flom. Flomtoppen blir forsinket ved at taket holder tilbake nedbør og blir redusert ved at regnvannet blir ført tilbake til atmosfæren gjennom evapotranspirasjon. Evapotranspirasjon påvirker i stor grad fordrøyningseffekten av det grønne taket og hvor stor evapotranspirasjonen er i et område påvirkes av klimaet. Viktige faktorer som påvirker størrelsen på evapotranspirasjonen er temperatur, luftfuktighet, vindhastighet og solstråling. Klimaet i Nordiske land er sesongbasert og evapotranspirasjonen, og dermed kapasiteten til grønne tak, varierer derfor fra årstid til årstid. I Nordisk klima, som i Norge, er evapotranspirasjonen nesten neglisjerbar i vintermånedene. Dette kan implisere at vindhastigheten muligens i større grad påvirker regenerereringen av kapasiteten i grønne tak. Det er så vidt forfatteren bekjent ingen tilgjengelig forskning som omhandler luftede grønne tak. Denne studien vil derfor undersøke den potensielle effekten lufting av grønne tak har på fordrøyningkapasiteten i taket. Prinsippet fra lufting av isolerte skrå tretak ble brukt som inspirasjon og overført til flate ekstensive grønne tak. Ved å bygge det grønne taket med en luftespalte vil en tillate luft utenfra til å sirkulere mellom det grønne taket og takmembranen. For å undersøke effekten lufting av grønne tak har på evapotranspirasjonen ble det planlagt å gjennomføre laboratorietester i klimarommet i SINTEF Byggforsk sin lab på Gløshaugen. Testene ble planlagt gjennomført på grønne tak moduler med og uten luftespalte. Modulen med luftespalte skulle ha en 73 mm luftespalte og begge modulene skulle påføres de sammen tre vindhastighetene. Klimarommet tillater at temperaturen blir kontrollert. Dersom det viste seg at lufting av grønne tak kunne øke evapotranspirasjonen, og dermed fordrøyningskapasiteten, skulle modulene også testes for ulike temperaturer for å undersøke effekten i kaldt klima. Laboratorietestene var planlagt og klargjort, men ettersom Covid-19 førte til at campus og laboratoriet stengte, ble det ikke mulig å gjennomføre de planlagte testene. Simuleringer i det numeriske simuleringsprogrammet WUFI ble i stede brukt.
WUFI er et hygrotermisk simuleringsprogram som i hovedsak blir brukt til å simulere varme og fuktighet i bygningskomponenter. Fuktighetsdata fra testfeltet på Høvringen i Trondheim ble brukt til å validere simuleringsmodellen. Modellene i WUFI ble derfor konstruert med samme oppbygging som testtaket på Høvringen og simulert for klimatiske forhold målt på Høvringen. Flere av materialparameterne påkrevd av WUFI er ikke vanlige å teste for materialer brukt til overvannsløsninger. Dermed måtte flere av materialparameterne for dreneringslaget (leca) og sedummatten brukt i modellen estimeres basert på begrenset tilgjengelig forskning på liknende materialer. Ukorrekt materialdata er derfor en stor usikkerhetskilde ved simuleringene. En modell uten lufting ble konstruert og brukt som referansetak. Modellen med luftespalte ble simulert for 50, 70 og 100 mm spaltehøyde og for minimum, median og maksimum vindhastighet for Høvringen målt over tre år. De ble også simulert for en 0,33 m/s vindhastighet.
Valideringen av modellen viste at det målte fuktighetsinnholdet og det simulerte fuktighetsinnholdet ikke ga perfekt korrelasjon. Det simulerte fuktighetsinnholdet fulgte derimot samme trend som det målte fuktighetsinnholdet. Modellen pålagt en luftespalte ble derfor brukt videre i simuleringene.
Resultatene fra simuleringene indikerer at fuktighetsinnholdet i dreneringslaget er lavere for lavere luftespalte. De viser også indikasjoner på at lavere vindhastighet gir lavere fuktighetsinnhold, ned til en viss hastighet. Det kan også se ut som at endring i vindhastighet påvirker fuktighetsinnholdet i dreneringslaget i større grad for taket med 100 mm luftespalte enn for taket med 50 mm luftespalte.
For å undersøke effekten av luftede grønne tak nærmere, ble fuktighetsinnholdet fra de ulike spaltehøydene påført medianvind sammenliknet og analysert. Regenereringsraten av fordrøyningskapasiteten og den prosentvise forskjellen i ET ble funnet for de ulike spaltehøydene. Funnene viser tendenser til at lavere luftespalte gir høyere regenereringsrate og høyere evapotranspirasjon. Dette kan gi en indikasjoner på at lavere luftespalte gir bedre uttørking av taket.
Det er fremmet et forslag om implementering av skatt på overvann fra eiendommer i Norge. Skattesatsen vil da delvis baseres på hvor mye avrenning det er forventet fra eiendommen. Det kan dermed bli mer attraktivt å håndtere overvann lokalt, også for privatpersoner, slik at skattesatsen blir lavere. Det kan følgelig være nyttig å beregne mengde avrenning som kan reduseres ved implementering av ventilerte grønne tak. Det er predikert at både gjennomsnittstemperatur og nedbør vil øke i fremtiden og dermed kan det også være fare for økt tørke av sedumtaket ved implementering av luftespalte. Dette ble videre undersøkt.
Norge er et land med store variasjoner i klima og det kan se ut som at luftet grønt tak ikke nødvendigvis er en god løsning i områder som allerede står ovenfor en økt risiko for tørke. Dette kan typisk være i området hvor det kun er forventet en liten økning i nedbør. I områder som allerede opplever store nedbørsmengder, hvor det også er forventet en økning i nedbør kan det derimot være hensiktsmessig å implementere luftede grønne tak. Ved å fange avrenning fra taket i våte perioder, kan det oppsamlede vannet bli brukt til irrigasjon i tørre perioder og dermed unngå at vegetasjonen visner.
Simuleringene gjennomført i denne oppgaven gir indikasjoner på at luftede grønne tak kan øke kapasiteten i taket. Det er i midlertidig mange potensielle feilkilder ved simuleringene og resultatene gir kun indikasjoner og ikke noen nøyaktige resultater. Det er dermed nødvendig å gjennomføre laboratorietester av konstruksjonen for å få mer pålitelige resultater
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
- …
