104 research outputs found
Spillover and Competition Effects: Evidence from the Sub-Saharan African Banking Sector
No full textThis paper examines the efficiency effects of foreign bank entry on domestic banks in sub-Saharan Africa during the period 1999-2006. Using a recently compiled dataset on foreign bank presence, the competition and spillover effects of North-South, regional and nonregional South-South banks are distinguished. The results show that the competitive pressure on domestic banks' net interest margins emanates only from regional South-South banks. There is evidence of spillover effects from North-South and regional South-South banks on domestic banks. As domestic banks invest in foreign technologies, their overhead costs increase in the short-run. Non-regional South-South banks seem to have little effect on the efficiency of domestic banks. --Sub-Saharan Africa,efficiency,South-South banks,spillover
Spillover and Competition Effects: Evidence from the sub-Saharan African Banking Sector
No full textThis paper examines the efficiency effects of foreign bank entry on domestic banks in sub- Saharan Africa during the period 1999–2006. Using a recently compiled dataset on foreign bank presence, the competition and spillover effects of North–South, regional and nonregional South–South banks are distinguished. The results show that the competitive pressure on domestic banks' net interest margins emanates only from regional South–South banks. There is evidence of spillover effects from North-South and regional South-South banks on domestic banks. As domestic banks invest in foreign technologies, their overhead costs increase in the short-run. Non-regional South-South banks seem to have little effect on the efficiency of domestic banks.sub-Saharan Africa, efficiency, South–South banks, spillover
The Intercultural Perspective in a Multicultural World : 11th NIC-Conference
No full textThe 11th Conference of the Nordic Network for Intercultural Communication, held in
Kristiansand 26 – 28 November 2004, attracted a variety of professionals in the field
of communication: scholars, researchers, educators and other practitioners. Although
the purpose of NIC is to promote cooperation in the Nordic countries (including the
Baltic countries) between researchers and practitioners interested in intercultural
communication the arranging committee was happy to welcome individuals from other
European countries and even from as far as Australia.
The theme of the conference was “The Intercultural Perspective in a Multicultural
World”. Participants were invited to submit papers on topics that were related to the
main theme. The papers which were presented at the conference demonstrated that
intercultural communication is both a scientific field in its own right, and that it is
being applied in a multitude of settings where people with different cultural
backgrounds meet and exchange ideas and information, work and do business
together, study or in any other way are engaged in intercultural encounters.
At the sessions during the conference intercultural communication was discussed from
different perspectives, such as education, research, business, globalisation, media and
health. The form of the presentations varied but may be grouped under two main
categories: scientific papers that were part of larger research projects, and sharing of
experiences which had a more informal and report-like form and which were not
intended for publication in the present collection of articles from the conference. All
were welcome and appreciated, however, and we hope that some of the projects not
included in this publication may be available for others in the future, either in NIC
conferences or in other connections.
Two key note speakers were invited: Milton J. Bennett, director of The Intercultural
Development Research Institute, and Elisabeth Eide, assistant professor at Oslo
University College. We are very grateful for their contribution to the conference. Their
articles are included in this volume.
After the conference the presenters were invited to submit their papers to an
editing committee which had the mandate to do a selection and publish them in book
form in a series at the University College of Kristiansand. The present volume then consists of selected articles that were deemed suited for publication by the committee
in consultation with external referees.
The editing committee has consisted of Birte Simonsen, University College of
Kristiansand, and Eilef Gard, Gimlekollen School of Journalism and Communication.
We would like to express our gratitude to the contributors of the articles and to the
University College of Kristiansand, which has generously included this volume in their
series of publications. Finally, thanks also to the Cultiva Foundation for their
economic support of the conference and this publication
Femårig grunnskolelærerutdanning – ny og utfordrende : Delrapport 2
No full textFølgeforskningsprosjektet GLU-forsk ble igangsatt sommeren 2018. Prosjektet ser på innføring av femårige grunnskolelærerutdanninger ved USN (MGLU) og vil pågå til det første studentkullet som startet på MGLU høsten 2017, har gjennomført sitt studium våren 2022. Dette er den andre delrapporten fra prosjektet.
På oppdrag fra ledelsen ved fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap (HIU) skal prosjektgruppen gjennomføre et følgeforskningsprosjekt på implementeringen av nye femårige grunnskolelærerutdanninger ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Grunnskolelærerutdanningene for 1-7 og 5-10 ble fra høsten 2017 utvidet med ett år fra fireårige til femårige utdanninger. Formålet med innføring av femårige grunnskolelærerutdanninger er at neste generasjon lærere skal få mer forskningsbasert kunnskap, mer faglig fordypning og mer praksis før de skal ut i jobb. Prosjektet ser på hvilken betydning innføring av femårig utdanning har for opplæringen (undervisning, arbeidsformer, vurderingsformer, praksisopplæring), samt hvordan studenter, faglærere, programledere, praksisrådgivere og praksislærere opplever de femårige GLU-masterne ved USN.
Den første delrapporten fra prosjektet ble publisert i september 2019 og var basert på en spørreundersøkelse for studentene som startet på MGLU høsten 2017, gruppeintervjuer med studenter og individuelle intervjuer med programkoordinatorer. Denne delrapporten er basert på intervjuer med faglærere og praksisrådgivere fra USN og praksislærere ved skoler der studentene har hatt praksisstudier.
Rapporten er utformet av Eva Maagerø, Ellen Rye og Birte Simonsen. I arbeidet med rapporten har vi hatt samarbeid med Hilde Afdal, Fred Rune Bjørdal og Reidun Hoff-Jenssen ved Høgskolen i Østfold (HiØ). Vi har brukt den samme intervjuguiden ved begge institusjoner, og en tilsvarende rapport som denne foreligger fra HiØ på USNs skriftserie.publishedVersio
Femårig grunnskolelærerutdanning – ny og utfordrende : Delrapport 2
No full textFølgeforskningsprosjektet GLU-forsk ble igangsatt sommeren 2018. Prosjektet ser på innføring av femårige grunnskolelærerutdanninger ved USN (MGLU) og vil pågå til det første studentkullet som startet på MGLU høsten 2017, har gjennomført sitt studium våren 2022. Dette er den andre delrapporten fra prosjektet.
På oppdrag fra ledelsen ved fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap (HIU) skal prosjektgruppen gjennomføre et følgeforskningsprosjekt på implementeringen av nye femårige grunnskolelærerutdanninger ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Grunnskolelærerutdanningene for 1-7 og 5-10 ble fra høsten 2017 utvidet med ett år fra fireårige til femårige utdanninger. Formålet med innføring av femårige grunnskolelærerutdanninger er at neste generasjon lærere skal få mer forskningsbasert kunnskap, mer faglig fordypning og mer praksis før de skal ut i jobb. Prosjektet ser på hvilken betydning innføring av femårig utdanning har for opplæringen (undervisning, arbeidsformer, vurderingsformer, praksisopplæring), samt hvordan studenter, faglærere, programledere, praksisrådgivere og praksislærere opplever de femårige GLU-masterne ved USN.
Den første delrapporten fra prosjektet ble publisert i september 2019 og var basert på en spørreundersøkelse for studentene som startet på MGLU høsten 2017, gruppeintervjuer med studenter og individuelle intervjuer med programkoordinatorer. Denne delrapporten er basert på intervjuer med faglærere og praksisrådgivere fra USN og praksislærere ved skoler der studentene har hatt praksisstudier.
Rapporten er utformet av Eva Maagerø, Ellen Rye og Birte Simonsen. I arbeidet med rapporten har vi hatt samarbeid med Hilde Afdal, Fred Rune Bjørdal og Reidun Hoff-Jenssen ved Høgskolen i Østfold (HiØ). Vi har brukt den samme intervjuguiden ved begge institusjoner, og en tilsvarende rapport som denne foreligger fra HiØ på USNs skriftserie
The History of the Committee of the Regions - 25 years of cities and regions furthering European integration
No full textThis study on the history of the Committee of the Regions will be presented by Karl-Heinz Lambertz, President of the Committee of the Regions, just before the closing of his mandate. The author Birte Wassenberg, professor of Contemporary History at the institute for Political Studies, University of Strasbourg, will comment on the study and will answer the audienc
The History of the Committee of the Regions - 25 years of cities and regions furthering European integration
No full textThis study on the history of the Committee of the Regions will be presented by Karl-Heinz Lambertz, President of the Committee of the Regions, just before the closing of his mandate. The author Birte Wassenberg, professor of Contemporary History at the institute for Political Studies, University of Strasbourg, will comment on the study and will answer the audienc
Femårig masterutdanning for grunnskolelærere - ny og utfordrende
No full textFølgeforskningsprosjektet GLU-forsk ble igangsatt sommeren 2018. Prosjektet ser på innføring av femårige grunnskolelærerutdanninger ved USN og vil pågå til det første studentkullet som startet på femårig GLU høsten 2017, har gjennomført sitt studium våren 2022. Dette er den første delrapporten fra prosjektet.
På oppdrag fra ledelsen ved fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap skal prosjektgruppen gjennomføre et følgeforskningsprosjekt på implementering av nye femårige grunnskolelærerutdanninger på masternivå ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Grunnskolelærerutdanningene for 1-7 og 5-10 ble fra høsten 2017 femårige utdanninger der de tre første årene er på bachelornivå (syklus 1) og de to siste på masternivå (syklus 2). Formålet med innføring av femårige grunnskolelærerutdanninger er at neste generasjon lærere skal få mer forskningsbasert kunnskap, mer faglig fordypning og mer praksis før de skal ut i jobb. Prosjektet ser på hvilken betydning innføring av femårig utdanning har for opplæringen (undervisning, arbeidsformer, vurderingsformer, praksisopplæring), samt hvordan studenter, faglærere, programkoordinatorer og praksislærere opplever den femårige GLU-masteren ved USN.
Denne delrapporten baserer seg på en spørreundersøkelse til alle studenter som begynte på femårig GLU 1-7 og 5-10 høsten 2017, altså det første kullet. Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2018 etter at studentene nettopp var begynt på sitt andre studieår. I tillegg baserer den seg på gruppeintervjuer med 28 studenter og 7 programkoordinatorer. Til slutt i rapporten oppsummeres og diskuteres hovedfunnene i spørreundersøkelsen og intervjuene kort. Vi tar utgangspunkt i fire hovedtemaer i denne oppsummerende drøftingen: (1) rekruttering, (2) organisering og informasjon, (3) profesjonsretting og faglig fordypning og (4) fra fireårig til femårig lærerutdanning på masternivå. I tillegg legger vi frem anbefalinger for hvordan programmet og utdanningen kan utvikles videre.
Denne rapporten er utformet av Eva Maagerø, Tine S. Prøitz, Ellen Rye og Birte Simonsen.
I arbeidet med rapporten har vi hatt samarbeid med Hilde Afdal og Fred Rune Bjørdal ved Høgskolen i Østfold (HiØ). Den samme spørreundersøkelsen og intervjuguiden er brukt ved begge institusjonene, og en tilsvarende rapport som denne foreligger fra HiØ på USNs Skriftsserie
Femårig masterutdanning for grunnskolelærere - ny og utfordrende
No full textFølgeforskningsprosjektet GLU-forsk ble igangsatt sommeren 2018. Prosjektet ser på innføring av femårige grunnskolelærerutdanninger ved USN og vil pågå til det første studentkullet som startet på femårig GLU høsten 2017, har gjennomført sitt studium våren 2022. Dette er den første delrapporten fra prosjektet.
På oppdrag fra ledelsen ved fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap skal prosjektgruppen gjennomføre et følgeforskningsprosjekt på implementering av nye femårige grunnskolelærerutdanninger på masternivå ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Grunnskolelærerutdanningene for 1-7 og 5-10 ble fra høsten 2017 femårige utdanninger der de tre første årene er på bachelornivå (syklus 1) og de to siste på masternivå (syklus 2). Formålet med innføring av femårige grunnskolelærerutdanninger er at neste generasjon lærere skal få mer forskningsbasert kunnskap, mer faglig fordypning og mer praksis før de skal ut i jobb. Prosjektet ser på hvilken betydning innføring av femårig utdanning har for opplæringen (undervisning, arbeidsformer, vurderingsformer, praksisopplæring), samt hvordan studenter, faglærere, programkoordinatorer og praksislærere opplever den femårige GLU-masteren ved USN.
Denne delrapporten baserer seg på en spørreundersøkelse til alle studenter som begynte på femårig GLU 1-7 og 5-10 høsten 2017, altså det første kullet. Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2018 etter at studentene nettopp var begynt på sitt andre studieår. I tillegg baserer den seg på gruppeintervjuer med 28 studenter og 7 programkoordinatorer. Til slutt i rapporten oppsummeres og diskuteres hovedfunnene i spørreundersøkelsen og intervjuene kort. Vi tar utgangspunkt i fire hovedtemaer i denne oppsummerende drøftingen: (1) rekruttering, (2) organisering og informasjon, (3) profesjonsretting og faglig fordypning og (4) fra fireårig til femårig lærerutdanning på masternivå. I tillegg legger vi frem anbefalinger for hvordan programmet og utdanningen kan utvikles videre.
Denne rapporten er utformet av Eva Maagerø, Tine S. Prøitz, Ellen Rye og Birte Simonsen.
I arbeidet med rapporten har vi hatt samarbeid med Hilde Afdal og Fred Rune Bjørdal ved Høgskolen i Østfold (HiØ). Den samme spørreundersøkelsen og intervjuguiden er brukt ved begge institusjonene, og en tilsvarende rapport som denne foreligger fra HiØ på USNs Skriftsserie
Hva ligger i kravet om at «ethvert fartøy skal alltid holde ordentlig utkikk»?
No full textDenne masteroppgaven er en studie av sjøveisregel nr. 5 om utkikk på skip. Bakgrunnen for studien var økt oppmerksomhet rundt utkikksfunksjonen på skip, spesielt etter kollisjonen mellom fregatten Helge Ingstad og tankskipet Sola TS i 2018. Dessuten er utkikksfunksjonen og sjøveisregel nr. 5 i liten grad beskrevet tidligere i litteraturen.
Problemstillingen er hva som ligger i sjøveisreglenes krav om at «ethvert fartøy skal alltid holde ordentlig utkikk».
I oppgaven behandles blant annet hva selve utkikksfunksjonen går ut på, hvem skal holde utkikk, bruk av hjelpemidler i utkikksfunksjonen, og hvem som har ansvaret for at utkikksfunksjonen praktiseres på en korrekt og lovlig måte.
I arbeidet med oppgaven ble juridisk metode benyttet. Juridisk metode angir hvordan man går frem for å fastlegge innholdet av rettsregler og løse konkrete rettsspørsmål.
Metoden ble benyttet fordi masteroppgaven hovedsakelig er en studie av en rettsregel – sjøveisregel nr. 5 om utkikk. I analysen brukes relevante rettskilder, herunder forskjellige lov- og forskriftstekster, rettspraksis mv. i samsvar med juridisk metode. I tillegg trekker jeg inn ulike teorier og modeller fra andre fagområder, i analysen av utkikksfunksjonen.
Et av funnene i studien er at balansegangen mellom bruk av navigasjonshjelpemidler og tradisjonell visuell utkikk må være riktig for at navigeringen skal være betryggende. I forbindelse med dette er det avgjørende å hele tiden vurdere om navigasjonshjelpemidlene er brukbare, og dermed om de faktisk skal benyttes, og hvordan.
Et annet funn viser at utkikken må være fokusert på det han/hun skal gjøre, samt at kommunikasjon og samhandling på broen er avgjørende for god utkikk og sikker navigering.
Studien viser også at reglene for ansvarsforhold kan synes klare, men også at de gir rom for tolkninger.This master's thesis is a study of Colreg rule no. 5 on“look-out” on ships. The background for the study was increased attention to the look-out function on ships, especially after the collision between the frigate Helge Ingstad and the tanker Sola TS in 2018. In addition, the look-out function and Colreg rule no. 5 have been little described previously in the literature.
The issue is what is contained in the Colregs requirement that "every vessel must always keep a proper look-out".
The thesis deals with, among other things, what the look-out function itself entails, who should keep the look-out, the use of aids in the look-out function, and who is responsible for the look-out function being practiced in a correct and legal way.
In the work on the thesis, a legal method was used. Legal method indicates how one goes about determining the content of legal rules and resolving specific legal issues.
The method was used because the master's thesis is mainly a study of a legal rule - Colreg rule no. 5 on look-out. In the analysis, relevant legal sources are used, including various legal and regulatory texts, case law, etc. in accordance with legal method. In addition, I draw in various theories and models from other disciplines in the analysis of the lookout function.
One of the findings in the study is that the balance between the use of navigation aids and traditional visual look-out must be right for the navigation to be reassuring. In connection with this, it is crucial to constantly assess whether the navigation aids are usable, and thus whether they should actually be used, and how.
Another finding shows that the look-out must be focused on what he/she is going to do, and that communication and interaction on the bridge are crucial for a good look-out and safe navigation.
The study also shows that the rules for responsibilities may seem clear, but also that they leave room for interpretation
- …
