211 research outputs found
Mellom idealisme og realisme: Om fremming av samfunnstilhørighet for unge voksne med samtidige rus- og psykisk helseproblemer
No full textAvhandlingen undersøker hvordan unge voksne med samtidige rus- og psykisk
helseproblemer (ROP-problemer) kan oppnå samfunnstilhørighet. Avhandlingens
tilnærming representerer et «nedenfra-perspektiv» på sosial inklusjon - hva er det de
unge voksne selv er opptatt av når deres samfunnstilhørighet søkes fremmet? Det
overordnede målet med avhandlingen har vært å utvikle kunnskap som kan bidra til at
unge voksne med ROP-problemer lettere skal kunne oppleve tilhørighet til samfunnet.
Studien har et kvalitativt design. Vekten har ligget på undersøkelser av sosiale og
kulturelle forhold som kommer til uttrykk i deltagernes erfaringer. Kvalitative intervjuer
med unge voksne med ROP-problemer og fagpersoner i kommunale helse- og sosiale
tjenester er benyttet for å få tilgang på erfaringene.
I avhandlingen inngår tre delstudier. Den første delstudien undersøker hva unge voksne
opplever som utfordrende for å oppnå samfunnstilhørighet. I den andre delstudien er
formålet å beskrive moralske erfaringer og begrunnelser for manglende
samfunnstilhørighet blant unge voksne fra den første delstudien. Til dette formålet ble
intervjuene med noen av de unge voksne analysert på nytt ved hjelp av narrativ tematisk
analyse. I den tredje delstudien undersøker vi fagpersoners erfaringer og forståelser
knyttet til å støtte opp under unge voksne med ROP-problemers deltakelse i samfunnet.
De to første delstudiene beskriver dilemmaer de unge voksne blir stilt overfor i sine
bestrebelser for å bedre sin sosiale posisjon: De må ugyldiggjøre sine tidligere forståelser
og erfaringer av seg selv og samfunnet. Blant de unge voksne er det ulike oppfatninger
knyttet til om dette er rett og rimelig å kreve. Fagpersonene legger i den tredje delstudien
til grunn at de unge voksne må øke sine ferdigheter og sette seg realistiske framtidsmål.
Fagpersonene opplever det samtidig som problematisk å ikke kunne ta utgangspunkt i de
unge voksnes mål og ønsker og å ikke kunne tilby dem de samme framtidsmulighetene
som de unge voksnes jevnaldrende.
Delstudiene reiser et overordnet spørsmål: Hvordan skal man forholde seg til de unge
voksnes virkelighetsforståelse når samfunnstilhørighet skal fremmes - skal virkelighetsforståelsen anerkjennes eller søkes endret? Dette blir diskutert i lys av
citizenship- og funksjonshemmingsperspektiver. For å kunne ta stilling til spørsmålet, og
for å vurdere i hvilken grad de unge voksne har like muligheter til delta i samfunnet,
argumenterer jeg for at det må skapes en større bevissthet om psykososiale
funksjonshemminger blant unge voksne med ROP-problemer selv, i tjenestene, og i
samfunnet for øvrig. Fagpersoner kan ha en viktig rolle i dette arbeidet. De kan legge til
rette for at marginaliserte erfaringer blir lyttet til. De kan være målbærere for egne
erfaringer knyttet til å fremme samfunnstilhørighet for unge voksne i ulike fora. Disse
erfaringene må bidra til utformingen av et «samfunn for alle» - et samfunn der det gis
tilstrekkelig rom for funksjonsvariasjon.publishedVersio
Factors and associations for physical activity in severely obese adults during a two-year lifestyle intervention
No full text<p>First author: Randi Jepsen. </p
«Ung i Numedal» - En kvalitativ studie av ungdoms opplevelser med medvirkning gjennom deltakelse i ungdomsråd
No full textBakgrunn: Studien ser på ungdoms opplevelser av reell medvirkning gjennom deltakelse i ungdomsråd. Ungdoms rett til medvirkning er forankret i FNs konvensjon om barns rettigheter. Til tross for den lovfestede retten for medvirkning viser dagens kunnskapsstatus at det er rom for å diskutere hvilke forventninger vi har til ungdoms medvirkning og hvordan ungdom faktisk opplever at de har medvirkning i sine liv.
Formål: Formålet med studien er økt kunnskap om ungdomsråd som arena for mulighet til deltakelse og medvirkning i lokalsamfunnet, samt hvordan deltakelse i rådet kan skape engasjement og motivasjon videre deltakelse som medborgere i samfunnet. Studiens problemstilling er: "Hvordan kan deltakelse i ungdomsrådene bidra til at ungdommene i Numedal opplever reell medvirkning?
Metode: Problemstillingen er undersøkt og besvart gjennom en kvalitativ tilnærming. Innsamling av data foregikk gjennom fire semi-strukturerte dybdeintervjuer med ungdommer fra tre forskjellige ungdomsråd. Datamaterialet ble analysert med tematisk analyse som metode, slik Braun & Clarke (2022) beskriver den.
Funn: Ungdommene i studien legger vekt på det å ha fått til noe, ha innflytelse og å være betydningsfull for andre når de skulle beskrive sine opplevelser med medvirkning. Gjennom deltakelse i ungdomsrådet opplevde de medvirkning ved at de fikk mulighet til å være med å bestemme, eller være med i starten av en prosess. Medvirkning trengte ikke nødvendigvis bety at det ble akkurat som ungdommene ønsket, men at de fikk si sin mening og at meningen deres ble anerkjent. Mye av motivasjonen til å delta handlet om tilhørighet, fellesskap og gode relasjoner. Noen av sakene som skulle gjennomgås i ungdomsrådet opplevdes tidkrevende og vanskelige å forstå. Dette skapte lite engasjement og det var vanskelig å komme med sine synspunkter når de ikke forsto hva de skulle mene noe om. Ungdommenes savnet mer informasjon om politiske prosesser og begrunnelser for beslutninger som ble tatt av politikerne. Ungdommenes mestringsopplevelser var forbundet med følelsen av å være betydningsfull og å få til ting som var til glede for andre. Videre ga det mestringsfølelse å kunne bidra til å hjelpe andre ved å bruke sin stemme og at jobben de gjorde i ungdomsrådet ble anerkjent.
Konklusjon: Medvirkning innebærer opplevelse av deltakelse og innflytelse, noe ungdommene gis mulighet til gjennom ungdomsrådet som politisk kanal. For at ungdomsrådene skal bidra til reell medvirkning må ungdom anerkjennes som lærende medborgere med mulighet for innflytelse og deltakelse i sitt lokalmiljø. For å oppmuntre til videre deltakelse i samfunnet må ungdommenes tro på evne til innflytelse styrkes, og ungdom må oppleve at politisk engasjement faktisk gir dem mulighet til medvirkning i samfunnet.
Nøkkelord: ungdom, ungdomsråd, medvirkning, deltakelse, medborgerskap, mestring, mestringstro, politisk mestringstro, anerkjennelse
Utenforskap: mellom vilje og evne - spenningsfeltet mellom arbeid og helse
No full textDenne masteroppgaven er en diskursanalyse av Meld. St. 32 (2020-2021) Ingen utenfor – En helhetlig politikk for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv. Temaet for oppgaven er utenforskap, helse og arbeid.
Hensikten med avhandlingen har vært å undersøke hvordan spenningsfeltet mellom helse og arbeid blir forstått gjennom stortingsmeldingen om utenforskap. Utenforskap og lav sysselsetting er utfordrende for en bærekraftig velferdsstat. Arbeidskraft er en mangelfull ressurs og det er nødvendig å se hvordan vi kan utnytte arbeidskraftreserven i landet. Helseutfordringer ansees som en hovedbarriere for å komme ut i arbeid. For å løse mangelen på arbeidskraft er vi avhengig av at arbeid blir tilgjengelig for alle.
Problemstilling: Hvordan konstrueres og forstås sammenhengen mellom helse og utenforskap, og hvilke konsekvenser har dette for forståelsen av utenforskap?
Metode: Kvalitativt forskningsdesign med utgangspunkt i den diskursanalytiske metoden «What’s the problem representes to be?». Analysen identifiserer tre overordnede diskurser i datamaterialet; 1) Arbeidsorientert helsediskurs, 2) Forebyggingsdiskurs og en 3) Økonomisk inntektssikringsdiskurs.
Analysen viser hvordan utenforskap i stor grad preges av en forståelse der arbeid ansees som den overordnede løsning på utenforskap samtidig som helseutfordringer blir underkommunisert i møte med forventningene til at individet skal arbeide. Dette kan ha påvirkning på hvordan mennesker med helseutfordringer blir møtt av systemet og hvilke forventninger som knyttes til dem. Masteroppgaven gir et kritisk blikk på hvordan språk og politikk former vår virkelighetsforståelse og påvirker de tiltakene som settes inn for å øke sysselsetting i samfunnet.
Nøkkelord: utenforskap, helse, arbeid, arbeidslinja, velferdsstaten, diskurs, offentlige dokumenter, WPR.This master's thesis is a discourse analysis of White Paper No. 32 (2020–2021) No one left out – A comprehensive policy to include more people in working life and society. The topic of the thesis is social exclusion, health, and work.
The aim of the thesis has been to explore how the tension between health and work is understood in the government’s white paper on social exclusion. Social exclusion and low employment rates pose challenges for a sustainable welfare state. Labour is a scarce resource, and it is essential to consider how the workforce reserve in the country can be utilized. Health challenges are considered one of the main barriers to employment. To address the labour shortage, it is necessary that work is made accessible to everyone.
Research question: How is the relationship between health and exclusion constructed and understood, and what are the implications of this for how exclusion is conceptualized?
Method: Qualitative research design based on the discourse analytical method "What’s the problem represented to be?" The analysis identifies three overarching discourses in the data material: 1) a work-oriented health discourse, 2) a prevention discourse, and 3) an economic income security discourse.
The analysis shows that exclusion is largely shaped by a discourse where work is considered the primary solution to exclusion, while health challenges are downplayed in light of expectations that the individual should participate in work. This may affect how people with health issues are met by the system and the expectations placed upon them. The thesis offers a critical perspective on how language and policy shape our understanding of reality and influence the measures implemented to increase employment in society.
Keywords: social exclusion, health, work, workfare, welfare state, discourse, policy, WPR
«Ung i Numedal» - En kvalitativ studie av ungdoms opplevelser med medvirkning gjennom deltakelse i ungdomsråd
No full textBakgrunn: Studien ser på ungdoms opplevelser av reell medvirkning gjennom deltakelse i ungdomsråd. Ungdoms rett til medvirkning er forankret i FNs konvensjon om barns rettigheter. Til tross for den lovfestede retten for medvirkning viser dagens kunnskapsstatus at det er rom for å diskutere hvilke forventninger vi har til ungdoms medvirkning og hvordan ungdom faktisk opplever at de har medvirkning i sine liv.
Formål: Formålet med studien er økt kunnskap om ungdomsråd som arena for mulighet til deltakelse og medvirkning i lokalsamfunnet, samt hvordan deltakelse i rådet kan skape engasjement og motivasjon videre deltakelse som medborgere i samfunnet. Studiens problemstilling er: "Hvordan kan deltakelse i ungdomsrådene bidra til at ungdommene i Numedal opplever reell medvirkning?
Metode: Problemstillingen er undersøkt og besvart gjennom en kvalitativ tilnærming. Innsamling av data foregikk gjennom fire semi-strukturerte dybdeintervjuer med ungdommer fra tre forskjellige ungdomsråd. Datamaterialet ble analysert med tematisk analyse som metode, slik Braun & Clarke (2022) beskriver den.
Funn: Ungdommene i studien legger vekt på det å ha fått til noe, ha innflytelse og å være betydningsfull for andre når de skulle beskrive sine opplevelser med medvirkning. Gjennom deltakelse i ungdomsrådet opplevde de medvirkning ved at de fikk mulighet til å være med å bestemme, eller være med i starten av en prosess. Medvirkning trengte ikke nødvendigvis bety at det ble akkurat som ungdommene ønsket, men at de fikk si sin mening og at meningen deres ble anerkjent. Mye av motivasjonen til å delta handlet om tilhørighet, fellesskap og gode relasjoner. Noen av sakene som skulle gjennomgås i ungdomsrådet opplevdes tidkrevende og vanskelige å forstå. Dette skapte lite engasjement og det var vanskelig å komme med sine synspunkter når de ikke forsto hva de skulle mene noe om. Ungdommenes savnet mer informasjon om politiske prosesser og begrunnelser for beslutninger som ble tatt av politikerne. Ungdommenes mestringsopplevelser var forbundet med følelsen av å være betydningsfull og å få til ting som var til glede for andre. Videre ga det mestringsfølelse å kunne bidra til å hjelpe andre ved å bruke sin stemme og at jobben de gjorde i ungdomsrådet ble anerkjent.
Konklusjon: Medvirkning innebærer opplevelse av deltakelse og innflytelse, noe ungdommene gis mulighet til gjennom ungdomsrådet som politisk kanal. For at ungdomsrådene skal bidra til reell medvirkning må ungdom anerkjennes som lærende medborgere med mulighet for innflytelse og deltakelse i sitt lokalmiljø. For å oppmuntre til videre deltakelse i samfunnet må ungdommenes tro på evne til innflytelse styrkes, og ungdom må oppleve at politisk engasjement faktisk gir dem mulighet til medvirkning i samfunnet.
Nøkkelord: ungdom, ungdomsråd, medvirkning, deltakelse, medborgerskap, mestring, mestringstro, politisk mestringstro, anerkjennelse
Must be treated with respect: evolving ethics and curation of Mesoamercian human remains
No full textThis paper explores the ethical protocols for the handling of human remains sourced in Central America and stored in academic collections within the United States. Although all such institutions profess a commitment that osteological remains “Must be treated with respect,” the definition of what constitutes “respect” is often subjective. My research and data collected will draw upon the international mandates that govern the exportation, storage, study, and conservation of human remains with attention to three aspects that contribute to the legal framework in which human remains fall: 1) The laws and where they originate; 2) The organizations that maintain these laws; and 3) The extent by which these laws are applied and enforced. I will compare varying internal policies directed towards the conservation and handling of human remains in four academic institutions. As these policies and practices are necessarily institution-specific, they will be compared to demonstrate areas of significant alignment and areas of contrast. The ultimate goal is to establish how following ethical guidelines can become a sustainable feature in archaeological practice by crafting a framework in which ethical principles are designed in such a way that they can have a positive impact on the quality of scientific data. This position is supported by a demonstration of how standardization in ethical issues has consequences for the standardization in the scientific method and long-term conservation of remains. Other improvements discussed include the possibility for enhanced international cultural diplomacy to impact the overall discipline of archaeology in the public perception of its role as a steward of important cultural heritage.M.A.Includes bibliographical referencesIncludes vitaby Randi Renee Ragsdal
The search for the chimera
No full textSession 1 Mr. Randi will give an update of his lecture to the American Physical Society on the occasion of his award of the 1989 Forum Prize. The citation said: "for his unique defense of Science and the scientific method in many disciplines, including physics, against pseudoscience, frauds and charlatans. His use of scientific techniques has contributed to refuting suspicious and fraudulent claims of paranormal results. He has contributed significantly to public understanding of important issues where science and society interact". He is a professional magician and author of many books. He worked with John Maddox, the Editor of Nature to investigate the claims of "water with memory"
Interplay between European regulation and national policies in biodiversity conflict reconciliation
No full textSuccessful public conservation policies at various governmental levels have increased some populations of protected species to the extent that they are causing damage to human activities. As a reaction public authorities are developing biodiversity reconciliation policies. Finland and Germany have both created reconciliation policies including a package of measures like management of population, support of technical measures and compensation for damage. All these measures are affected by European policy and law, though no special reconciliation policy has been adopted at European level. This article explores the options European legislation offers and the restrictions it imposes on member states. Based on experiences with German and Finnish biodiversity reconciliation policies, the interrelationship between European and national regulation is elaborated, leading to suggestions for better coordination of reconciliation policies between different governmental levels. --Biodiversity conflict reconciliation,European regulation,fisheries and aquaculture,local damage management,nature conservation,policy instruments
- …
