1,721,024 research outputs found
Det norske lokaldemokratiets legitimitet. Tillit, deltakelse og ulikhet
Get PDFHvor mye «goodwill» i form av legitimitet og folkets tillit har lokaldemokratiet, dets aktører og institusjoner egentlig å gå på? I denne rapporten belyser vi, ved hjelp av forskjellige perspektiver og et omfattende datamateriale, ulike aspekter ved politisk tillit og demokratisk legitimitet. Premisset vårt er at hvis demokratiet – og det lokale selvstyret mer spesifikt – skal fungere i praksis, må det ha oppslutning i befolkningen. På denne måten handler rapporten om grunnlaget for lokalpolitisk legitimitet og tillit, slik det ligger ikke bare i sosial og politisk (u)likhet i deltakelse og representasjon, men også i de systemer, medvirkningsstrukturer og prosesser som eksisterer i demokratiet, særlig på lokalt nivå. Rapporten retter søkelyset mot spesifikke problemstillinger knyttet til politisk og sosial (u) likhet i deltakelse og politisk tillit som så belyses gjennom empiriske analyser ut fra ulike perspektiver: innbyggerperspektiv, politikerperspektiv, systemperspektiv og prosessperspektiv. Hensikten er å forsøke å forstå generelle mønstre i utviklingen og statusen for den lokalpolitiske legitimiteten og tilliten: Hva skyldes disse mønstrene, og hvilke konsekvenser har de? Det er ikke mulig å gi entydige svar og ei heller å belyse alle årsaker og konsekvenser, men i denne rapporten vil noen av disse bli undersøkt og drøftet nærmere. Avslutningsvis samles trådene, og legitimiteten til det norske demokrati anno 2020 – og lokaldemokrati spesielt – drøftes.publishedVersio
Lokale folkeavstemninger om kommunesammenslåing: Praksis og prinsipper
Get PDFDenne rapporten presenterer informasjon, funn og resultater fra flere undersøkelser som belyser ulike problemstillinger og aspekter ved lokale folkeavstemninger generelt, og de mer enn 200 folkeavstemningene som de siste årene har blitt gjennomført om kommunestruktur. Sentrale temaer er lovregulering av lokale folkeavstemninger i Norge og andre land, omfang og deltakelse, praktisk gjennomføring, valgordninger og utforming av stemmeseddel samt lokale folkeavstemningers legitimitet som beslutningsgrunnlag og -mekanisme. Rapportens mange analyser og konklusjoner er ment å bidra til refleksjon i det videre arbeidet med lokale folkeavstemninger. Av sentrale konklusjoner kan blant annet nevnes: • Danmark og Norge kan vise til lover om lokale folkeavstemninger knyttet til bestemte saksfelt. Sverige og Finland har derimot lovfestet en allmenn regel om adgang til borgerinitierte lokale folkeavstemninger. Muligheten for velgere i Sverige og Finland til å vinne frem med et krav om en lokal folkeavstemning er imidlertid omgitt av mange restriksjoner. • Det er stor deltakelsesvariasjon i de norske folkeavstemningene om kommunereform. Folkelig motstand mot kommunesammenslåing virker mobiliserende, og deltakelsen er generelt størst i små, spredtbygde kommuner. • Mer enn ¾ av kommunene hadde satt stemmerettsalderen til 16 år. • Prinsippene om hemmelig valg og god tilgjengelighet står sterkt i kommunenes arbeid med folkeavstemninger. • Utformingen av stemmesedler og valgalternativer er kritikkverdige i flere kommuner. Utfordringene knytter seg særlig til bruken av flere alternativer på stemmeseddelen, uspesifiserte alternativer, subsidiær stemmegivning, preferansestemmegivning og betinget stemmegivning. Det er en risiko for at mange velgere ikke hadde tilstrekkelig grunnlag for å forstå konsekvensene av egen stemmegivning. • Rettslig sett er lokale folkeavstemninger rådgivende, men mange lokalpolitikere betrakter dem som politisk bindende. Gjennomgående blir folkeavstemninger lokalt oppfattet som et sterkere virkemiddel inn mot en beslutning, mens det hos fylkesmannen er en rådende oppfatning at innbyggerundersøkelser og folkeavstemninger er to likeverdige høringsformer. • I befolkningen generelt er det en ganske utbredt aksept for at et kommunestyre kan fatte vedtak som går mot resultatet fra en folkeavstemning. • Ved flere svaralternativer kan en ordning med supplerende stemmegivning tilsvarende den som ble benyttet ved direkte ordførervalg i 2007, gi en klar og entydig regel for hvordan stemmene telles opp, og gjøre det enklere å finne frem til et alternativ som er akseptabelt for flertallet. Det forutsetter imidlertid god informasjon om spillereglene. • Det er vanskelig å betrakte folkeavstemninger og opinionsundersøkelser som likeverdige verktøy. De er snarere å betrakte som supplerende verktøy som med hver sine kvaliteter egner seg i ulike stadier av en beslutningsprosess. • En nasjonal veileder og et administrativt system for praktisk gjennomføring av lokale folkeavstemninger vil kunne imøtekomme et kommunalt behov.publishedVersio
Lokalvalget 2019
Get PDF"This anthology concerns the many local elections held throughout Norway on 9 September 2019. Based on voter surveys carried out after every local election since 1995, the ten chapters in this book explore a variety of election-related topics such as voting behaviour and election campaigns, as well as political participation and political trust between elections. It is at the municipal level that most citizens can influence policy, and what occurs at the local level often plays a vital role in people’s daily lives. One of the objectives of this book is therefore to better understand how local democracy functions, both in and between elections.
The 2019 local elections were marked by mobilization, protest, and high turnout, due to the focus on politically charged issues such as the toll roads, climate change, and municipal amalgamation. Amalgamation was not just a campaign issue, but a part of the institutional context; the 2019 elections took place in newly merged municipalities. This is therefore a dominant topic throughout this book. How citizens feel about municipal reform and its potential consequences, for example, is explored. Several chapters examine the significance of amalgamation on various aspects of local democracy: local party systems, turnout and voting behaviour, the parties’ candidate selection, and representation in municipal councils. Taken as a whole, this anthology represents a status report on local democracy in the first election held in the merged municipalities.
This book will be of interest to anyone following developments in local democracy in Norway, especially students, researchers, journalists, and politically active citizens.""Denne antologien handler om de mange lokalvalgene som ble holdt rundt om i Norge 9. september 2019. Med utgangspunkt i velgerundersøkelsene som er gjennomført ved hvert lokalvalg siden 1995, tar boken gjennom ti kapitler for seg dels valg, velgeratferd, valgkamp og valgutfall, og dels politisk deltakelse og politisk tillit mellom valgene. Det er i kommunene flest innbyggere har anledning til å delta i politikkutformingen, og lokalnivået spiller ofte en viktig rolle i den enkeltes hverdagsliv. Hensikten med boken er derfor også å forstå hvordan lokaldemokratiet fungerer mellom valgene.
Lokalvalget i 2019 var preget av høy valgdeltakelse, mobilisering og protest gjennom fokus på politiske saker som bompenger, klima og kommunereform. Kommunereformen var ikke bare valgkamptema, men en sentral rammebetingelse for lokalvalget i 2019. Kommunesammenslåing er derfor et gjennomgående tema i boken. Ett emne er hva innbyggerne mener om kommunereformen og dens mulige konsekvenser. Flere kapitler utforsker sammenslåingenes betydning for ulike sider ved lokaldemokratiet: lokale partisystemer, valgdeltakelse, personstemmegivning, partienes nominasjoner, og representasjon i kommunestyrene. Samlet sett er antologien en statusrapport for lokaldemokratiet i det første valget etter kommunereformen.
Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.
Key words: Voluntary local organisations, the arena of learning, the education system, corporation
No full textDet frivillige lokale organisasjonslivet spiller en sentral rolle for mange enkeltpersoner så vel som for lokalsamfunn og samfunnet mer overordnet. Enkeltpersoner som deltar i frivillige organisasjoner og foreninger gjør det ut fra et ønske om for eksempel å oppleve glede, fellesskap, fysisk og mental trivsel eller kunnskapstilegnelse.
For samfunnet på lokalt plan og som helhet opptrer organisasjoner og foreninger som en sentral demokratisk institusjon gjennom både å være en «skole i demokrati», en arena for sosial integrasjon og en representant for ulike interesser og befolkningsgrupper.
Et perspektiv i den forbindelse er organisasjoner som læringsarena. Organisasjoner og foreninger fungerer som møteplasser der informasjon og kunnskap av ulik art overføres og utveksles mellom deltagerne. Opplæringsoppgaven blir i noen organisasjoner og foreninger ivaretatt gjennom samarbeid med andre aktører, deriblant studieforbund, skole og SFO, mens andre satser på egne krefter.
I dette ligger også muligheten for samarbeid om praktiske forhold knyttet til bruk av lokaler og fysiske møteplasser.
Utgangspunktet for denne rapporten er følgende fire hovedspørsmål:
*Driver frivillige lokale organisasjoner opplæring i egen virksomhet?
*Brukes studieforbundene i opplæringen i organisasjonene?
*Har organisasjonene noen form for kontakt med utdanningssystemet, f.eks. i form av ulike former for samarbeidsprosjekter i skolen eller med SFO?
*Gjør organisasjonene bruk av skolelokaler i sitt arbeid?
De fire hovedspørsmålene danner til sammen en tilnærming til frivillige organisasjoner som læringsarena som omfatter et voksenperspektiv så vel som et barn- og ungeperspektiv. Mens utdanningssystemet og særlig skole/SFO primært er rettet mot barn og unge, er studieforbund i sin virksomhet rettet mot voksenopplæring.This report takes as point of departure the fowling four main questions:
*Do voluntary local organisations training in their own organisations?
*Do voluntary local organisations use the adult learning associations in their training?
*Do voluntary local organisations have any contact with the education system, e.g. through corporation
projects with the school system or the school leisure system?
*Do voluntary local organisations use schoolhouse in their work
Da ekstremisten meldte sin ankomst
No full textKommer forskere over urovekkende data, må flere motstridende hensyn avveies. Da er det viktig med et støtteapparat, skriver Signe Bock Segaard.Da ekstremisten meldte sin ankomstpublishedVersio
Lokalvalget 2019
Get PDF"This anthology concerns the many local elections held throughout Norway on 9 September 2019. Based on voter surveys carried out after every local election since 1995, the ten chapters in this book explore a variety of election-related topics such as voting behaviour and election campaigns, as well as political participation and political trust between elections. It is at the municipal level that most citizens can influence policy, and what occurs at the local level often plays a vital role in people’s daily lives. One of the objectives of this book is therefore to better understand how local democracy functions, both in and between elections.
The 2019 local elections were marked by mobilization, protest, and high turnout, due to the focus on politically charged issues such as the toll roads, climate change, and municipal amalgamation. Amalgamation was not just a campaign issue, but a part of the institutional context; the 2019 elections took place in newly merged municipalities. This is therefore a dominant topic throughout this book. How citizens feel about municipal reform and its potential consequences, for example, is explored. Several chapters examine the significance of amalgamation on various aspects of local democracy: local party systems, turnout and voting behaviour, the parties’ candidate selection, and representation in municipal councils. Taken as a whole, this anthology represents a status report on local democracy in the first election held in the merged municipalities.
This book will be of interest to anyone following developments in local democracy in Norway, especially students, researchers, journalists, and politically active citizens.
Political changemakers in Norway: The strategies and political ideas of welfare providers
Get PDFThis article contributes to the knowledge of interest groups’ political power. It examines how interest groups shape political debates and decision-making, and what strategies are most successful to this end, through an in-depth case study analysis of the Norwegian transposition of the revised EU policy on public procurement. The case is unique as it illustrates a policy process that changed direction at the eleventh hour, embodies an ideational fight between different views of a good society, and—surprisingly—concludes in favour of non-profit interests. Based on hearing statements, media items, transcripts from the final parliamentary debate on the matter, and interviews with leaders of interest groups, the article demonstrates that the ability to coordinate action and frame and control the public and political debate was a vital power resource for non-profit interests, who did so using a broad range of both direct and indirect strategies. The political ideas advanced through these two strategies were nearly identical; however, the indirect strategy was more personified and strongly emphasised normative conflict.Political changemakers in Norway: The strategies and political ideas of welfare providerspublishedVersio
Ulikheten i valgdeltakelse øker
No full textVerken nivået eller den generelle utviklingen i valgdeltakelsen gir grunn til BEKYMRING. Det gjør derimot ulikhet i deltakelsen.Ulikheten i valgdeltakelse økerpublishedVersio
Skole og eldreomsorg i Skandinavia : Nasjonale føringer for ikke-offentlige aktører
Get PDFRapporten belyser hvordan nasjonale myndigheter i Norge, Sverige og Danmark tilnærmer seg bruken av ikke-offentlige aktører i offentlig velferd og dermed hvilke premisser de legger på velferdsmiksen. Med fokus på grunnskole og institusjonsbasert eldreomsorg, gjennomføres en land-komparativ analyse. Hovedproblemstillingen er å belyse likheter og forskjeller mellom de tre land med hensyn til nasjonale føringer for hvordan kontrakter fordeles innen hvert av de to velferdsområdene samt hvilken rolle brukerne som medborgere tillegges. Mer konkret gjøres det en empirisk analyse av nasjonale føringer på følgende forhold: 1) krav og premisser for kontraktsinngåelse 2) tilsynsordningen med velferdstjenesten 3) brukernes rolle som medborgere. Dette empiriske fokuset impliserer at søkelyset også settes på samspillet mellom det offentlige og andre aktører i prosessene knyttet til velferdsproduksjon der kontrakter brukes som et styringsredskap som kan reflektere en direkte, indirekte eller frakoblet styringsmodell. I den sammenhengen beskrives også EUs direktiv for offentlige anskaffelser som legger sentrale føringer på landenes nasjonale politikk.publishedVersio
- …
