Institutt for samfunnsforskning - Vitenarkiv
Not a member yet
1021 research outputs found
Sort by
Alt blir bra? Koronapandemiens konsekvenser for likestilling i arbeidslivet
Get PDFDenne rapporten undersøker om koronapandemien påvirket ulikheter mellom kvinner og menn, og mellom innvandrere og norskfødte, på ulike områder i arbeidslivet.publishedVersio
Educational Expansions and Fertility: Evidence from Norwegian College Reforms
Get PDFPrevious research has pointed to educational expansions and increased educational attainment among women as an important factor contributing to reductions in fertility levels and changes in family formation patterns in the second half of the twentieth century. We investigate one potential mechanism that may have contributed to these developments—the establishment of local colleges providing access to higher education for broader segments of the population. We study the establishment of regional colleges in Norway 1973–83. Taking advantage of population-wide administrative register data, historical data sources and recent developments in difference-in-differences methodology, we employ an event study design to assess the impact of local colleges on cohort fertility and age-specific fertility outcomes, as well as age at marriage and regional mobility as potential mechanisms. Our findings suggest that access to local colleges did not impact fertility, family formation or mobility to any substantial degree.publishedVersio
Educational expansion reforms and intergenerational educational mobility in Norway
Get PDFpublishedVersio
Deltid. Kjønnsforskjeller og utvikling, 2015–2022
Get PDFI dette notatet presenterer vi oppdaterte tall for utviklingen i deltidsarbeid i personers hovedarbeidsforhold i perioden 2017–2022. Utvalget er avgrenset til personer i alderen 20–62 og omfatter personer som er registrert som lønnsmottakere per 15. mars hvert år. Personer som er midlertidig fraværende grunnet permisjon, ulønnet fravær eller lignende, er ikke definert som i arbeid. Andelen som er registrert med kort deltidsstilling (mindre enn eller lik 50 prosent) i sitt hovedarbeidsforhold, har holdt seg forholdsvis stabil i perioden 2017–2022, på rundt 11,8–12,5 prosent for kvinner og 6–6,5 prosent for menn. Blant kvinner har andelen som jobber fulltid økt fra 2017 til 2022, samtidig som andelen som jobber lang deltid (mellom 50 og 100 prosent) har gått ned – fra 15,6 prosent i 2017 til 13,5 prosent i 2022. Disse generelle trendene gjelder uavhengig av sektor og type arbeidstidsordning (ordinær vs. skift) eller om personene har barn, og vi finner også at andelen i fulltidsarbeid har økt blant kvinner med barn. Blant menn er andelen som jobber deltid, forholdsvis stabil i samme periode, men andelen som jobber fulltid, har gått opp, og andelen som ikke jobber har gått ned. Både korte og lange deltidsstillinger er vanligere blant kvinner, men i næringer og yrker der mange kvinner har deltidsstillinger, er det også typisk flere menn som har deltidsstillinger.
Forekomsten av deltidsarbeid varierer systematisk med alder. Første del av 20-årene er en alder preget av høy forekomst av korte deltidsstillilinger, men forekomsten reduseres gradvis når overgangen til lange deltidsstillinger og fulltidsstillinger overtar mot slutten av 20-årene, etter hvert som flere fullfører sine utdanningsløp. I 30-årene etablerer det seg markante kjønnsforskjeller, hvor menn i betydelig høyere grad jobber i fulltidsstillinger enn kvinner. Ettersom det ikke er de samme kohortene vi følger over tid, kan trendene vi finner reflektere både alderseffekter, men også kohorteffekter – altså at forekomsten av deltidsarbeid varierer mellom kohorter. Når vi studerer utviklingen i deltidsarbeid for de samme fødselskullene i en seksårsperiode hvor vi kan følge dem, ser vi at for kvinner er det en markant økning i andelen som jobber fulltid, kohort for kohort. Dette ser ut til å være drevet av en høyere yrkesdeltakelse blant yngre fødselskull av kvinner. For menn er det ingen slike kohort-trender.
Både deltidsarbeid og fulltidsarbeid er vanligere blant mødre enn blant barnløse kvinner, men disse forskjellene kan dels tilskrives aldersforskjeller mellom mødre og barnløse. De kan også dels skyldes ulik sammensetning av gruppene.publishedVersio
Ett år etter innstramming: følgeevaluering av regelendringen for innleie fra bemanningsforetak. Delrapport
No full textReglene for innleie fra bemanningsforetak ble endret 1. april 2023. Denne mellomrapporten evaluerer arbeidsmarkedskonsekvenser av regelendringen i det første året etter endringen, for bedrifter som tidligere benyttet innleie, for ansatte i bemanningsforetak, og i økonomien som helhet.publishedVersio
Norway: formal and informal politicization in a merit bureaucracy
Get PDFThe chapter focuses on formal and informal politicization in Norway, particularly examining positions within the state administration for which the cabinet or ministers have the power to make appointments. Additionally, it investigates the selection process for expert commissions, which play a significant role in policy development. We show that the civil service in Norway has experienced a gradual increase in formal politicization, as evidenced by the growing number of political appointees. However, informal politicization is largely absent, except for the appointment of former ministers to the position of county governors. The chapter also shows that civil servants are functionally politicized and face dilemmas between political responsiveness and other civil service values. Finally, the chapter demonstrates that the merit-based civil service was able to accommodate a populist party in government.Norway: formal and informal politicization in a merit bureaucracyacceptedVersio
How important is girls’ ‘Biological Head Start’ in explaining gender differences in education and the labour market?
Get PDFWe investigate whether gender differences in physical maturity during adolescence can explain gender differences in educational and labour market performance. Using survey data with measures of physical maturity linked to register data on education and labour market outcomes, we analyse the importance of physical maturity for gender differences in both the short and long terms. The results show that that gender differences in physical maturity partially explain both the gender gap in educational performance (in girls’ favour) and the gender gap in labour market outcomes at age 33 (in boys’ favour). Taken together, the results suggest that girls’ physical head start gives them an advantage in the schooling system and that this advantage continues long into adulthood, indicating that the head start has long-lasting cumulative effects on learning.How Important is girls’ “Biological Head Start” in Explaining Gender Differences in Education and the Labor Market?publishedVersio
Kvinners og innvandreres andeler av medlemskap og styreverv mellom 2009 og 2023
Get PDFRapporten viser en økning i andelen kvinner og personer med utenlandsk bakgrunn i styreverv, men de er fortsatt underrepresentert sammenlignet med medlemsmassen. I 2020 utgjorde kvinner 45,7 prosent av styremedlemmene men bare 37,1 prosent av styrelederne. Helse, sosiale tjenester og frivillighet har høyest kvinneandel. Personer med utenlandsk bakgrunn utgjorde 12,6 prosent av styremedlemmene og 12,7 prosent av styrelederne, med høyest andel i mangfold, internasjonale aktiviteter og tro og livssyn. Samfunnsvirkningene kunne vært større om de hadde flere muligheter som brobyggere.publishedVersio
Ikke alle er like begeistret for kulturfrivillighet
Get PDFKulturfrivillighet er et honnørord i norsk kulturpolitikk som sjelden sies imot. Det er politisk korrekt å være for frivillighet, men allikevel er ikke alle like begeistret, skriver Signe Bock Segaard i sitt første spaltistinnlegg i Altinget Løvebakken.Ikke alle er like begeistret for kulturfrivillighetpublishedVersio
Trust and Motivation in High-Risk Volunteering: An Empirical Study of Norwegian Search-and-Rescue Volunteers
Get PDFVolunteering in emergency situations can involve the risk of injury. Overcoming such risks may motivate some volunteers, but may also deter those who are risk-averse. This presents a challenge, as recruiting and engaging volunteers with different risk attitudes is important to ensure response capacity and a balanced organizational culture. This cross-sectional study uses data from online surveys of search-and-rescue (SAR) volunteers (n = 1,659) and the general population (n = 3,185) in Norway to examine whether trust moderates a negative relationship between risk aversion and motivation in highrisk volunteering. Results from OLS regressions show that SAR volunteers have higher levels of risk propensity (B = 0.25, p\0.001), trust (B = 1.47, p\0.001) and felt trust (B = 1.36, p\0.001) than other volunteers. Riskaverse volunteers report lower motivation and participation, but trust mitigates much of the negative impact (interaction term B =-0.10, p\0.01). These findings underline the importance of strong cultures of trust within SAR volunteer teams.publishedVersio