Institutt for samfunnsforskning - Vitenarkiv
Not a member yet
1021 research outputs found
Sort by
Legitimizing pushbacks? Questioning the EU’s response to migrant instrumentalization
Get PDFPolicy brief introduction:
Countering ‘instrumentalized migration’ has become a key objective of European Union (EU) migration policy. Recent legislative measures adopted at the EU level allow Member States to derogate from standard asylum obligations when faced with instrumentalized migration flows. These legislative measures have been justified through claims that instrumentalized migration poses a threat to the stability and security of the Union and its Member States. But does instrumentalized migration genuinely pose a security risk? And are derogations from asylum standards a good solution?publishedVersio
Samskaping i Norge
Get PDFDenne rapporten gir en samlet framstilling av forskningen på samskaping i den norske konteksten, med en særlig oppmerksomhet om hvem som er aktørene i samskaping, når i politikksyklusen det finner sted, og hva samskapingen dreier seg om i form av substansielt innhold eller verdiene man forsøker å realisere. Det identifiseres tre hovedformer for samskaping som reflekteres i forskningen: 1) samskaping som deskriptiv framstilling av tjenester som i sin natur samskapes av den offentlige tjenesteyteren og den som mottar tjenesten, 2) samskaping som anerkjennelse av bidrag fra utenfor den offentlige sektors organisasjon, og 3) samskaping som en form for transformasjon av offentlig sektor der ulike eksterne aktører inviteres inn i et utviklingsarbeid som ofte munner ut i ulike former for innovasjon. En gjennomgang av bruken av samskaping i nasjonale styringsdokumenter viser at det varierer hva som legges i begrepet. Samskaping blir brukt for å beskrive alt fra brukermedvirkning, frivillighet og ansvarliggjøring av brukere til nye administrasjonsformer. Oppsummert viser gjennomgangen at det både i forvaltningen og forskningen finnes store forhåpninger om hva samskaping kan bidra med for det norske samfunnet. Foreløpige funn ser imidlertid ikke ut til å kunne dokumentere de mest optimistiske forhåpningene. Samskaping ser likevel ut til å komme som en reaksjon på offentlig sektors, og særlig kommunenes, behov for å finne nye løsninger i en presset ressurssituasjon. En felles kjerne i studiene er at de betoner betydningen av å gi den offentlige organisasjonen fleksibilitet til å finne løsninger i møtet med eksterne aktører og handler således om deling av makt. Dette må balanseres mot grunnleggende verdier om at politikere styrer i det representative demokratiet og faren for utilbørlig ulikhet i innflytelse mellom innbyggere med ulike former for individuelle ressurser.publishedVersio
Digitalt samfunnsengasjement. Omfang, utvikling og ulikskap
Get PDFMed utgangspunkt i ein serie spørjeundersøkingar blant representative utval av nordmenn mellom 2011 og 2023 har me i denne rapporten undersøkt omfang, utvikling og sosiale skilje i nordmenn sitt mediebruksmønster knytt til innhald om samfunn og politikk og digitale uttrykk for samfunnsengasjement.
Dei empiriske analysane syner mellom anna at TV og radio blir brukt meir til stoff om politikk og samfunn enn sosiale medium. Som følgje av at den generelle tidsbruken på Facebook har gått ned dei siste åra, blir det også brukt mindre tid på stoff om politikk og samfunn på Facebook. Alder ser ut til å vere det personkjenneteiknet som skaper dei klaraste skilja i mediebruksmønster, der dei over 60 år bruker tradisjonelle medium til stoff om politikk og samfunn og i mindre grad bruker digitale og nettbaserte medium, medan dei yngste aldersgruppene har eit mediebruksmønster som er meir prega av nye sosiale medium, der dei enten bruker dei til å konsumere stoff om politikk og samfunn eller til heilt andre ting.publishedVersio
Likestillingsskepsis og seksualiserende og truende innhold på nett. Erfaringer og reaksjoner blant kvinner og menn
Get PDFSamtidig som den digitale sfæren har blitt en integrert del av hverdagen vår, har oppmerksomheten om negative aspekter ved dette, som netthets og diskriminerende innhold, økt. Både i forskningslitteraturen og i den offentlige debatten er det en bekymring for at kvinner rammes særlig hardt av denne typen innhold på nettet. Tidligere studier har imidlertid vist at menn i vel så stor grad som kvinner utsettes for hets på nettet, men at kvinner reagerer sterkere på hetsen de mottar enn det menn gjør. Formålet med dette notatet er å undersøke om ulike reaksjonsmønstre skyldes at kvinner og menn eksponeres for ulikt innhold på nett. Dette gjøres ved å analysere kvinners og menns erfaringer med, og reaksjoner på, å observere likestillingsskepsis og seksualiserende og truende innhold på nett.publishedVersio
Foreldres arbeidsmarkedssituasjon i koronaperioden og utfall for barna
Get PDFDenne rapporten undersøker på hvorvidt mer usikre utsikter for foreldrene på arbeidsmarkedet – som følge av koronapandemien – også påvirket barnas skoleprestasjoner og psykiske helse.publishedVersio
School Segregation and Native Flight: Evidence from School Catchment Area Borders
Get PDFAlthough extensively theorized, determining the mechanisms that produce ethnic or racial segregation in schools and neighborhoods has proven difficult. We investigate one potential mechanism behind ethnic segregation; native flight from schools. In contexts where school enrollment is determined primarily by geographic proximity to schools, Native or White parents with a preference for schools with low minority concentrations may choose to move away from schools with higher minority concentrations among students, contributing to both residential and school segregation. Using detailed, population-wide, geo-coded register data on families and school catchment areas for elementary schools in Oslo, Norway, we investigate whether native parents move away from schools with higher shares of students with non-Western immigrant backgrounds. We first show that native origin families systematically move away from schools with high shares of students with non-Western immigrant backgrounds. Employing a Geographic Regression Discontinuity design, exploiting the fact that catchment area borders sort neighboring children into different schools, our results indicate that such moves may be causally linked to local school characteristics, not just their neighborhoods. This may contribute to segregation in schools and neighborhoods. However, the results are ambiguous and sensitive to model specifications, and more research is needed to draw firm conclusions.School Segregation and Native Flight: Evidence from School Catchment Area BorderspublishedVersio
Tilskuddsregimer for frivillig sektor. Statlige tilskudd i et feltperspektiv
Get PDFDenne rapporten undersøker fordelingen av statlige tilskudd til frivillige organisasjoner og hvilke tilskuddsregimer som kjennetegner den statlige tilskuddsforvaltningen overfor frivillig sektor på ulike politikkfelter. Rapporten gir en systematisk oversikt over statlige tilskudd til frivillige organisasjoner, og analyserer hvordan disse tilskuddene fordeles og forvaltes. Et sentralt spørsmål er hvordan disse regimene påvirker frivillige organisasjoners autonomi og bidrag til samfunnet. Datagrunnlaget for rapporten inkluderer data fra tilskudd.no for 2022. I tillegg benyttes kvalitative data om tilskuddsordningenes formål, kriterier og rapporteringskrav. Rapporten er relevant for beslutningstakere, forvaltere og forskere som arbeider med frivillig sektor og offentlig finansiering.publishedVersio
Vil vi ha barn? Andre runde av spørreundersøkelsen om fertilitet, arbeidsliv og familiepolitikk
Get PDFDenne rapporten presenterer hovedfunnene fra andre runde av Institutt for samfunnsforsknings spørreundersøkelse om familiepolitikk og holdninger til å få barn, med 12 831 respondenter i alderen 24-46 år. Målet med undersøkelsen er å undersøke oppfatninger blant menn og kvinner som er i eller nettopp har passert fruktbar alder, om hvilke forhold som betyr eller betød noe for valget om å få eller ikke få flere barn. Første runde av undersøkelsen ble gjennomført i 2019.
Rapporten tar for seg ulike problemstillinger knyttet til beslutninger om å få barn: Hvor mange og når; uenighet mellom menn og kvinner innad i par; samsvar mellom ønsker og faktisk antall barn. Videre undersøker rapporten hvordan menn og kvinner vurderer den sannsynlige virkningen av ulike familiepolitiske tiltak på egen fruktbarhet, og hvordan det å få barn påvirker arbeidsliv og livskvalitet, og hvilke grunner respondentene har til å ikke få eller ønske seg flere barn. Til slutt tar rapporten for seg nye spørsmål om balanse mellom familie og jobb, som ikke var med i første runde av spørreundersøkelsen.publishedVersio
Externalised migration control: the myth of a targeted and effective approach
Get PDFSummary of this policy brief:
Given the growing emphasis on externalised migration control in Europe, where individual states and the EU attempt to stem ‘unwanted’ and irregular mobility before it reaches their territorial borders, it is important to examine claims of efficacy and efficiency. This is especially the case given the significant human and financial costs of this approach. Drawing on my research from the UK, I argue that it is time to rethink this strategy and reject taken-for-granted claims that externalisation works.Summary of this policy brief:
Given the growing emphasis on externalised migration control in Europe, where individual states and the EU attempt to stem ‘unwanted’ and irregular mobility before it reaches their territorial borders, it is important to examine claims of efficacy and efficiency. This is especially the case given the significant human and financial costs of this approach. Drawing on my research from the UK, I argue that it is time to rethink this strategy and reject taken-for-granted claims that externalisation works.publishedVersio
Kjønnsgapet i stemmegivning og unge menn. Et notat basert på Valgundersøkelsen 1957–2021 og CORE SURVEY 2022
Get PDFHar kjønn og likestilling blitt viktigere for stemmegivningen? De siste årene har mange opphetede diskusjoner om kjønn tatt stor plass i offentligheten, med diskusjoner knyttet til «wokeness», «tradwives», kjønnsidentitet, metoo og konservative influenseres innflytelse på unge menn.
I dette notatet ønsker vi å kaste lys over dagens debatt fra et historisk perspektiv ved å studere likestillingsholdninger og stemmegivning ved hjelp av CORE SURVEY 2022 og Valgundersøkelsens tidsserier (1957–2021). Ser vi tegn til et økende kjønnsgap i stemmegivningen i Norge, og i hvilken grad henger dette sammen med holdninger til likestilling