1,721,025 research outputs found
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
The present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
We provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
We conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
Hvordan jobber man med ASK? En studie fra tre team i tre kommuner med tanke på; samarbeid, kartlegging og overgang fra barnehage til skole.
Sammendrag
Formålet med studien har vært å få innblikk i tre tverrfaglige team sine erfaringer med fagområdet alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Problemstillingen som danner utgangspunktet for studien, er som følger:
Hvordan jobber man med ASK?
En studie fra tre team i tre kommuner med tanke på; samarbeid, kartlegging og overgang fra barnehage til skole.
For å avgrense og belyse problemstillingen nærmere er det utarbeidet tre forskningsspørsmål. Forskningsspørsmålene omhandler hvilke systemer har de ulike kommunene når det gjelder: kartlegging av behov for ASK, på hvilke måter jobbes det med ASK i forhold til språk og kommunikasjon og hvordan sikres overgangen fra barnehage til skole.
Studien er basert på en kvalitativ forskningsmetode med fokusgruppeintervju som datainnsamlingsmetode. I studiens teorigrunnlag har jeg gått gjennom forskjellige lovverks betingelser, definisjonen på ASK, kommunikasjon, tverrfaglig samarbeid, kartlegging av ASK-behov samt overgangen fra barnehage til skole.
Resultatene viser at informantene har en relativ god forståelse når det gjelder alternativ og supplerende kommunikasjon, både når det gjelder kunnskap og i arbeid med barn.
Resultatene viser også at det ikke foreligger noen skriftlige prosedyrer når det kommer til kartlegging, evaluering og tiltak. Det er en god del ulike tiltak og oppfølging i overgangen fra barnehage til skole, men informantene sier det foreligger ikke noen skriftlige prosedyrer på hvem som har ansvar for hva. Dette viser til at det kunne vært hensiktsmessig å ha skriftlige prosedyrer over fordeling av ansvarsområder i et tverrfaglig samarbeid. Dette er viktig for å sikre barnet et tilpasset ASK program til å hjelpe dem å lære språk og kunne kommuniserer med sine jevnaldrende og har en glatt overgang til skolen.
Det som gjenspeiler teamene, er at deler av arbeidet med alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) er erfaringsbasert og avhengig av person. Dokumentasjon vil hjelpe å gjøre arbeidet mindre personavhengig, og gir et skriftlig program som kan følges av alle som jobber med barnet.
Nøkkelord: alternativ og supplerende kommunikasjon, tverrfaglig samarbeid, samarbeid
"Det er så mye bråk inni hodet mitt hele tiden" - Erfaringer med tilrettelegging for barnehagebarn med autismespekterforstyrrelser
Tema for denne masterstudien er «Barnehagebarn med autismespekterforstyrrelser» (ASF). Jeg har valgt å ta utgangspunkt i arbeidet som er gjort i ei nettverksgruppe i et kommunalt prosjekt, der pedagoger fra barnehager som har barn med disse vanskene deltar. Målet er kompetansedeling på tvers av barnehager i kommunen. Jeg har gjennomført fokusgruppeintervju med fire pedagoger som har deltatt i nettverksgruppa i mange år. Studiens problemstilling er å belyse hvilke erfaringer deltagerne i nettverket har gjort seg gjennom å tilrettelegge for barnehagebarn med ASF. Forskningsspørsmålene vil kartlegge hvordan vanskene til et barn med ASF kan se ut i praksis, og hva tidlige tegn på ASF kan være. Videre ser jeg på hvordan hverdagen kan tilrettelegges for denne gruppa barn, og hva som er viktige forutsetninger i arbeidet. Til slutt vil jeg se på hvilke erfaringer pedagogene har med nettverksgruppe som arena for kompetansedeling, og hvordan de har gått frem i praksis for å etablere og drive nettverksgruppa. Resultatene viser at pedagogene opplever barna som svært ulike, men samtidig er det en del tegn man kan kjenne igjen. Det kan være noe med blikket, annerledes respons, liten interesse for andre barn og sensitivitet. Når det gjelder tilretteleggingen nevnes struktur, forutsigbarhet, et skjerma rom og visuell dagsplan som gode tiltak for barn med ASF. Under fokusgruppeintervjuet settes søkelyset på det interne samarbeidet mellom de ansatte på avdelingen, og det å møte forståelse fra pedagogisk leder og styrer/enhetsleder nevnes som svært viktige faktorer for å få til et godt spesialpedagogisk arbeid. Det fysiske miljøet og bruken av rom løftes også frem som avgjørende for god tilrettelegging. I etableringen av denne nettverksgruppa har deltagelse fra Barne- og familietjenesten hatt stor betydning. Videre har arbeid med ulike tema og case vært sentrale elementer i arbeidet deres. I drøftingen går jeg i dybden på det jeg ser som studiens hovedfunn; betydningen av godt samarbeid og den fysiske tilretteleggingen. Ut ifra informantenes erfaringer kan disse elementene i gode tilfeller løfte den spesialpedagogiske tilretteleggingen. Andre ganger kan de samme elementene gjøre det spesialpedagogiske arbeidet vanskelig. Studien konkluderer med at de store individuelle forskjellene hos barn med ASF nødvendiggjør grundig kartlegging av barnets vansker, forutsetninger og behov i hvert enkelt tilfelle, slik at tilbudet kan skreddersys. Et godt samarbeid internt i barnehagen kan løfte praksisen til fordel for alle barn, og sørge for bedre inkludering av barn med ASF. Arbeid i nettverksgruppe ser ut til å være et godt tiltak for å få til kompetansedeling på tvers av barnehager, og det kan være et forum for faglig refleksjon og deling av praktiske erfaringer
Tilrettelagt musikkundervisning i form av tilpasset musikkteknologi
Denne masteroppgaven ser på hvordan tilpasset musikkteknologi kan benyttes for å gjøre musikkundervisning tilgjengelig for flere. I tillegg søker den å finne ut hva det å ha tilgang på slik teknologi kan ha å si for mennesker med funksjonshemming. For å finne ut av dette har jeg undersøkt en gruppe elever ved kulturskolen i Tromsø som benytter seg av denne teknologien til å komponere og spille musikk. Ved hjelp av observasjoner, intervju og eksisterende litteratur gir jeg en presentasjon av hvordan teknologien fungerer i praksis. Gjennom posthumanistisk teori har jeg forsøkt å legitimere bruken av teknologi i utøvelse av musikk. Jeg har også brukt begrepene deltakelse, identitet og selvbilde for å se nærmere på hva det kan bety å ha muligheten til å delta i ulike musikkaktiviteter. Jeg kommer fram til funn som viser at TMT gjør deltakelse i samspill mulig for mennesker med fysiske funksjonsnedsettelser. Det kan igjen være med å bygge opp under deltakernes identitet, da det åpner opp for at de i større grad kan velge hvilke fritidsaktiviteter de kan holde på med. Vi ser også at TMT legger til rette for mestring, noe som igjen kan være med på å styrke selvbildet til de som verdsetter det å utøve musikk
Skolehverdagen til elever med autismespekterforstyrrelser
Autismespekterforstyrrelser har de siste årene fått økt oppmerksomhet som forskningsfelt, og det har også vært en kraftig økning i diagnostiseringen av barn med autisme på verdensbasis. Det har også nylig skjedd endringer i diagnostiseringen både hos diagnosesystemene ICD og DSM. Denne masteroppgaven setter fokus på elever med autismespekterforstyrrelser og deres opplevelse av skolehverdagen. Problemstillingen til prosjektet er: «Hvordan opplever elever med autismespekterforstyrrelser skolehverdagen?».
For å besvare problemstillingen er disse tre forskningsspørsmålene utviklet:
«Hvilke opplevelser og tanker sitter elevene igjen med fra deres skolehverdag?»
«Hvordan har diagnosen påvirket deres skolehverdag?»
«Hvordan kan lærere være med på å skape positive opplevelser for disse elevene?»
Dette er en kvalitativ studie hvor datamaterialet består av fem intervju. Datamaterialet er hentet inn ved semistrukturerte intervju. I intervjusituasjonen var ingen av spørsmålene knyttet direkte opp mot deltakerne autismespekterforstyrrelse, men fokuset var på deres tanker og opplevelser av skolehverdagen. I analysen kom det frem fire kategorier som var sentrale i deltakernes opplevelser: I klasserommet, å prestere, det sosiale og mennesket. Disse fire kategoriene er brukt til å presentere funnene. I oppgaven blir det drøftet hvordan disse funnene forholder seg til tidligere forskning og teori på området.
Teori som er brukt har fokus på autismespekterforstyrelser som diagnose og sosial kompetanse. Den tidligere forskningen som er presentert fokuserer på hvordan elever med autisme opplever skolen og vennskap.
Funn fra studien viser at selv om mennesker med autismespekterforstyrrelser er en heterogen gruppe så finnes det flere likheter når det kommer til opplevelser fra skolehverdagen. De deltakerne som er intervjuet opplevde store utfordringer med det sosiale på skolen. Deltakerne hadde problemer med å skaffe seg venner, og de vennene de hadde var det vanskelig å opprettholde. Mangelen på den nødvendige sosiale kompetanse førte til mange nederlag i sosiale situasjoner, og dette skapte en følelse av å være utenfor, ekskludert og annerledes. Når det kom til det faglige hadde deltakerne flere positive opplevelser. Alle var opptatte av å prestere faglige og oppnå gode karakterer. Deltakerne uttrykte også en opplevelse av å ikke bli sett. Gjennom sin skolegang har de hatt en følelse av at lærer og medelever ikke har sett og forstått dem
- …
