1,720,958 research outputs found
– et case fra nyere forsvarshistorie
Get PDF• Tillitssamfunn og demokrati er avhengig av
politikere som gjennomgående snakker sant.
• Også i Norge er det behov for grundig faktasjekk av det som formidles fra politisk hold.
• Analysen dokumenterer systematiske usannheter i Høyres forsvarspolitiske kommunikasjon
i årene 2013-2016.
• OECD rapporterer at nordmenns tillit til
norske myndigheter kan være klart synkende
Krav til sannferdighet i sentraladministrasjonen?
Get PDFEmbetsverket i departementene formidler mye vesentlig informasjon til offentligheten. Er det åpenbart at det som formidles, alltid er sant?
Er det en lovfestet embetsplikt å opptre sannferdig i utadrettet kommunikasjon?
Bør embetsverket pålegges et formelt krav til sannferdighet
Initiativplikt i sentraladministrasjonen?
Get PDFPublikasjonen utgis som en del av forskningsprogrammet Forsvarsomstilling.Påhviler det den enkelte i embetsverket en plikt til å ta selvstendige initiativ for å sikre økt effektivitet i staten – også når dette ikke er politisk pålagt? Hvis svaret er tja eller nei: Er det ønskelig å gjøre noe med dette – og i så fall hva?
Hovedpunkter i rapporten:
• Mer effektiv statlig ressursbruk blir avgjørende for å ivareta kjerneoppgaver i kommende år. I dag tyder mye på at det sløses i stort omfang.
• Det sentrale embetsverk kan spille en nøkkelrolle for effektivisering. I den grad dette likevel ikke skjer, kan det skyldes manglende incentiver.
• En tydelig embetsplikt til å ta selvstendig initiativ for å sikre effektiv ressursbruk – også når slikt initiativ ikke er politisk etterspurt – kunne gi god effekt. I særdeleshet hvis plikten kobles til den enkelte embetspersonens karriereutvikling
Resultatansvar i sentraladministrasjonen?
Get PDFDet stilles gjennomgående ikke krav til departementsledere om at de skal oppnå resultater.
Man kan velge å anta at ledere i sentraladministrasjonen er dyktige, men det lar seg ikke fastslå.
Det er sannsynlig at det kan realiseres betydelige samfunnsmessige gevinster hvis departementsfellesskapet etablerer en ordning med målbare resultatkrav og et dokumenterbart meritterende karrieresystem
Etterprøvbar integritet i sentraladministrasjonen? Kan vi være sikre på at norske departementsbyråkrater er hel ved?
Get PDF• Man kan anta at norske departementer er gjennomsyret av høy integritet hos medarbeiderne, men man vet det ikke.
• Integritetsrisikoen er ekstra stor fordi sentraladministrasjonen har maktmonopol, bedriver utstrakt skjønnsutøvelse og forvalter enorme verdier – mye står på spill.
• Reell, dokumenterbar og systematisk risikostyring er derfor imperativt også for det øverste leddet i sentralforvaltningen.
• All risiko vil ikke kunne fjernes på denne måten, men gjenstående risiko kan reduseres ved supplerende tiltak for etterprøving av departementale nøkkelprosesser. Noen mulige tiltak er beskrevet i denne artikkelen
Krav om god styring i sentraladministrasjonen? - Bør styringsansvarlige departementsbyråkrater pålegges å gjøre en positiv forskjell?
Get PDFUndersøkelser foretatt av Riksrevisjonen og andre tyder på at departementenes styring av underliggende virksomheter ofte ikke er god. Konsekvensene for innbyggere, økonomi og samfunnssikkerhet er noen ganger svært alvorlige.
Et svar man kan høre er at det er behov for «bedre styringsprosesser» og «mer tillit». Men ord alene gir sjelden bedre resultater og i verste fall kan de virke som et dekke for videreført vanstyre.
Et alternativ kan være tydelige krav til de ansvarlige: Statsrådene har det konstitusjonelle ansvaret, men bør ikke også embetsverket pålegges å sørge for god styring, og å kunne dokumentere det
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
- …
