8,445 research outputs found
(Filmrecension av) Steven Spielbergs Rädda menige Ryan (Saving Private Ryan)
No full textRecension av Steven Spielbergs Rädda menige Ryan (Saving Private Ryan)
(Filmrecension av) Steven Spielbergs Rädda menige Ryan (Saving Private Ryan)
No full textRecension av Steven Spielbergs Rädda menige Ryan (Saving Private Ryan)
Hur framväxten av ny teknologi påverkar transportsystemets resiliens mot antagonistiska hot : en litteraturöversikt
No full textNär det gäller vägtransporter förväntas digitaliseringen påverka vägtrafikstyrning, nya mobilitetslösningar, datainsamling och analys för planering, byggande och underhåll, geofencing och avancerade förarassistanssystem (ADAS). Följaktligen inkluderar prognoser vanligen att transportsystemet blir mer knutet till energisektorn, särskilt elproduktion och -distribution, att tillgången på specifika råvaror som litium eller kobolt för batterier och sällsynta jordartsmetaller för elmotorer är avgörande, och att det finns en ökad risk för cyberattacker mot teknik i fordon och infrastruktur.Med tanke på de ovan nämnda utmaningarna relaterade till den nuvarande och förväntade tekniska utvecklingen inom transportsektorn finns det ett behov av att förstå hur risker och oförutsedda risker för antagonistiska hot har beaktats i forskningen Vi presenterar här en litteraturöversikt som täcker befintliga publikationer om risker och beredskap för antagonistiska hot mot transportsystemet, i synnerhet artiklar som även blickar framåt.En litteratursökning gjordes den 4 januari 2024 i Scopus-databasen med hjälp av söksträngen ( TITLE ( *security OR threat* OR *attack* OR antagonist* OR sabotage* OR terroris* OR malicious OR piracy ) AND TITLE ( transport* OR road* OR rail* OR aviation OR maritime OR vehicle* ) AND TITLE ( preparedness OR readiness OR resilien* OR protect* OR defend* OR defence ) ) AND ( LIMIT-TO ( LANGUAGE , "English" ) ) vilket resulterade i 317 publikationer. Därefter granskades titel, abstract och nyckelord för att sortera fram de relevanta.Artiklar med en alltför snäv teknisk inriktning som inte beaktade konsekvenserna för transportsektorn togs bort, liksom artiklar som endast rörde icke-tekniska frågor och/eller saknade ett framåtblickande perspektiv. Vi ville också fokusera på tidskriftspublikationer med nya rön och sorterade bort bokkapitel, tekniska rapporter, review-artiklar och konferensbidrag.44 tidskriftsartiklar återstod för vilka en bibliometrisk analys gjordes, inkluderande hur artiklarna fördelar sig över tid, transportsätt, och förstaförfattarens affilieringsland. Centrala teman och budskap från litteraturen syntetiserades och presenterades, vilket resulterat i en samlad översikt av den befintliga forskningen. Några övergripande slutsatser är att majoriteten av publikationerna rör vägtrafik och speciellt olika former av cyberattacker mot vägfordon eller -infrastruktur. Kina är överrepresenterat som förstaförfattarens affilieringsland. Den samlade översikten över befintlig forskning kan hjälpa till att identifiera viktiga områden för beredskapsplanering för det framtida transportsystemet såväl som behov av vidare forskning.</p
Sammenligning av selektive dyrkningsmedier for påvisning av Aeromonas
No full textMetoden for påvisning av Aeromonas utarbeidet av Nordisk Metodikkomité for næringsmidler (NMKL) er ikke optimal. Dyrkningsmediet Stivelses Ampicillin Agar (SAA) som blir benyttet etter denne standarden har vist seg å være lite selektivt og tidskrevende å produsere. Uten flere verifiseringstester er det derfor vanskelig å påvise Aeromonas fra næringsmidler med en blandet mikroflora.
Hovedmålet med denne bacheloroppgaven var å sammenligne stivelse ampicllin agar (SAA) med to andre kommersielle selektive dyrkningsmedier. Disse var følgende: “Bile Salt Irgasan Brilliant Green agar” (BSIBG) og Aeromonas agar (Ryan).
Oppgavens første delmål var å dyrke opp Aeromonas- og sammenligne og dokumentere deres vekst på de tre selektive mediene.
For å undersøke medienes evne til å isolere Aeromonas fra en blandet mikroflora ble det tatt bakteriologiske analyser av laks, reker, røye, salat og spirer. Det ble både tatt analyser av den naturlig tilstedeværende mikrofloraen i næringsmidlene, i tillegg til lakseprøver som var kunstig kontaminert med en Aeromonas-kultur. Et utvalg av kolonier ble plukket for videre verifisering. Det ble utført polymerase chain reaction (PCR) av 16S rRNA for identifisering av presumtive og ikke-presumtive Aeromonas-isolater fra næringsmiddelprøvene. PCR-produktene ble sendt til sekvensering til et eksternt laboratorium.
Resultatene viste små forskjeller mellom SAA og BSIBG sin evne til å inhibere ikke-Aeromonas arter, Ryan ble vist til å ha noe dårligere selektivitet. Det kunne ikke identifiseres Aeromonas fra noen næringsmidler med unntak av de kunstig kontaminerte prøvene. Ved tilsetning av kulturen viste alle mediene evne til å gjenfinne Aeromonas, men det lyktes ikke å kvantifisere Aeromonas med tilsvarende konsentrasjon som ble tilsatt lakseprøven. Pseudomonas viste seg å være en dominerende slekt på flere av produktene og hadde et lignende koloniutseende som Aeromonas på både SAA og Ryan.
På grunn av BSIBG sin evne til å differensiere enkelte Pseudomonas-arter med et koloniutseende som skiller seg fra Aeromonas, og i tillegg til at mediet er svært enkelt å tillage, kan det være et bedre alternativ enn SAA
«Selvbestemmelse som grunnlag for endring av fysisk kapital?»: Studie av et intervensjonsprosjekt i kroppsøving
No full textFysisk inaktivitet er et viktig og vanskelig tema i et samfunnsperspektiv. Intervensjonsprosjektet som denne studien tar for seg handler om å få utvalgte elever på en videregående skole til å bli mer fysisk aktiv. Mitt fokus har vært å kartlegge deres forhold til fysisk aktivitet og kroppsøvingsfaget, for å så se om de i løpet av prosjektperioden har endret sin fysiske kapital. For å belyse dette har jeg tatt utgangspunkt i Ryan & Decis (2000, 2002) selvbestemmelsesteori. For å bygge opp under denne har jeg også brukt fysisk kapital i lys av Bourdieu (1978, 1986, 1990), og refleksiv identitetsutvikling i lys av Mead (2005), Giddens (1994, 1996) og Bauman (2001).
Oppgaven tar utgangspunkt i en metodetriangulering hvor to runder med spørreskjema danner utgangspunktet for et fokusert intervju med hver enkelt elev. På den måten har jeg gått i dybden for å forstå elevenes subjektive erfaringer med intervensjonsprosjektet. Dette er noe tidligere studier i stor grad ikke har fokusert på. Studien er gjennomført på en videregående skole lokalisert i Trondheim.
Den kvantitative analysen gir forskjellige svar. Først og fremst har halvparten av elevene økt sitt aktivitetsnivå, to av disse i betydelig grad. Den andre halvparten har ingen endring. Elevene trener oftere på treningssenter og er mer positiv til styrketrening. Samtidig er de mindre positiv til utholdenhetstrening. Utvalget har en svak økning i fysisk selvoppfatning. Prosjektet med selvbestemmelse har gitt elevene tro på at de kan påvirke læreren. I tillegg har ansvar for egen læring fått en sterkere posisjon, noe som kan være med på å skape videre aktivitetsglede. Prosjektet har ført til at elevene trives mindre med å trene alene. Samtidig trives elevene i mye større grad med å trene sammen med andre, noe som henger sammen med selvbestemmelsen. Elevene uttrykker for øvrig at de trives bedre i kroppsøvingstimene og mindre i teoretiske timer.
Den kvalitative analysen bekrefter noen av funnene presentert ovenfor. Samtidig kommer det frem flere sitater som står i kontrast til noen av de andre funnene. For enkeltelever har prosjektet ført til en betydelig endring, mens det for andre ikke har hatt så stor betydning. Dette indikerer at prosjektet har en større betydning for enkelte individer. Det er likevel viktig å understreke at ingen av elevene satt igjen med negative erfaringer av prosjektet. Samtlige uttrykte takknemlighet for at de fikk muligheten til å bli med, og mente at prosjektet kan ha stor nytte for elever i en lignende situasjon.
Med tanke på mine kvantitative og kvalitative funn, er det grunn til å anta at selvbestemmelse i kroppsøving vil være med på å skape større aktivitetsglede og skape grunnlag for et aktivt liv. Dette forutsetter imidlertidig at elevene utvikler den fysiske kapitalen som trengs for å opprettholde sitt selvbestemte forhold til aktivitet. Dermed kan man si seg enig med Næss m.fl. (2013) som konkluderte med at opplegg som tar utgangspunkt i å utvikle individers autonomi øker motivasjonen for og lysten til å trene. På den måten kommer man også et skritt nærmere målet i læreplanen (Utdanningsdirektoratet 2014a)
«Selvbestemmelse som grunnlag for endring av fysisk kapital?» : Studie av et intervensjonsprosjekt i kroppsøving
No full textFysisk inaktivitet er et viktig og vanskelig tema i et samfunnsperspektiv. Intervensjonsprosjektet som denne studien tar for seg handler om å få utvalgte elever på en videregående skole til å bli mer fysisk aktiv. Mitt fokus har vært å kartlegge deres forhold til fysisk aktivitet og kroppsøvingsfaget, for å så se om de i løpet av prosjektperioden har endret sin fysiske kapital. For å belyse dette har jeg tatt utgangspunkt i Ryan & Decis (2000, 2002) selvbestemmelsesteori. For å bygge opp under denne har jeg også brukt fysisk kapital i lys av Bourdieu (1978, 1986, 1990), og refleksiv identitetsutvikling i lys av Mead (2005), Giddens (1994, 1996) og Bauman (2001). Oppgaven tar utgangspunkt i en metodetriangulering hvor to runder med spørreskjema danner utgangspunktet for et fokusert intervju med hver enkelt elev. På den måten har jeg gått i dybden for å forstå elevenes subjektive erfaringer med intervensjonsprosjektet. Dette er noe tidligere studier i stor grad ikke har fokusert på. Studien er gjennomført på en videregående skole lokalisert i Trondheim. Den kvantitative analysen gir forskjellige svar. Først og fremst har halvparten av elevene økt sitt aktivitetsnivå, to av disse i betydelig grad. Den andre halvparten har ingen endring. Elevene trener oftere på treningssenter og er mer positiv til styrketrening. Samtidig er de mindre positiv til utholdenhetstrening. Utvalget har en svak økning i fysisk selvoppfatning. Prosjektet med selvbestemmelse har gitt elevene tro på at de kan påvirke læreren. I tillegg har ansvar for egen læring fått en sterkere posisjon, noe som kan være med på å skape videre aktivitetsglede. Prosjektet har ført til at elevene trives mindre med å trene alene. Samtidig trives elevene i mye større grad med å trene sammen med andre, noe som henger sammen med selvbestemmelsen. Elevene uttrykker for øvrig at de trives bedre i kroppsøvingstimene og mindre i teoretiske timer. Den kvalitative analysen bekrefter noen av funnene presentert ovenfor. Samtidig kommer det frem flere sitater som står i kontrast til noen av de andre funnene. For enkeltelever har prosjektet ført til en betydelig endring, mens det for andre ikke har hatt så stor betydning. Dette indikerer at prosjektet har en større betydning for enkelte individer. Det er likevel viktig å understreke at ingen av elevene satt igjen med negative erfaringer av prosjektet. Samtlige uttrykte takknemlighet for at de fikk muligheten til å bli med, og mente at prosjektet kan ha stor nytte for elever i en lignende situasjon. Med tanke på mine kvantitative og kvalitative funn, er det grunn til å anta at selvbestemmelse i kroppsøving vil være med på å skape større aktivitetsglede og skape grunnlag for et aktivt liv. Dette forutsetter imidlertidig at elevene utvikler den fysiske kapitalen som trengs for å opprettholde sitt selvbestemte forhold til aktivitet. Dermed kan man si seg enig med Næss m.fl. (2013) som konkluderte med at opplegg som tar utgangspunkt i å utvikle individers autonomi øker motivasjonen for og lysten til å trene. På den måten kommer man også et skritt nærmere målet i læreplanen (Utdanningsdirektoratet 2014a)
Ledere i en omstillingsprosess - intervju av fem mellomledere i lys av Deci og Ryans (1985) selvbestemmelsesteori
No full textI selvbestemmelsesteorien (Deci & Ryan, 1985; Ryan & Deci, 2017) ligger troen på at menneskets velvære er avhengig av at behovene autonomi, kompetanse og tilhørighet er tilfredsstilt, og at dette er gjeldende på alle arenaer i livet. Tema for denne oppgaven er motivasjon, ledelse og omstilling i lys av selvbestemmelsesteorien. Formålet med studiet er å få vite noe mer om hvordan ledere opplever at deres motivasjon påvirkes gjennom en omstillingsprosess. Jeg har benyttet kvalitativ metode som forskningsmetode, og intervjuet fem mellomledere i en organisasjon, som er i en omstillingsprosess. Datamaterialet er analysert ved hjelp av Grounded Theory. Resultatet av studiet antyder at graden av tilhørighet endrer seg i omstillingsprosessen. Videre antyder funnene at det er flere faktorer som påvirker ledernes motivasjon i omstillingsprosessen. Studien peker på forhold som frihet i egen hverdag, større deltakelse i beslutninger, støttende omgivelser og interessante oppgaver, som mulige faktorer som er viktige for egen motivasjon i omstillingsprosessen. Faktorer som igjen kan knyttes til tilfredsstillelse av de tre behovene i selvbestemmelsesteorien
Ledere i en omstillingsprosess - intervju av fem mellomledere i lys av Deci og Ryans (1985) selvbestemmelsesteori
No full textI selvbestemmelsesteorien (Deci & Ryan, 1985; Ryan & Deci, 2017) ligger troen på at menneskets velvære er avhengig av at behovene autonomi, kompetanse og tilhørighet er tilfredsstilt, og at dette er gjeldende på alle arenaer i livet. Tema for denne oppgaven er motivasjon, ledelse og omstilling i lys av selvbestemmelsesteorien. Formålet med studiet er å få vite noe mer om hvordan ledere opplever at deres motivasjon påvirkes gjennom en omstillingsprosess. Jeg har benyttet kvalitativ metode som forskningsmetode, og intervjuet fem mellomledere i en organisasjon, som er i en omstillingsprosess. Datamaterialet er analysert ved hjelp av Grounded Theory. Resultatet av studiet antyder at graden av tilhørighet endrer seg i omstillingsprosessen. Videre antyder funnene at det er flere faktorer som påvirker ledernes motivasjon i omstillingsprosessen. Studien peker på forhold som frihet i egen hverdag, større deltakelse i beslutninger, støttende omgivelser og interessante oppgaver, som mulige faktorer som er viktige for egen motivasjon i omstillingsprosessen. Faktorer som igjen kan knyttes til tilfredsstillelse av de tre behovene i selvbestemmelsesteorien
Sammenligning av selektive dyrkningsmedier for påvisning av Aeromonas
No full textMetoden for påvisning av Aeromonas utarbeidet av Nordisk Metodikkomité for næringsmidler (NMKL) er ikke optimal. Dyrkningsmediet Stivelses Ampicillin Agar (SAA) som blir benyttet etter denne standarden har vist seg å være lite selektivt og tidskrevende å produsere. Uten flere verifiseringstester er det derfor vanskelig å påvise Aeromonas fra næringsmidler med en blandet mikroflora.
Hovedmålet med denne bacheloroppgaven var å sammenligne stivelse ampicllin agar (SAA) med to andre kommersielle selektive dyrkningsmedier. Disse var følgende: “Bile Salt Irgasan Brilliant Green agar” (BSIBG) og Aeromonas agar (Ryan).
Oppgavens første delmål var å dyrke opp Aeromonas- og sammenligne og dokumentere deres vekst på de tre selektive mediene.
For å undersøke medienes evne til å isolere Aeromonas fra en blandet mikroflora ble det tatt bakteriologiske analyser av laks, reker, røye, salat og spirer. Det ble både tatt analyser av den naturlig tilstedeværende mikrofloraen i næringsmidlene, i tillegg til lakseprøver som var kunstig kontaminert med en Aeromonas-kultur. Et utvalg av kolonier ble plukket for videre verifisering. Det ble utført polymerase chain reaction (PCR) av 16S rRNA for identifisering av presumtive og ikke-presumtive Aeromonas-isolater fra næringsmiddelprøvene. PCR-produktene ble sendt til sekvensering til et eksternt laboratorium.
Resultatene viste små forskjeller mellom SAA og BSIBG sin evne til å inhibere ikke-Aeromonas arter, Ryan ble vist til å ha noe dårligere selektivitet. Det kunne ikke identifiseres Aeromonas fra noen næringsmidler med unntak av de kunstig kontaminerte prøvene. Ved tilsetning av kulturen viste alle mediene evne til å gjenfinne Aeromonas, men det lyktes ikke å kvantifisere Aeromonas med tilsvarende konsentrasjon som ble tilsatt lakseprøven. Pseudomonas viste seg å være en dominerende slekt på flere av produktene og hadde et lignende koloniutseende som Aeromonas på både SAA og Ryan.
På grunn av BSIBG sin evne til å differensiere enkelte Pseudomonas-arter med et koloniutseende som skiller seg fra Aeromonas, og i tillegg til at mediet er svært enkelt å tillage, kan det være et bedre alternativ enn SAA.The method for the detection of Aeromonas prepared by the Nordic Committee on food analysis (NMKL) is not optimal. The culture medium Starch Ampicillin Agar (SAA) according to this standard has been shown to be poor in selectivity and time consuming to produce. Therefore, without several verification tests, it is difficult to detect Aeromonas in foods with a diverse microflora.
The main objective of this bachelor thesis was to compare starch ampicillin agar with two other commercial selective culture media. These were the following: "Bile Salt Irgasan Brilliant Green Agar" (BSIBG) and Aeromonas agar (Ryan).
The thesis first task was to cultivate Aeromonas species and compare and document their growth on three selective media.
To investigate the ability of the media to isolate Aeromonas from a diverse microflora, bacteriological analyzes of salmon, shrimp, char, lettuce and sprouts were taken. Analyzes of the naturally present microflora in the food were taken, as well as salmon samples that were artificially contaminated with an Aeromonas culture. A variety of colonies were picked for further verification. Polymerase Chain Reaction (PCR) of 16S rRNA was performed to identify presumptive and non-presumtive Aeromonas isolates from the food samples. The PCR products were sent for sequencing to an external laboratory.
The results showed a slight difference between SAA and BSIBG's ability to inhibit non-Aeromonas species, Ryan was shown to have somewhat poorer selectivity. Aeromonas could not be identified from any food except for the artificially contaminated samples. Upon addition of the culture, all the media showed the ability to identify Aeromonas, but it was not possible to quantify Aeromonas with a similar concentration that was added to the salmon samples. Pseudomonas proved to dominate the microflora in several of the products and had a similar colony appearance to Aeromonas on both SAA and Ryan.
Due to BSIBG's ability to differentiate certain Pseudomonas species with a colony appearance that differs from Aeromonas, and in addition to the medium being easy to prepare, it may be a better option than SAA
- …
