1,720,967 research outputs found
Kabalen er en slektsforbannelse: Intertekstuelle linjer i Kabalmysteriet og en didaktisk drøfting av disse
Get PDFDenne masteroppgaven ser på intertekstualitet i Kabalmysteriet. Den har hatt som formål å undersøke hvilke intertekstuelle linjer man kan finne i Kabalmysteriet, og hvilke didaktiske muligheter de intertekstuelle linjene kan by på. For å få til dette har jeg gjennomført en tekstanalyse av boka, hvor jeg har trukket frem intertekstuelle linjer. I analysen har jeg valgt å dele de intertekstuelle linjene inn i eksplisitt og implisitt intertekstualitet. Videre har jeg undersøkt hvordan disse linjene kan by på didaktiske muligheter ved å se på tre didaktiske perspektiver. Disse perspektivene er leserens navigering, leserens utfylling og leserens fordobling.
Det analysen og drøftingen viser er at mange, om ikke alle, de intertekstuelle linjene jeg fant kan brukes didaktisk. Jeg fant en rekke intertekstuelle linjer til religiøse tekster, som Bibelen, og mange til historiske tekster som de greske mytehistoriene. Ved å brette ut boka, og åpne den ved å se på de intertekstuelle linjene kan man ta for seg historie, geografi, religion og filosofi. Etter å ha jobbet med denne teksten sitter jeg igjen med et inntrykk om at enhver bok har et potensial for å kunne åpnes opp og brettes ut, og jobbes med i større grad en man kanskje gjør med skjønnlitterære bøker på mellomtrinnet. Alle bøker kan brukes i pedagogiske settinger og alle bøker har et læringspotensial i seg. Kabalmysteriet sin evne til å få et barn til å undre og reflektere er bare først i rekken av hva man kan lære av å lese slike skjønnlitterære bøke
Litteraturdidaktiske tilnærminger til kulturmøter
No full textI denne masteroppgaven undersøker jeg hvordan de tre lærere oppgir at de tilrettelegger arbeid med bildeboka Skylappjenta for å arbeide med kulturmøter i norskfaget på ungdomstrinnet. Skylappjenta (2009) er skrevet av Iram Haq og illustrert Endre Skandfer. Boka handler om Skylappjenta. Hun bor i Norge, men i et pakistansk hjem. Hun lever et isolert liv fordi familien kontrollerer henne, men hun drømmer seg bort gjennom å se norsk kultur på TV. På tross av familiens forsøk på å kontrollere henne, forelsker hun seg i en nordmann, og bryter med familien. Boka skildrer altså møtet mellom det strenge, pakistanske hjemmet hun kommer fra, og den norske kulturen hun ønsker å ta en større del i. Boka gir lesere innblikk i hva som kan skje når muslimsk og kristen kultur møtes.
Jeg undersøker hvordan lærere på ungdomstrinnet tilrettelegger arbeid med boka i norskundervisningen for å jobbe med kulturmøter. Derfor har jeg intervjuet tre lærere som har brukt boka i undervisningen, med nevnte mål. For å analysere intervjuene, har jeg anvendt teori om lesning av skjønnlitteratur i skolen (Andersen, 2011 og Nussbaum m.fl., 2016), teori om litteraturdidaktikk (Skaftun & Michelsen, 2017), teori om litterære samtaler i klasserommet (Hennig, 2010 og Aase, 2005) og teori om bildebøker og multimodale tekster, altså tekster hvor f.eks. bilder, verbaltekst og farger bidrar til å skape mening (Fagerjord, Hannemyr & Liestøl, 2009, Løvland, 2010 og Maagerø & Tønnessen, 2014). I tillegg vil jeg ta for meg teori om flerkulturell litteratur (Stokke & Tønnessen, 2022), bildeskjema og horisonter (Drangeid, 2017) og kulturmøter (Stokke & Tønnessen, 2022), samt relevant teori om komplekse ungdomsromaner som utfordrer leseren på en annen måte enn tradisjonelle tekster (Jensen, 2014), blant annet ved bruk av intertekstualitet (Kristeva, 1980).
Utsagn i intervjuene viser variasjon i lærernes prioriteringer og arbeidsmåter, men alle tre har til felles at de gir uttrykk for at de har nyttige litterære samtaler i klasserommet underveis og etter lesingen, og at de bruker lesingen av Skylappjenta som utgangspunkt for videre arbeid med kulturmøter
"Målet er jo at elevene skal lære" - En kvalitativ studie om hvordan fem norsklærere arbeider med muntlige ferdigheter og formativ vurdering på ungdomstrinnet.
Get PDFI denne studien har vi som mål å belyse hvordan fem norsklærere formidler at de arbeider med muntlige ferdigheter på ungdomstrinnet, og å undersøke hvordan de formidler at de bruker vurdering for læring aktivt i dette arbeidet. Studiens problemstilling er: «Hva formidler fem norsklærere om sitt arbeid med muntlige ferdigheter og formativ vurdering i norskfaget?». Bakgrunnen for studien er hovedsakelig styrkningen av de muntlige ferdighetene og formativ vurdering i Fagfornyelsen. Vi har gjennomført en kvalitativ studie ved bruk av semistrukturerte intervjuer. Innsamling av data ble gjennomført høsten 2022, med kort tidsavstand mellom de enkelte intervjuene. Informantene er fem norsklærere med ulik fartstid som lærere i norskfaget på ungdomstrinnet. Studien er godkjent av Sikt Personverntjenester, og de fem deltakerne ble informert om studien og ga sitt samtykke til å delta.
Vi har inkludert studiene til Svenkerud et al. (2012) og Hertzberg (2003), der det har blitt forsket på muntlige ferdigheter i norske klasserom. Videre har vi inkludert Brevik & Blikstad-Balas (2014) og Sandvik & Buland (2014) sin forskning på formativ vurdering. Det er foreløpig lite forskning på hvordan man vurderer muntlige ferdigheter formativt. Det teoretiske utvalget vi støtter oss på er generelt basert på temaene muntlige ferdigheter/muntlighet, vurdering for læring/formativ vurdering, læringsmiljø og verktøy til bruk i arbeidet med muntlige ferdigheter.
Funnene i studien viser at lærerne har vanskeligheter med å definere begrepet muntlige ferdigheter nøyaktig. De viser en konkret og lite teoretisk basert forståelse av begrepet vurdering for læring. Alle lærerne gir uttrykk for at et godt læringsmiljø er en forutsetning for å kunne arbeide med elevenes muntlige ferdigheter i klasserommet, og at den mest brukte muntlige aktiviteten informantene ber elevene bruke er fremføringer. Et funn tyder på at det forekommer lite metaundervisning om og i muntlighet. Et annet funn er at det er ulik praksis blant lærerne når det gjelder tilbakemeldinger og fremovermeldinger på muntlig arbeid. Det er stor forskjell på lengden og nøyaktigheten på tilbakemeldingene, og om de gis skriftlig eller muntlig. Videre viser også funnene at informantene bruker elevvurdering og elevmedvirkning i svært begrenset grad i sitt arbeid med muntlige ferdigheter og elevenes vurdering av eget arbeid.
Mulige implikasjoner ut fra denne studien er at lærere ser ut til å trenge flere arenaer der de kan tilegne seg kunnskaper om muntlighet i undervisningen, og økte kunnskaper og ferdigheter knyttet til formativ muntlig vurdering
Lærerens tilbakemeldingspraksis
No full textFormålet med denne studien er å undersøke hvordan to norsklærere gir og følger opp formative tilbakemeldinger i norskfaget, og hvordan dette arbeidet støtter elevenes skriveutvikling. Lærerne er forpliktet gjennom styringsdokumenter til å vurdere elevers arbeid og sikre at vurderingen fører til læring. Formative tilbakemeldinger regnes som en avgjørende del av skriveopplæringen (Hattie & Timperley, 2007), der læreren fungerer som en veileder (Skjelbred, 2021, s. 30). Med vekt på lærerperspektivet lyder problemstillingen som følger: Hvilke skriftlige formative tilbakemeldinger gir to norsklærere på elevtekster i norskfaget på 8. trinn, og hvilke prinsipper og kriterier formidler de at de legger de vekt på for at tilbakemeldingene skal støtte elevenes skriveopplæring i norskfaget? For å svare på problemstillingen er det valgt en kvalitativ tilnærming. Studien bygger på semistrukturerte intervjuer med to norsklærere for å studere lærernes forståelse og arbeid med formative tilbakemeldinger, og innholdsanalyse av 18 elevtekster med tilbakemelding fra norsklæreren, for å undersøke hvilke kjennetegn det er på de to lærernes skriftlige tilbakemeldinger. Studien bygger på teori fra Hattie og Timperley (2007), Black og William (1998), Aasen og Kvithyld (2011), Bueie (2023) og Eriksen (2017), som alle belyser formativ vurdering.
Analysen viser både likheter og ulikheter i lærernes tilbakemeldingspraksis. Begge gir relativt korte margkommentarer, og markerer feil i teksten med ulik bruk av fargekoder. Det er imidlertid variasjon i hvor konkrete og tydelige de formative tilbakemeldingene i margkommentraene er, særlig i margkommentarene som er gitt på oppgavenivå. Den ene læreren gir mer konkrete og tydelige sluttkommentarer, mens den andre læreren har utviklet et mer forståelig kriterieskjema, som fremstår som et nyttig verktøy for elevene i videre skrivesituasjoner. Når det gjelder oppfølging av tilbakemeldingene, uttrykker begge at dette er tidskrevende. Den ene læreren bruker sjekklistepedagogikk for å sikre at elevene bruker tilbakemeldingene, mens den andre har en mer belønningsorientert tilnærming. Begge lærerne legger vekt på å løfte frem noe positivt i elevenes arbeid, noe som er viktig, men ut fra teori så er det viktig å begrunne hva elevene har gjort er bra. Målet med denne studien er ikke å komme frem til en konklusjon, men heller å belyse hvordan de to lærerne arbeider med formative tilbakemeldinger, og hvordan de bruker disse for å støtte og utvikle elevenes skriveutvikling
Elevtekster for hånd og på tastatur - forskjeller og likheter
No full textI denne masteravhandlingen undersøkes rettskriving i tekster skrevet av mellomtrinnselever for hånd og på tastatur. Studien forsøker å besvare følgende problemstilling: «Hvilke forskjeller og / eller likheter i rettskrivingsfeil finnes mellom elevtekster fra mellomtrinnselever skrevet for hånd og på tastatur og hvilke årsaker kan ligge til grunn for funnene». Bakgrunnen for problemstillingen baserer seg på den økende debatten på TV og nett knyttet til implementeringen av digitale redskap i undervisningen. Den gir grunn til å tro at det i samfunnet vokser frem en usikkerhet knyttet til digitaliseringen av skolen. Denne uenigheten skaper behov for mer forskning på ulike aspekter ved bruk av digitale redskap. Skriving og digitale ferdigheter er to av fem grunnleggende ferdigheter i læreplanen. Norskfaget har et særdeles stort ansvar for skriveopplæringen, som på grunn av digitaliseringen nå foregår både på tastatur og for hånd. Det er derfor interessant å se nærmere på om hvilken effekt skriveredskap har på rettskrivingen til elever.
I denne studien anvendes Sequential explanatory design, hvor den kvantitative delen omfatter en systematisk kartlegging av rettskrivingsfeil i 18 elevtekster, og den kvalitative delen omfatter en dypere tekstanalyse av et utvalg på tre tekstpar. Utvalget består av mellomtrinnselever fra samme skole. Utvalget er tilfeldig valgt basert på samtykke fra foreldre. Funnene blir sortert i kategorier etter Geirr Wiggens rettskrivingsstudie (1992) og egendefinerte kategorier. Funnene viser at det er flere rettskrivingsfeil i de håndskrevne tekstene enn i de tastaturskrevne tekstene. Tegnsettingsfeil er kategorien med aller flest tastaturskrevne feil. Bokstavutforming er kategorien med aller flest håndskrevne feil. Stumme bokstaver viser seg problematisk for elevene i både de håndskrevne og tastaturskrevne tekstene. Det samme gjelder samskriving og bruk av og eller å. Antallet rettskrivingsfeil varierer betydelig mellom de håndskrevne og tastaturskrevne tekstene. Funnene indikerer at stavekontroll kan ha innvirkning på elevers rettskriving, både ved å redusere og øke antall rettskrivingsfeil. En stor andel av rettskrivingsfeilene kan trolig forklares gjennom elevenes manglende kunnskap om det ortografiske systemet
Kabalen er en slektsforbannelse Intertekstuelle linjer i Kabalmysteriet og en didaktisk drøfting av disse.
No full textDenne masteroppgaven ser på intertekstualitet i Kabalmysteriet. Den har hatt som formål å undersøke hvilke intertekstuelle linjer man kan finne i Kabalmysteriet, og hvilke didaktiske muligheter de intertekstuelle linjene kan by på. For å få til dette har jeg gjennomført en tekstanalyse av boka, hvor jeg har trukket frem intertekstuelle linjer. I analysen har jeg valgt å dele de intertekstuelle linjene inn i eksplisitt og implisitt intertekstualitet. Videre har jeg undersøkt hvordan disse linjene kan by på didaktiske muligheter ved å se på tre didaktiske perspektiver. Disse perspektivene er leserens navigering, leserens utfylling og leserens fordobling.
Det analysen og drøftingen viser er at mange, om ikke alle, de intertekstuelle linjene jeg fant kan brukes didaktisk. Jeg fant en rekke intertekstuelle linjer til religiøse tekster, som Bibelen, og mange til historiske tekster som de greske mytehistoriene. Ved å brette ut boka, og åpne den ved å se på de intertekstuelle linjene kan man ta for seg historie, geografi, religion og filosofi. Etter å ha jobbet med denne teksten sitter jeg igjen med et inntrykk om at enhver bok har et potensial for å kunne åpnes opp og brettes ut, og jobbes med i større grad en man kanskje gjør med skjønnlitterære bøker på mellomtrinnet. Alle bøker kan brukes i pedagogiske settinger og alle bøker har et læringspotensial i seg. Kabalmysteriet sin evne til å få et barn til å undre og reflektere er bare først i rekken av hva man kan lære av å lese slike skjønnlitterære bøke
"Barn skaper mirakler når de leser": En studie av hvordan leseopplevelse fremmes i læreplanen
Get PDFTemaet i denne studien er leseopplevelse i læreplanen. Denne studiens problemstilling er derfor hvordan fremstilles leseopplevelse i LK20 og hvilke litteraturdidaktiske muligheter gir denne fremstillingen? Bakgrunnen for studien er at det foreligger en ny læreplan, siden LK20 regnes som et styringsdokument for alt arbeid i skolen er det svært vesentlig for de som skal bruke den å ha inngående kjennskap til læreplanens innhold.
Materialet jeg har benyttet meg av i denne studien er den LK20. For å svare på denne har jeg gjennomført en tekstanalyse av LK20 med hovedvekt på opplevelse. Det teoretiske grunnlaget for studien har vært et utvalg teoretikere innen lesereorientert litteraturteori, deriblant teoretikere som Wolfgang Iser, Louise M. Rosenblatt, Åsmund Hennig og Laila Aase.
For å kunne finne mulige formuleringer på opplevelse i læreplanen, valgte jeg først å dele formuleringene fra teorien inn i fire kategorier: identitet, kultur, danning og estetikk, for deretter å undersøke læreplanen for formuleringer som kunne passe under dette temaet og systematisere disse inn i kategoriserte oversikter (vedlegg).
Studien viser at leseopplevelse har en nøkkelrolle i læreplanteksten for norskfaget og at det finnes et mangfold av didaktiske muligheter å velge mellom. Dette kommer klarest frem gjennom de nye overordnede kapitlene i læreplanen: fagets relevans og sentrale verdier, kjerneelementer og tverrfaglige temaer.
Underveis i studien ble det klart hvor stor rolle refleksjon spiller for evnen til å oppnå leseopplevelse, og at det er helt avgjørende for at lesing skal bli til leseopplevelse. I tillegg viser funn at leseopplevelse kan kobles til flere ulike deler av læreplanen, noe vi kan dra nytte av i litteraturundervisningen
"Barn skaper mirakler når de leser". En studie av hvordan leseopplevelse fremmes i læreplanen.
No full textTemaet i denne studien er leseopplevelse i læreplanen. Denne studiens problemstilling er derfor hvordan fremstilles leseopplevelse i LK20 og hvilke litteraturdidaktiske muligheter gir denne fremstillingen? Bakgrunnen for studien er at det foreligger en ny læreplan, siden LK20 regnes som et styringsdokument for alt arbeid i skolen er det svært vesentlig for de som skal bruke den å ha inngående kjennskap til læreplanens innhold.
Materialet jeg har benyttet meg av i denne studien er den LK20. For å svare på denne har jeg gjennomført en tekstanalyse av LK20 med hovedvekt på opplevelse. Det teoretiske grunnlaget for studien har vært et utvalg teoretikere innen lesereorientert litteraturteori, deriblant teoretikere som Wolfgang Iser, Louise M. Rosenblatt, Åsmund Hennig og Laila Aase.
For å kunne finne mulige formuleringer på opplevelse i læreplanen, valgte jeg først å dele formuleringene fra teorien inn i fire kategorier: identitet, kultur, danning og estetikk, for deretter å undersøke læreplanen for formuleringer som kunne passe under dette temaet og systematisere disse inn i kategoriserte oversikter (vedlegg).
Studien viser at leseopplevelse har en nøkkelrolle i læreplanteksten for norskfaget og at det finnes et mangfold av didaktiske muligheter å velge mellom. Dette kommer klarest frem gjennom de nye overordnede kapitlene i læreplanen: fagets relevans og sentrale verdier, kjerneelementer og tverrfaglige temaer.
Underveis i studien ble det klart hvor stor rolle refleksjon spiller for evnen til å oppnå leseopplevelse, og at det er helt avgjørende for at lesing skal bli til leseopplevelse. I tillegg viser funn at leseopplevelse kan kobles til flere ulike deler av læreplanen, noe vi kan dra nytte av i litteraturundervisningen
Taste og tenke, mene og mestre : En tekstanalytisk studie av konstruksjoner av norsklæreridentiteter i multimodale bloggutsnitt
Get PDFFormålet med avhandlingen er å undersøke konstruksjoner av norsklæreridentiteter i grunnskolelærerstudenters norskfaglige bloggtekster. Avhandlingen er en tekstanalytisk monografi og studien er forankret i sosialsemiotikk. Det overordnede spørsmålet som belyses i studien er: Hvordan konstruerer grunnskolelærerstudenter norsklæreridentiteter i et utvalg multimodale norskfaglige bloggutsnitt? Tradisjonelt sett har tekster innen akademia vært skriftbaserte og bundet av strenge konvensjoner med lite rom for forhandling av identiteter. Teknologien endrer stadig tekstlandskapet, og det er rimelig å anta at varierte uttrykksformer i økende grad vil finne veien inn i akademiske tekster.
De seks bloggutsnittene som dybdeanalyseres i denne avhandlingen, kan betegnes som utprøvende fag- og tenketekster med stor variasjon av muligheter for visuell og skriftbasert meningsskaping. I denne studien legges et utvidet tekstbegrep til grunn, der meningsskaping kan bestå av mange uttrykksformer som for eksempel bilder, skrift og farger. Manifesteringer av norsklæreridentiteter er alle uttrykk for «selv-het» og «jeg»- posisjoneringer som kan knyttes til roller, verdier, holdninger, interesser, overbevisninger og praksiser. Analysene operasjonaliseres ved hjelp av et finmasket analyseapparat fra flere teoretiske områder: identitetsteori, systemisk funksjonell grammatikk, visuell teori og teorier om intertekstualitet. Det finmaskede analyseapparatet brukes for å vise hvordan norsklæreridentiteter (og identiteter knyttet til andre områder) kan analyseres i multimodale studenttekster.
Avhandlingen bidrar til kunnskap om norsklæreridentiteter på flere måter. Uttrykk for norsklæreridentiteter realiseres overveiende ved hjelp av skriftmodaliteten, til tross for stor variasjon av muligheter for uttrykksformer. En rekke andre modaliteter er likevel i spill. Institusjonens- og mediets muligheter for «selv-het» ser ut til å påvirke hva konstruksjonene av norsklæreridentiteter består av. I utsnittene er det eksempler på iscenesettelse av norsklæreridentiteter og en variasjon av uttrykk for student- og norsklærerroller. Bloggmediet bidrar til at studentene inntar roller knyttet til ulike nivåer av teknisk kunnskapsnivå. Analysene viser ellers et bredt spekter av norsklæreridentiteter som kan tolkes som egenskaper, roller, verdier og bakhtinske ‘stemmer’ innenfor områdene erfaring/forståelse av verden (ideasjonell mening), mellompersonlig kommunikasjon (interpersonell mening) og intertekstualitet. Flere posisjoneringer kan knyttes til kunnskapsgjengivelse, mens færre kan knyttes til refleksjon og drøfting. Intertekstualiteten er overveiende implisitt og vitner om unøyaktig posisjonering når det gjelder fagteori. Tolkninger av analysene viser blant annet at det er et stort potensial for bedre fagteoretisk posisjonering. Grunnskolelærerutdanningen har utfordringer når det gjelder å gjøre studenter bedre i stand til å konstruere identiteter i tekstene sine
En nivådelt modell for multimodal komposisjonsanalyse av digitalt medierte sakprosatekster
Get PDFIn this article I present a level-divided model for analysing multimodal composition. The material is two factualprose-texts referred to as blog excerpts, written by third-year pre-teacher students in the subject of Norwegian in a learning community. The model is the main object of the study, and the analysis of the blog excerpts is the main contribution for examining the model. Social semiotics is the overarching theoretical perspective of the study. The multimodal blog excerpts are thus under- stood in association with the social contexts in which they are produced and interpreted based on the socio-technological premises of the compositions. Theoretical tools for the analysis are rooted in Gunther Kress and Theo van Leeuwen’s further development of Michel Halliday’s systemic functional linguistics (SFL), more specifically concepts derived from theories related to visuality and multimodality. The analyses serve as concrete examples of how the level-divided model can be used. Based on the findings I will discuss and justify the model’s relevance for understanding compositional meaning-making.I denne artikkelen presenterer jeg en nivådelt modell for analyse av teksters komposisjon av flere meningsbærende uttrykksformer. Materialet er to norskfaglige sakprosatekster, i analysen benevnt som bloggutsnitt, produsert av tredjeårs lærerstudenter i et digitalt læringsfellesskap. Modellen er selve objektet for studien, og analysene er hovedbidragene der modellen undersøkes. Sosialsemiotikk er den overordnede teoretiske anskuelsen for undersøkelsen. De meningsbærende uttrykksformene forstås dermed i sammenheng med den sosiale konteksten tekstene befinner seg i, og tolkes ut fra de sosioteknologiske premissene for komposisjonene. Det teoretiske analyseverktøyet er forankret i Gunther Kress og Theo van Leeuwens videreutvikling av Michael Hallidays systemisk funksjonelle lingvistikk (SFL), nærmere bestemt begreper knyttet til visualitet og multimodalitet. Analysene er konkrete eksempler på hvordan den nivådelte modellen kan anvendes, og utfra analysefunn drøftes og begrunnes modellens relevans for å forstå komposisjonell meningsskaping
- …
