383 research outputs found
Kunstnerisk vilje i spennet mellom resonans og dissonans
No full textDenne artikkelen handler om hvordan det å jobbe med danseimprovisasjon som scenekunst gjøres. Kunstnerisk vilje er et sentralt omdreiningspunkt for artikkelen. Med utgangspunkt i en forestilling fra 2009 undersøker jeg retrospektivt, selvkritisk og refleksivt kunstmateriale og erfaringer knyttet til ledelse og kunstneriske viljer uttrykt i danseimprovisasjon som scenekunst. Gjennom kritisk å undersøke det å forske på kunst med kunst bidrar artikkelen med kunnskap om danseimprovisasjon som scenekunstpraksis, hvor aktiv sammenhet og dialogiske ferdigheter står sentralt. Gjennom et Bakhtinsk polyfont perspektiv, og ved å “lytte til” resonans og dissonans, belyser artikkelen hvilke roller metoder og lederskap kan spille i scenekunstpraksiser, samt hvordan improvisasjon og improvisasjonsutøveren kan forstås. Artikkelen setter spørsmålstegn ved etablerte konvensjoner i dansekunstfeltet og synliggjør problematiske forhold ved dobbeltrollen som prosjektleder og utøver, en dobbeltrolle som er vanlig i norsk samtidsdans
Planning policy instruments for resilient urban redevelopment: The case of office conversions in Rotterdam, the Netherlands
No full textThis chapter considers resilient urban redevelopment as the ability of public and private stakeholders to respond to changes in real estate market demand by adopting existing offices to new usages. It explores the various conceptual planning policy instruments that could assist in realising resilient urban redevelopment. Additionally, the effectiveness of such planning policy instruments is demonstrated by case study examples from the city of Rotterdam in the Netherlands. The effectiveness of achieving urban resilience through office conversions based on the use of policy instruments is a difficult and complex matter to assess. The Rotterdam covenant, in terms of discipline, is in the ‘legal’ policy instrument category. The chapter concludes with some comparative case study lessons for policymakers and general conclusions for research on resilient urban redevelopment.Accepted Author ManuscriptUrban Development ManagementReal Estate ManagementBuilding La
Dans og kroppsøvingsfaget
No full textI denne artikkelen undersøkes forhold mellom faglærerutdanning, læreplan og kroppsøvingslæreres praksis, for dans som aktivitet i kroppsøvingsfaget. I Kunnskapsløftets læreplan for kroppsøving er dans et sentralt område, samtidig som nyere forskning viser at dans har en svak posisjon i læreres undervisningspraksis. Problemstilling er «Hvilke forhold er det mellom læreplan for kroppsøving i LK06, faglærerutdanningen i kroppsøving og idrettsfag, kroppsøvingslærerstudenters erfaringer, og kroppsøvingslæreres undervisningspraksis, for dans som aktivitet?» Bakhtin-begrepene ‘dialog’, ‘stemme’ og ‘ytring’, brukt som analytiske begrep, bidrar til å synliggjøre hvordan kroppsøvinsgpraksis, læreplan og faglærerutdanning må forstås som å utgjøre en kommunikasjonskjede hvor det er nødvendig med dialog som samspill, interaksjon og samhandling, mellom alle ledd for at intensjoner og formål med dans som del av kroppsøvingsfaget skal kunne realiseres.Artikkelen argumenterer for at læreplan i kroppsøving bør være tydeligere på hva dans i kroppsøving skal innebære både når det gjelder aktivitet og antall timer
Book presentation: Jeanne Boden, Chinese Propaganda Seducing the World
No full textWaterstones Brussels is delighted to welcome author Dr Jeanne Boden of ChinaConduct and Professor Hilde Van Gelder of KU Leuven, Lieven Gevaert Centre to present the new book:
Chinese Propaganda Seducing the World.
Friday 26th April from 5pm until 7pm.
A short presentation will be followed by questions and an opportunity to discuss China’s new international influence.status: Publishe
Conversion Potential Assessment Tools
No full textBuilding owners and other stakeholders can adopt different strategies to cope with vacancy, such as consolidation, rent reduction, selling the building, renovation, transformation and conversion to adapted reuse, or demolish and build a new building. This chapter discusses various tools to cope with vacancy by adaptive reuse. It presents an overview of the many factors and aspects that enable or hinder adaptive reuse by conversion of (office) buildings into housing, and how to assess the characteristics of the market, location, building and involved stakeholders. Furthermore, it presents the Conversion Meter, a tool to assess the conversion potential of vacant office buildings into housing. The tool is built up from a first quick scan using veto criteria (Step 1) till a more detailed scan of the conversion potential based on gradual criteria (Step 2). No single gradual criterion is sufficient to decide if conversion is possible or not; it is the combination of all criteria i.e. the sum that provides a valuable indicator for the conversion potential. Step 3 calculates a conversion potential score as a weighted sum of all criteria. Step 4 is a scan on financial feasibility. The final Step 5 is a check on possible risks and opportunities to eliminate these risks. The chapter continues with lessons learned from case studies by applying the Conversion Meter.Accepted Author ManuscriptDesign & Construction ManagementReal Estate Managemen
Digitale ferdigheter i lærebøker; hvordan ivaretar lærebøker i videregående skole de digitale føringene som ligger i Kunnskapsløftet?
No full textMaster i IKT-støttet læringFormålet med denne undersøkelsen var å finne ut om elever i videregående skole blir digitalt kompetente
hvis lærerne baserer undervisningen på læreboka. Med utgangspunkt i dette ble problemstillingen
"Hvordan ivaretar lærebøker for videregående skole de digitale føringene som ligger i Kunnskapsløftet?".
Studien ble gjennomført som en kvalitativ undersøkelse i form av et dokumentstudium. Det ble samlet inn
data fra ulike lærebøker i tre fellesfag på VG1 for studieforberedende utdanningsprogram. For å få faglig
bredde ble det valgt ut et realfag, et samfunnsfag og et språkfag; naturfag, samfunnsfag og engelsk.
Datamaterialet ble så vurdert i forhold til beskrivelsen av digitale ferdigheter i Rammeverk for
grunnleggende ferdigheter (Kunnskapsdepartementet, 2017c), hvordan digitale ferdigheter er beskrevet i
fagenes læreplaner og annen litteratur som uttrykker forventninger til elevenes digitale kompetanse.
I mange tilfeller "dekker" lærebøkene de digitale forventningene i fagene, men enkelte bøker reflekterer
ikke det digitale fokuset i læreplanen. Studien avdekket også at det i stor grad er bare de lavere
ferdighetsnivåene i rammeverket som er representert i læreplaner og lærebøker. De undersøkte
læreplanene hadde på flere områder lagt de digitale forventingene på et lavt nivå, så årsaken til
manglende digitale ambisjoner i læreverkene plasseres hos norske utdanningsmyndigheter, mer enn hos
forlagene. Lærebøkene dekker i stor grad fagenes læreplaner, men legger i liten grad til rette for progresjon
mot de høyeste digitale ferdighetsnivåene i rammeverket.
På den andre siden presenterer flere av lærebøkene digitalt innhold som ikke er direkte relatert til
rammeverket. Dette kunne i flere tilfeller knyttes til digital literacy og kunnskaper om teknologi. At
lærebøkene tar med digitalt innhold som ikke samsvarer med rammeverket eller fagenes læreplaner, kan
tyde på at rammeverket er for snevert til å ta inn den digitale kompetansen som forventes i et samfunns- og
dannelsesperspektiv.publishedVersio
Digitale ferdigheter i lærebøker; hvordan ivaretar lærebøker i videregående skole de digitale føringene som ligger i Kunnskapsløftet?
No full textFormålet med denne undersøkelsen var å finne ut om elever i videregående skole blir digitalt kompetente
hvis lærerne baserer undervisningen på læreboka. Med utgangspunkt i dette ble problemstillingen
"Hvordan ivaretar lærebøker for videregående skole de digitale føringene som ligger i Kunnskapsløftet?".
Studien ble gjennomført som en kvalitativ undersøkelse i form av et dokumentstudium. Det ble samlet inn
data fra ulike lærebøker i tre fellesfag på VG1 for studieforberedende utdanningsprogram. For å få faglig
bredde ble det valgt ut et realfag, et samfunnsfag og et språkfag; naturfag, samfunnsfag og engelsk.
Datamaterialet ble så vurdert i forhold til beskrivelsen av digitale ferdigheter i Rammeverk for
grunnleggende ferdigheter (Kunnskapsdepartementet, 2017c), hvordan digitale ferdigheter er beskrevet i
fagenes læreplaner og annen litteratur som uttrykker forventninger til elevenes digitale kompetanse.
I mange tilfeller "dekker" lærebøkene de digitale forventningene i fagene, men enkelte bøker reflekterer
ikke det digitale fokuset i læreplanen. Studien avdekket også at det i stor grad er bare de lavere
ferdighetsnivåene i rammeverket som er representert i læreplaner og lærebøker. De undersøkte
læreplanene hadde på flere områder lagt de digitale forventingene på et lavt nivå, så årsaken til
manglende digitale ambisjoner i læreverkene plasseres hos norske utdanningsmyndigheter, mer enn hos
forlagene. Lærebøkene dekker i stor grad fagenes læreplaner, men legger i liten grad til rette for progresjon
mot de høyeste digitale ferdighetsnivåene i rammeverket.
På den andre siden presenterer flere av lærebøkene digitalt innhold som ikke er direkte relatert til
rammeverket. Dette kunne i flere tilfeller knyttes til digital literacy og kunnskaper om teknologi. At
lærebøkene tar med digitalt innhold som ikke samsvarer med rammeverket eller fagenes læreplaner, kan
tyde på at rammeverket er for snevert til å ta inn den digitale kompetansen som forventes i et samfunns- og
dannelsesperspektiv
Nordisk samtidspoesi: Hanne Bramness' forfatterskap
No full textHanne Bramness var festivalpoet under Nordisk Poesifestival | Rolf Jacobsen-dagene i Hamar i 2019. Siden debuten med Korrespondanse i 1983 har hun med sine 16 diktber, hvorav fem for barn og unge, etablert seg som en av Norges mest betydelige poeter. Bramness er gjendiktet til flere andre sprÃ?Â¥k, bl.a. fransk og engelsk, og hun er og selv en sentral gjendikter, sÃ?¦rlig fra engelsksprÃ?Â¥klig poesi. Bramness var redakt for Stemmens kontinent (1997ââ?¬â??2007), en serie med gjendiktninger av kvinners poesi, og hun driver nÃ?Â¥ NordsjÃ?¸forlaget der gjendiktning av samtidslyrikk fra landene rundt NordsjÃ?¸en stÃ?Â¥r sentralt. Bramness har vunnet en rekke priser, bl.a. Doblougprisen, SprÃ?Â¥klig samlings litteraturpris og Diktertavla. For sitt arbeid med poesiformidling fikk hun Wergelands Ã?Â¥re i 2012.
Bramnessâ�� lyrikk er sv�¦rt formbevisst og historisk orientert, en ets poesi rettet b�¥de mot det som blikket �«avskjuler�» og det som ikke fremtrer for blikket. Diktene er sansen�¦re og synestetisk sanselige, og der uttrykksformen tidligere kunne v�¦re streng og eksplisitt spr�¥kkritisk, er hun i de senere diktb�¸kene �¥pnere i formen, mer fortellende og direkte leserhenvendt. I Nordisk samtidspoesi. Hanne Bramnessâ�� forfatterskap belyses hennes diktning s�¥ vel som hennes gjendiktningsinnsats fra ulike st�¥steder i artikler og essays skrevet av fremtredende forfatterkolleger og lyrikkforskere fra hele Norden. Skriftet inneholder ogs�¥ en lengre samtale med Hanne Bramness.
Bidragsytere: Johan Alfredson, Dan Andersen, Hadle Oftedal Andersen, Ole Karlsen, Silje Solheim Karlsen, Hilde Kramer, Ingrid Nielsen, Dan RinggÃ?Â¥rd, Hans Kristian Rustad, Anne Skaret og Silje Harr Svare.
Redakter for utgivelsen er professor Ole Karlsen, Hskolen i Innlandet, og professor Hans Kristian Rustad, Universitetet i Oslo.Hanne Bramness var festivalpoet under Nordisk Poesifestival | Rolf Jacobsen-dagene i Hamar i 2019. Siden debuten med Korrespondanse i 1983 har hun med sine 16 diktber, hvorav fem for barn og unge, etablert seg som en av Norges mest betydelige poeter. Bramness er gjendiktet til flere andre språk, bl.a. fransk og engelsk, og hun er og selv en sentral gjendikter, særlig fra engelskspråklig poesi. Bramness var redakt for Stemmens kontinent (1997–2007), en serie med gjendiktninger av kvinners poesi, og hun driver nå Nordsjøforlaget der gjendiktning av samtidslyrikk fra landene rundt Nordsjøen står sentralt. Bramness har vunnet en rekke priser, bl.a. Doblougprisen, Språklig samlings litteraturpris og Diktertavla. For sitt arbeid med poesiformidling fikk hun Wergelands åre i 2012.
Bramness’ lyrikk er svært formbevisst og historisk orientert, en ets poesi rettet både mot det som blikket «avskjuler» og det som ikke fremtrer for blikket. Diktene er sansenære og synestetisk sanselige, og der uttrykksformen tidligere kunne være streng og eksplisitt språkkritisk, er hun i de senere diktbøkene åpnere i formen, mer fortellende og direkte leserhenvendt. I Nordisk samtidspoesi. Hanne Bramness’ forfatterskap belyses hennes diktning så vel som hennes gjendiktningsinnsats fra ulike ståsteder i artikler og essays skrevet av fremtredende forfatterkolleger og lyrikkforskere fra hele Norden. Skriftet inneholder også en lengre samtale med Hanne Bramness.
Bidragsytere: Johan Alfredson, Dan Andersen, Hadle Oftedal Andersen, Ole Karlsen, Silje Solheim Karlsen, Hilde Kramer, Ingrid Nielsen, Dan Ringgård, Hans Kristian Rustad, Anne Skaret og Silje Harr Svare.
Redakter for utgivelsen er professor Ole Karlsen, Hskolen i Innlandet, og professor Hans Kristian Rustad, Universitetet i Oslo
Dans etter egen pipe?: en analyse av danseimprovisasjon og kontaktimprovisasjon - som tradisjon, fortolkning og levd erfaring
No full textAvhandling (doktorgrad) - Norges idrettshøgskole, 2013Avhandlingen handler om å analysere danseimprovisasjon og kontaktimprovisasjon gjennom tradisjon, fortolkning og levd erfaring. Avhandlingen er skrevet som en monografi, og er organisert i tre deler i henhold til disse tre perspektivene. Prosjektet handler om å fortolke og forstå danseimprovisasjon og kontaktimprovisasjon, og mer spesifikt om å forstå improvisasjon som del av disse to sjangrene, og om hvordan sjangrene kan forstås som improvisasjonsfenomen.
Til grunn for avhandlingen ligger litterære kilder og levd erfaring. Del en undersøker sjangrene som tradisjon, gjennom et hermeneutisk tradisjonsperspektiv. Del to anvender fortolkende perspektiv som improvisasjonsfilosofi, litterær-filosofiske perspektiv og hermeneutikk. Del tre bygger på en empirisk studie som undersøker kroppsøvingslærerstudenters erfaringer i danseimprovisasjon og kontaktimprovisasjon. Avhandlingen tar for seg ulike kontekster hvor danseimprovisasjon og kontaktimprovisasjon inngår. Kontekstene favner ikke-profesjonelle og profesjonelle dansere, undervisning i og utenom utdannelsesinstitusjoner, samt dans i skolen. Avhandlingen er filosofisk inspirert av Gadamer, Merleau-Ponty og Bakhtin. Som et hermeneutisk og fenomenologisk orientert prosjekt har avhandlingen gjennomgående forholdt seg til filosofi hvor erfaring står sentralt. Erfaring av improvisert dans ligger til grunn for avhandlingen, og Merleau-Pontys perspektiv er egnet til å forstå dans som kroppslig erfaring. Bakhtin er valgt først og fremst fordi jeg oppfatter hans litterære begrep, og da særlig dialog, polyfoni, og karneval, som viktige bidrag til forståelse av danse- og kontaktimprovisasjon, og av improvisasjon i dans. Gadamers hermeneutikk er anvendt som både filosofisk og fortolkende perspektiv, og spesielt Gadamers begrep lek og tradisjon spiller en sentral rolle.
Danseimprovisasjon og kontaktimprovisasjon er komplekse sjangre. Som scenekunst har begge fra begynnelsen av gått nye veier, og i mange sammenhenger opptrådd på siden av de store scenene, og utenfor det etablerte dansekunstmiljøet. Danseimprovisasjon og kontaktimprovisasjon, sett gjennom et sosio-historisk tradisjonsperspektiv kan forstås som antihierarkiske tradisjoner, som angrep på det etablerte, på dans i teatersammenheng og på koreografen som autoritet. Avhandlingens underliggende kunnskapsbidrag er å synliggjøre improvisasjon og improvisasjon i dans som et flertydig, og flerstemmig fenomen som i mange sammenhenger, for eksempel kunst, fritid, utdannelse og skole, vil kunne bidra til å skape kulturer som prioriterer forskjellighet, mangfold, åpenhet, dialog, og det uavsluttede.Seksjon for kroppsøving og pedagogikk / Department of Physical Educatio
- …
