1,721,066 research outputs found
Fra skjerm til samfunn: En dokumentanalyse for å avdekke den Sosiale dynamikken i videospill.
Full text linkI Denne studien utforsker skjæringspunktet mellom videospillengasjement og spilleopplevelse gjennom de teoretiske linsene habitus, flyt og interaction ritual chains. Ved hjelp av en kvalitativ dokumentanalysemetode undersøker denne studien ulike mainstream-videospill for å forstå hvordan disse teoriene manifesterer seg i spilldesign og påvirker spillernes atferd. Habitusteorien ledet undersøkelsen av de sosiale og kulturelle aspektene ved spillene, mens flyt-teorien bidro til å undersøke under hvilke forhold spillerne oppnår optimalt engasjement. IRC-teorien ble brukt til å analysere mekanikkene som oppmuntrer til repeterende atferd og vedvarende spilling. Funnene tyder på at habitus, flyttilstanden, interaction ritual chains teoriene er like viktige i et digitalt media som videospill selv om teoriene er basert på virkelighetens sosiale tilværelser noe som gir implikasjoner for spilldesign og spillerinteraksjon. Denne studien bidrar til den bredere diskursen om spill sosiologi ved å fremheve hvordan teoretiske rammeverk kan forutsi og forklare spillerengasjement i digitale spillmiljøer. Analysene tar sikte på å gi et balansert perspektiv på hvordan videospill påvirker moderne kultur og mellommenneskelige relasjoner. Fremhever både de positive effektene, som å fremme innovasjon og samfunnsbygging, og de negative aspektene, som potensiell avhengighet og psykiske problemer
Hva kan transformasjonsteori tilby klimatilpasning i Rogaland?
Full text linkNoen danser regndans, noen ber til høyere makter for å få det været de ønsker, mens andre iverksetter avanserte og nøye planlagte tilpasningsstrategier. Verden har blitt mindre og vi står alle sammen overfor globale konsekvenser etter årevis med økt industriell produksjon. Hvordan disse klimatiske endringene påvirker ulike folkeslag og samfunn, varierer i stor grad, men vi kommer alle til å merke endringer i større eller mindre grad. Siden endringene som skjer ikke kan løses med én spesifikk plan, som passer alle verdens samfunn, så må hver enkelt region ha en spesifikk plan som tar høyde for lokale forhold. Denne studien tar for seg Rogaland fylkeskommunen sin plan for klimatilpasning og bruker Karen O’Briens perspektiver på transformasjon, og transformasjonsteorien til å se på svakheter og styrker til klimatilpasningsplanen. Vi har foretatt en dokumentanalyse hvor vi har brukt to dokumenter som fylkeskommunen har publisert, og som angår deres planer til klimatilpasning. Transformasjonsteorien vil være denne oppgavens hovedteori, men vi bruker også Ulrich Becks teori om risikosamfunnet som grunnmur i vår forståelse av klimarisiko, risikopersepsjon og behovet for adaptasjon. Oppgavens hovedpoeng er – som tittelen sier, om transformasjonsteorien har noe å bidra med i klimatilpasningsplanen til Rogaland fylkeskommune. Vi konkluderer med at transformasjonsteorien har noen punkter hvor den kan bidra i Rogalands klimatilpasningsplan, og spesielt på det teorien kaller for den personlige sfæren.Some participate in rain dance, some pray to higher powers for better weather, but others implement advanced and carefully planned adaptive strategies. The world has become smaller, and we are all facing the same global consequences after years of high industrial production. How these climatic changes affect different peoples and societies, will vary in a high degree, but we will all notice bigger or smaller changes in some sence. Since these changes that are happening cannot be satisfied with one specific plan that fits all the societies of the world, every specific region must have a plan that are adapted to local changes. This study takes Rogaland fylkeskommune plan for climate adaptation and compare this with Karen O'Briens theory of transformation. We also use this theory to show weaknesses and strongpoints with the climate adaption plan. We have partaken in a document analysis where we have used two documents that fylkeskommunen have published that shows what their plans and measures are and how they are to be put in play. Transformational theory will be the main theory of this study, but we are also using Ulrich Becks theory of risk society as a foundation in our understanding of climate risk, risk perception and the need of adaption. The main point of this study – as the title is telling, if transformational theory has anything to contribute with in Rogalands plan for climate adaption. We conclude that the plans have a lot of work needed on what the theory is calling its personal sphere of adaption
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Kan vi endre kursen? Fra et sosiologisk perspektiv
Full text linkDenne studien undersøker hvordan sosiologi som fagdisiplin kan bidra i dagens omstillingsfase. Jeg har foretatt en litteraturstudie hvor jeg har inkludert relevante tekster for å først beskrive hvilket samfunn vi befinner oss i. Deretter settes det søkelys over nyere rapporter og forskning for å finne ut hvilke årsaker og alternativer vi har i dagens klimakrise. Jeg skal bruke fagdisiplinens etablerte teorier om risikosamfunnet, for å se hvordan dem kan brukes i nåtiden. Miljøsosiologien er fortsatt under utvikling, og har lenge utfordret skillet mellom det naturlige og sosiale. Det virker som at mange naturrelaterte kriser stammer fra de samme problemene rundt sosial ulikhet. Jeg konkluderer med at sosiologien kan spille en rolle i klimakrisen og eventuelt bidra til løsninger og nye forståelser. Om fagdisiplinen derimot er relevant nok kan diskuteres, og det ser ut til at det finnes et behov for en ny teoretisering på tvers av sosiologi som fagdisiplin. Til tross for dette er det ingen tvil om at et samarbeid mellom sosiale og naturlige aspekter må til for å løse en krise som dette.This study examines how sociology as a discipline can contribute in today's transition phase. I have done a literature study where I have included relevant texts to first describe the society we are in today. Next, the focus is emphasized on recent reports and research to find out what causes and alternatives we have in today's climate crisis. I will use the discipline's established theories about the risk society, to see how they can be used in the present. Environmental sociology is still developing, and has long challenged the distinction between the natural and the social. It seems that many nature-related crises stem from the same problems around social inequality. I conclude that sociology can play a role in the climate crisis and possibly contribute to solutions and new understandings. On the other hand, whether the discipline is relevant enough can be discussed, and it seems that there is a need for a new theorizing across sociology as a discipline. Despite this, there is no doubt that a collaboration between social and natural aspects is needed to solve a crisis like this
Hva kan transformasjonsteori tilby klimatilpasning i Rogaland?
Full text linkNoen danser regndans, noen ber til høyere makter for å få det været de ønsker, mens andre iverksetter avanserte og nøye planlagte tilpasningsstrategier. Verden har blitt mindre og vi står alle sammen overfor globale konsekvenser etter årevis med økt industriell produksjon. Hvordan disse klimatiske endringene påvirker ulike folkeslag og samfunn, varierer i stor grad, men vi kommer alle til å merke endringer i større eller mindre grad. Siden endringene som skjer ikke kan løses med én spesifikk plan, som passer alle verdens samfunn, så må hver enkelt region ha en spesifikk plan som tar høyde for lokale forhold. Denne studien tar for seg Rogaland fylkeskommunen sin plan for klimatilpasning og bruker Karen O’Briens perspektiver på transformasjon, og transformasjonsteorien til å se på svakheter og styrker til klimatilpasningsplanen. Vi har foretatt en dokumentanalyse hvor vi har brukt to dokumenter som fylkeskommunen har publisert, og som angår deres planer til klimatilpasning. Transformasjonsteorien vil være denne oppgavens hovedteori, men vi bruker også Ulrich Becks teori om risikosamfunnet som grunnmur i vår forståelse av klimarisiko, risikopersepsjon og behovet for adaptasjon. Oppgavens hovedpoeng er – som tittelen sier, om transformasjonsteorien har noe å bidra med i klimatilpasningsplanen til Rogaland fylkeskommune. Vi konkluderer med at transformasjonsteorien har noen punkter hvor den kan bidra i Rogalands klimatilpasningsplan, og spesielt på det teorien kaller for den personlige sfæren.Some participate in rain dance, some pray to higher powers for better weather, but others implement advanced and carefully planned adaptive strategies. The world has become smaller, and we are all facing the same global consequences after years of high industrial production. How these climatic changes affect different peoples and societies, will vary in a high degree, but we will all notice bigger or smaller changes in some sence. Since these changes that are happening cannot be satisfied with one specific plan that fits all the societies of the world, every specific region must have a plan that are adapted to local changes. This study takes Rogaland fylkeskommune plan for climate adaptation and compare this with Karen O'Briens theory of transformation. We also use this theory to show weaknesses and strongpoints with the climate adaption plan. We have partaken in a document analysis where we have used two documents that fylkeskommunen have published that shows what their plans and measures are and how they are to be put in play. Transformational theory will be the main theory of this study, but we are also using Ulrich Becks theory of risk society as a foundation in our understanding of climate risk, risk perception and the need of adaption. The main point of this study – as the title is telling, if transformational theory has anything to contribute with in Rogalands plan for climate adaption. We conclude that the plans have a lot of work needed on what the theory is calling its personal sphere of adaption
Kapital som inngang i arbeidslivet- En litteraturstudie om skillet mellom ordinære arbeidssøkere og tiltaksdeltakere for jobbhjelp gjennom NAV.
Full text linkI denne oppgaven har vi undersøkt temaet om ulikhet i arbeidslivet, hvor vi har lagt hovedfokus på ulikhet i muligheten for å få jobb. Gjennom relevant litteratur og annen empiri og forskning har vi deretter undersøkt følgende problemstilling: Hva skiller den ordinære arbeidssøker og tiltaksdeltakere for jobbhjelp gjennom NAV, og hvorfor oppstår dette skillet? Formålet har ikke vært å gå i dybden på enkelte gruppers særegenhet, men heller et forsøk på finne ut hva disse har til felles. Med dette har vi funnet noen grupper mer utsatte enn andre. De gruppene vi har gått mer inn på er unge, innvandrere og alenemødre. Dette med bakgrunn i den høyere risikoen disse ser ut til å ha for å oppleve utfordringer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Videre har vi sett på hvordan disse gruppene er i møte med tiltaksarbeid. Et interessant funn som har sett ut til å være en fellesnevner både for effekten av tiltaksdeltakelsen, samt risikoen for å havne på sosialhjelp, er hvor mye humankapital en er i besittelse av. Dessuten har vi sett en sammenheng der humankapitalen ser ut til å påvirkes av faktorer i ens sosiale bakgrunn, som familiestruktur, foreldres utdanningsnivå eller det å ha foreldre på sosialhjelp
Kapital som inngang i arbeidslivet - en litteraturstudie om skillet mellom ordinære arbeidssøkere og tiltaksdelatekere for jobbhjelp gjennom NAV
Full text linkI denne oppgaven har vi undersøkt temaet om ulikhet i arbeidslivet, hvor vi har lagt hovedfokus på ulikhet i muligheten for å få jobb. Gjennom relevant litteratur og annen empiri og forskning har vi deretter undersøkt følgende problemstilling: Hva skiller den ordinære arbeidssøker og tiltaksdeltakere for jobbhjelp gjennom NAV, og hvorfor oppstår dette skillet? Formålet har ikke vært å gå i dybden på enkelte gruppers særegenhet, men heller et forsøk på finne ut hva disse har til felles. Med dette har vi funnet noen grupper mer utsatte enn andre. De gruppene vi har gått mer inn på er unge, innvandrere og alenemødre. Dette med bakgrunn i den høyere risikoen disse ser ut til å ha for å oppleve utfordringer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Videre har vi sett på hvordan disse gruppene er i møte med tiltaksarbeid. Et interessant funn som har sett ut til å være en fellesnevner både for effekten av tiltaksdeltakelsen, samt risikoen for å havne på sosialhjelp, er hvor mye humankapital en er i besittelse av. Dessuten har vi sett en sammenheng der humankapitalen ser ut til å påvirkes av faktorer i ens sosiale bakgrunn, som familiestruktur, foreldres utdanningsnivå eller det å ha foreldre på sosialhjelp
Norges svarteste sektor sikter mot en grønn fremtid
No full textI en Antropocen tid står mennesket som fremste pådriver av klimakrisen og endringer av jordens geofysiske prosesser. Det blir derfor desto viktigere at organisasjoner implementerer og iverksetter miljøtiltak med hensikt å redusere konsekvensene av klimautfordringene. Det ble foretatt en kvantitativ dataanalyse av Norges ledende olje- og gasselskaper. Analysen av selskapenes bærekraftsrapporter og målbare årsresultater illustrerer et viktig paradoks. Selskapene er avhengig av å imøtekomme nasjonale klimareguleringer for å kunne beholde operasjonell lisens for produksjon av olje og gass. Samtidig fremstår selskapene som offensive bærekraftsforkjempere i deres rapporter. Et bærekraftig renommé er dermed nødvendig for å kunne legitimere virksomheten i omgivelsene. Konklusjonen er at landets fremste klimaverstinger ønsker å fremstå som aktive aktører innen bærekraftig endring, men fortsetter å produsere mer olje og gass enn noen gang
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
- …
