1,721,067 research outputs found
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
En kvalitativ studie av menns oppfatninger av helse, kostråd og kostholdets betydning for å forebygge livsstilssykdommer
No full textBakgrunn: Kreft, fedme og diabetes II er livsstilssykdommer som rammer stadig flere menn i den vestlige verden. Tidligere forskning har fokusert mindre på menns spisevaner, enn på kvinners og man har ikke like mye kunnskap om menns oppfatning om mat og helse. De få studiene som er gjort, har vist at menn er dårligere enn kvinner til å benytte seg av kunnskap om mat og helse. Det finnes få studier som tar for seg menns syn på kostråd og deres tanker om kostholdets forebyggende effekt. I denne studien ønsket jeg å belyse mennenes syn på egen helse, oppfatning av kostråd og kostholdets potensial til å forebygge livsstilssykdommer. Metode: Studiens design er basert på fenomenologisk vitenskapsfilosofi og som metodisk tilnærming, ble det brukt et kvalitativt semistrukturert forskningsintervju. Deltakerne var ni tilfeldig utvalgte menn fra en stor bedrift i Oslo i 2009. Aldersspennet på respondentene var mellom tretti og femtifem år. Det ble brukt en firetrinns fenomenologisk analyse for å behandle datamaterialet. Resultater: Respondentene opplevde god helse som en forutsetning for daglige gjøremål og for deres trivsel. De eldre var mer bevisst på betydningen av god helse og på å forebygge livsstilssykdommer. For de under førtifem år var tanken på å forebygge livsstilssykdommer fjern. Flere nevnte derimot at hvis de visste det var en tydelig risiko mellom kosthold og livsstilssykdommer, ville de tenke mer på det. Så lenge mennene selv ikke har noen sykdom eller plager, så de det ikke som relevant å forebygge livsstilssykdommer. Flere ga utrykk for at de syns det hele var kompleks. De fleste mennene i denne studien var kritisk til kostråd. Respondentene syntes kostrådene i media var forvirrende, og for flere var løsningen å finne sin egen vei. Få av mennene skilte mellom offisielle kostråd og ”motedietter”, men flere var imidlertid interessert i det vitenskapelige aspektet om mat og helse. Konklusjon: Denne studien viser at god helse er av stor betydning for menn. De har imidlertid liten tillitt til kostråd og formidlerne av dem. For å imøtegå dette bør det tydeliggjøres hva som er evidensbaserte kostråd, og hva som er motedietter. I tillegg kunne de som arbeider med forebyggende helsearbeid og som utarbeider kostråd, inkludere holdningsarbeid som en del av intervensjonene sine for å bedre menns syn på, og bruk av kostrå
Melkeforbruk blant unge nordmenn: En studie av kunnskap, holdninger og informasjonskilder
No full textBakgrunn: Melk og meieriprodukter har tradisjonelt vært en viktig del av det norske kostholdet. Melkeforbruket har hatt en kraftig nedgang de siste 50 årene, og er fortsatt synkende. Masterprosjektet har hatt til hensikt å kartlegge sammenhengen mellom kunnskap og holdninger og melkeforbruk blant unge voksne, samt bruk av- og tillit til informasjonskilder om melk.
Metode: Data ble samlet inn fra 500 nordmenn i alderen 18-30 år i form av en tverrsnittsundersøkelse. Et web-basert spørreskjema besto av kartlegging av melkeforbruk (del 1), kartlegging av bruk av- og tillit til informasjonskilder, objektiv- og subjektiv kunnskap og holdningsutsagn (del 2) og demografisk kartlegging (del 3). Data ble analysert ved bruk av Students t-test, korrelasjonsanalyser og multippel regresjonsanalyse.
Resultat: Halvparten av utvalget drakk melk hver dag og omtrent 25 prosent drakk melk flere ganger om dagen. Menn drakk oftere melk enn kvinner. De mest brukte kildene til ernæringsinformasjon om melk var meieriindustrien og Blogger/Facebook/Twitter, mens utvalget hadde størst tillit til leger og Opplysningskontoret for Meieriprodukter. Objektiv- og Subjektiv kunnskap korrelerte med melkeforbruket, dette gjorde også de fleste holdningsutsagnene. Samlet forklarte fem holdningsutsagn 35 prosent av variansen i det oppgitte melkeforbruket.
Konklusjon: Resultatene tyder også på at smak kan ha betydning for om unge voksne drikker melk. Tilgjengelighet av informasjon om melk i ulike hverdagskontekster kan ha betydning for hvilke kilder unge voksne bruker. Det bør imidlertid utvises varsomhet ved tolkningen av funnene som fremkom i masterprosjektet, da disse er forbundet med svakhete
Melkeforbruk blant unge nordmenn: En studie av kunnskap, holdninger og informasjonskilder
Get PDFMaster i samfunnsernæringBakgrunn: Melk og meieriprodukter har tradisjonelt vært en viktig del av det norske kostholdet. Melkeforbruket har hatt en kraftig nedgang de siste 50 årene, og er fortsatt synkende. Masterprosjektet har hatt til hensikt å kartlegge sammenhengen mellom kunnskap og holdninger og melkeforbruk blant unge voksne, samt bruk av- og tillit til informasjonskilder om melk.
Metode: Data ble samlet inn fra 500 nordmenn i alderen 18-30 år i form av en tverrsnittsundersøkelse. Et web-basert spørreskjema besto av kartlegging av melkeforbruk (del 1), kartlegging av bruk av- og tillit til informasjonskilder, objektiv- og subjektiv kunnskap og holdningsutsagn (del 2) og demografisk kartlegging (del 3). Data ble analysert ved bruk av Students t-test, korrelasjonsanalyser og multippel regresjonsanalyse.
Resultat: Halvparten av utvalget drakk melk hver dag og omtrent 25 prosent drakk melk flere ganger om dagen. Menn drakk oftere melk enn kvinner. De mest brukte kildene til ernæringsinformasjon om melk var meieriindustrien og Blogger/Facebook/Twitter, mens utvalget hadde størst tillit til leger og Opplysningskontoret for Meieriprodukter. Objektiv- og Subjektiv kunnskap korrelerte med melkeforbruket, dette gjorde også de fleste holdningsutsagnene. Samlet forklarte fem holdningsutsagn 35 prosent av variansen i det oppgitte melkeforbruket.
Konklusjon: Resultatene tyder også på at smak kan ha betydning for om unge voksne drikker melk. Tilgjengelighet av informasjon om melk i ulike hverdagskontekster kan ha betydning for hvilke kilder unge voksne bruker. Det bør imidlertid utvises varsomhet ved tolkningen av funnene som fremkom i masterprosjektet, da disse er forbundet med svakhete
En kvalitativ studie av menns oppfatninger av helse, kostråd og kostholdets betydning for å forebygge livsstilssykdommer
Get PDFMaster i samfunnsernæringBakgrunn: Kreft, fedme og diabetes II er livsstilssykdommer som rammer stadig flere menn i den vestlige verden. Tidligere forskning har fokusert mindre på menns spisevaner, enn på kvinners og man har ikke like mye kunnskap om menns oppfatning om mat og helse. De få studiene som er gjort, har vist at menn er dårligere enn kvinner til å benytte seg av kunnskap om mat og helse. Det finnes få studier som tar for seg menns syn på kostråd og deres tanker om kostholdets forebyggende effekt. I denne studien ønsket jeg å belyse mennenes syn på egen helse, oppfatning av kostråd og kostholdets potensial til å forebygge livsstilssykdommer. Metode: Studiens design er basert på fenomenologisk vitenskapsfilosofi og som metodisk tilnærming, ble det brukt et kvalitativt semistrukturert forskningsintervju. Deltakerne var ni tilfeldig utvalgte menn fra en stor bedrift i Oslo i 2009. Aldersspennet på respondentene var mellom tretti og femtifem år. Det ble brukt en firetrinns fenomenologisk analyse for å behandle datamaterialet. Resultater: Respondentene opplevde god helse som en forutsetning for daglige gjøremål og for deres trivsel. De eldre var mer bevisst på betydningen av god helse og på å forebygge livsstilssykdommer. For de under førtifem år var tanken på å forebygge livsstilssykdommer fjern. Flere nevnte derimot at hvis de visste det var en tydelig risiko mellom kosthold og livsstilssykdommer, ville de tenke mer på det. Så lenge mennene selv ikke har noen sykdom eller plager, så de det ikke som relevant å forebygge livsstilssykdommer. Flere ga utrykk for at de syns det hele var kompleks. De fleste mennene i denne studien var kritisk til kostråd. Respondentene syntes kostrådene i media var forvirrende, og for flere var løsningen å finne sin egen vei. Få av mennene skilte mellom offisielle kostråd og ”motedietter”, men flere var imidlertid interessert i det vitenskapelige aspektet om mat og helse. Konklusjon: Denne studien viser at god helse er av stor betydning for menn. De har imidlertid liten tillitt til kostråd og formidlerne av dem. For å imøtegå dette bør det tydeliggjøres hva som er evidensbaserte kostråd, og hva som er motedietter. I tillegg kunne de som arbeider med forebyggende helsearbeid og som utarbeider kostråd, inkludere holdningsarbeid som en del av intervensjonene sine for å bedre menns syn på, og bruk av kostrå
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Hvilke faktorer er assosiert med en suksessfull langvarig vektnedgang? En kvantitativ studie av tidligere deltakere på et livsstilsendringskurs
No full textMange voksne i Norge forsøker å gå ned i vekt. Et vedvarende vekttap på bare 5 % er nok til å gi signifikante helsefordeler. Selv om det å gå ned vekt kan være svært vanskelig er den virkelige utfordringen ofte å opprettholde vekttapet. En livsstilsendring er kompleks, det er flere individuelle, og miljømessige faktorer som kan påvirke. Å forstå hvorfor og hvordan noen mennesker klarer en langvarig vektnedgang, er en viktig forskningsprioritet. Problemstillingen er dermed: Hvilke faktorer er assosiert med en suksessfull langvarig vektnedgang. Det ble utviklet et nytt spørreskjema med utgangspunkt i tre tidligere kvalitative masteroppgaver om kostholdsendringer. En spørreundersøkelse ble sendt ut til tidligere deltakere på Grete Roede kurs. Spørreskjemaet bestod av: kartlegging av kurs og vekthistorie (1), ulike individuelle og sosial faktorer (2) og en demografisk kartlegging (3). Eksplorerende- og semi-konfirmerende faktoranalyser, og reliabilitetsanalyser ble brukt for å etablere konstrukter. De uavhengige variablene inngikk i påfølgende multivariat logistisk regresjonsanalyse for å undersøke hvilke variabler som hadde betydelig påvirkning på variansen for den avhengige variabelen Langvarig vektnedgang (klart et vekttap på ≥ 5 % av kroppsvekten som er opprettholdt i ett eller flere år /ikke klart dette). Ifølge studiens definisjon hadde 48 % klart en langvarig vektnedgang. Åtte uavhengige variabler var signifikant assosiert med suksessfull langvarig vektnedgang etter en multivariat logistisk regresjonsanalyse: fremdeles følger kostholdsrådene fra Grete Roede, spise sunt som vane, enkelt i hverdagen, motivert ved kursstart, helse som motivasjon til å starte på kurs, ikke enten/eller tankegang, god opplevelse av kurset, og at man ikke trenger å være motivert i da
- …
