1,721,055 research outputs found
Post-colonial Antarctica
No full textThis chapter explores how postcolonial perspectives have informed and contributed to ‘critical Antarctic studies’.\ud
\ud
Shortly after Dodds published an essay in Polar Record entitled ‘Post- colonial Antarctica: an emerging engagement’, leading postcolonial theorists posited the ‘The end of post- colonial theory?’ in the journal PMLA (Publications of the Modern Language Association). Lambasting postcolonial theory as irrelevant, parochial and Anglo-centric, 1 their piece captured a powerful current of discontent. But for Robert Young, a leading theorist of post- colonialism and author of field- setting introductions to postcolonial theory and practice, such an obituary seemed out of place and time..
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Full text linkWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Full text linkWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
Romvesen, frykt og antikommunisme. En undersøkelse av amerikansk populærkultur fra 1950-tallet, og dens implikasjon på samfunnets samspill.
Full text linkDenne masteroppgaven utforsker Othering funnet i amerikansk populærkultur fra 1950-tallet.
Oppgaven analyserer film og tegneserier fra tiåret i håp om å etablere en generalisering
innenfor de utenomjordiske vesens tilknytning til kommunister. Oppgaven tar utgangspunkt i
12 filmer og 13 tegneserier, og foretar en kvalitativ innholdsanalyse av empirien forankret i
relevant teori. Masteroppgavens teoretiske rammeverk bygger opp under problemstillingen og
forskingsspørsmålene. Disse spørsmålene belyser temaet og fungerer som oppgavens
strukturelle grunnmur. For å svare på disse belyses ulike aspekter ved de sosiale, politiske og
kulturelle forholdene i USA på 1950-tallet. Dette inkluderer blant annet de fundamentale
aspektene ved Othering, antikommunisme og hvordan populærkultur fremmer et budskap.
Kommunister ble fremstilt som utenomjordiske, men også på lik linje med dem i filmer og
tegneserier fra 1950-tallet. Denne oppgaven ser nærmere på hvorfor dette oppstår, samt
hvordan dette påvirker samfunnets sosiale samspill. Oppgaven ser også nærmere på hvordan
historiske hendelser gjenspeiles i filmer og tegneserier.
USA var i løpet av den kalde krigen under signifikant press fra Sovjetunionen. Den
østlige stormakten ble etter andre verdenskrig den største trusselen til vestens frihet. Frykt
preget den vestlige verden, og kanskje spesielt USA. Denne frykten ble en del av
populærkulturen på 1950-tallet hvor den gjenspeilet samfunnets bekymringer. Landets
politiske organ forsterket disse bekymringene gjennom strategisk manipulering. Menn som
blant annet Harry Truman og Joseph McCarthy forsøkte å begrense Sovjetunionens
ideologiske utbredelse internasjonalt, men også nasjonalt. Kommunister ble gjennom blant
annet taler, propagandaplakater og populærkultur fremstilt som det betydelige onde. Disse
fremstillingene var av en diskriminerende natur, og forankret i frykt. En slik diskriminering er
hva som blir definert som Othering i denne oppgaven. Othering fant sin vei inn i
populærkulturen som en måte å undergrave den kommunistiske autoritet. Samtidig bidro det
til en misoppfatning av vestens forhold til det kommunistiske. En oppfatning som var
forankret i en stereotypisk mening om at alt som var kommunistisk var enten uskikket eller
farlig. Denne masteroppgaven ser nærmere på hvordan denne oppfatningen slo rot i USA på
1950-tallet, hva som lå til grunn for den, samt hvilke konsekvenser den fikk. Omfanget av
populærkulturens signifikante rolle under den kalde krigen er essensiell for å forstå forholdet
mellom USA og Sovjetunionen
Afroamerikanske idrettsutøveres kamp for likhet og menneskerettigheter: En analyse av reaksjoner siden 1947 til 2021.
Full text linkEmnet jeg har valgt er hvordan mennesker sine holdninger til afroamerikanske idrettsutøvere
og spesifikke hendelser har endret seg fra 1947 til 2021. Innenfor emnet undersøker jeg
hvordan ulike folkegrupper reagerer til hendelser, og hvordan medier omtaler de ulike
situasjonene og personene som er involvert. Derfor er avisartikler grunnlaget for majoriteten
av min empiri.
Oppgavens problemstilling er: “Hvordan har forholdet mellom idrett og politikk i det
amerikanske samfunnet endret seg gjennom årene?” Jeg skal se på om holdninger ovenfor
afroamerikanske idrettsutøvere er basert på et spørsmål om makt. Kan idrettshistorie være noe
rent og eget, eller er en kombinasjon av idrett, politikk eller økonomi uunngåelig?
For å kunne gjøre en grundig undersøkelse av problemstillingen har jeg dratt inspirasjon fra
tre forskere: Damion Thomas, Allison Lincoln og Robin Kelley. Thomas snakker om
amerikanske myndigheter sin manipulering av idrett under den kalde krigen i boka
Globetrotting (Sport and Society), Lincoln fokuserer i stor grad på globalisering med idrett
som redskap i boka The Global Politics of Sports, og Kelley argumenterer for at sport kan
benyttes som en løsning på sosiale konflikter i boka The Role of the International Sports
Boycott in South Africa.
Kildematerialet bidrar til å se tendenser til et usunt maktforhold i samfunnet, hvor
idrettsutøverne utfordrer maktinnehaverne, og hvilke holdninger som finnes til spesifikke
hendelser. Man kan se en utvikling, og man kan se at utfordringer til disse forventningene og
tradisjonene fortsatt kan høste blandede reaksjoner og mottakelser.
I et historisk perspektiv bidrar oppgaven til å utforske idrett og afroamerikanske utøveres rolle
i det amerikanske samfunnet, særlig i tråd med kampen for sivilrettigheter i USA. Jeg anser
oppgaven som svært relevant på grunn av rollen Black Lives Matter har fått i samfunnet de
siste årene, og på grunn av idrettens bruk av historie for å bidra til forandringer i samfunnet
- …
