1,720,971 research outputs found
Effekten av matkrise. Flernivåanalyse av regimeendringer og aktørresponser
No full textSammendrag
Norsk landbruk omtales ofte som en politisk næring på grunn sin høye reguleringsgrad, og fordi store deler av bøndenes inntekter kommer fra overføringer over statsbudsjettet. Sektoren preges av en rekke overordnede mål, som har vært stabile over tid, for eksempel produksjon basert på norske ressurser og at vi skal ha landbruksaktivitet over hele landet. I min avhandling har hovedmålet vært å analysere og forstå hvordan den norske landbruksektoren, inkludert bøndene, tilpasset seg matkrisen i 2007-2008 og klimakrisen, eksemplifisert ved FNs klimapanel sin delrapport fra 2007.
Krisene skapte endringsimpulser som i utgangspunktet pekte i retning av forskjellige politiske løsninger. Både internasjonalt og her hjemme bidro matkrisen til å dreie fokuset mot behovet for økt matproduksjon, mens klimakrisen satte søkelyset på utslippskutt og tiltak for å øke karbonlagringen. Fordi landbrukets bidrag til de nasjonale og globale klimagassutslippene er betydelig, og det ikke finnes en nullutslippsløsning, fremstår dette som uforenlige størrelser. Et sentralt stridsspørsmål er hvorvidt det lar seg gjøre å opprettholde eller øke matproduksjonen samtidig som landbruket skal bidra til å redusere klimagassutslippene. Svaret fra norsk landbruk er ja, og ble formulert i Stortingsmelding nr. 39 om landbruk og klima fra 2009. Meldingen beskrev virkemidler og tiltak som kunne bidra til å opprettholde norsk matproduksjon samtidig som sektorens klimaavtrykk ble redusert, blant annet ved å produsere biogass fra husdyrgjødsel og biorester, mer effektiv bruk av kunstgjødsel, og en skogstrategi som skulle øke karbonlagringen gjennom aktivitetsvekst og skogplanting. Tilnærmingen gjorde at landbruket kom på offensiven i klimadebatten, og har dominert både politikkutformingen og den offentlige debatten om landbruk og klima det siste tiåret. Denne politiske nyorienteringen ble mulig av flere årsaker. Klimatiltakene skulle ikke bidra til økte kostnader, og dermed subsidier, til sektoren, noe som sikret politisk flertall for strategien. Samtidig skulle klimatiltakene ikke gå på bekostning av produksjonsmålene i landbruket, noe sikret støtte blant landbruksorganisasjonene, samvirkene og bøndene.
Avhandlingen dokumenterer at den norske landbruksmodellen er robust. Samtidig har den vært fleksibel nok til å ta opp i seg utfordringen fra et nytt politikkfelt uten at modellen trues, gjennom en politisk reorientering som forener landbrukspolitiske og klimapolitiske mål
Klima for endring?
Get PDFMenneskeskapte klimaendringer er en av vår tids store utfordringer, spesielt for landbruket som både er en betydelig bidragsyter
og som kan bli hardt rammet gjennom endrede dyrkingsbetingelser. St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimaendringene – landbruket en del
av løsningen bygger på at landbruket skal ta sektoransvar for å bidra til å oppfylle norske klimamål. Dette fordrer
driftsendringer og tilpasninger på bruksnivå, og bonden blir dermed en sentral aktør for klimapolitisk måloppnåelse. I denne
kvantitative studien ser jeg nærmere på norske bønders klimaholdninger, deres landbrukspolitiske prioriteringer, og hva de mener
skal til for å iverksette klimatiltak på eget bruk. Analysene baserer seg på en nasjonal representativ survey fra 2011,
gjennomført av Norsk senter for bygdeforskning, der klimapolitikk og klimaendring var hovedtema. Denne surveyen er så langt den
eneste tilgjengelige av sitt slag.
Resultatene viser at selv om bøndene oppfatter klimaendringene som reelle og menneskeskapte, gis det ikke uttrykk for at de
oppfattes som akutte. De fremviser derimot en viss løsningsskepsis, som innebærer at de ser det som mer utfordrende å skulle
tilpasse seg ny (klima)politikk enn reelle klimaendringer. I rekken av landbrukspolitiske mål og driftsmessige utfordringer på
bruket, prioriteres forhold knyttet til produksjon og driftsøkonomi sterkere enn tiltak for å redusere utslipp av klimagasser.
Økonomiske insentiver, i form av offentlige støtteordninger eller høyere priser, er det som i sterkest grad kan bidra til at man
vurderer å gjennomføre klimatiltak på eget bruk. Det gis også klart uttrykk for at andre sektorer bør bidra mer til kutt i
klimagassutslipp enn landbruket. Det som i sterkest grad bidrar til å forklare variasjon i klimaholdninger er utdanningsnivå,
politiske eller ideologiske faktorer og følelsen av nærhet, det vil si i hvilken grad man oppfatter at klimaendringer er noe som
vil påvirke egen virksomhet i fremtiden. Skal man nå klimamålene i landbrukssektoren, må bøndenes motivasjon bli sterkere, og
fokus bør ligge på tiltak som ser produksjonsmål, driftsresultat på bruksnivå og klimatiltak i en større sammenheng
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Get PDFWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
koamabayili/VECTRON-author-checklist: VECTRON author checklist
No full textWe have done our best to complete the author checklist relating to the use of animals in the hut study. Note that the objective for the hut study was to evaluate the IRS treatment applications for residual efficacy against Anopheles mosquitoes, including the local An. coluzzii mosquito population. Cows were only used to attract mosquitoes into the huts and no tests were carried out directly on the cows. The author checklist is intended for use with studies where experiments are carried out on animals, which is why we have had such difficulty in completing this for the hut study, as many of the questions do not relate to how the cows were used
Author-wise bibliometric analysis based on entropy.
No full textAuthor-wise bibliometric analysis based on entropy.</p
- …
