1,721,062 research outputs found
Vurdering i veiledning : en studie av veilederkopsets (portefølje 2014/15) arbeid i to utvalgte kommuner, med fokus på veisøkeres tanker omkring nytte og relevans, etter gjennomført veiledning
Get PDFStaten har visse forventninger til kvalitet i skolen, men selv om det kan sies noe konkret omkring skolens oppgave og funksjon i samfunnet, er det ikke like lett å gi en klar oppskrift på hvordan man skal nærme seg de ulike forventningene. Det er iverksatt ulike tiltak som skal øke skolens kompetanse omkring utvikling, hvor ordningen med veilederkorps er en av dem. Ordningen med veilederkorps er initiert av Utdanningsdirektoratet, og består av ulike team som skal støtte skoleledere og –eiere med å styrke deres lokale endrings- og utviklingsarbeid. Denne studien tar for seg nettopp denne ordningen hvor jeg, med utgangspunkt i to kommuner, har valgt en kvalitativ tilnærming til spørsmålet om veiledningen oppleves som nyttig, og om dette har en sammenheng med bruk av vurdering i veiledningen. Jeg har valgt denne tilnærmingen da vurdering synes å ha en sammenheng med effektivt lederskap og bærekraftig organisasjonsutvikling (Joiner & Josephs 2007, Senge 2000, Bjørndal 2011). Formålet er å kunne bidra i evalueringen av Veilederkorpset gjennom å presentere opplevelser og resultater mer konkret, samt få satt mer i system hva veilederne egentlig gjør under veiledningen. For å undersøke dette har jeg anvendt case som metode hvor data ble innsamlet gjennom intervju og observasjon. Min teoretiske hovedvekt ligger på nevnte forfattere, inklusive Roald (2012), Fullan (2014), Kvalsund (2014), Nonaka & Takeuchi (1995) og Dalin (2005), sin forståelse av veien mot bærekraftig organisasjonsutvikling, hvilket jeg har brukt som analyseredskap for videre drøfting. Denne teorien har også vært noe ledende for hvordan jeg har sortert data. Materialet har jeg analysert med inspirasjon fra Corbin & Strauss´ (2007) konstant komparativ metode, hvor jeg har inkludert mine observasjoner, og sortert og systematisert alle data ved hjelp av en matrise. I analysen forsøker jeg å gi et bilde på hvordan prosessen har vært for den enkelte kommune, og hvordan arbeidet kan tenkes å utarte seg videre, basert på hva veisøkerne forteller. Dette har resultert i en modell som kan illustrere dette. Det jeg kan finne er at veiledningen oppleves som nyttig der hvor vurdering inngår i veilednings-perioden generelt; lederskapsutvikling; implementering; og det relasjonelle. Ut ifra min tolkning har det i veiledningsperioden foregått en kontinuerlig vurderingspraksis mellom veiledere og veisøkere på ulike nivå, hvor veilederne har presentert ulike verktøy/metoder som kan brukes i endrings- og utviklingsarbeid og i skolens praksis generelt, men samtidig vært nøye med å gi veisøkerne rom for selvstendig refleksjon, tilbakemelding og utprøving. Som et resultat av dette melder veisøkerne om økt tro på eget arbeide; et forbedret samarbeid mellom skole- og kommunenivå; at utviklingsarbeidet har blitt mer systematisert; og at de kan se for seg hvordan elementer fra veisøkernes tilnærming og de ulike verktøy kan brukes i fremtiden
The Blame Game: Tilting and Coaching in Esports
Get PDFE-sport som bransje og deres tilskuerscene vokser seg større for hver dag som går, og posisjonen som sport blir gradvis anerkjent over hele verden. Siden e-sport fortsatt er et nytt felt mangler strukturene til tradisjonell idrett, og det organiserte støtteteamet rundt. Fokuset innen e-sport er ofte på teknisk utvikling og fysisk helse, og derfor er mental helse innenfor feltet et lite utberedt tema. En sterk mental helse, et godt forhold mellom trener og idrettsutøver og et støttende team er knyttet til bedre ytelse og velvære hos individuelle idrettsutøvere, noe som også kan sees i e-sport. Gjennom tidligere forskning og bruk av et ekspertpanel ble fenomenene tilt eller tilting oppdaget, og bidro til å konkretisere forskningsspørsmålet. Tilting er anerkjent som en sinnstilstand som negativt påvirker beslutningstaking og ytelse, denne negative tilstanden vil ofte gå i en ond sirkel og føre til mer tilting. Tilting sees ofte i sammenheng med indre og ytre påvirkninger i form av tap i spill, menneskelige problemer eller tekniske problemer.
Denne oppgaven ser nærmere på tilting som fenomen, hvordan spillere reagerer og takler tilting, hvor spillerne legger skylden, og hva trenerrollen er i alt dette.
Denne studien utforsker opplevelsene til 67 e-sportsspillere ved å bruke et «sensemaking» [meningsskapende] perspektiv, for å utforske hva spillerne selv opplever mens de tilter gjennom mikrofortellinger. E-sportspillerne sendte inn sine erfaringer ved hjelp av verktøyet SenseMaker og dette skapte et stort datasett med kvalitative fortellinger og kvantitative data i form av figurer og tabeller. Dette inkluderte blant annet deres mestringsmekanisme, reaksjoner, fokus og meninger. Til slutt ble de bedt om svare på lagkamerater og treneren sin rolle, da det ble sett at rollen som trener i e-sport ofte kombineres med andre roller, eller at de har flere trenere. Blandingen av kvantitativ og kvalitativ forskning skapte rom for respondentene selv til å tolke sine erfaringer, og med hjelp fra et ekspertpanel ble disse fortellingene analysert og sett i sammenheng for å se etter trender og meninger innenfor feltet.
Ifølge funnene har e-sportsspillere et negativt syn på tilting og hva tilting gjør. Spillere vil generelt skylde på enten seg selv eller andre, og deres syn på treneren vil skille seg i form av trenerens fokus på tekniske ferdigheter eller personlig støtte. Det var også funn som viste viktigheten og relasjonen til Adult development theories, og at tilting kunne sees på som et verktøy for forståelse og vekst.
Til slutt viser funnene fra denne studien at e-sportsfeltet har behov for et større mentalt fokus, samt bedre struktur i organiseringen av laget.Esports as an industry and as a spectator scene is growing bigger by the day, and their position as a sport is gradually being acknowledged across the world. As esports is still a new field it lacks the structures of traditional sports, and the organized support-team around. The focus within esports is often technical development and physical health, and thus, the focus on mental health within the field is narrow. A strong mental health, a good coach-athlete relationship and a supportive team is linked to better performance and well-being in individual athletes and could be seen in esports as well. Through early research and the use of an expert panel, the phenomena of tilt or tilting were discovered and helped concretize the research question. Tilting is acknowledged as a state of mind that negatively affects decision making and performance, and this negative state would spiral and lead to more tilting. Tilting is often set in relation to internal and external influences in the form of losing/dying in games, people problems or technical issues.
This thesis takes a closer look at tilting as a phenomenon, how players react and cope, where players put their blame, and what the coach role is in all of this.
This study explores the experiences of 67 esports players using a sensemaking perspective to discover what the players themselves experience while tilting through micro narratives. The esports players sent in their experiences using the tool SenseMaker and this created a big data set with qualitative narratives and quantitative data in the form of figures and tables. This included their coping mechanism, reactions, focus and opinions. Lastly, they were able to answer questions about teammates and coach role. It was seen that the role of a coach in esports is often combined with others, or that they have multiple coaches. The mix of quantitative and qualitative research created room for the respondents themselves to interpret their experiences, and with help from an expert panel these narratives were analysed and put in a system to look for trends and opinions within the field.
According to the findings, esports players have a negative view on tilting and their experiences. Players would in general blame either themselves or others, and their view on the coach tasks would differ from having focus on technical skills or personal support. There were also findings that showed the importance and relation to Adult Development theories, and that tilting could be seen as a tool for understanding and growth.
Lastly, the findings of this study shows that the field of esports is in need of a bigger mental focus, as well as a better structure of the team’s organization
Developing leadership awareness : a qualitative study of four participants in a leadership program
No full textThe purpose of this study was to investigate the effects of the leadership program: Develop Your Leadership – DYL – on four leaders that participated in the program the autumn of 2015. The program consisted of three gatherings in a period of three months. The participants in the program were middle level leaders.
Data for this study was collected through three types of data gathering methods, based on the population from the second gathering of the program; first a survey, then observation, and last interviews. Four participants volunteered for interviewing, which took place four months after the third and last gathering.
On the basis of the results of this research, it can be concluded that the DYL program had an effect on the four leaders that participated, with the immediate effect seeming to involve increased self-awareness. Furthermore, the participants seemed to adopt leadership skills they learned from the program to their day-to-day working life, based on their level of readiness and willingness to learn new skills. The combination of more self-awareness and level of readiness and willingness to learn new things seemed also to be related to the leader’s Leadership Development Level
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Improving Students’ Quality of Life Seen Through a Content and ProcessOriented Perspective
Get PDFDet er mye forskning som ser på manglene ved studenters livskvalitet. Disse studiene har ofte blir gjort i form av større kvantitative undersøkelser som har undersøkt hvordan studenter har det. I feltet har det vært et negativt fokus, og manglende forskning på hvordan man skal forbedre studenters livskvalitet. Det er også en mangel på forskning som ser på studenters livskvalitet fra et mer komplekst og systematisk perspektiv.
I denne masteroppgaven har jeg sett på hvordan studenter i Trondheim opplever livskvalitet og hvordan de involverte i In My Experience-workshopene har gått frem for å forbedre studenters livskvalitet.
Forskningsspørsmålet ble utforsket og besvart gjennom observasjon av workshops som In My Experience holdt for å komme frem til tiltak for å forbedre studenters livskvalitet. Til stede i disse workshopene var deltakere, fasilitatorer og konsulenter.
Litteraturgjennomgang og teorikapittelet i denne masteroppgaven består av tidligere forskning og teori om studenters livskvalitet, og teori knyttet til prosessen i workshopene. Den tidligere forskningen og teorien jeg benyttet meg av, hjalp meg å diskutere og besvare funnene mine.
Funnene viste at mattering, psykologisk trygghet, social desirebility bias, personas, groupthink, og valg av deltakere spilte en viktig rolle i workshop-prosessene. Hvordan workshopene var designet og gjennomført spilte også en sentral rolle i hvordan resultatene i workshopen ble. Tidsrammen påvirket prosessen i workshopene og hva som ble lært om prosessen.
Funnene viste at studenters livskvalitet blir påvirket av en følelse av sosial mattering, akademisk mattering, stress, press, forventinger og utfordringer. Det er viktig å tenke på hvordan studentene blir representert i prosessen og i skapelsen av tiltak, men også hvordan mangfoldet av studenter blir representert i skapelsen av tiltak for å forbedre studenters livskvalitet.
Faktorene relatert til studenters livskvalitet påvirker hverandre og har gjensidige forhold. Forbedring av studenters livskvalitet er en kompleks utfordring. Det krever at de involverte partene jobber på en kompleks måte som er passelig for domenet.
Tiltakene som kom ut av workshopene var: Sosial kurator, Kræsjkurs i læringsmiljø for forelesere og førsteårsstudentsmentorer.Much research looks at students’ lack of quality of life; this research has often come in the form of extensive surveys gathering data on how students are feeling. In the research field, there has also been a focus on factors influencing the quality of life, and research on promoting students’ quality of life has been lacking. There is also a lack of research that looks at students’ quality of life from a more complex and systematic perspective instead of just an individualized view.
In this master thesis, I have looked at how students in Trondheim experience quality of life and how the people involved in the In My Experience workshop processes have gone about understanding the underlying issues better and promoting students’ quality of life.
The research question was investigated by observing workshops held by In My Experience to develop interventions to improve students´ quality of life. These workshops consisted of participants, facilitators, and consultants.
The literature review chapter of this thesis consists of previous research on students’ quality of life. The theory chapter of this thesis consists of theory about students’ quality of life and theory about other aspects related to the process of the workshops. The literature and theory were used to discuss and answer the findings observed and analyzed in this research project.
The findings showed that mattering, psychological safety, biases, personas, groupthink, and selection of participants played a key role in the workshop process. The design of the workshops was also essential to bring about these states in the group, further positively influencing the results from the workshop. It’s essential to manage time constraints and learning to create a quality process.
Furthermore, it was found that students’ quality of life is influenced by a feeling of social mattering, academic mattering, stress, pressure, expectations, and challenges. It’s important to regard the representation and influence of students in the process of the project but also focus on the diversity of different students while creating interventions for quality of life.
The factors related to students’ quality of life are interrelated and affect each other. Students’ quality of life is a complex issue that demands that the involved parties work in a complex way to match the domain.
The interventions that resulted from the workshops were: Social curator, a crash course in the learning environment for lecturers, and first-year student mentors
Developing leadership awareness : a qualitative study of four participants in a leadership program
Get PDFMasteroppgave in Organization and ManagementThe purpose of this study was to investigate the effects of the leadership program: Develop Your Leadership – DYL – on four leaders that participated in the program the autumn of 2015. The program consisted of three gatherings in a period of three months. The participants in the program were middle level leaders.
Data for this study was collected through three types of data gathering methods, based on the population from the second gathering of the program; first a survey, then observation, and last interviews. Four participants volunteered for interviewing, which took place four months after the third and last gathering.
On the basis of the results of this research, it can be concluded that the DYL program had an effect on the four leaders that participated, with the immediate effect seeming to involve increased self-awareness. Furthermore, the participants seemed to adopt leadership skills they learned from the program to their day-to-day working life, based on their level of readiness and willingness to learn new skills. The combination of more self-awareness and level of readiness and willingness to learn new things seemed also to be related to the leader’s Leadership Development Level
Voksnes mentale utvikling: En kvalitativ studie om viktige betingelser for å støtte mental utvikling i Immunity to Change-prosessen
No full textTil tross for at individers mentale utvikling anses som viktig innenfor flere samfunns-områder (e.g. Kegan & Lahey, 2009, s.24-25), argumenteres det for et gap mellom forventet og faktisk utviklingsnivå hos voksne (Kegan & Lahey, 2009, s.28, 30). Dette belyser behovet for økt kunnskap om hvordan mental utvikling kan tilrettelegges og fasiliteres best mulig. Det er lagt frem flere veier mot mental utvikling både på personlige og profesjonelle arenaer (e.g. Heifetz & Laurie, 1997; Kegan & Lahey, 2009; Rogers, 1995), der jeg i dette forskningsprosjektet har undersøkt et av disse nærmere, nemlig Immunity to change. Immunity to change (ITC) er en coaching-tilnærming som er ment å kunne bidra til slik utvikling (Kegan & Lahey, 2009, s.31-32), der empiriske funn støtter coaching-tilnærmingens mulighet til dette (e.g. Reams & Reams, 2015). Likevel er det ikke alle som opplever en stor effekt av denne coaching-tilnærmingen (Reams, 2009, s.177). Grunnet viktigheten av en slik effekt, har formålet med dette forskingsprosjektet vært å undersøke: «Hvilke betingelser fremstår som viktige for å støtte mental utvikling i Immunity to change-prosessen?». Mental utvikling forstås som og avgrenses til vertikal utvikling.
For å undersøke dette har jeg utført en kvalitativ studie med fem semi-strukturerte intervju med coacher som har erfaring med ITC-coaching. Intervjuene har omhandlet deres erfaringer med ITC-prosessen, og deres meninger om hva som fremstår som viktige betingelser innenfor denne typen coaching. Basert på datamaterialet fra disse intervjuene, har jeg utført en tematisk analyse for å konstruere tre hovedtema, der hver av disse har tre undertema. Det første hoved-teamet er «Trygt miljø for utforskning», med undertemaene «Trygghet», «Aksept» og «Empati». Andre hovedtema er «Coach og coachee sine forutsetninger» med undertemaene «Tro på ITC», «Vilje og evne til selvrefleksjon» og «Faglig og personlig trygghet». Siste hovedtema er «Regulering av ITC-prosessen» med undertemaene «Regulering av kontakt med emosjoner», «Tune inn på coachee sin prosess» og «Riktig tidsprioritering».
Disse temaene ble utgangspunktet for å drøfte problemstillingen i lys av et teoretisk rammeverk bestående av teori og forskning omhandlende mental utvikling, selvbevissthet, subjekt-objekt relasjoner, Immunity to change, og betingelser for mental utvikling. Hvert av de presenterte temaene argumenteres å være viktige betingelser for mental utvikling i ITC-prosessen, i form av å argumenteres å kunne bidra mot økt selvbevissthet på direkte eller indirekte måter. Det redegjøres til slutt for forskningsprosjektets begrensninger og gis implikasjoner for videre forskning.Although mental development is considered important in several areas in society (e.g. Kegan & Lahey, 2009, pp.24-25), a gap is argued between the expected and actual level of mental development in adults (Kegan & Lahey, 2009, pp.28, 30). This highlights the need for increased knowledge about how mental development can be facilitated in the best possible way. Several paths towards mental development have been suggested in both personal and professional arenas (e.g. Heifetz & Laurie, 1997; Kegan & Lahey, 2009; Rogers, 1995). In this research project I investigated one of these, namely the Immunity to change-process. Immunity to change (ITC) is a coaching approach that is intended to contribute to such development (Kegan & Lahey, 2009, pp.31-32). Empirical findings support the ability of the coaching approach to do so (e.g. Reams & Reams, 2015). Nevertheless, not all coachees experiences a great effect from this coaching approach (Reams, 2009, p.177). Due to the importance of such an effect, the purpose of this research project was to investigate the research question: "Which conditions seem to be important for supporting mental development in the Immunity to change process?". Mental development is understood as, and limited to, vertical development.
To investigate this, I have conducted a qualitative study with five semi-structured interviews with coaches who have experience with ITC coaching. The interviews included questions about their experiences with the ITC process, and their opinions on what appears to be important conditions within this coaching approach. Based on the data material from these interviews, I have carried out a thematic analysis to construct three main themes, where each of these themes have three sub-themes. The first main theme is "A safe environment for exploration", with the sub-themes "Safety", "Acceptance" and "Empathy". The second main theme is "Coach and coachee's prerequisites" with the sub-themes "Belief in ITC", "Willingness and ability to self-reflect" and "Professional and personal confidence". The last main theme is "Regulation of the ITC process" with the sub-themes "Regulation of emotional contact", "Tuning into the coachee's process" and "Right prioritazion of time".
These themes became the starting point for discussing the research question in light of a theoretical framework consisting of theory and research about mental development, self-awareness, subject-object relations, Immunity to change, and conditions for mental development. Each of the presented themes are argued to be important conditions for mental development in the ITC process, in terms of directly or indirectly contributing towards increased self-awareness. Finally, the limitations of the research project are explained and implications for further research are suggested
“But if I had been burned out, I wouldn't have been able to start burning again, but I do.”
Get PDFDen vitenskapelige interessen for utbrenthet begynte på 1970-tallet og har siden vokst jevnt til å bli et rikt forskningsfelt. I begynnelsen var forskningen hovedsakelig utforskende og kvalitativ, men med fremveksten av en rekke måleverktøy inneholder feltet nå en overveldende mengde kvantitativ forskning. Mange opplever utbrenthet, og deres erfaringer kan gi verdifull informasjon og en bedre forståelse for hvorfor det er så utbredt, informasjon som kan gå tapt i kvantitativ forskning.
Denne artikkelen utforsker derfor den subjektive opplevelsen av utbrenthet blant fem arbeidende individer. Deres fortellinger gir en stemme til fenomenet og kaster lys over den levde erfaringen. Ved å bruke en fenomenologisk tilnærming og tematisk analyse undersøker jeg deltakernes erfaringer for å svare på forskningsspørsmålet: Hva er den subjektive opplevelsen av utbrenthet blant arbeidende individer, og hva er det mulig å gjøre for å redusere at det blir mer utbredt?
Analysen avdekket flere sentrale temaer, inkludert mangelen på klarhet rundt begrepet utbrenthet, motstand og stigma knyttet til å søke hjelp, og individuelle og organisatoriske faktorer som bidrar til utbrenthet. Deltakerne ga uttrykk for manglende klarhet rundt begrepet utbrenthet, og at det har en del negative konnotasjoner som førte til at mange nølte med å identifisere seg med det, søke støtte eller erkjenne symptomer før de ble mer alvorlige. Uklare roller, balansen mellom arbeid og privatliv, og arbeidskultur fremstod som tre viktige faktorer som bidro til utbrenthet.
Resultatene indikerer også at utbrenthet kan være et marginalisert problem. Dette førte til at deltakerne ikke fikk den nødvendige oppmerksomheten, ressursene og støtten som trengs for å forebygge utviklingen av utbrenthet. Denne marginaliseringen førte til at deltakerne ga alternative forklaringer på symptomene sine og opplevde følelser av å være undervurdert og ikke bli satt pris på. Ved å anerkjenne utbrenthet som et yrkesfenomen og legge vekt på forebygging i stedet for bare behandling, argumenterer jeg for at man kan bidra til å redusere utbredelsen av utbrenthet.
Denne artikkelen gir innsikt i subjektive opplevelser av utbrenthet og deres implikasjoner. Den indikerer at det er behov for en klarere forståelse og større anerkjennelse av utbrenthet, den tar opp konseptuelle problemer, belyser konsekvensene av marginaliseringen, og identifiserer faktorer som bidrar til utbrenthet. Målet er å øke bevisstheten og forståelsen av fenomenet slik at rådgivere, arbeidsgivere og beslutningstakere er bedre rustet i håndteringen av utbrenthet og til å skape sunnere arbeidsmiljøer.The scientific interest in burnout began in the 1970’s and has since grown steadily into a rich field of research. In its infancy, the research was mostly exploratory and qualitative, but with the emergence of several measuring tools the field now has an overwhelming amount of quantitative research. A lot of people experience burnout, and their experiences may provide valuable information to better understand its prevalence, information that might get lost in quantitative research.
This paper therefore explores the subjective experience of burnout among five working individuals. Their narratives provide a voice to the phenomenon shedding light on the lived experience. With a phenomenological approach and employing a thematic analysis, the experiences of the participants were examined to answer the research question: What is the subjective experience of burnout among working individuals, and what might help reduce its prevalence? The analysis revealed several key themes, including the lack of clarity surrounding the concept of burnout, resistance, and stigma in seeking help, and individual and organizational factors contributing to burnout. The participants expressed a lack of clarity about what burnout refers to and spoke about its negative connotations which left some hesitating to identify with it, seek support, or acknowledge their symptoms until after they became quite severe. Role ambiguity, the balance between work and private life, and the work culture emerged as three important factors contributing to burnout among the participants of this study.
The findings also indicate that burnout might be a marginalized issue. Resulting in that the participants did not receive the necessary attention, resources, and support for early prevention. This marginalization led participants to seek alternative explanations for their symptoms and to experience being undervalued and underappreciated. This paper argues that recognizing burnout as an occupational phenomenon and emphasizing prevention instead of focusing solely on its treatment might reduce some of its prevalence.
This paper contributes insights into the subjective experiences of burnout and their implications. It indicates that a clearer understanding, and a greater recognition of burnout is needed, addresses conceptual issues, highlights the consequences of its marginalization, and identifies factors contributing to burnout. It aims to increase the awareness and understanding of the phenomenon so that counselors, employers, and policy makers can become more effective in managing burnout and create healthier work environments
Opplevelser av endring - Fra et ledelsesperspektiv
Get PDFDenne studien undersøker hvilke opplevelser seksjonsledere ved St Olavs Hospital har hatt knyttet til innføringen av Helseplattformen. Formålet er å få en innsikt og forståelse av hvordan seksjonsledernes opplevelser har vært knyttet til mellomlederrollen i organisasjonsendringen som St Olavs Hospital gjennomgikk ved innføringen av Helseplattformen. For å belyse studiens problemstilling «Hvordan har seksjonsledere ved St Olavs Hospital opplevd innføringen av Helseplattformen» er seks semistrukturerte intervjuer av deltakere fra forskjellige klinikker og ulike avdelingstyper ved St Olavs Hospital blitt holdt. Med inspirasjon fra refleksiv tematisk analyse er det identifisert fire hovedfunn.
Det første funnet, opplevelsen av motivasjon og engasjement, handler om hvordan det å se behovet for endring og potensialet i endringen skaper motivasjon, samt alle ressursene som er nedlagt i prosessen gir gode utgangspunkt som motiverer og skaper engasjement. Det andre funnet, utfordringer knyttet til endringsaksept, tar for seg deltakernes opplevelse av motstand mot endring, endringstrøtthet og lite kapasitet til en endringsprosess, samt medias påvirkning i form av den store mediedekningen. Det tredje funnet, opplevelsen av trygghet, omhandler det å finne støtte i andre, å oppleve å ha andre med kunnskap rundt seg, samt å oppnå økt kunnskap selv som bidragsytende til trygghet i implementeringen av Helseplattformen. Det fjerde og siste funnet, mangel på oversikt i det ukjente, tar for seg deltakernes opplevelse av å ikke vite hva de gikk til og vansker med å få oversikt i alt det som var usikkert og ukjent.
I diskusjonen knyttes funnene opp mot relevant teori om adaptiv utfordring, Kotters endringsmodell og mellomlederrollen. Også teori og tidligere forskning på aspekter og reaksjoner i endringsprosessen, psykologisk trygghet og selvbestemmelsesteorien blir diskutert, samt tidligere forskning på andre innføringsprosesser av elektroniske pasientjournaler. Basert på teori, tidligere forskning og funnene skapes det forståelse av viktigheten av innsatsen deltakerne nedla i prosessen. På samme tid kan motstanden som oppstod forklares som både en forventet reaksjon, men også basert på lav endringsberedskap. Skepsis og negativitet knyttet til tidligere innføringer har virket å påvirke denne innføringsprosessen. Gjennom både teori om emosjonell smitte, det sosiale aspektet i endringsberedskap og selvbestemmelsesteorien kan man forstå og underbygge frykten for at negativitet og motstand skulle spre seg. Derimot kan det å se behovet for endringen og medvirkning forstås som bidragsytende for motivasjon og endringsaksept. Medias påvirkning og mangel på oversikt i det ukjente skaper en forståelse av utfordringer knyttet til ansvaret seksjonsledere kan ha i endringsprosesser, særlig knyttet til informasjon. Avslutningsvis blir det skapt en forståelse av at det å oppleve trygghet i kunnskap og uttrykkelse av motstand kan være tegn på psykologisk trygghet. Studiens funn kan bidra til økt innsikt og forståelse i kommende endringsprosjekter.This study examines the experiences of section leaders at St Olavs Hospital related to the implementation of Helseplattformen. The aim is to gain insight and understanding of how the section leaders have experienced the middle manager role in the organizational change that St Olavs Hospital underwent when implementing Helseplattformen. To shed a light on the study’s research question, “How have section leaders at St Olavs Hospital experienced the implementation of Helseplattformen?”, six semi-structured interviews with participants from different clinics and various departments types at St Olavs Hospital were conducted. Inspired by reflexive thematic analysis, four main findings have been identified.
The first finding, the experience of motivation and engagement, deals with how understanding the need for change and the potential in the change creates motivation, as well as all the resources invested in the process creates a good foundation that motivates and creates engagement. The second finding, challenges related to acceptance of change, addresses participants’ experiences of resistance to change, change fatigue, and little capacity for a change process, as well as the media’s influence through extensive media coverage. The third finding, the experience of safety, involves finding support in others, experiencing having people with knowledge around, and achieving increased knowledge oneself as contributing to safety in the process of implementing Helseplattformen. The fourth and final finding, lack of overview in the unknown, addresses participants’ experiences of not knowing what they were getting into and difficulties in gaining an overview of everything that was uncertain and unknown.
In the discussion, these findings are linked to relevant theory on adaptive challenges, Kotter’s change model, and the middle manager role. Additionally, theories and previous research on aspects and reactions on the change process, psychological safety, and self-determination theory are discussed, along with previous research on other implementation processes of electronic health records. The context of theory, previous research, and the findings, creates an understanding of the importance of the participants’ efforts in the process. At the same time, the resistance that arose can be explained as both an expected reaction and based on low readiness for change. Skepticism and negativity related to previous implementations seem to have influenced this implementation process. Through both the theory of emotional contagion, the social aspect of readiness to change, and self-determination theory, one can understand and support the fear of that the negativity and resistance would spread. On the other hand, recognizing the need for change and participation can be understood as contributing to motivation and change acceptance. Media influence and lack of overview in the unknown created an understanding of the challenges related to the responsibilities section leaders might have in the change process, particularly related to information. Finally, an understanding is created that experiencing security in knowledge and expressing resistance can be signs of psychological safety. The findings of the study can contribute to increased insight and understanding in future change projects
- …
