1,721,000 research outputs found
Socio-Ecological Perspectives of Avifauna Conservation in the Indawgyi Wetland Ecosystem, Myanmar
Get PDFWetlands are the most productive ecosystems in the world and play a crucial role in avian conservation. However, wetland ecosystems are closely associated with anthropogenic landscapes and their avifauna are affected by various human impacts. Habitat loss from land use changes, mainly agriculture is by far the biggest threat. Understanding the ecological importance of natural wetlands, as well as the conservation potential and impact of associated agricultural lands are thus central to the conservation of wetland-dependent birds and their habitat management. This thesis aims to fill the gap by examining 1) differences in bird community diversity and assembly structures among different habitat types constituted in the wetland (i.e., open water habitats, seasonally flooded grasslands, riparian forests, and agricultural land), 2) bird and agriculture interactions and its implications on farmers’ attitudes, and 3) behavior towards bird conservation (i.e. illegal bird killing), and 4) the areas that need prioritized conservation management.
Spatio-temporal variation in bird community diversity (Paper I) showed that taxonomic diversity of forest, grassland and open water habitats was higher during the crop harvest seasons (that overlap with migration season), whereas taxonomic diversity of agricultural land was higher during the growing season (which overlaps with breeding season). Although forest, grassland, and open water habitats maintained higher functional and phylogenetic diversity, agricultural habitat reduced functional and phylogenetic diversity. The community assembly in open water habitat was driven by biotic interaction, whereas, in other habitats, it was influenced by environmental filtering. Paper II and III examined the impacts of avian conservation on agricultural production and how it linked with farmers’ attitudes and behavior toward conservation and management of birds. More than 80% of farmers reported crop yield reduction due to avian crop exploitation. A total of 20 species and 6 genera were identified to have caused agricultural yield loss and species exploitation of the crop was higher in farms close to water and especially during the harvest season. Rice was the most affected crop and proportion of affected area ranged from <1% to 75% of the farms. Farmers who experienced crop yield reduction were more likely to ask for various mitigation measures. Additionally, they were more supportive with control management of the crop-exploiting species and thus were more involved in illegal killing of birds. Therefore, Paper IV assessed the spatial-temporal distribution of crop-exploiting species to understand how to prioritize conservation management to achieve sustainable socio-ecological benefits. The overall pattern of all crop-exploiting species indicated that, these species preferred open wetland habitat across all seasons. But they equally used agricultural land and grassland during the growing season and harvest season. Species-specific distribution patterns revealed that species use of agricultural fields was much higher in habitat generalists than wetland specialists. This thesis contributes to the current knowledge about interactions between birds, people, and agriculture, especially in Southeast Asia where rice agriculture is dominant, but the research has been limited, and findings from this thesis will be helpful to improve bird conservation and habitat management in wetlands.Fulltext not availabl
Predator-Induced Selection on Phenotypes by Sparrowhawks (Accipiter nisus) in House sparrows (Passer domesticus)
No full textPredasjon kan påvirke fenotypisk og genotypisk distribuering av trekk i byttedyret, samt ha en innflytelse på demografisk struktur og variasjon i mortalitet ved tid og rom. Denne studien undersøker hvordan predasjon av spurvehauken (Accipiter nisus) induserer mortalitet i gråspurvpopulasjoner (Passer domesticus) demografisk og fenotypisk gjennom åtte år i tre insulære gråspurvpopulasjoner i Nord-Norge. Effekten av spurvehauktet thet på gråspurvens mortalitetssannsynlighet varierte mellom øyene, der sannsynligheten ble redusert hos to av øyene med økt spurvehauktetthet, mens for én økte mortalitetensannsynlighet med økt spurvehauktetthet. Spurvehauktettheten påvirket juvenile og adult gråspurv ulikt. Det var seleksjon på fenotypene kroppsstørrelse og kroppsmasse i løpet av studien. Ved lave spurvehauktettheter hadde små og lettere individer en større sannsynlighet for mortalitet, mens ved høye spurvehauktettheter hadde store og tyngre individer en større mortalitetssannsynlighet. Denne mortalitets-induserte seleksjonen på fenotypene kan ha virket balansere på intermediære kroppsstørrelser og kroppsmasse. Det var ingen klare tegn til differensiert mortalitetssaynnsynlighet mellom kjønn, populasjonstettheter, vingelengde og vingebelastning. Disse resultatene kan øke forståelsen for hvor dan predator-byttedyr dynamikk kan være heterogen mellom populasjoner, og hvordan mortalitet grunnet til predasjon kan påvirke adaptiv evolusjon hos byttedyret. Ulikheter i predator-byttedyr relasjoner gir grunnlag og muligheter for å studere antipredatorisk adferd, adaptiv evolusjon, næringsnett og potensielle fenologiske ”mismatches”
Predator-Induced Selection on Phenotypes by Sparrowhawks (Accipiter nisus) in House sparrows (Passer domesticus)
Get PDFPredasjon kan påvirke fenotypisk og genotypisk distribuering av trekk i byttedyret, samt ha en innflytelse på demografisk struktur og variasjon i mortalitet ved tid og rom. Denne studien undersøker hvordan predasjon av spurvehauken (Accipiter nisus) induserer mortalitet i gråspurvpopulasjoner (Passer domesticus) demografisk og fenotypisk gjennom åtte år i tre insulære gråspurvpopulasjoner i Nord-Norge. Effekten av spurvehauktet thet på gråspurvens mortalitetssannsynlighet varierte mellom øyene, der sannsynligheten ble redusert hos to av øyene med økt spurvehauktetthet, mens for én økte mortalitetensannsynlighet med økt spurvehauktetthet. Spurvehauktettheten påvirket juvenile og adult gråspurv ulikt. Det var seleksjon på fenotypene kroppsstørrelse og kroppsmasse i løpet av studien. Ved lave spurvehauktettheter hadde små og lettere individer en større sannsynlighet for mortalitet, mens ved høye spurvehauktettheter hadde store og tyngre individer en større mortalitetssannsynlighet. Denne mortalitets-induserte seleksjonen på fenotypene kan ha virket balansere på intermediære kroppsstørrelser og kroppsmasse. Det var ingen klare tegn til differensiert mortalitetssaynnsynlighet mellom kjønn, populasjonstettheter, vingelengde og vingebelastning. Disse resultatene kan øke forståelsen for hvor dan predator-byttedyr dynamikk kan være heterogen mellom populasjoner, og hvordan mortalitet grunnet til predasjon kan påvirke adaptiv evolusjon hos byttedyret. Ulikheter i predator-byttedyr relasjoner gir grunnlag og muligheter for å studere antipredatorisk adferd, adaptiv evolusjon, næringsnett og potensielle fenologiske ”mismatches”.Predation can act as a selective agent on the phenotypic and genotypic distribution of traits in the prey, the demographic structure and spatiotemporal variation in mortality. This study investigates the effect of predation by sparrowhawks (Accipiter nisus) on mortality, demography and phenotypes over eight years in three insular house sparrow (Passer domesticus) populations in northern Norway. The effect of increasing sparrowhawk density on the probability of mortality differed spatially, with decreasing probability of mortality in two of the populations and increasing probability of mortality in one population. The effect of sparrowhawk density on mortality probability varied among juveniles and adults. There was evidence for predator density induced selection on body size and body mass, where lighter and smaller individuals suffer a high mortality probability with low sparrowhawk densities, while heavier and larger individuals have an increased mortality probability with high sparrowhawk densities. The mortality-induced selection on phenotypes could act balancing on intermediate body sizes and body mass. There were no signs of a difference in predator-induced mortality between sexes, in different population densities or between individuals with different wing length or wing load. These results increase our understanding of how predator-prey dynamics can be heterogeneous among populations, and how predator-induced mortality can be selective and influence adaptive evolution in the prey species. Disparity in predator-prey relationships provides opportunities to study anti-predatory behaviours, adaptive evolution, food webs and potential phenological mismatches
Demographic and genetic consequences of dispersal in house sparrows
No full textThe importance of dispersal in population dynamics is widely acknowledged. Key to understand population consequences of dispersal is by quantifying the demographic and genetic contribution from dispersers. The influence of dispersers on population growth and genetic composition may depend on habitat characteristics interacting with phenotypic traits.
In this thesis we first examined how dispersal rates and numbers were affected by spatial variation in mean population size, and temporal variation in annual population size, aiming to separate these effects on both emigration and immigration within a natural metapopulation. We found that the influence of mean population size depended on habitat type, resulting in dispersal driven by population numbers in one habitat, whereas by active attraction towards large populations in the other habitat. Temporal variation in population size affected dispersal differently among populations independent of habitat type.
Moreover, to examine the demographic and genetic contribution from novel individuals, we translocated conspecific individuals into an existing population of house sparrows. First we compared the demographic contribution from translocated and resident individuals. We found no differences in annual individual fitness, or in the contribution to population demographic variance. Thus individuals showed similar contribution to population long-run growth rate independent of origin. However, the genetic examination revealed only a small contribution from translocated individuals, in terms of a few novel alleles successfully introduced. The small contribution was explained by low establishment and mating success, in combination with increased genetic drift, and low genetic diversity among the translocated individuals. Finally, we studied the role of badge size in dispersal. Dispersers had significantly larger badge size than resident individuals, however, dependent on habitat type. Because the badge size is a fitness related trait, habitat dependent differences in badge size between dispersers and residents might result in variation in fitness for dispersers across populations differing in habitat quality.
This thesis provides knowledge about underlying mechanisms of inter-island dispersal related to habitat quality, population density and individual characteristics such as sex and morphological traits. Increased understanding of dispersal consequences on local population dynamics and genetic diversity in natural populations, should also aid conservation of small isolated populations
Disentangling the age-dependent causal pathways affecting multiple paternity in house sparrows
No full textDe drivende mekanismene bak fordelingen av polygami hos sosialt monogame fuglearter har fått mye oppmerksomhet de siste tiårene. Alder og morfologi, og særlig sekundære seksuelle trekk, har ofte blitt pekt på som viktige faktorer bak hvilke hanner som får avkom med flere hunner innen samme kullperiode (multippelt farskap). Likevel har få studier separert underliggende prosesser bak alder, som selektivt frafall og en plastisk effekt av alder, mens man kontrollerer for morfologi. Samtidig er det viktig å kontrollere for alder når man skal forstå rollen til morfologi, siden morfologi kan være aldersavhengig. Ved å bruke stianalyse på et langtids-datasett fra en metapopulasjon med gråspurv Passer domesticus, separerte jeg effektene bak alder på multippelt farskap for hanner, både uavhengig av morfologi, og gjennom alderens effekt på morfologiske trekk. En innen-individs plastisk effekt av alder, men ikke mellom-individs selektivt frafall, var en viktig faktor for multippelt farskap når morfologi ble kontrollert for. Størrelsen på brystflekken påvirket ikke multippelt farskap etter effekten av alder var kontrollert for, selv om den økte med alder både gjennom en plastisk komponent og selektivt frafall. Disse resultatene utfordrer hypotesen om «gode gener» for variasjon i utroskap basert på hannens kvalitet eller attraktivitet. Effekten av alder, morfologi og hekkesynkronitet ble også studert fra hunnene sin side, uten å finne noen effekt for om de påvirker om hun tillater utroskap innen kullet sitt eller ikke. Dette studiet illustrerer viktigheten av å benytte korrekt statistisk dekomponering av ulike mekanismer av alder og andre økologiske aldersavhengige prosesser bak multippelt farskap, som min bruk av stianalyse innen et Bayesiansk rammeverk med miksa-modeller. Jeg viser at, når man benytter denne metoden, kan den gi innsikt i økologiske prosesser, og hvordan de samtidig påvirker rollen av morfologi og alder på multippelt farskap og fremhever at denne variasjonen i reproduktiv atferd kan ha ringvirkninger for populasjonsdynamikk gjennom å påvirke demografisk varians
Disentangling the age-dependent causal pathways affecting multiple paternity in house sparrows
Get PDFDe drivende mekanismene bak fordelingen av polygami hos sosialt monogame fuglearter har fått mye oppmerksomhet de siste tiårene. Alder og morfologi, og særlig sekundære seksuelle trekk, har ofte blitt pekt på som viktige faktorer bak hvilke hanner som får avkom med flere hunner innen samme kullperiode (multippelt farskap). Likevel har få studier separert underliggende prosesser bak alder, som selektivt frafall og en plastisk effekt av alder, mens man kontrollerer for morfologi. Samtidig er det viktig å kontrollere for alder når man skal forstå rollen til morfologi, siden morfologi kan være aldersavhengig. Ved å bruke stianalyse på et langtids-datasett fra en metapopulasjon med gråspurv Passer domesticus, separerte jeg effektene bak alder på multippelt farskap for hanner, både uavhengig av morfologi, og gjennom alderens effekt på morfologiske trekk. En innen-individs plastisk effekt av alder, men ikke mellom-individs selektivt frafall, var en viktig faktor for multippelt farskap når morfologi ble kontrollert for. Størrelsen på brystflekken påvirket ikke multippelt farskap etter effekten av alder var kontrollert for, selv om den økte med alder både gjennom en plastisk komponent og selektivt frafall. Disse resultatene utfordrer hypotesen om «gode gener» for variasjon i utroskap basert på hannens kvalitet eller attraktivitet. Effekten av alder, morfologi og hekkesynkronitet ble også studert fra hunnene sin side, uten å finne noen effekt for om de påvirker om hun tillater utroskap innen kullet sitt eller ikke. Dette studiet illustrerer viktigheten av å benytte korrekt statistisk dekomponering av ulike mekanismer av alder og andre økologiske aldersavhengige prosesser bak multippelt farskap, som min bruk av stianalyse innen et Bayesiansk rammeverk med miksa-modeller. Jeg viser at, når man benytter denne metoden, kan den gi innsikt i økologiske prosesser, og hvordan de samtidig påvirker rollen av morfologi og alder på multippelt farskap og fremhever at denne variasjonen i reproduktiv atferd kan ha ringvirkninger for populasjonsdynamikk gjennom å påvirke demografisk varians.The driving forces behind multiple paternity variation in socially monogamous birds have been widely investigated over the last few decades. Age and morphology, and secondary sexually selected traits in particular, have often been demonstrated to be important factors determining a male’s ability to sire offspring with multiple females. However, most studies fail to separate the different processes underlying age effects, such as selective disappearance and an individual plastic effect of age, while controlling for the effects of morphology. Furthermore, it is also important to control for age when understanding the role of morphology, since morphology can also be age-dependent. Using path analysis on a long-term dataset from a house sparrow Passer domesticus metapopulation, I disentangle the effects of age on male multiple paternity, both independent from morphology, and through its effect on morphological traits. Within-individual plastic effects of age, but not among-individual selective disappearance by age (i.e., age of last reproduction), was a key determinant of multiple paternity for male sparrows once the effects of morphological traits were accounted for. Badge size did not affect multiple paternity after controlling for the effect of age, although it increased on average with age through both individual plasticity and selective disappearance. These results challenge ‘good genes’ explanations for variation in extra-pair paternity based upon male quality or attractiveness. The effect of age, morphology and breeding synchrony were also studied from a female’s perspective, but little support was found for any effects on multiple paternity within broods. This study illustrates the importance of applying the correct statistical decomposition of the different aspects of age and other ecological age-dependent processes on multiple paternity, such as my use here of path analyses within a Bayesian mixed-effect modelling framework. Doing so provides insight to different ecological processes, and how they simultaneously affect the role of morphology and age on multiple paternity, and such variance in reproductive contributions and any resulting demographic variance that will be important for the species’ population dynamics
The socio-ecological impacts of the invasive house crow (Corvus splendes) in Tanzania
Get PDFInvasjonsarter er en av de største truslene for biologisk mangfold i naturen i dag. Lokal kunnskap og holdninger til invasjonsarter kan bidra til å forstå hvilken påvirkning de har på miljøet. Ved å avdekke allmennhetens oppfatninger kan det bli lettere å håndtere problemet. Ettersom en invasjonsart kan ha mindre naturlige konkurrenter, kan dette føre til at de raskt øker utbredelsesområde sitt, noe som påvirker både mennesker og biologisk mangfold. Funn tyder på at oppfatningen av huskråken er påvirket av dens raske økning i utbredelse og antall. Folk i Dodoma og Morogoro har mest kunnskap og mer negative holdninger til huskråker. De raske endringene av antall kråker i området kan være årsaken til de negative holdningene. Selv om huskråker har vært i kystområdene i mer enn 120 år, ser det ut til at folk har mindre negative holdninger, og kunnskap er på det samme nivå som byene hvor huskråker så vidt har etablert seg. Personer med høyere utdanning ser ut til å ha mer negative følelser for huskråker, men utdanning var mindre viktig for kunnskapsnivået folk hadde. Folk med høyere utdanning var generelt bedre på å reflektere over effekten huskråker kunne ha på biologisk mangfold, og at det ville være fordeler å utrydde dem. Derfor anbefales det å etablere et undervisnings program om huskråker i befolkningen, slik at Tanzania kan redusere spredningen av huskråker i Afrika.Invasive species is one of the greatest threats to biodiversity. Local knowledge and attitudes of invasive species can help understand the impact they have on the environment. By uncover the general public's perceptions it could become easier to deal with the issue. As an invasive species may have less natural competitors, which may enable rapid increase of their home range, affecting both people and biodiversity. The main finding of this study suggest that the perception of Indian house crows may have been affected by their rapid change in distribution and in numbers. People in Dodoma and Morogoro have the most knowledge and more negative attitudes towards house crows. The rapid changes and close proximity to humans may be the reason for the negative attitudes. Even though house crows have been in the coastal areas for more than 120 years, people seem to have the least negative attitudes, and knowledge at the same level as the cities were house crows are barley present. People with a higher level of education seem to have more negative feelings about house crows, but formal education was less important for bird identification. Those with with higher education were able to reflect on the effect house crows could have on biodiversity, and that it would be benefits to exterminate them. Therefore it is recommended that education about house crows in the general public, so Tanzania could reduce the spread of house crows in Africa
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
- …
