368 research outputs found
Innfasing av oljeinntekter : kommentar til Torvik
Tilsvar til innlegget: Ragnar Torvik (2003): "Finanspolitikk, inflasjon og valutakurs". Økonomisk forum, nr 8, 10-14.I en Aktuell kommentar i Økonomisk
forum nr. 8 2003 drøfter
Ragnar Torvik effekten av innføringen
av handlingsregelen for finanspolitikken
med referanse til det han
kaller «den brede internasjonale faglitteratur» om dynamiske effekter av
innfasing av oljeinntekter. Han kritiserer
SSBs makromodell MODAG
for å gi beregningsresultater som er i
strid med konklusjonene fra denne
litteraturen. I dette innlegget viser jeg
at MODAG – tross en annen teoretisk
forankring – snarere er i overenstemmelse
med konklusjoner fra denne
litteraturen. Når MODAG likevel gir
et noe annet bilde av det dynamiske
forløpet ved innfasing av oljeinntekter,
skyldes det sider ved norsk økonomi
som denne litteraturen – slik
Torvik presenterer den – neglisjerer
Finanspolitikk i en oljeøkonomi
Denne oppgaven vurderer kortsiktige effekter på norsk økonomi som følge av et midlertidig oljeprisfall og drøfter hvordan en aktiv finanspolitikk kan bidra til makroøkonomisk stabilisering. Oppgaven tar utgangspunkt i tosektormodellen til Røisland og Torvik (2000). Tosektormodellen er ikke kapabel til å drøfte oljeprisfallets effekt på skjermet sektor og konkurranseutsatt sektor i norsk økonomi simultant. En stor andel av konkurranseutsatt sektor i norsk økonomi er avhengig av høy petroleumsaktivitet, både i Norge og globalt. Tosektorrammeverket tar ikke hensyn til denne ressursvridningseffekten. I oppgaven utvides tosektormodellen til Røisland og Torvik (2000) til en tresektormodell ved å inkludere oljeprisen eksplisitt. Vi benytter Cordon og Neary (1982) sin inndeling av økonomien, der vi har en skjermet sektor og en todeling av konkurranseutsatt sektor, for å skille mellom oljeavhengig og ikke-oljeavhengig konkurranseutsatt industri. I motsetning til Cordon og Neary (1982) sin modell på mellomlang sikt, med fleksible lønninger og full sysselsetting, drøfter denne oppgaven oljeprisens kortsiktige effekt på økonomien. Utvidelsen av tosektormodellen gir en mer realistisk fremstilling av effektene, for tresektorrammeverket inkluderer oljeprisens effekt på både skjermet og konkurranseutsatt sektor. Resultatene i tresektormodellen gir andre, og til dels motstridene, konklusjoner for optimal innretting av finanspolitikken ved et midlertidig oljeprisfall sammenlignet med resultatene i tosektormodellen. Tosektormodellen tarm ikke hensyn til oljeprisfallets negative effekt på oljeavhengig konkurranseutsatt industri. Ved passiv finanspolitikk vil et midlertidig oljeprisfall føre til et positivt produksjonsgap i konkurranseutsatt sektor og et negativt produksjonsgap i skjermet sektor. Tosektormodellen gir klare anbefalinger siden ekspansiv finanspolitikk vil redusere produksjonsgapet i begge sektorene fordi finanspolitikken påvirker sektorene i forskjellig retning. I tosektormodellen har finanspolitikken potensiale til å eliminere produksjonsgapene fullstendig, og eventuelle avvik fra den langsiktige likevekten skyldes kostnader forbundet med en endret finanspolitikk. Ved passiv finanspolitikk i tresektormodellen vil produksjonsgapet i skjermet sektor være negativt grunnet inntektseffekten, og ressursvridningseffekten vil trolig føre til et negativt produksjonsgap i konkurranseutsatt sektor. Drøftingen av optimal finanspolitikk er mer nyansert i tresektormodellen. Vi har mange faktorer som spiller inn og drar finanspolitikken i forskjellig retning. Retningen, og graden, av optimal finanspolitisk respons ved et midlertidig oljeprisfall avhenger av størrelsen på inntekts- og ressursvridningseffekten, verdsettingen av produksjonsstabilitet i de forskjellige sektorene og i aggregert produksjon, samt kostnadene knyttet til endret finanspolitikk. Stabilitet i aggregert produksjon og i skjermet sektor taler for en ekspansiv innrettet finanspolitisk respons, mens produksjonsstabilitet i konkurranseutsatt sektor taler for en kontraktiv finanspolitisk respons. I vår kortsiktige modell vil trolig de to effektene som drar i retning av en ekspansiv finanspolitikk dominere
Finanspolitikk i en oljeøkonomi
Denne oppgaven vurderer kortsiktige effekter på norsk økonomi som følge av et midlertidig oljeprisfall og drøfter hvordan en aktiv finanspolitikk kan bidra til makroøkonomisk stabilisering. Oppgaven tar utgangspunkt i tosektormodellen til Røisland og Torvik (2000). Tosektormodellen er ikke kapabel til å drøfte oljeprisfallets effekt på skjermet sektor og konkurranseutsatt sektor i norsk økonomi simultant. En stor andel av konkurranseutsatt sektor i norsk økonomi er avhengig av høy petroleumsaktivitet, både i Norge og globalt. Tosektorrammeverket tar ikke hensyn til denne ressursvridningseffekten. I oppgaven utvides tosektormodellen til Røisland og Torvik (2000) til en tresektormodell ved å inkludere oljeprisen eksplisitt. Vi benytter Cordon og Neary (1982) sin inndeling av økonomien, der vi har en skjermet sektor og en todeling av konkurranseutsatt sektor, for å skille mellom oljeavhengig og ikke-oljeavhengig konkurranseutsatt industri. I motsetning til Cordon og Neary (1982) sin modell på mellomlang sikt, med fleksible lønninger og full sysselsetting, drøfter denne oppgaven oljeprisens kortsiktige effekt på økonomien. Utvidelsen av tosektormodellen gir en mer realistisk fremstilling av effektene, for tresektorrammeverket inkluderer oljeprisens effekt på både skjermet og konkurranseutsatt sektor. Resultatene i tresektormodellen gir andre, og til dels motstridene, konklusjoner for optimal innretting av finanspolitikken ved et midlertidig oljeprisfall sammenlignet med resultatene i tosektormodellen. Tosektormodellen tarm ikke hensyn til oljeprisfallets negative effekt på oljeavhengig konkurranseutsatt industri. Ved passiv finanspolitikk vil et midlertidig oljeprisfall føre til et positivt produksjonsgap i konkurranseutsatt sektor og et negativt produksjonsgap i skjermet sektor. Tosektormodellen gir klare anbefalinger siden ekspansiv finanspolitikk vil redusere produksjonsgapet i begge sektorene fordi finanspolitikken påvirker sektorene i forskjellig retning. I tosektormodellen har finanspolitikken potensiale til å eliminere produksjonsgapene fullstendig, og eventuelle avvik fra den langsiktige likevekten skyldes kostnader forbundet med en endret finanspolitikk. Ved passiv finanspolitikk i tresektormodellen vil produksjonsgapet i skjermet sektor være negativt grunnet inntektseffekten, og ressursvridningseffekten vil trolig føre til et negativt produksjonsgap i konkurranseutsatt sektor. Drøftingen av optimal finanspolitikk er mer nyansert i tresektormodellen. Vi har mange faktorer som spiller inn og drar finanspolitikken i forskjellig retning. Retningen, og graden, av optimal finanspolitisk respons ved et midlertidig oljeprisfall avhenger av størrelsen på inntekts- og ressursvridningseffekten, verdsettingen av produksjonsstabilitet i de forskjellige sektorene og i aggregert produksjon, samt kostnadene knyttet til endret finanspolitikk. Stabilitet i aggregert produksjon og i skjermet sektor taler for en ekspansiv innrettet finanspolitisk respons, mens produksjonsstabilitet i konkurranseutsatt sektor taler for en kontraktiv finanspolitisk respons. I vår kortsiktige modell vil trolig de to effektene som drar i retning av en ekspansiv finanspolitikk dominere
Destructive Creativity
Destructive creativity implies that parasites become more efficient in rent extraction. We focus on destructive creativity in situations where parasites live on rents extracted from the producers. A higher parasitic strength implies that the waste associated with rent seeking increases, and in the long run erodes business productivity, implying that the sustainability of predation is threatened by improved efficiency.
Does democracy cure a resource curse?
In this paper we utilise a large and reasonably detailed dataset to show that a greater level of democracy in a country's political institutions can alleviate the widely known resource curse. Raw material abundance affects per capita growth negatively, an effect that seems to work through several different channels. Resource-abundant countries have a lower degree of democracy and political rights, and also a lower level of educational attainment. These factors inhibit growth. On the other hand, countries with large extractive industries exhibit high levels of investment. The effects of resource abundance differ for different raw material types, and the largest negative effect on growth appears to come from non-fuel extractive raw materials.economic growth; resource curse; cross-country regression; development; governance; institutions
Ethnea -- an instance-based ethnicity classifier based on geo-coded author names in a large-scale bibliographic database
We present a nearest neighbor approach to ethnicity classification. Given an author name, all of its instances (or the most similar ones) in PubMed are identified and coupled with their respective country of affiliation, and then probabilistically mapped to a set of 26 predefined ethnicities. The dominant ethnicity (or pair of ethnicities) is assigned as the class. The predictions are also used to upgrade Genni (Smith, Singh, and Torvik, 2013) to provide ethnicity-specific gender predictions for cases like Italian vs. English Andrea, Turkish vs. Korean Bora, Israeli vs. Nordic Eli, and Slavic vs. Japanese Renko. Ethnea and Genni 2.0 are available at http://abel.lis.illinois.eduSubmitted by Vetle Torvik ([email protected]) on 2016-03-01T22:17:31Z
No. of bitstreams: 1
ethnea.pdf: 37528 bytes, checksum: 9e335dd76af81c5c3d9de0503f06627c (MD5)Made available in DSpace on 2016-03-01T22:17:32Z (GMT). No. of bitstreams: 1
ethnea.pdf: 37528 bytes, checksum: 9e335dd76af81c5c3d9de0503f06627c (MD5)
Previous issue date: 2016-03NIH P01AG039347NSF 1348742Ope
What Turns a Blessing into a Curse? The Political Economy of Natural Resource Wealth (Invited Lecture)
I review the relationship between natural resource endowment type and economic growth in developing countries. Certain types of natural resources, such as oil and minerals, tend to exhibit concentrated production and revenue patterns, while revenue flows from other resources such as agriculture are more diffuse. Most developing countries that export products from the first group have been prone to growth failure in recent times. The most important channels are political economy mechanisms, where there are negative relationships between natural resource rents and institutional development. An explicit model of growth collapse with micro-foundations in rent-seeking contests that have increasing returns in rent-seeking outlays is presented.Endowment Type, Growth, Institutions
A theory of civil conflict and democracy in rentier states
The effects of resource rents on the political equilibrium have been studied in two main types of models. The first tradition employs models of conflict, and studies how resource rents affect the intensity and duration of civil conflict. The second tradition employs political economy models, where resource rents affect the political equilibrium because the costs and benefits of buying votes change. Although providing much insight, a primary disadvantage of these two model traditions is that they have little to say about when democracy emerges, and about when conflict emerges. This question is simply determined by the type of model one chooses to study. Yet an important empirical literature suggests that a main effect of resource rents may be exactly that it affects the political choice between democracy and civil conflict. In this paper, by integrating the earlier model traditions, we suggest the simplest possible framework we can think of to study this choice. The institutional outcome in our theory is consequently endogenous. We show how factors such as resource rents, the extent of electoral competition, and productivity affect economic and political equilibria, and discuss how our approach, mechanisms and results differ from the earlier theories.Political economy; Resource curse; Endogenous democratic institutions
Optimal Dutch Disease
Growth models of the Dutch disease, such as those of Krugman (1987), Matsuyama (1992), Sachs and Warner (1995) and Gylfason et al. (1999), explain why resource abundance may reduce growth. However, the literature also raises a new question: if the use of resource wealth hurts productivity growth, how should such wealth be optimally managed? This question forms the topic of the present paper, in which we extend the growth literature on the Dutch disease from a positive to a normative setting. We show that the assumptions in the previous literature imply that the optimal share of national wealth consumed in each period needs to be adjusted down. However, some Dutch disease is always optimal. Thus lower growth in resource abundant countries may not be a problem in itself, but may be part of an optimal growth path. The optimal spending path of the resource wealth may be increasing or decreasing over time, and we discuss why this is the case.Growth; Foreign Exchange Gifts; Resource Wealth; Optimal Saving; Current Account Dynamics
Insurgency and credible commitment in autocracies and democracies
This paper suggests a new factor that makes civil war more likely: the inability of political actors to make credible promises to broad segments of society. Lacking this ability, both elected and unelected governments pursue public policies that leave citizens less well-off and more prone to revolt. At the same time, these actors have a reduced ability to build an anti-insurgency capacity in the first place, since they are less able to prevent anti-insurgents from themselves mounting coups. But while reducing the risk of conflict overall, increasing credibility can, over some range, worsen the effects of natural resources and ethnic fragmentation on civil war. Empirical tests using various measures of political credibility support these conclusions.Population Policies,Parliamentary Government,Economic Theory&Research,Social Conflict and Violence,Politics and Government
- …
