1,720,959 research outputs found
Last mile distribution of goods to retailers in Oslo: An investigation of whether increased involvement of retailers in supply chain planning can reduce last mile traffic.
No full textIncreased traffic from goods handling vehicles is a problem faced by many cities.
The city of Oslo expects an increase of 50 % in traffic related to handling of
goods, and sees it as necessary to find alternative and more traffic friendly ways
of distributing goods within the city. This thesis is therefore looking into whether
increased involvement of retailers in supply chain planning, can lead to a
distribution configuration where fewer vehicles operate and deliver goods.
The thesis investigates theory on last mile distribution, traffic, and transport
efficiency, and use a set of variables from the theory to create a research model. A
case study then investigates the variables in the model across three different cases
(Oslo, Gothenburg, and Maastricht), to gain more knowledge about distribution
configurations within a city
Bærekraftig bylogistikk Artikkelsamling fra Bylogistikkprogrammet
Full text linkBærekraftig bylogistikk Artikkelsamling fra BylogistikkprogrammetBylogistikk berører en stor bredde av fagområder og tema. I rapporten er det valgt ut 6 tema som er omtalt i hver sin frittstående artikkel. Artiklene tar for seg bylogistikk i arealplanlegging, datatagrunnlag for godstransport i by, netthandel og fremtidens transporter, små elektriske godskjøretøy, samfunnsøkonomi i bylogistikk og forskningsbehov for videre kunnskapsutvikling. Alle artiklene er knyttet til prosjekter i Statens vegvesens Bylogistikkprogram. Rapporten har også en innledning om Bylogistikkprogrammet inklusive oversikt over flere tema som har vært studert
Vareleveranser til Byhaven kjøpesenter i Trondheim – en mulighet for å frigjøre gateareal, redusere trafikk i byen og å oppnå et attraktivt og levende bysentrum?
Full text linkOver halvparten av mennesker på jorda bor i byer og enda flere vil flytte dit. Dette er en trend som skaper utfordringer for bylogistikk. Hvordan kan man flytte varer, utstyr og avfall inn til og ut fra byer mest mulig effektivt og uten å forstyre beboere? Dette er et relativt enkelt spørsmål som innebærer komplekse svar.
Denne oppgaven har som hovedmål å svare på dette ved å analysere en liten del av problemet. Gjennom å innhente data fra gateobservasjoner, litteraturstudier og gjennomførte samtaler, ble det dannet grunnlaget for å besvare følgende problemstilling:
Vareleveranser til Byhaven kjøpesenter i Trondheim – en mulighet for å frigjøre gateareal, redusere trafikk i byen og å oppnå et attraktivt og levende bysentrum?
Oppgaven tar for seg observasjoner av vareleveringsprosessen til Byhaven kjøpesenter, analyserer effektiviteten fra godskjøretøy til mottaker, reflekterer over muligheter for å frigjøre areal rundt kjøpesenteret og redusere varetrafikken til kjøpesenteret.
Det finnes flere tiltak som kan hjelpe med å begrense trafikk i byen og frigjøre mer areal med tanke på varelevering til Byhaven kjøpesenter. Utbygging av konsolideringssentre i nærheten av Midtbyen virker som et tiltak med mest potensiale til å påvirke trafikken. Bruk av kollektivtransport og tilgjen-gelige parkeringshus ville også ha hjulpet. Betjening og oppgradering av varemottaket gjennom en ny layout, standardisering av rutiner og styring av vareleveranser gjennom tidsbegrensning kan bidra til mer frigjort areal rundt Byhaven kjøpesenter. Fleksibilitet i planlegging av bylogistikk er nevnt som en viktig konsept som burde inngå i alle planleggingsprosesser både hos offentlige og private aktører.
For å oppnå best effekt av innførte tiltakene, må de følges opp. Lean filosofi og dens verktøy kan benyttes for å forsikre kvaliteten av anbefalte løsninger.
Det konkluderes med at målene kan oppnås, men ikke like lett. De to første målene, reduksjon av trafikk og frigjøring av gateareal, baserer seg på rimelig ukompliserte løsninger som enten allerede er tilgjengelige eller kan lages med tilgjengelig teknologi. Den beste effekten oppnås ved samtidig implementering av alle tiltakene. Fokus på kontinuerlig forbedring gjennom måling og effektivisering av valgte mål er nødvendig for å lykkes.
Det siste målet, å oppnå et mer levende og attraktivt bysentrum som beskrevet i Trondheim kommune sine planer, virker litt vanskeligere. Grunnen til det er potensielle interessekonflikter mellom det å tilfredsstille behov for både myke trafikanter ved Byhavenkvartalet og gjennomføring av vareleveranse til Byhaven kjøpesenter.Over half of the people on earth live in cities and even more want to move there. This is a tendency that creates challenges for urban logistics. How can goods, equipment and waste be moved in and out of cities as efficiently as possible and without disturbing residents? This is a rather simple question that involves complex answers.
The main goal of this BA thesis is to reply this by analysing a small part of the problem. By collecting data from street observations, literature studies and conducted conversations, the basis was formed to find a solution to the following problem:
Deliveries of goods to Byhaven shopping centre in Trondheim - an opportunity to free up street space, reduce traffic in the city and to achieve an attractive and vibrant city centre?
The thesis deals with observations of the goods delivery process to Byhaven shopping centre, analyses the efficiency from freight vehicles to recipients, reflects on opportunities to free up space around the shopping centre and reduce the movement of goods to it.
There are several measures that can help limit traffic in the city and free up more space in regards to delivering goods to Byhaven shopping centre. Development of consolidation centres near Midtbyen seems like a measure with the most potential to affect traffic. Use of public transport and available multi-storey car parks would also help. The employment of a worker and upgrading of the loading dock through a new layout, standardization of routines and management of goods deliveries through time limitation can contribute to more free space around Byhaven shopping centre. Flexibility in planning urban logistics is mentioned as an important concept that should be included in all planning processes for both public and private operators.
In order to achieve the best effect of the introduced measures, they must be followed up. Lean philosophy and its tools can be used to ensure the quality of recommended solutions.
It is concluded that the goals can be achieved, but not as easily. The first two aims, traffic reduction and freeing up of street space, are based on reasonably uncomplicated solutions that are either already available or can be created with available technology. The best effect is achieved by simultaneously implementing all the measures. Focus on continuous improvement through measurement and streamlining of selected goals is necessary for success.
The last objective, to achieve a more vibrant and attractive city centre as described in Trondheim municipality's plans, seems a little more difficult. The reason for this is potential conflict of interests between satisfying the need for both vulnerable pedestrians and cyclists and carrying out goods delivery to Byhaven shopping centre
Vareleveranser til Byhaven kjøpesenter i Trondheim – en mulighet for å frigjøre gateareal, redusere trafikk i byen og å oppnå et attraktivt og levende bysentrum?
No full textOver halvparten av mennesker på jorda bor i byer og enda flere vil flytte dit. Dette er en trend som skaper utfordringer for bylogistikk. Hvordan kan man flytte varer, utstyr og avfall inn til og ut fra byer mest mulig effektivt og uten å forstyre beboere? Dette er et relativt enkelt spørsmål som innebærer komplekse svar.
Denne oppgaven har som hovedmål å svare på dette ved å analysere en liten del av problemet. Gjennom å innhente data fra gateobservasjoner, litteraturstudier og gjennomførte samtaler, ble det dannet grunnlaget for å besvare følgende problemstilling:
Vareleveranser til Byhaven kjøpesenter i Trondheim – en mulighet for å frigjøre gateareal, redusere trafikk i byen og å oppnå et attraktivt og levende bysentrum?
Oppgaven tar for seg observasjoner av vareleveringsprosessen til Byhaven kjøpesenter, analyserer effektiviteten fra godskjøretøy til mottaker, reflekterer over muligheter for å frigjøre areal rundt kjøpesenteret og redusere varetrafikken til kjøpesenteret.
Det finnes flere tiltak som kan hjelpe med å begrense trafikk i byen og frigjøre mer areal med tanke på varelevering til Byhaven kjøpesenter. Utbygging av konsolideringssentre i nærheten av Midtbyen virker som et tiltak med mest potensiale til å påvirke trafikken. Bruk av kollektivtransport og tilgjen-gelige parkeringshus ville også ha hjulpet. Betjening og oppgradering av varemottaket gjennom en ny layout, standardisering av rutiner og styring av vareleveranser gjennom tidsbegrensning kan bidra til mer frigjort areal rundt Byhaven kjøpesenter. Fleksibilitet i planlegging av bylogistikk er nevnt som en viktig konsept som burde inngå i alle planleggingsprosesser både hos offentlige og private aktører.
For å oppnå best effekt av innførte tiltakene, må de følges opp. Lean filosofi og dens verktøy kan benyttes for å forsikre kvaliteten av anbefalte løsninger.
Det konkluderes med at målene kan oppnås, men ikke like lett. De to første målene, reduksjon av trafikk og frigjøring av gateareal, baserer seg på rimelig ukompliserte løsninger som enten allerede er tilgjengelige eller kan lages med tilgjengelig teknologi. Den beste effekten oppnås ved samtidig implementering av alle tiltakene. Fokus på kontinuerlig forbedring gjennom måling og effektivisering av valgte mål er nødvendig for å lykkes.
Det siste målet, å oppnå et mer levende og attraktivt bysentrum som beskrevet i Trondheim kommune sine planer, virker litt vanskeligere. Grunnen til det er potensielle interessekonflikter mellom det å tilfredsstille behov for både myke trafikanter ved Byhavenkvartalet og gjennomføring av vareleveranse til Byhaven kjøpesenter
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Full text linkWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Full text linkWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
- …
